Brudd
Renate Soleim mot Åndalsnes Avis
Felt på punkt
Øvrige punkt
Behandlingsdato
25.10.2023
Saksnummer
23-173
PFU-sak 25-124SIAN mot Klassekampen
Presseetiske temaer
Klassekampen brøt ikke god presseskikk
Under noe tvil landet PFU på at det ikke utløste samtidig imøtegåelse å publisere et innlegg fra Antirasistisk Senter som beskyldte SIAN for trusler og sjikane. Politiske aktører må akseptere løpende debatt om deres budskap og handlinger, uten at det nødvendigvis utløser imøtegåelsesretten, uttalte PFU.
Ikke brudd
Innklaget publisering
PFUs uttalelse
Klassekampen publiserte et leserinnlegg fra daglig leder i Antirasistisk Senter. Han argumenterte for at myndighetene bør støtte organisasjonen, blant annet fordi deres ansatte «trues, sjikaneres og henges ut med fullt navn og bilde av Sian og andre høyreekstreme aktører».
Klager:
SIAN mente Klassekampen brøt god presseskikk fordi det ikke er dekning for å hevde at foreningen truer eller sjikanerer ansatte i Antirasistisk Senter. Det er ikke klanderverdig å navngi og avbilde politiske aktivister som tilhører senteret, argumenterte klager. Klager mente artikkelen inneholdt sterke beskyldninger om straffbare handlinger som SIAN burde fått muligheten til å forsvare seg mot gjennom samtidig imøtegåelse.
Mediet:
Klassekampen avviste at god presseskikk ble brutt. Det er vel kjent at SIAN publiserer bilder og karakteristikker av ansatte i Antirasistisk Senter, og redaksjonen gjorde søk før publisering som bekreftet at ansatte henges ut på SIANs side, fremholdt Klassekampen. Ifølge avisen var påstandene «uspesifiserte», og derfor ikke noe som utløste rett til samtidig imøtegåelse. Redaksjonen har tilbudt klager tilsvar i etterkant, men dette takket foreningen nei til. SIAN har som hovedaktivitet å ytre seg i det offentlige rom, og må akseptere sterke karakteristikker og debatt om egne handlinger, argumenterte avisen.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at det skal være stor takhøyde i meningssjangeren. Det skal være rom for sterke karakteristikker og utspill. Også meninger som oppleves krenkende, kan i mange tilfeller aksepteres.
Opplysningskontroll og meninger
Like fullt gjelder presseetikken også for leserinnlegg og kommentarartikler. Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2 krever at opplysninger skal kontrolleres, at det gjennomføres kildekritikk og at nødvendig kildebredde sikres. Meningsjournalistikk som inneholder krenkende, feilaktige opplysninger kan være brudd på god presseskikk.
I dette tilfellet gjaldt det en kommentarartikkel der det kom klart frem hvem som var avsenderen: en politisk aktør som arbeider i et felt der det offentlige ordskiftet kan være hardt.
PFU ser at artikkelen inneholdt en setning med anklager mot SIAN som PFU forstår at klager reagerer på. Utvalget merker seg imidlertid at Klassekampen gjorde en viss opplysningskontroll av påstanden før publisering, og fant dekning for at organisasjonen publiserer bilder og karakteristikker av Antirasistisk Senters ansatte. Gitt den store takhøyden som skal være på meningsplass, og at leserinnlegget først og fremst må leses som artikkelforfatterens meninger og påstander, finner PFU at det var tilstrekkelig, jf. VVP 3.2.
Samtidig imøtegåelse
PFU ser det som mer sentralt å vurdere publiseringen opp mot kravet om samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14: Den som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art, skal få muligheten til å imøtegå beskyldningene i samme publisering. Utvalget påpeker at påstander om trusler og sjikane er beskyldninger som i mange tilfeller vil utløse en slik imøtegåelsesrett.
Samtidig påpeker utvalget at politiske aktører må akseptere en løpende debatt om deres budskap og handlinger, uten at det nødvendigvis utløser imøtegåelsesretten. SIAN er en forening som bruker sterke ord og noen ganger kontroversielle virkemidler i det offentlige rom. Selv om utvalget forstår at SIAN er uenig i artikkelforfatterens beskrivelse om trusler og sjikane, lander PFU på at formuleringen først og fremst må leses som hans karakteristikk og opplevelse av SIANs aktivitet.
