PFU-sak 25-145Mat & Uteliv mot Fædrelandsvennen

Mat & Uteliv, ved kommunikasjonsbyrået Hjorthaug og Høydal, fremholder at Fædrelandsvennen (FVN) har brutt Vær Varsom-plakaten (VVP) på følgende punkter:

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

3.7, om sitatbruk

3.10, om skjult opptak

4.1, om saklighet og omtanke

VVP 3.10
Klager opplyser om bakgrunnen for samtalen som ble tatt opp i skjul og publisert:

«Sande (daglig leder, sekr.anm.) Fidjes (mellomlederen som gjorde opptaket, sekr.anm.) nærmeste leder.

Fædrelandsvennen er gjort kjent med at Sande i 2023 var ansvarlig for en langvarig personalsak mot Fidje. Det ble gjennomført en rekke møter mellom partene hvor Sande som representant for arbeidsgiver, blant annet påpekte avvik hos Fidje knyttet til timeføring og økonomi. Fidje mottok også en skriftlig advarsel om forholdene slik det går frem av artikkelen.

Den direkte utløsende faktoren for den aktuelle samtalen, var at Sande ble informert om at Fidje hadde klaget på Sande til styreleder i konsernet. Innholdet i klagen var at Fidje mente at Sande ikke hadde gitt henne tilstrekkelig informasjon om antall personer og valg av meny, i forbindelse med avvikling av et julebord for gjester

Etter Sandes synspunkt var innholdet i klagen usann. Videre reagerte han på at hun hadde gått til styreleder i stedet for å følge tjenestevei. Sande tok derfor initiativ til en samtale med Fidje.»

Klager legger til grunn at VVP 3.10 ikke skiller mellom skjulte opptak utført av mediene selv, og skjulte opptak som mediene mottar fra kilder. Bruk av skjult opptak krever uansett at det er eneste mulighet til å avdekke forhold av «vesentlig samfunnsmessig betydning», fremholder klager. Klager bestrider at dette vilkåret var oppfylt. Opptaket avdekker en leder som er «skuffet og forbannet» på grunn av opplevd illojalitet fra en mellomleder, lar følelsene løpe løpsk og tyr til upassende ordbruk, argumenterer selskapet. Dette er primært Sandes «private følelser» knyttet til en personalkonflikt og kan ikke anses å være av «vesentlig samfunnsmessig betydning», ifølge Mat & Uteliv.

«Artikkelen avdekker heller ingen andre forhold som sannsynliggjør at samtalen er noe annet enn en uheldig engangsforeteelse», skriver klager, og videre:

«Sande (…) innehar [ikke] samfunnsfunksjoner, verv eller posisjoner som tilsier strengere krav til hans atferd enn det man kan forvente på bakgrunn av hans stilling som daglig leder i Mat & Uteliv.»

Klager mener det ikke er noen prinsipiell forskjell på å publisere transkripsjon fra et skjult lydopptak og å publisere selve lydopptaket.

Klager mener også at FVN kunne ha avdekket forholdene i samtalen uten å publisere opptakene, for eksempel ved å intervjue kildene og verifisere opplysningene ved å henvise til opptaket. Klager påpeker at Sande ikke innehar samfunnsfunksjoner, verv eller posisjoner som tilsier strengere krav til hans atferd enn det stillingen som daglig leder tilsier.

VVP 3.2 og 3.7
Ifølge klager har ikke FVN vært kildekritiske nok.

FVN var kjent med at det i forkant av opptaket var en langvarig personalsak mellom Sande og kilden. Klager påpeker at mellomlederen uttaler i samtalen: «bare vent til Fevennen-saken kommer ut. Bare vent til det». Det gir inntrykk av at kilden gjorde opptaket med intensjon om å gi det videre til mediene, og dette burde utløst skjerpet kildekritikk, ifølge klager.

Klager reagerer på videoen som ble publisert som en selvstendig publisering. FVN utelot opplysninger som setter det skjulte opptaket i riktig kontekst. FVN unnlater å nevne at samtalen fant sted for «nærmere 2 år siden» (november 2023), at Sande var ansvarlig for en personalsak mot Fidje i forkant, og at saken mot Sande er «sluttbehandlet og at [styreleder Geir] Legreid har full tillit til Sande som daglig leder», men publiserer kun Legreids omtale av Sandes uttalelser som «uakseptable». Klager viser også til at foranledningen for samtalen som ble tatt opp, var at Fidje hadde klaget på Sande til styrelederen, fordi Sande ikke skulle ha gitt henne tilstrekkelig informasjon om meny og antall personer i forbindelse med et julebord. Klager mener utelatelsen av denne informasjonen gir en ensidig og belastende fremstilling uten nødvendig balanserende kontekst.

De manglende uttalelsen fra styrelederen utgjør også et brudd på VVP 3.7, ifølge klager:

«Selv om ingen kilder har krav på å bli gjengitt i sin helhet jf. VVP § 3.7, er det et krav at det som faktisk brukes, ikke skal forvrenge meningsinnholdet. Det mener vi har skjedd i den omtalte videoen, gjennom Fædrelandsvennens selektive utdrag av Legreids faktiske uttalelse om Sande.»

VVP 4.1
Klager fremholder at bruken av et skjult lydopptak er «svært inngripende». Lydopptaket eksponerer Sandes «private følelser», krenker hans rett til privatliv, skader hans omdømme og er egnet til å medføre «omfattende belastning for Sande og hans familie», skriver klager.

Også presentasjonen av videoen bidrar til at VVP 4.1 er brutt, ifølge klager, som viser til eksponeringen gjennom bilder og sitatutdrag. Videoen, som ble publisert i sosiale medier og har over 80 000 avspillinger i skrivende stund, med journalistenes opplesning av sitater og supertekst sammen med bilder av Sande, viser ikke tilstrekkelig omtanke, ifølge Mat & Uteliv.

Klager peker også på at FVN spilte av opptakene for flere kilder som deretter «uttaler seg med kommentarer og beskrivelser av hva de har hørt».

Fædrelandsvennenunderstreker at arbeidsmiljøutfordringer i restaurant- og utelivsbransjen er et tema av «stor samfunnsmessig interesse» og at det er viktig skjult opptak for pressens å være en stemme for dem som ikke har et stort system i ryggen. Avisen skriver:

«(…) kun 10-15 prosent av arbeiderne [i restaurant- og utelivsbransjen] er organisert og står svakere representert i arbeidslivet, men [og] gjennomsnittsalderen i bransjen er relativt ung. På toppen av dette er det også en bransje både Fafo og Arbeidstilsynet mener har trakassering blant de sentrale arbeidsmiljøutfordringene.»

VVP 3.10
FVN mener lydopptaket er å regne som «dokumentasjon på lik linje med all annen dokumentasjon mediene mottar fra kilder». VVP 3.10 gjelder primært skjulte opptak journalisten selv foretar eller bestiller, fremholder avisen.

FVN argumenterer videre for at de kun har gjengitt lyden skriftlig i utdrag, og ikke brukt selve lyden i saken. Avisen har slik gjort en vurdering av hvordan materialet skal brukes, og tatt hensyn: «Dette handler hovedsakelig om omtanke for belastningen for de involverte.»

Avisen skriver videre:

«Det hadde (…) vært svært vanskelig å omtale utskjellingen slik den er gjengitt uten å referere til selve innholdet, da det er selve innholdet i samtalen og utskjellingen som gjør at det er en sak for Fædrelandsvennen å omtale.

Det tok rundt to år før vi fikk tilgang til opptakene fra de ble tatt opp. Dermed mener vi klagers argumentasjon om at opptaket kan ha blitt tatt opp med det formål om å gi dette til mediene ikke gir mening.

Selve lydopptaket er tatt opp i et møte initiert av klager selv. Kilden har uttalt til Fædrelandsvennen at hun fryktet hva som kunne bli sagt i samtalen, og tok derfor opptak på vei inn i møtet. Det er med andre ord ikke restaurantsjefen som har lurt lederen sin inn i en “felle”.»

VVP 3.2
Fædrelandsvennen fremholder at klager har fått kommet rikelig til orde, og at alle sentrale opplysninger er tatt med:

«Vi har (…) sitert Mat & Uteliv raust, både gjennom artikkelen, og i sin helhet i bunnen. Vi har også i forkant av publisering gått flere runder for å sørge for at anklagede part har fått sagt alt som er relevant for saken. Her har de fått komme til orde med helt samme kritikk av Fædrelandsvennen som de på nytt har gjengitt i klagen til PFU.»

Avisen påpeker at personalkonflikten som klager viser til, er blitt omtalt. Uansett har de har de ansatte krav på å bli behandlet med respekt, argumenterer FVN, som skriver: «Restaurantsjefen beskriver seg selv som gråtende og skjelven etter utskjellingen.»

Og:

«Eieren av utelivskonsernet opprettet som tidligere omtalt også en personalsak mot konsernsjefen som følge av saken, og har kalt den uakseptabel. Bare dette alene mener vi gjør at saken har stor offentlig interesse for våre lokale lesere i Kristiansand.»

VVP 4.1:
FVN anerkjenner at publiseringen kan være belastende for daglig leder, og har av den grunn tatt flere grep for å redusere belastningen. Redaksjonen vurderte å anonymisere ham, men kom frem til at det var «flere gode grunner til at en nøktern gjenfortelling med navn og bilde kan forsvares».

En toppsjef i Kristiansands største restaurantkonsern, med rundt 300 ansatte, må tåle offentlig oppmerksomhet og ansvarliggjøring, argumenterer avisen. Hans posisjon og tittel er relevant for saken, og det ville vært vanskelig å anonymisere ham når man skal navngi selskapet, mener FVN.

FVN avviser argumentet om at det var «private følelser» som kom til uttrykk i lydopptaket.

«En leder av en slik karakter som beskrevet her, kan ikke kalle inn underordnede til adhoc-møter, drive med utskjelling med karakteristikker som “vær jævlig forsiktig”, og deretter kalle dette private følelser som ikke har offentlighetens interesse i etterkant. I hvert fall ikke når samtalen ender med en personalsak mot konsernsjefen, ifølge eier av konsernet.»

Videopubliseringen
Når det gjelder klagers argumenter om videopubliseringen, skriver FVN at det var viktig for avisen å publisere saken i et kortformat som kunne brukes i sosiale medier for å nå ut til publikum, spesielt unge lesere og unge arbeidstagere i restaurantbransjen.

Avisen skriver:

«Det er alltid utfordrende å komprimere over 17.000 tegn inn i en et minutts video, men vi stiller alltid samme presseetiske krav her, som i den tradisjonelle publiseringen. (…) I vårt tilfelle har vi valgt å være enda mer nøkterne med gjengivelsen av lydopptaket enn i teksten, og vi har i likhet med nettsaken, valgt å ikke publisere det aktuelle lydklippet tatt opp av kilden.»

FVN påpeker at det ikke sies noe i videoen om når hendelsen i lydopptaket fant sted, og mener at publikum hverken får innsikt om det er lenge eller kort siden ut i fra videopubliseringen. «Det er ikke på noe tidspunkt i FVNs dekning gjort et poeng ut av at dette er tidsnært.»

Når det gjelder klagers argument om at personalkonflikten og nødvendig kontekst er utelatt, skriver FVN:

«Vår oppfattelse er at samtalen, med nevnte skjeve styrkeforhold, uavhengig av personalsak, ikke kan unnskylde en slik utskjelling av en ansatt man har personalansvar for. Dette har vi også fått bekreftet av fagfolk på området. Et hvert mediehus som jobber etter VVP velger selv hvordan man presenterer sitt materiale, og vi mener at i en kort video, hvor både utskjellingen er gjengitt nøkternt og i begrenset grad, så må dette være innenfor de etiske rammene for å løfte den bredere problemstillingen. Vi ber PFU merke seg at redaksjonen har gitt Sande anledning til å kommentere utskjellingen, noe han ikke har ønsket å gjøre, og dette kommer også tydelig frem i videoen, ref VVP 4.14 som sier at “debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt”.»

FVN mener det heller ikke var nødvendig å ta med opplysningene om at styrelederen har full tillit til daglig leder. «Videoen handler om hendelsen mellom restaurantsjefen og konsernsjefen, og vi mener det er essensielt å få med hva eieren selv mener om denne utvekslingen, uten å gå i dybden på etterspillet.»

Klager fastholder at FVN har brutt god presseskikk.

«Avisen kobler den omtalte hendelsen til en bredere fortelling om ukultur i utelivsbransjen, uten å dokumentere at den konkrete samtalen er representativ for noe mer enn seg selv. (…) Like fullt fremstilles daglig leder med navn, bilde og sitater gjengitt i tekst og video, som ansiktet på en bransje med alvorlige problemer. Dette er etter vårt skjønn hverken rimelig eller tilstrekkelig presseetisk fundert.
Journalistikk om strukturelle problemer forutsetter strukturell dokumentasjon», skriver klager.

VVP 3.10
Klager mener FVNs tilsvar inneholder en alvorlig forenkling av VVP 3.10, og fastholder at de samme varsomhetskrav gjelder for skjult opptak som en kilde har gjort og skjult opptak som redaksjonen har gjort selv.

«Skjult opptak kan ikke brukes rutinemessig eller som hvilken som helst dokumentasjon, men krever særskilt presseetisk begrunnelse.

Fædrelandsvennen forsøker å redusere det presseetiske ansvaret ved å påstå at § 3.10 gjelder opptak gjort av journalister selv. Det er etter vår oppfatning feil. (…) Det at et opptak er gjort av en kilde fritar ikke mediet fra kravet om at skjult opptak bare kan brukes når det er eneste mulighet til å ‘avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning’», skriver klager.

Fvn har ikke dokumentert at vilkåret for å bruke skjult opptak er oppfylt, mener klager.

«Det finnes ingen dokumentasjon i saken som underbygger at forholdene det refereres til i denne konkrete samtalen, ikke kunne vært belyst med vanlige journalistiske metoder, som for eksempel intervjuer, åpne samtaler eller gjengivelse med samtykke.»

VVP 3.2
Klager fastholder at det fremstår som om kilden gjorde opptaket i skjul for å benytte det i mediene. Det burde utløst sterkere kildekritikk fra redaksjonen, mener klager.

«I stedet har Fædrelandsvennen valgt å løfte kildens versjon og utsagn ukritisk frem, og satt den i system gjennom uttalelser fra aktører som kun har hørt utvalgte klipp spilt av avisen selv – uten tilgang til kontekst eller helhet.»

VVP 4.1
Klager fastholder at publiseringen av samtalen ikke tok tilstrekkelig hensyn til daglig leder som enkeltperson.

«Det er viktig å skille mellom ytringer i profesjonell sammenheng og ytringer som bærer preg av personlig, følelsesmessig uttrykk – slik som sinne, frustrasjon og spontane verbale utbrudd. Når daglig leder i denne saken gir uttrykk for nettopp slike følelser i en samtale han selv tok initiativ til og trodde var fortrolig, er det rimelig å anse deler av dette som ‘privat’ i juridisk og presseetisk forstand.

Personalsaken mot den ansatte som gjennomførte opptakene og hennes illojale handling mot sin nærmeste leder legitimerer ikke gjennomføringen av skjult opptak og medias senere bruk av opptakene. Det understreker tvert imot risikoen ved å basere journalistikk på innhold hentet fra situasjoner hvor partene har ulik forståelse av premissene for kommunikasjonen.»

Videopubliseringen
Klager avviser at videoen er nøktern og opplysende. Slik klager ser det, er dramatiske stillbilder av daglig leder benyttet i kombinasjon med de mest belastende sitatene, «tilført musikk, stemningssetting og gjentagelser».

I tillegg er den publisert uten nødvendig kontekst, ifølge klager, som igjen lister opp utelatte opplysninger.

«* At daglig leder hadde en pågående personalsak mot kilden.

* At klagen til styreleder gjaldt praktisk uenighet, ikke varsling.

* At eier etter behandling konkluderte med fortsatt tillit til daglig leder.»

Ifølge klager er det også feil fremstilling å publisere at Sande «ikke ønsket å kommentere saken».

«Spørsmålene fra Fædrelandsvennen er stilt til Mat & Uteliv og de fikk svar og uttalelser fra selskapets styreleder. Gitt sakens karakter og påfølgende interne oppfølging var det styreleders vurdering at han skulle uttale seg om saken. Å fremstille det som personlig taushet fra Sande gir et uriktig inntrykk og er brudd på både § 3.2 og § 3.7.»

Fædrelandsvennen fastholder at hverken VVP 4.1 eller 3.7 er brutt.

«(…) vi har dokumentert at utskjellingen endte med en personalsak mot daglig leder i byens største utelivsaktør, og at utskjellingen kun handlet om arbeidsrelaterttematikk, og ikke privatliv slik det hevdes.»

Om VVP 3.2 skriver avisen:

«Når det gjelder 3.2 står vi fast ved at artikkelen ikke rammes av denne paragrafen. Det er god kildebredde i saken, ingen kilder er anonyme og alle får bred anledning til å fremme sitt syn. Opplysningene i saken er godt dokumentert og kontrollert. At den omtalte kvinnen tidligere har vært involvert i en personalsak, kommer dessuten tydelig frem i saken.»

Videre argumenterer FVN for at publiseringen ikke rammes av VVP 3.10.

Opptaket var den «eneste måten å dokumentere en utskjelling på», og «den belyser forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning i en bransje som er inngangen til arbeidslivet for tusenvis av unge mennesker», skriver avisen. Uten opptakene hadde dette blitt «ord mot ord, og etter all sannsynlighet aldri blitt en sak i Fædrelandsvennen», skriver FVN også.

Avisen understreker igjen at det ble gjort nøye vurderinger av opptaket før publisering. Opptakets lyd ble ikke brukt for å gjøre publiseringen mer varsom.

«(…) vi også valgt kun å ta ut de delene av opptaket vi mener har klar offentlig interesse. I forkant av publiseringen gjorde vi nøye vurderinger og innhentet også en juridisk vurdering av Jon Wessel Aas, en av Norges fremste advokater på presseetikk», skriver avisen.

Om videopubliseringen skriver FVN også:

«Vi er uenig i at journalistene har forsterket utskjellingen i videoen, men har lest inn det som ble sagt på helt ordinær måte, slik vi gjør i våre sosiale medier-videoer. Det hadde vært langt mer dramatisk om vi faktisk hadde spilt av lydopptaket, På denne måten har vi tvert imot tonet ned belastningen.»

Tilsvarsrunden er avsluttet.