PFU-sak 25-124SIAN mot Klassekampen

Klager er Stopp islamiseringen av Norge (SIAN). Organisasjonen mener Klassekampen har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.14, om samtidig imøtegåelse, og 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde.

Klagen viser til følgende formulering i artikkelen:

«Det mest alvorlige er at våre ansatte trues, sjikaneres og henges ut med fullt navn og bilde av Sian og andre høyreekstreme aktører».

Klager fremholder at Klassekampen ukritisk publiserte meningsinnlegget fra Antirasistisk senter (ARS) og at dette var påstander om at SIAN begår kriminelle handlinger, som trusler og sjikane. SIAN mener redaksjonen burde ha kvalitetssikret påstandene, og at de utløste rett til samtidig imøtegåelse.

Klager beskriver kronikken som «et ledd i en årelang ondsinnet løgnbasert demonisering» av SIAN.

Klager mener Klassekampen enkelt kunne unngått klagen ved å sensurere ordet «SIAN» fra kronikken og la de udokumenterte anklagene mot uidentifiserte «høyreekstreme» bli stående.

Avslutningsvis skriver klager at Klassekampen neppe hadde latt SIANs leder få påstå i en artikkel at det er blitt rettet voldsoppfordringer og bejublet drapsforsøk på SIAN.

Partene har vært i kontakt om minnelig ordning uten at dette førte frem.

Klassekampen avviser at VVP 4.14 og 3.2 er brutt.

Avisen viser til at kronikken omhandler utfordringer for ansatte i Antirasistisk Senter, inkludert påstanden om at de «trues, sjikaneres og henges ut med fullt navn og bilde av Sian og andre høyreekstreme aktører». Mediet fremhever at SIAN publiserer bilder og karakteristikker av ansatte ved ARS, og at klagers påstand om at ansatte «har sutret seg til voldsalarm» viser klagers manglende forståelse for alvoret i slik uthenging.

Klassekampen opplyser at de sendte en e-post til Lars Thorsen i SIAN med tilbud om å sende inn et innlegg, men Thorsen takket nei. Thorsen begrunnet avslaget med at påstandene fra ARS var uspesifiserte, noe som gjorde det «umulig å gi noe konkret meningsfullt motinnlegg». Klassekampen argumenterer at Thorsens vurdering av påstandene som uspesifiserte nettopp er årsaken til at dette ikke utløser retten til samtidig imøtegåelse.

Mediet påpeker at Thorsen er kjent med deres praksis for åpenhet for tilsvar, og at SIAN har fått publisert tilsvar flere ganger.

Klassekampen tar avstand fra SIANs beskrivelse av Antirasistisk Senter som en useriøs aktør. De anser ARS som en anerkjent organisasjon som har full rett til å delta i det norske ordskiftet. Mediet fremholder at opplysningene i kronikken er «vel kjente og enkle å etterprøve», og at deres søk bekreftet at ansatte henges ut på SIANs side, «slik påstanden er». Redaksjonen har gjort jobben sin, fremholder avisen.

Avslutningsvis anfører Klassekampen at organisasjoner som har «hovedaktivitet å ytre seg i offentlig rom, må akseptere sterke karakteristikker og offentlig debatt om handlinger og ståsteder». De mener kronikken ligger «godt innenfor det som kan stå i en norsk avis som del av løpende samfunnsdebatt», og at SIAN fikk mulighet til å svare, men valgte å ikke gjøre det.

Klager skriver:

«At vi anklagers for å true uten at påstanden konkretiseres, er en saklig grunn til å avstå fra tilsvar. KK burde dessuten ha tilbudt samtidig tilsvar, pga påstand om straffbar atferd. Påstanden er pr dd fortsatt uspesifisert. KK vet at det er umulig å forsvare seg mot slik påstand. Skal jeg skrive et innlegg med teksten "nei"? KK og ARS legger opp til sandkasseretorikk.»

Klassekampen hadde ikke med å tilføye.