PFU vektlegger også at angrepet ikke var rettet mot enkeltpersoner, men SIAN som organisasjon. Sett i lys av den løpende debatten som SIAN er en aktiv deltager i, lander utvalget under noe tvil på at god presseskikk ikke er brutt. PFU viser til den store takhøyden som skal være for meningsytringer, og peker heller på tilsvarsretten i etterkant, jf. VVP 4.15. Utvalget merker seg at klager har fått tilbud om å sende et innlegg som svarer på anklagene.
Klassekampen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 29. oktober 2025
Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Kjetil H. Dale, Øyvind Kvalnes,
Ole Kristian Bjellaanes, Ylva Lindberg, Ingrid Rosendorf Joys
Klagen
Klager er Stopp islamiseringen av Norge (SIAN). Organisasjonen mener Klassekampen har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.14, om samtidig imøtegåelse, og 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde.
Klagen viser til følgende formulering i artikkelen:
«Det mest alvorlige er at våre ansatte trues, sjikaneres og henges ut med fullt navn og bilde av Sian og andre høyreekstreme aktører».
Klager fremholder at Klassekampen ukritisk publiserte meningsinnlegget fra Antirasistisk senter (ARS) og at dette var påstander om at SIAN begår kriminelle handlinger, som trusler og sjikane. SIAN mener redaksjonen burde ha kvalitetssikret påstandene, og at de utløste rett til samtidig imøtegåelse.
Klager beskriver kronikken som «et ledd i en årelang ondsinnet løgnbasert demonisering» av SIAN.
Klager mener Klassekampen enkelt kunne unngått klagen ved å sensurere ordet «SIAN» fra kronikken og la de udokumenterte anklagene mot uidentifiserte «høyreekstreme» bli stående.
Avslutningsvis skriver klager at Klassekampen neppe hadde latt SIANs leder få påstå i en artikkel at det er blitt rettet voldsoppfordringer og bejublet drapsforsøk på SIAN.
Forsøk på minnelig løsning
Partene har vært i kontakt om minnelig ordning uten at dette førte frem.
Mediets svar
Klassekampen avviser at VVP 4.14 og 3.2 er brutt.
Avisen viser til at kronikken omhandler utfordringer for ansatte i Antirasistisk Senter, inkludert påstanden om at de «trues, sjikaneres og henges ut med fullt navn og bilde av Sian og andre høyreekstreme aktører». Mediet fremhever at SIAN publiserer bilder og karakteristikker av ansatte ved ARS, og at klagers påstand om at ansatte «har sutret seg til voldsalarm» viser klagers manglende forståelse for alvoret i slik uthenging.
Klassekampen opplyser at de sendte en e-post til Lars Thorsen i SIAN med tilbud om å sende inn et innlegg, men Thorsen takket nei. Thorsen begrunnet avslaget med at påstandene fra ARS var uspesifiserte, noe som gjorde det «umulig å gi noe konkret meningsfullt motinnlegg». Klassekampen argumenterer at Thorsens vurdering av påstandene som uspesifiserte nettopp er årsaken til at dette ikke utløser retten til samtidig imøtegåelse.
Mediet påpeker at Thorsen er kjent med deres praksis for åpenhet for tilsvar, og at SIAN har fått publisert tilsvar flere ganger.
Klassekampen tar avstand fra SIANs beskrivelse av Antirasistisk Senter som en useriøs aktør. De anser ARS som en anerkjent organisasjon som har full rett til å delta i det norske ordskiftet. Mediet fremholder at opplysningene i kronikken er «vel kjente og enkle å etterprøve», og at deres søk bekreftet at ansatte henges ut på SIANs side, «slik påstanden er». Redaksjonen har gjort jobben sin, fremholder avisen.
Avslutningsvis anfører Klassekampen at organisasjoner som har «hovedaktivitet å ytre seg i offentlig rom, må akseptere sterke karakteristikker og offentlig debatt om handlinger og ståsteder». De mener kronikken ligger «godt innenfor det som kan stå i en norsk avis som del av løpende samfunnsdebatt», og at SIAN fikk mulighet til å svare, men valgte å ikke gjøre det.
Replikk fra klager og mediet
Klager skriver:
«At vi anklagers for å true uten at påstanden konkretiseres, er en saklig grunn til å avstå fra tilsvar. KK burde dessuten ha tilbudt samtidig tilsvar, pga påstand om straffbar atferd. Påstanden er pr dd fortsatt uspesifisert. KK vet at det er umulig å forsvare seg mot slik påstand. Skal jeg skrive et innlegg med teksten "nei"? KK og ARS legger opp til sandkasseretorikk.»
Klassekampen hadde ikke med å tilføye.
Videoopptak av behandling
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.
Relaterte saker
Vis saker med samme: