Brudd
Renate Soleim mot Åndalsnes Avis
Felt på punkt
Øvrige punkt
Behandlingsdato
25.10.2023
Saksnummer
23-173
PFU-sak 25-097Bandidos Arendal mot Agderposten
Presseetiske temaer
Agderposten brøt god presseskikk
Innklagede publiseringer
PFUs uttalelse
Agderposten skrev at motorsykkelklubben Bandidos arrangerte fest i det som etter alt å dømme var klubbens nye lokaler i Froland utenfor Arendal. I artiklene uttrykte både lokalpolitikere og politiet bekymring for at «kriminelle MC-klubber» skulle etablere seg i området.
Klager:
Bandidos Arendal mente Agderposten burde kontrollert påstandene fra myndighetene. Ifølge klager gjorde ikke avisen faktasjekk, og stilte ikke spørsmål ved det myndighetene uttalte. Klager reagerte på formuleringer som omtalte dem som «kriminelle» og «bandemedlemmer». Motorsykkelklubben ble fremstilt på en stigmatiserende og unyansert måte, basert på generaliserende antakelser fremfor dokumenterbar fakta, argumenterte klager. Ifølge klager burde Agderposten gitt dem mulighet til å imøtegå påstandene.
Mediet:
Agderposten mente å ha god kildebredde og dekning for det publiserte. Redaksjonen benyttet flere ulike kilder, inkludert noen anonyme, som måtte skjermes av sikkerhetshensyn. Klager har ikke påpekt noen konkrete feil, fremholdt Agderposten. Avisen fremholdt også at Bandidos selv definerer seg som en såkalt «1%-klubb», som ikke vil følge samfunnets lover, men heller egne lover og regler. Det utløste ikke samtidig imøtegåelse å omtale at klubben har arrangert fest og anskaffet nye lokaler, og det var heller ikke andre beskyldinger i artiklene som utløste imøtegåelsesretten, argumenterte Agderposten. Artiklene handlet ikke om enkeltpersoner, påpekte avisen. Agderposten forklarte at fotografen som tok bilde av klubbmedlemmer utenfor festlokalet, ikke ga seg til kjenne av hensyn til fotografens sikkerhet. Redaksjonen avviste at artiklene var stigmatiserende, og understreket at saken hadde stor offentlig interesse for lokalsamfunnet.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at Bandidos må akseptere et kritisk søkelys fra pressen, og at saken hadde offentlig interesse. PFU kan ikke se at omtalen utgjorde noen form for stigmatisering i strid med Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.3.
Generelle beskyldninger
En av de mest sentrale reglene i presseetikken, handler om retten til å forsvare seg. Den som blir utsatt for sterke beskyldninger av faktisk art, skal få mulighet til å imøtegå disse, jf. VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse.
PFU forstår at klager mener Bandidos Arendal burde fått mulighet til å forsvare seg i dette tilfellet. Samtidig ser PFU at beskyldningene om kriminell virksomhet handlet om såkalte «1%-klubber» generelt, og var ikke rettet spesifikt mot Bandidos Arendal. Av den grunn faller utvalget ned på at det ikke ble utløst noen imøtegåelsesrett overfor Bandidos Arendal.
Forsøkte ikke å kontakte Bandidos
Likevel fremstår journalistikken som mangelfull når hverken Bandidos Arendal eller andre deler av Bandidos er blitt hørt. Slik PFU forstår det, har ikke Agderposten forsøkt å kontakte motorsykkelklubben før publisering.
Artiklene inneholder fordømmelse av og advarsler mot motorsykkelklubber som Bandidos, med utgangspunkt i at Bandidos Arendal skulle etableres. PFU viser blant annet til politiets uttalelser om at alle «1%-klubber» har medlemmer med «kriminelle kapabiliteter», og at «disse klubbene har stor fryktkapital og voldskapabilitet».
VVP 3.2 krever at mediene kontrollerer opplysninger, utøver kildekritikk og sikrer nødvendig kildebredde. Da motorsykkelklubbens stemme manglet, og redaksjonen heller ikke har vist til forsøk på å få frem klubbens stemme, fremstod dekningen ensidig. Gitt den kritiske omtalen og de kraftige uttalelsene fra politiet, var dette et brudd på kravet om kildebredde.
Agderposten har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.2.
Oslo, 29. oktober 2025
Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Kjetil H. Dale, Øyvind Kvalnes,
Ole Kristian Bjellaanes, Ylva Lindberg, Ingrid Rosendorf Joys
Klagen
Klager er Bandidos Arendal, som mener Agderposten har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):
3.2, om opplysningskontroll og kildebredde
4.1, om saklighet og omtanke
4.3, om privatliv
4.14, om samtidig imøtegåelse
Klager mener Agderposten har publisert opplysninger og påstander fra kommunen og politiet uten nødvendig kildekritikk eller opplysningskontroll.
«Det stilles ikke spørsmål ved disse opplysningene og det faktasjekkes ikke.»
Motorsykkelklubben mener avisen har gjort en feilaktig kobling til den omtalte gründeren (som ikke har samtykket i klagesaken, sekr.anm.):
«Denne koblingen er feilaktig, misvisende og innebærer et grovt overtramp mot privatlivets fred, ikke bare for den omtalte gründeren, men også for Bandidos, meg som leietaker og familiene våre som berøres av dette.»
Klager reagerer på formuleringer om «kriminelle» og «bandemedlemmer»:
«Publiseringen om Bandidos MC fremstiller klubben sterkt stigmatiserende, unyansert og baserer seg i stor grad på generaliserende antakelser fremfor dokumentert fakta. Det brukes uttrykk som ‘kriminelle’, ‘bandemedlemmer’ som en journalist ikke har sjekket opp rundt personene tilknyttet denne foreningen.»
Ifølge klager bygger beskrivelsene på «svært gammel historie».
Klager skriver videre:
«Å kalle oss for bandemedlemmer er både injurierende og stigmatiserende. Journalistikken bærer preg av å skape unødig frykt i lokalsamfunnet, uten at det fremlegges konkrete grunnlag for de påstandene som fremsettes.»
Klager mener Bandidos burde fått muligheten til å forsvare seg mot beskyldningene:
«Det er ikke gitt rom for den berørte part til å tilbakevise de feilaktige påstandene i artikkelen.»
Klager viser til Artikkel 2 og en formulering om at Bandidos i Arendal skal ha «fått hjelp av danske bandemedlemmer til etablering», og at «flere av disse deltok på festen lørdag kveld». Klager spør hvor redaksjonen har dette fra, og krever en korrigering fra Agderposten.
Mediets svar
Agderposten avviser at god presseskikk er brutt.
Politiet i Arendal har i lengre tid vært bekymret for etableringen av motorsykkelklubber som er forbundet med kriminalitet, og Bandidos ble nevnt spesielt, opplyser Agderposten, som forteller at avisen har dekket dette.
«Problemstillingene som blir omtalt i de innklagede artiklene var således kjente og åpne i
offentligheten gjennom en rekke artikler.»
Når redaksjonen får opplysninger om at Bandidos faktisk etablererer seg, er det en sak som må omtales.
«Basert blant annet på anonyme kilder og dessuten en artikkel i lokalavisa Frolendingen, der invitasjonen til klubbhusåpning var gjengitt i faksimile på førstesiden, besluttet redaksjonsledelsen å dokumentere påstander om etablering. Hvilket vi påstår ble gjort gjennom de innklagede artiklene. Vi kan heller ikke se at klager bestrider at en sånn etablering har funnet sted.»
Agderposten påpeker at Bandidos er en klubb med global utbredelse, og at den definerer seg som en såkalt 1%-klubb, som ikke vil følge samfunnets lover, men heller klubbens egne lover og regler.
«Ifølge politiet er 1%-klubber ofte forbundet med kriminell aktivitet, som narkotikahandel, vold og organisert kriminalitet. Politiet ser på dem som en alvorlig trussel, jfr også Agderpolitiets trusselvurdering for 2025.
Det er ikke grunnlag for å påstå at alle enkeltmedlemmer som sådanne kriminelle. Det har heller ikke Agderposten påstått i sine artikler, verken de innklagde artiklene eller andre.»
Agderposten opplyser at artiklene primært bygger på seks kilder:
«* Politiet
* Froland kommune ved ordfører
* Utleier ved daglig leder
* Åpne kilder som Frolendingen og arkivartikler fra Agderposten
* Observasjon ved journalist/fotograf som var til stede
* Anonyme kilder»
Avisen mener kildegrunnlaget er bredt, og at bruken av anonyme kilder var berettiget.
«I denne saken har vi flere kilder til samme opplysninger og vi kjenner kildenes identitet. Bruk av anonyme kilder er en akseptabel metode når vi kjenner kildens identitet, anonymitet er eneste mulighet til å få frem opplysninger på og opplysningene er av stor offentlig interesse. Det er ubetinget av stor offentlig interesse når en motorsykkelklubb politiet advarer mot, etablerer seg i lokalmiljøet.»
Når det gjelder fotograferingen, skriver Agderposten:
«Gitt informasjon vi satt på og også kildenes tilbakeholdenhet, ble det vurdert som for risikabelt å gi seg til kjenne på tidspunktet for fotografering. At forsiktighet var berettiget er ytterligere forsterket ved det vi opplever som etterfølgende jakt på våre kilder. Det understrekes at bildene er tatt fra offentlig veg – rettet mot utendørsaktivitet av offentlig interesse – og ikke krenker noen boligadresser eller privatboliger. Bildet, der Bandidoslogo er godt synlig, er nødvendig for å dokumentere tilstedeværelsen av Bandidos-medlemmer. Bildet er anonymisert (pixlet), og ingen personer er gjenkjennbare utover en svært liten krets som må kjenne dem inngående.»
Når det gjelder bruken av ordet «bandemedlemmer», skriver Agderposten at «bande» etymologisk ikke betyr annet enn en «flokk med felles banner».
«Vi medgir imidlertid at i norsk dagligtale er betydningen en noe annen og kan oppleves som belastende da ‘bande’ oftest gir assosiasjoner til kriminalitet eller hærverk.»
Likevel mener Agderposten har dekning for ordbruken. Bandidos er forbudt i Danmark på grunn av kriminell virksomhet, og begrepet er i artiklene ikke brukt om enkeltpersoner, men om de danske medlemmene som gruppe, fremholder avisen.
«Vi understreker at begrepet ‘bandemedlemmer’ utelukkende er brukt i omtale av de danske ‘gjestene’ og kan således ikke være injurierende eller belastende for eventuelle norske medlemmer, eller i dette tilfellet, klager.»
Agderposten avviser at privatliv er relevant i klagesaken.
«Dette punktet må avvises siden det er en organisasjon som er klager og ikke noen privatperson som eventuelt kan ‘rammes’ av konsekvenser. Med andre ord – det er ingen ‘uskyldig part’ her.»
Når det gjelder spørsmålet om samtidig imøtegåelse, skriver avisen at omtalen ikke gjelder enkeltpersoner, og at det ikke utløser samtidig imøtegåelse å skrive om etablering av en klubb og åpningsfesten for denne.
«Vi kan heller ikke se at det fremkommer påstander i artikkelen fra andre, som utløser samtidig imøtegåelse.»
Avisen opplyser også:
«I etterkant av publisering har Agderposten brukt betydelige ressurser på å få tilsvar.
Ingen har villet uttale seg - og ingen konkrete feil er påvist overfor oss. Vi har mottatt krav
om avpublisering av artiklene. Det har vi ikke imøtekommet av åpenbare årsaker
(offentlig interesse, historisk interesse osv).’
(…)
Imidlertid har vi tilbudt korrigering av mulige faktafeil og tilsvar gjennom intervjuer og/eller leserinnlegg. Det har blitt avvist.»
Replikk fra klager og mediet
Klager hadde ingen flere kommentarer.
Tilsvarsrunden er avsluttet.
Videoopptak av behandling
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.
Relaterte saker
Vis saker med samme: