PFU-sak 25-071Nidaros bispedømmeråd mot Trønder-Avisa

KLAGEN:

Klager er Nidaros bispedømmeråd, med samtykke fra pårørende til kvinner som er en del av den såkalte Frosta-saken. Tekstene som ble lest opp i kirken, handlet om deres opplevelser som pårørende.

Klager anfører brudd på disse punktene i Vær Varsom-plakaten (VVP):
3.3 - om premissene i kontakten med kilder

3.9 - om å opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet

4.1 - om saklighet og omtanke

4.6 - om å ta hensyn til hvordan omtale kan virke på ofre og pårørende

Klager skriver:

«I gudstenesta fortalte fedre og søner om sine erfaringar som pårørande gjennom preika til prest og diakon. I utgangspunktet tenkjer ein kanskje at dette ikkje er noko problem, då gudstenester er å rekne som offentlege arrangement og Den norske kyrkja og Nidaros bispedømmeråd ønskjer journalistar velkomne inn.

Men Frosta-saken og ei Messe for verdighet i samband med denne er ikkje ein normalsituasjon, og då forventar me journalistar som trør varsamt i våre rom og er tydlege på kva dei er ute etter.»

Klager opplyser at sognepresten ble intervjuet av Trønder-Avisas journalist etter gudstjenesten, men at premissene for intervjuet ikke var klargjort på forhånd. Sognepresten visste derfor ikke hvilken sak hun kommenterte:

«Innhaldet i saken kom difor som ei overrasking på presten. Ho hadde blitt fortald at han skulle skrive ei sak om gudstenesta.
I tillegg blei det avtalt ein sitatsjekk etter intervjuet. Denne blei sendt på e-post. Grunna høgt arbeidspress, hadde ho ikkje moglegheit til å lese denne før på kvelden. Då var saken allereie publisert på nettsidene til Trønderavisa. Dette førte til at ho vart nøydd til å korrigere saken, da den inneheldt faktafeil. Me meiner ein sitatsjekk ikkje er gitt før den er svart ut. Me reagerer også på at journalisten ikkje forsøkte å ringe eller sende sms til Bentzen for å få ho til å svare, dersom det hasta å få ut saken.
Me meiner dette er brot på pkt. 3.3 i ver varsam- plakaten: Det er god presseskikk å klargjere premissane i kontakten med kjelder. Dersom det blir inngått avtale om sitatsjekk, bør det gjerast klart kva avtalen omfattar og kva fristar som gjeld. Redaksjonen avgjer sjølv kva som endeleg blir publisert.»

Videre anfører klager:

«I preika delte prest og diakon historiene til menneske som er råka av Frosta-saken. Me skjønar at det er av interesse å dele personlege historiar i pressa, men det er å forvente at Trønder-avisa tek omsyn i slik ei belastande sak for lokalsamfunn og enkeltmenneske. [Journalisten] siterer preika til prest (...) på ein slik måte, at det er tydeleg at han har teke opp heile gudstenesta på bånd. Historiane til dei som har valt å dele i kyrkja er gjengitt ordrett i avisa.
Dette er problematisk på fleire måtar. Det eine er den juridiske sida. Ei preik er omfatta av åndsverklova. Ein journalist kan ikkje ta opptak av ei gudsteneste utan løyve. Men det viktigaste i denne saka er at historiane blir formidla utan at det på nokon måte er forsøkt innhenta eit samtykke.

(...)

Det er god presseskikk å opptre med omsyn i det journalistiske arbeidet. Dei som delte historiane sine ønska ikkje gjere dette i avisa, men i kyrkja. Journalisten hadde alle moglegheiter til å spørje om dei ønska publisering gjennom soknepresten i Frosta. Det valte han å ikkje gjere, og i etterkant vart det klart at ingen av desse ønska å dele historia i avisa.

Dette blei også førelagt redaktør, men avisa valte likevel å publisere saka i papiravisa eit par dagar etter publiseringa på nettsidene. Me meiner difor dette er eit brot på pkt. 3.9 i Ver varsam- plakaten: Opptre omsynsfullt i det journalistiske arbeidet. Misbruk ikkje andres kjensler, manglande medieerfaring, vankunne eller sviktande dømmekraft. Hugs at menneske i sjokk eller sorg er meir sårbare enn andre.

I tillegg meiner me det er brot på pkt. 4.6: Ta omsyn til korleis omtale av ulykker og kriminalsaker kan verke på offer og pårørande. Identifiser ikkje omkomne eller sakna personar utan at dei næraste pårørande er varsla. Vis omsyn overfor menneske i sorg eller ubalanse.

Pressa skal ta omsyn til korleis omtale kan virke på ofre og pårørande i kriminalsaker, det blei ikkje gjort her.

Det har også kome tilbakemeldingar på åtferda til journalisten i kyrkjerommet. Det er ikkje passande å 'jakte' kjelder i eit kyrkjerom. Det er eit heilagt rom og me forventar at journalistar tek omsyn til dette.

Publiseringa av desse historiane i Trønder-avisa har vore ei belastning for involverte. Det er eit lite lokalsamfunn og det er lett å identifisere desse personane.»

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.

Trønder-Avisa avviste brudd på god presseskikk: «Vi har gjengitt innholdet i en gudstjeneste som er av svært stor offentlig interesse, og på en måte som ikke identifiserer de involverte. At denne saken er belastende for Frosta-samfunnet er det liten tvil om, og det har vi ivaretatt på profesjonelt vis.

(...)

Nettopp fordi denne saken har berørt et helt samfunn, ble det invitert til gudstjeneste hvor de tunge erfaringene med saken kunne deles åpent. Kirken kommuniserte i lokalpressen at de inviterte til dette, og det var heller ingen tvil om at journalister var til stede. Vi vurderte at vår deltakelse på gudstjenesten var riktig, fordi dette var en sak som berørte et helt samfunn.»

Redaksjonen skriver:

«Vi gjengir flere av tekstene som ble lest opp. Nettopp fordi det er svært mange involverte og pårørende i Frosta-saken er verken beskrivelsene av kildene 'ektemann, far, sønn, kvinne' identifiserende, og det er heller ingenting i selve tekstene som er identifiserende. Tekstene er svært relevante for å beskrive hvordan den verste overgrepssaken i vårt område noen sinne påvirker et lokalsamfunn, og vi mener det er viktig for andre involverte og pårørende at denne informasjonen blir kjent, så andre kan føle at de ikke står alene.

Kirkerommet er et offentlig sted, og den rene gjengivelsen av disse punktene innebærer at det mulige publikum øker fra rundt 600 til det antall abonnenter Trønder-Avisa har. Altså er ikke dette snakk om å videreformidle informasjon bare et fåtall har. Vi vil også understreke at i slike saker er det av stor verdi at informasjon som kommer fram faktisk blir skrevet ned og publisert på en nøktern og etterrettelig måte. Alternativet til dette er at det som kommer fram i for eksempel kirken gjengis på ryktenivå.»

Om intervjuene med kilder, skriver avisen:

«Teksten består også av intervju med en kilde som i utgangspunktet ønsket å stille åpent, men som vi valgte å anonymisere for å likebehandle alle kilder i saken.

(...)

Vi gjengir presten på samme måte som vi vanligvis ville gjort, nemlig ved at hun får sette ord på stemningen og opplevelsen i Frosta. Presten gjør en god figur ved å sette ord på vanskelige følelser, og hun framstår samlende for bygda. Alt i alt er intervjuet med presten utelukkende positivt. Vi kan forstå at presten ikke kan ha full oversikt over hva en avis ønsker å publisere etter en gudstjeneste, men samtidig kan ikke dette ha vært langt unna hva kirken må forvente.

Vår journalist mente sitatene fra presten ikke er spesielt kontroversielle. Det ble likevel oversendt henne til gjennomlesning på forhånd, men uten at det var avtalt som en sitatsjekk. Vi må kunne forvente at en sokneprest har grunnleggende kjennskap til medienes arbeidsmetode, derunder at en mulighet til gjennomlesning ikke nødvendigvis innebærer at vi venter med publisering til etter at hun har hatt anledning til å lese mail. Som det står i eposten, ble hun ikke gjengitt på det hun sa i intervjuet med oss, men i stedet på det hun sa i kirkerommet.

I alle tilfeller mener vi at presten er gjengitt på det meningsinnholdet hun kommuniserte, og journalisten tok også en ny vurdering etter at hun svarte. Vi klarer ikke helt å se hva hun egentlig reagerer så sterkt på.»

Partene hadde ikke ytterligere kommentarer og tilsvarsrunden er avsluttet.