PFU-sak 25-115Maria Mikkelsen med flere pårørende mot NRK

KLAGEN:

Klager er omtaltes søstre og foreldre, som innledningsvis i klagen viser til belastningen ved mediedekningen av saken generelt. Klager skriver: «4. november i fjor ble Mikkel Eskil Mikkelsen varetektsfengslet, siktet for besittelse og deling av overgrepsmateriale. Han erkjente straffskyld og samtykket til fengsling. Han trakk seg umiddelbart som sametingsråd og varslet samtidig at han ville trekke seg fra alle verv. Saken fikk stor oppmerksomhet og i løpet av et par timer onsdag 6. november, ble Mikkel Eskil identifisert i totalt rundt 20 lokale, regionale og nasjonale medier. Det var en særdeles stor belastning både for ham og hans pårørende.»

Slik klager ser det, var saken på mange måter ferdig etter den første publiseringen, fordi: «Mikkel Eskil hadde tilstått, han hadde trukket seg og det var ingenting som tilsa at hans samfunnsrolle hadde noen relevans til forholdene han var siktet for.»

Klager påpeker: «Siktelsen ble ikke utvidet i løpet av etterforskningen. Mikkel Eskil var klar for å sone dommen som ville komme. Ikke på noe tidspunkt prøvde han å bagat[e]llisere eller forminske det han hadde gjort. Samtidig er det viktig å understreke hva siktelsen ikke gjaldt: Den gjaldt ikke begåtte overgrep, heller ikke produksjon eller bestilling av overgrepsmateriale.»

Klager opplyser også at saken skulle gå som en tilståelsessak, og at Mikkel Eskils advokat anslår at dommen hadde blitt på seks til ni måneder.

Etter klagers mening var terskelen for hva som ble regnet som en nyhetssak i mediene etter den første publiseringen imidlertid svært lav, og klager anfører at det «samlede trykket ble enormt».

Klager forklarer: «Det var en dekning som ikke tok innover seg alvoret og ansvaret som ligger i å identifisere et menneske med navn og bilder, spesielt for et forhold som er så tabubelagt og skambelagt. Presisjonsnivået var lavt og i flere tilfeller var innholdet direkte feil og misvisende. Flere medier konkurrerte med hverandre, og siterte hverandres saker. På grunn av samarbeidsavtaler kunne samme sak i tillegg bli publisert tre ganger i ulike medier i Nord-Norge.»

Klager opplyser at omtalte samtidig var i en svært sårbar situasjon. Det pekes på risikofaktorer for selvmord, og klager anfører: «I Mikkel Eskils tilfelle var det flere risikofaktorer som traff samtidig. Mikkel Eskil fortalte selv at han var nær ved å ta selvmord i løpet av de ti dagene han satt varetektsfengslet. Den kontinuerlige dekningen ble en stor belastning for Mikkel Eskil. At mediene fortsatte å skrive om til dels upresise saker med fullt bilde og navn, selv om det ikke var noe vesentlig nytt, bidro til en følelse av uforutsigbarhet og uvisshet. Mikkel Eskil tok sitt eget liv 13. februar 2025.»

Slik klager ser det, ble det i pressedekningen ikke tatt tilstrekkelig hensyn til enkeltmennesket, og klager peker på viktigheten av at «media utviser større varsomhet, empati og ansvar i sin dekning av sensitive saker».

Når det gjelder klagen mot NRK konkret, anføres det brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

• VVP 3.2: Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.
• VVP 4.1: Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
• VVP 4.4: Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.
• VVP 4.6: Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende.
• VVP 4.7: Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold.
• VVP 4.13: Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.
• VVP 4.14: De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.

Ifølge klager var NRK først ute med å identifisere. Klager påpeker at dette skjedde i en tidlig fase av etterforskningen, der VVP maner til særlig varsomhet. «Å identifisere i en sak som i tillegg er så tabubelagt og skambelagt, og der straffenivået er uklart, medfører et stort ansvar. Det er et ansvar NRK ikke har tatt på alvor. NRKs dekning har vært omfattende, og det er dessverre flere eksempler på at omtalen har vært både unyansert, feilaktig og spekulativ», skriver klager.

Klager opplyser at NRK Sápmi først skrev at Mikkel Eskil var varetektsfengslet, men uten å oppgi hvorfor. Klager anfører: «Om de fortsatt ikke hadde bestemt seg for hva de ønsket å publisere, hadde de nå satt seg i en posisjon der det var umulig å ikke opplyse om grunnlaget for siktelsen. Kort tid etterpå lå det tre saker i toppen av NRK Sápmis nettside (...), med et stort bilde av Mikkel Eskil øverst. Saken ble også publisert på nrk.no, og vi regner med at den også ble publisert på NRK Nordland. NRKs publisering ble toneangivende, da mange andre medier valgte å sitere NRK da de også identifiserte.»

Klager stiller spørsmål ved at NRK fortsatte å identifisere Mikkel Eskil med fullt navn og bilde etter de første publiseringene, ettersom han da ikke lenger hadde en fremtredende samfunnsrolle og hadde erkjent forholdene. «Saken ble ansett som oppklart uten vesentlig ny utvikling», skriver klager, som også bemerker at det er fullt mulig å ta hensyn når man identifiserer, for eksempel kan man la være å bruke bilder på forsiden.

Ifølge klager publiserte NRK en rekke saker i ulike kanaler og flater etter 6. november, og klager anfører: «NRK bidro altså betydelig til det enorme trykket som var mot Mikkel Eskil denne perioden. Dekningen fra de ulike delene av NRK, og på de ulike plattformene, må sees i sammenheng, særlig siden én sak kunne bli publisert flere steder.»

Klager viser til at NRK Sápmi samlet publiseringene om etterforskningen under tittelen «Mikkel Eskil Mikkelsen-saken». Tittelen ble også brukt på forsiden og som en vignett over flere saker, og også i kombinasjon med store bilder.

Klager anfører: «En slik tittelbruk er svært rammende fordi det knyttet Mikkel Eskil som person så tett opp til siktelsen – som om alt han var, var handlingene han var siktet for. Det rammet også familiemedlemmer som hadde samme etternavn. At NRK valgte slike titler, rammet derfor helt uskyldige personer som ikke hadde noe med saken å gjøre – også barn. En mer nøytral og mindre personfokusert tittel kunne ha ivaretatt informasjonsbehovet.»

Klager opplyser å ha kontaktet NRK Sápmi om tittelbruken, noe som resulterte i en beklagelse, men: «i andre deler av NRK brukte de tittelen “Mikkelsen-saken” helt frem til uken han døde», legger klager til.

Videre reagerer klager på at NRK omtalte saken som en «overgrepssak» i et innslag i Nyhetsmorgen 8. november, der tittelen var «Overgrepssak ryster det samiske samfunnet». Ifølge klager ble det også lagt ut en henvisning til TV-klippet på NRK Sápmis forside med samme tittel. Sistnevnte ble beklaget og fjernet da klager tok kontakt. «Men da hadde klippet ligget der i anslagsvis et døgn. Tittelen er per dags dato [på klagetidspunktet] ikke endret i TV- eller radiosendingen.»

Når det gjelder publiseringen 9. februar 2025 med tittelen «Mikkelsen-saken: Politiet med nye opplysninger», viser klager til at tittelen antydet en stor omdreining, men inneholdt svært lite nytt. Klager anfører at spesielt ett avsnitt i publiseringen opplevdes svært rammende, følgende:

«Paragraf 311 i straffeloven omhandler ikke bare besittelse av overgrepsmateriale. Den omhandler også produksjon av materiale som fremstiller seksuelle overgrep mot barn.

Men politiet ønsker heller ikke å si noe om hvorvidt Mikkelsen kan ha bestilt overgrepsmateriale.

– Men siktelsen er ikke endret, sier Walle.»

Klager opplevde NRKs formuleringer som spekulative, og mener dette «bidro til å kaste mistanke om at Mikkel Eskil har gjort seg skyldig i noe helt annet enn det siktelsen dreide seg om». Klager påpeker at NRK visste godt hva siktelsen gjaldt, og også fikk opplyst fra politiet at den ikke var utvidet. «Likevel fant de, av en eller annen uforståelig årsak, grunn til å ta opp de andre mulige postene i paragraf 311. Ved å skrive at politiet ikke ønsker, antydet de enda en gang at det lå noe mer i saken som allmennheten ikke har fått kjennskap til», anfører klager. For øvrig viser klager til NRKs korrespondanse med politiet. Klager anfører at korrespondansen viser at det var kapasitetshensyn som gjorde at politiet ikke kunne svare på spørsmålet.

Klager viser videre til at familien sendte epost til NRK etter publiseringen, der de ga uttrykk for sitt syn på spekulasjonene, og ba NRK fjerne avsnittet. Klager opplevde NRKs svar på henvendelsen som «blottet for omtanke». «Svaret viste at NRK ikke var interessert i å ta et nytt blikk på egne vurderinger, de var ikke interessert i å vurdere om det var andre perspektiver de ikke hadde tatt innover seg. Det er svært graverende og uforståelig for oss etterlatte.»

Videre anfører klager: «Noe vi ikke påpekte da, men som også er graverende, er (…)

*At de [i publiseringen] la ved lenker til saker som hadde en helt annen alvorlighetsgrad og en langt alvorligere strafferamme. Blant annet “Slik stoppet politiet i Troms overgriperen på Filippinene” (...).

*At det i URL-en sto at han var siktet for overgrep. Dette ble ikke korrigert før seks dager etter publisering, etter at Mikkel Eskil var død.»

For øvrig viser klager til at Mikkel Eskils forsvarsadvokat, Mette Yvonne Larsen, heller ikke fikk mulighet til å kommentere de spesifikke spørsmålene om bestilling og produksjon, og at saken fikk store konsekvenser, da blant andre familiemedlemmer ble i tvil om Mikkel Eskil hadde vært ærlig med dem. Og få dager etter publiseringen tok altså Mikkel Eskil sitt liv.

Klager skriver: «Vi vet at Mikkel Eskil var opptatt av fremstillingen i denne aktuelle saken, og at han hadde kontakt med sin forsvarer om publiseringen (…) NRK viser en manglende forståelse for hvor viktig det er å være nøktern, etterrettelig og presis i en sak der de har gått til det skritt å identifisere i en sak som er så tabubelagt, skambelagt og rammende for den det gjelder - og for pårørende som også rammes.»

Klager opplyser at forsvarsadvokaten fikk en henvendelse fra NRK omtrent to måneder etter publiseringen, «der de tilbød henne å gi en kommentar til opplysningene i nettsaken som familien har vært kritiske til. De ønsket også å fjerne lenker til andre saker, og bilde av Mikkel Eskil i toppen». Etter klagers syn skulle NRK selv har korrigert og beklaget om NRK mente det hadde skjedd en feil: «At NRK ber familiens forsvarsadvokat gi en kommentar til – og ikke fjerne – rammende omtale, er en merkelig måte å redigere en sak på. Det bidrar ikke til oppreisning av Mikkel Eskils ettermæle, og det letter ikke på byrden redaksjonen har lagt på de etterlatte.» 

Med hensyn til podkastepisoden «Guozuid Alde: NSR og dødsbudskap», opplyser klagerne at denne ble publisert 27. mars, kun uker etter Mikkel Eskils død, og det reageres blant annet på at NRK ikke kontaktet eller varslet familien om publiseringen: «Vi ble overrumplet og overrasket. (…) NRK var godt kjent med at både de etterlatte og Mikkel Eskil selv hadde opplevd omtalen som belastende og svært rammende. NRK inkluderte heller ikke informasjon som var viktig for Mikkel Eskil sitt ettermæle - at det skulle gå som en tilståelsessak, at advokaten anslo straffenivået til under ett år, og at siktelsen ikke gjaldt andre forhold enn overgrepsmateriale.»

Klager anfører også: «Podkastepisoden bar preg av en manglende omtanke for både Mikkel Eskil og hans nærmeste. Familien måtte, få uker etter at Mikkel Eskil hadde tatt sitt eget liv, igjen ta kontakt med NRK for å forklare at dette ikke er en nyhetssak som man kan diskutere på en så lettvint og kommenterende måte.» Klager viser til at programlederne «gjennomgående ga uttrykk for, og vektla, sine egne personlige meninger, blant annet vedrørende familiens reaksjoner og følelser. Når de snakket om Mikkel Eskils død ble det gitt uttrykk for at det var trist for familien at han var død, men også trist for ofrene som ikke får rettferdighet i en rettssak. For det første bidrar det til å peke i retning av en fysisk overgrepssak. For det andre var det som om Mikkel Eskils liv ikke hadde noen verdi i seg selv. Hans selvmord hadde åpenbart størst konsekvenser for ham selv. Det bør være innlysende at man ikke kan snakke om en så rammende og alvorlig hendelse på denne måten. Podkasten kommenterer og diskuterer hans faktiske bortgang - stikk i strid med hva den opplyste hensikten ble sagt å være.»

Klager anfører: «Hele episoden startet (…) med en trigger warning der det ble forklart at episoden skulle handle om selvmord og overgrep. Mikkel Eskil var siktet for besittelse og deling av overgrepsmateriale. Aldri for overgrep. Ved å ikke presisere dette, bidro NRK igjen til å gi inntrykk av at saken er alvorligere enn den er.»

NRK avpubliserte episoden etter kontakt fra familien, og erkjente at formatet ikke var passende, men beklaget ikke publiseringen.

Klager påpeker at publiseringen hadde en retraumatiserende effekt for de etterlatte.

Samlet sett mener klagerne at NRKs dekning har båret preg av manglende omtanke og saklighet, og at NRK ikke har vist tilstrekkelig varsomhet eller hensyn til Mikkel Eskil Mikkelsen eller hans nærmeste etter identifiseringen.

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

NRK mener det var det riktig å identifisere Mikkel Eskil Mikkelsen sett i lys av hans samfunnsrolle som sametingsråd med ansvar for blant annet oppvekst, ungdomspolitikk, utdanning og mangfold.

NRK argumenterer: «Sametinget er det øverste politiske organet i Sápmi, og sametingsrådet fungerer parlamentarisk sett som Sametingets regjering, med myndighet til å forvalte det utøvende ansvaret for samisk politikk i Norge. Vi er ikke enige i at Sametinget forvalter en svært begrenset makt, eller at dette skulle tilsi noen mindre grad av offentlighet rundt hendelser som påvirker Sametinget eller sametingsrådets virke. (…) Identifisering i omtalen av sametingspolitikere knyttet til kriminelle eller klanderverdige forhold må etter vårt skjønn vurderes etter de samme kriterier som identifisering av sentrale politikere i kommuner, fylker eller i storting/regjering. (…) I tillegg er det et faktum at Mikkel Eskil Mikkelsen som sametingsråd blant annet hadde ansvar for ungdomspolitikk og oppvekst, og at han tidligere hadde engasjert seg personlig mot overgrep og taushetskultur i det samiske samfunnet.»

Når det gjelder spørsmålet om identifisering etter de første publiseringene, og etter at Mikkelsen hadde erkjent forholdene, forstår NRK at fortsatt identifisering var en stor belastning. NRK mener imidlertid det ville vært uvanlig å slutte å identifisere en person med en fremtredende samfunnsrolle i det øyeblikk vedkommende trakk seg fra rollen.

NRK påpeker samtidig at det er mulig å redusere belastningen på andre måter, og anfører å ha publisert «et svært lite antall nye saker etter 6.-8. november, da dekningen var omfattende i tv, radio og på nett». NRK opplyser: «Etter 6. november publiserte vi heller ingen bilder av Mikkel Eskil Mikkelsen på forsiden av NRK.no. Begge deler ble gjort for å ta hensyn til den totale belastningen av medieomtale for den det gjaldt.»

NRK konkluderer derfor med at identifisering var innenfor presseetikkens etablerte kriterier, og heller ikke i strid med kravet til omtanke i publiseringen. «Dette gjelder også bruken av stikktittelen ‘Mikkelsen-saken’ i én av de innklagede artiklene, samt i et saksunivers i NRK Sápmi-underseksjonen på NRK.no», skriver NRK.

NRK erkjenner imidlertid at man skal være varsom med å knytte belastende saker til enkeltpersoners navn i tittelbruk og samletitler, særlig i omfattende dekning som strekker seg over lang tid, men mener den her ikke utgjør noen merbelastning utover det å bli identifisert med navn i omtalen. «I dette tilfellet mener vi at begrepet ‘Mikkelsen-saken’ ikke har blitt brukt i et slikt omfang at det utgjør noe brudd på god presseskikk», konkluderer NRK.

NRK vedgår imidlertid å ha brukt begrepet «overgrepssak» eller «siktet for overgrep» feilaktig ved to anledninger: først som tittel på skjermen under et direktesendt innslag i Nyhetsmorgen 8. november, og deretter i en URL-tittel til artikkelen fra 9. februar. URL-tittelen ble rettet 15. februar etter at redaksjonen selv oppdaget feilen. NRK erkjenner at dette var i strid med VVP 3.2 om å kontrollere at opplysninger er korrekte, og understreker viktigheten av presisjon i slike saker.

Når det gjelder artikkelen som ble publisert 9. februar 2025 («Mikkelsen-saken: Politiet med nye opplysninger»), opplyser NRK at dette var første omtale av saken på tre måneder, og at de nye opplysningene fra politiet handlet om at «alle relevante beslag i straffesaken nå var gjennomgått, og at det ikke var mistanke om at det fantes norske barn blant de fornærmede som var omfattet av det beslaglagte bildematerialet».

Med hensyn til formuleringene klager har reagert på, uttrykker NRK forståelse for at spørsmålet som ble stilt i artikkelen til politiet om bestilling / produksjon av overgrepsmateriale, samt politiets svar om at de «ikke ønsker» å svare, ble oppfattet som spekulativt og skapte et inntrykk av alvorligere forhold. NRK beklager at fremstillingen skapte et slikt inntrykk, da det ikke var redaksjonens intensjon.

Samtidig mener NRK at det var et legitimt spørsmål å stille politiet, da det er naturlig å stille slike oppfølgingsspørsmål når etterforskning pågår. NRK erkjenner imidlertid at spørsmålet kunne vært utelatt i publiseringen, spesielt siden politiet sa siktelsen var uendret og NRK ikke hadde andre opplysninger.

NRK påpeker at det likevel ikke ble publisert noen feil, og at det kom tydelig frem at siktelsen var uendret. NRK vedgår imidlertid at håndteringen og dialogen med familien samlet sett ikke var godt nok vurdert opp mot kravet om å utvise hensyn og omtanke, jf. VVP 4.6.

Videre forklarer NRK at podkasten «Gozuid álde: NSR og dødsbudskap» (27.03.25), er en samtalepodkast der programlederne snakker om aktuelle temaer ut fra et personlig ståsted, og hvor et uttalt mål er å bekjempe taushetskultur i det samiske samfunnet. Slik NRK ser det, måtte podkasten i utgangspunktet kunne omtale saken og dens konsekvenser for samisk politikk og samfunnsliv. NRK mener imidlertid at gitt omstendighetene rundt saken og Mikkel Eskil Mikkelsen bortgang, burde NRK tatt kontakt med familien og varslet dem om den kommende publiseringen.

NRK erkjenner også at formuleringen «i denne episoden snakker vi om både selvmord og overgrep» var upresis og kunne tolkes feil, men NRK mener samtidig at den umiddelbart etterfølgende konteksten klargjorde hva saken omhandlet, og at dette derfor ikke var et brudd på god presseskikk.

For øvrig viser NRK til dialog med familien etter publisering, og at NRK da valgte å avpublisere episoden, først midlertidig og deretter permanent, etter en ny vurdering av belastningen for familien.

Oppsummert står NRK fast på at saken hadde offentlig interesse og måtte kunne omtales, samt at det var riktig å identifisere Mikkel Eskil Mikkelsen. NRK erkjenner imidlertid at de i det samlede arbeidet med saken ikke har klart å leve opp til standarden mediehuset ønsker for omtanke og hensyn til omtalte og pårørende, i henhold til både VVP 4.1 og 4.6.

Etter NRKs vurdering ville det vært klokt å etablere kontakt med familien utenom den konkrete dekningen for å få kunnskap som kunne hatt betydning for de redaksjonelle vurderingene. NRK innser også at mediehuset burde ha invitert familien til direkte dialog etter familiens e-post i februar, i stedet for å svare skriftlig, samt altså også tatt kontakt før publisering av podkasten.

NRK skriver: «I det samlede arbeidet med denne saken har vi dessverre ikke klart å leve opp til den standarden vi selv ønsker å ha for denne delen av det redaksjonelle arbeidet. Dette beklager vi overfor Mikkel Eskil Mikkelsens familie, og vi er nødt til å ta lærdom av erfaringene og tilbakemeldingene vi har fått gjennom denne saken.»

Klager uttrykker anerkjennelse for at NRK beklager brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.1 (saklighet og omtanke) og 4.6 (hensyn til ofre og pårørende), samt ønske om å lære av feil. Imidlertid mener klagerne at NRKs dekning innebærer flere presseetiske brudd, og at NRK unngår å adressere flere sentrale punkt.

Slik klager ser det, er NRKs anførsel om bruken av «Mikkelsen-saken» som tittel upresis. Ifølge klager lå «Mikkel Eskil Mikkelsen-saken» som samletittel på NRK Sápmi over de til enhver tid nyeste sakene om siktelsen, og ble først ble fjernet fra forsiden etter at klager tok kontakt 10. november 2024. Klager viser til dialog med NRK Sápmi, og bemerker at bruken av samletittelen i saksuniverset imidlertid fortsatte.

Klager påpeker at det finnes mer nøytrale måter å tittel-sette saker på, og fastholder at den utgjorde en merbelastning for Mikkel Eskil Mikkelsen og familiemedlemmer med samme etternavn, spesielt i kombinasjon med omfattende bildebruk.

Klagerne fastholder også at bildebruken var i strid med VVPs omtanke-krav, og påpeker at NRK Sápmi publiserte bilder av Mikkel Eskil på forsiden mange ganger etter 6. november, i motsetning til NRK.no. Klager understreker NRK Sápmis særskilte posisjon i det samiske medielandskapet.

Når det gjelder NRKs erkjennelse av omfattende dekning i perioden 6.-8. november, og påpekningen av at det ble publisert få saker etter 8. november, av hensyn til den totale belastningen, opplever klager dette skillet som kunstig: «Det burde vært tatt hensyn til den totale belastningen fra start, ikke fra og med 9. november.»

Videre presiserer klagerne at klagen ikke gjelder den første identifiseringen, men den fortsatte identifiseringen og dekningen etter at det var kjent hva Mikkel Eskil Mikkelsen var siktet for.

Klager anfører: «I sitt tilsvar kommenterer ikke NRK hvilke vurderinger de gjorde rundt fortsatt identifisering. For oss tydeliggjør dette at disse vurderingene ikke ble gjort etter 6. november.»

Klagerne tilbakeviser NRKs argument om at det ville vært «rart» å slutte å identifisere en person med en fremtredende samfunnsrolle. De anfører at Mikkel Eskil Mikkelsen ikke lenger hadde et fremtredende verv, at det ikke hadde vært betydelig utvikling i saken, ingenting tydet på at vervene hans var relevante for siktelsen, og han hadde tilstått og saken var slik sett oppklart. Klager påpeker: «Den fortsatte omtalen ble en gjentakende belastning, som hverken vi eller Mikkel Eskil så noen ende på.»

Klagerne anerkjenner også NRKs innrømmelse av at de burde ha kontaktet familien før publisering av podkasten, men påpeker at deres klage også handler om andre sider ved podkasten som klagerne anser kritikkverdige. De anfører blant annet at podkasten viet lite oppmerksomhet til den uttalte hensikten om å diskutere konsekvensene for samisk politikk og samfunnsliv, og i stedet fokuserte på sametingspresidentens sorg og avfeide de pårørendes kritikk. Klager skriver: «Vi viser til hva vi tidligere har skrevet om denne episoden, og mener innholdet i seg selv – og ikke bare den manglende kontakten med pårørende – viser manglende hensyn og omtanke både til Mikkel Eskil og hans etterlatte.»

Klagerne avviser videre NRKs påstand om at artikkelen av 9. februar var den første publiseringen på tre måneder, og viser til en tidligere podkastepisode fra 12. desember 2024.

Videre synes klagerne det er bra at NRK beklager fremstillingen, men de mener det er et paradoks at NRK beklager inntrykket av spekulasjon, men samtidig hevder at det ikke innebærer et presseetisk brudd og insisterer på å la de problematiske avsnittene stå i saken.

Klagerne skriver: «NRK snur her argumentasjonen på hodet. (…) Det kan ikke være slik at det er greit å spekulere så lenge man inkluderer informasjon som faktisk er korrekt.»

Klager skriver også: «Når NRK vedgår at spørsmålet om bestilling “med fordel kunne vært utelatt” forstår vi ikke hvorfor det sitter så langt inne å fjerne det, slik vi ba om dagen etter publisering. Vi spør oss om det har gått en slags prestisje i å ikke korrigere denne delen av saken. Det er også svært viktig at PFU merker seg at det å bestille overgrep, som NRK drar frem for egen regning i den aktuelle publiseringen, ikke berøres av paragraf 311 i straffeloven, som Mikkel Eskil var siktet etter. Å bestille overgrep faller inn under andre deler av straffeloven, og innebærer en helt annen strafferamme enn det Mikkel Eskil var siktet for.»

Slik klagerne ser det, utgjør dette en grov beskyldning som ikke skulle vært del av saken, og som utløser samtidig imøtegåelse.

For øvrig anfører klagerne at NRK har gjort ytterligere endringer i artikkelen etter PFU-klagen (endret fra "politiet ønsker heller ikke å si noe" til "politiet kan av kapasitetshensyn heller ikke si noe"), uten å informere familien. Klagerne mener disse endringene har liten verdi, samt at NRKs presisering som ble lagt inn i publiseringen 8. mai 2025, også belyser hvorfor avsnittene burde vært fjernet umiddelbart.

Klager anfører: «Når NRK finner grunn til å informere om at deres fremstilling av politiets svar er feil – og at Mikkel Eskil kun var siktet for overgrepsmateriale – er det åpenbart at saken ble løst på en gal måte i utgangspunktet, og at NRK burde fjernet de problematiske avsnittene. Vi merker oss for øvrig at NRK også har lagt inn opplysninger om endring 10.04, etter at vår PFU-klage ble sendt.»

For øvrig bemerker klagerne at NRK hverken kommenterer bildebruken eller lenker til saker med en helt annen alvorlighetsgrad, som også bidro til å gi et feil inntrykk av sakens alvor.

NRK uttrykker forståelse for at omfanget av dekningen var en tilleggsbelastning, men står fast på at den samlede dekningen i NRK ikke var svært omfattende og at mesteparten var konsentrert om de tre første dagene.

Videre forklarer NRK at deres publiseringssystem kan gi inntrykk av flere publiseringer enn det som faktisk er tilfellet. Det skyldes at saker publiseres parallelt på ulike underseksjoner (som distriktskontor-sider og NRK Sápmi) i tillegg til NRK.no. NRK påpeker at «Mikkel Eskil Mikkelsen-saken» som saksunivers inneholdt 17 meldinger/saker, bestående av ni forskjellige artikler på norsk og samisk. Dette universet inkluderte også saker som ikke handlet om straffesaken eller Mikkel Eskil Mikkelsens avgang, for eksempel omtale av ny sametingsråd.

Når det gjelder den fortsatte identifiseringen, viser NRK til at vurderingene etter 6. november var knyttet til Mikkel Eskil Mikkelsens samfunnsrolle som politiker og nylig avgått sametingsråd. NRK understreker at en offentlig rolle ikke opphører i det øyeblikket en person forlater en posisjon, og trekker frem Jørn Eggum-saken som et sammenlignbart eksempel for å illustrere kriteriene.

«Det er derimot naturlig at den redaksjonelle dekningen synker i omfang og synlighet når en sak får en slik utvikling. Dette skjedde også i denne saken, hvor NRK publiserte et fåtall saker etter den 8. november», anfører mediehuset.

Når det gjelder endringene i artikkelen fra februar, forklarer NRK at de senere endringene (etter NRKs første tilsvar her), ble gjort etter en dialog med Mikkel Eskil Mikkelsens advokat, Mette Yvonne Larsen, i perioden 11.-25. april. Formålet med endringene var å presisere formuleringer som kunne misforstås, basert på innspill fra den offentlige diskusjonen, og dette er dokumentert med en rettelogg i artikkelen, opplyser NRK. For artikkelens øvrige innhold henviser NRK til sitt første tilsvar.

Relaterte klager mot andre medier: Avisa Nordland (116/25), iTromsø (117/25) og TV 2 (118/25).