PFU-sak 25-146Merethe Solberg mot Nettavisen

Klager er Merete Solberg, tidligere avdelingsleder i Fellesforbundets avdeling 10, som er omtalt i de to artiklene. Hun viser til at Nettavisen i flere artikler har omtalt henne på en måte «som gir et feilaktig og grovt misvisende bilde av både faktiske forhold og hennes rolle som leder i Fellesforbundet avdeling 10». Klager skriver at artiklene bygger på udokumenterte påstander, inneholder faktafeil og at de skaper inntrykk av at hun bevisst har snakket usant og brutt vedtekter, uten å gi reell mulighet for samtidig imøtegåelse.

Hun anfører blant annet brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

• 3.2 – om kontroll av opplysninger og kildebredde
• 4.1 – om saklighet og omtanke
• 4.14 – om samtidig imøtegåelse

I den første innklagede artikkelen viser klager til flere konkrete påstander som hun mener fremstilles som fakta, uten at disse er tilstrekkelig dokumentert eller korrekte, jf. VVP 3.2. Klager mener det er misvisende at «Andreas Tharaldsen jobbet med» henne, fordi han har vært styremedlem, men ikke hatt en operativ rolle i organisasjonen. Klager mener at formuleringen skaper et feilaktig bilde av hans innsikt i det daglige arbeidet og ledelsen i avdelingen.

Videre reagerer klager på at det står at et «klart flertall i styret til Solberg ba ledelsen i Fellesforbundet om å sette lokallaget under administrasjon». Hun mener dette fremstilles som et faktisk vedtak, når det i realiteten er et uttrykk for misnøye fra enkeltpersoner, deriblant Tharaldsen. Klager skriver at det ikke var en formell beslutning å be om administrasjon, og at påstanden bidrar til å skape inntrykk av at det var bred enighet om dette, som ikke stemmer.

Avisen skrev også at «hovedanklagen gikk på at Solberg hadde sparket en ansatt og suspendert en tillitsvalgt uten å involvere styret». Klager viser til at styret ble gitt mulighet til innsyn i sakene, inkludert et juridisk notat fra advokat, og at styret ble informert etter at oppsigelsen ble gitt.

Om mangel på samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14, skriver klager at det i artikkelen er publisert en rekke sterke anklager og karakteristikker rettet mot henne som person og leder. Hun mener det fremkommer påstander om at hun skal ha «sparket» ansatte uten grunnlag, nektet styret innsyn og utøvd en udemokratisk lederstil, som hun anfører at er alvorlige og egnet til å skade omdømmet hennes. Klager mener at hun har fått korte frister til å imøtegå påstandene, samt at hun ikke har mulighet til å kommentere på interne personalsaker. Klager viser også til at det var en tid med ekstremt mye press fra alle mediehus i Norge.

Klager mener at avisen presenterer anklagene mot henne som fakta, og ikke påstander, og at det er vanskelig for henne å kommentere personalsaker offentlig av personvernhensyn.

Om brudd på VVP 4.1, saklighet og omtanke, anfører klager at flere av sitatene fra Tharaldsen, som «tullball» og «kokt sammen», er publisert uten noen redaksjonell vurdering eller motvekt. «Dette gir artikkelen en unødvendig polemisk og ubalansert tone», skriver klager, som også reagerer på at påstander om hennes person og motiver fremmes på spekulativt grunnlag.

I den andre innklagede artikkelen reagerer klager på «alvorlige faktafeil i dekningen, særlig knyttet til rollebeskrivelser og årsakssammenhenger», mangel på samtidig imøtegåelse, «uredelig sammenblanding av påstander og fakta» med skadelig konsekvens for klagers omdømme, samt «skjev og mangelfull fremstilling av konflikten, uten nødvendig kontekst eller kildekritikk».

Klager reagerer på at en tidligere tillitsvalgt gjentatte ganger i faktabokser og artikkel omtales som «ansattrepresentant» eller «ansatt». Klager skriver at dette er feil og at vedkommende aldri har vært ansatt i avdelingen og trakk seg før avdelingen ble satt under administrasjon. Dette skaper et uriktig inntrykk av en nær relasjon til og rolle i konflikten som ikke eksisterer, skriver klager, jf. VVP 3.2.

Klager mener også at det gjøres en «feilaktig kobling mellom varsel» og person, der det i artikkelen vises til et varsel sendt 6. desember 2022, hvor det ikke nevnes at varselet er rettet mot klager personlig. «Likevel presenteres dette i artikkelen som et varsel ‘mot Solberg’, noe som er en faktisk feil», jf. VVP 3.2. Klager viser til at det ikke fantes behandling av et personlig varsel rettet mot henne, og hun ble heller ikke kalt inn i egenskap av å ha blitt varslet mot.

Klager skriver at det ble det fremmet alvorlige anklager mot henne, blant annet at hun skal ha overkjørt styret, suspendert en tillitsvalgt uten hjemmel, og vært en direkte årsak til at avdelingen ble satt under administrasjon. Klager mener at hun også her fikk korte tidsfrister til å svare ut alvorlige anklager i en krevende tid med ekstremt mange mediehenvendelser, og at hennes forklaring og dokumentasjon i liten grad ble gjengitt.

Om anført brudd på VVP 4.1, skriver klager at Nettavisen har utelatt vesentlig informasjon og kontekst i artikkelen. Fellesforbundet sentralt støttet oppsigelsen og klager hadde forankring i arbeidsutvalget i vedtakene som senere ble omstridt, skriver klager. Hun mener at dette gir et skjevt og ubalansert bilde av situasjonen. Videre reagerer hun på at det heller ikke nevnes at hun gjentatte ganger ba om hjelp fra forbundet til å løse konfliktene, men at hun møtte motstand og sabotasje fra enkelte i styret.

Klager anfører også brudd på VVP 4.2 fordi hun mener at kildenes påstander fremstilles som fakta. Hun skriver at flere subjektive vurderinger fra tidligere styremedlemmer og varsler presenteres som fakta, og viser til følgende eksempler: «Sitater fra e-post som inneholder karakteristikker som ‘ukultur’ og ‘privat foretak’, gjengis uten tydelig kildeangivelse eller distanse fra redaksjonen. På denne måten fremstår disse som redaksjonelle vurderinger».

Nettavisen avviser brudd på god presseskikk, og skriver at avisen i begge de innklagede artiklene har gjort det den har kunnet for å kontrollere faktiske opplysninger. Vi har vist saklighet og omtanke, og vi har dokumentert gjentatte tilbud om samtidig imøtegåelse av alle konkrete påstander før publisering, skriver Nettavisen.

Om klage på kontroll av opplysninger, jf. VVP 3.2, svarer avisen punktvis:

1. 1.
   Om formuleringen «Andreas Tharaldsen jobbet med kvinnen»:
   Klager innvender at Tharaldsen ikke jobbet «operativt» med henne, men bare satt i styret. Vi forsøkte gjentatte ganger å innhente hennes syn på disse punktene, men mottok ikke noe svar. Hadde vi gjort det, kunne vi selvsagt fått med klagers innvendinger mot hva det vil si å «jobbe med»
2. 2.
   Om formuleringen «Et klart flertall i styret til Solberg ba ledelsen i Fellesforbundet om å sette lokallaget under administrasjon»:
   Klager innvender at det ikke var noe formelt vedtak i styret om dette. Klager bestrider likevel ikke at et flertall i styret ønsket dette. Vi har også dokumentert at kravet kom i form av en e-post til ledelsen i forbundet undertegnet styremedlemmene.
3. 3.
   Om formuleringen «Hovedanklagen gikk på at Solberg hadde sparket en ansatt og suspendert en tillitsvalgt uten å involvere styret»:
   Klager innvender at styret ble informert i ettertid, noe som ikke strider mot innholdet i kritikken fra styret.
4. 4.
   At det ikke var riktig da vi skrev at klager «Sa at hun ikke visste om noe varsel. E-post viser noe annet»:
   Klagers poeng er at det riktig nok fantes et varsel mot «ledelsen» i hennes avdeling, men ikke mot «personen Merethe Solberg». Det kan muligens tolkes slik, men det er likevel helt vanlig å «personifisere» varsel/anklager/beskyldninger mot øverste ansvarlige leder, særlig når det gjelder toppleders lederstil. Uansett er det underlig å hevde på direktesendt TV at man «ikke kjenner til noe varsel» på et slikt grunnlag, særlig etter at man ble kalt inn til et møte med Fellesforbundet sentralt om et «varsel om interne problemer» i avdelingen. Klager fikk også her tilbud om samtidig imøtegåelse.

Om klagen på saklighet og omtanke, jf. VVP 4.1, skriver Nettavisen: «Klager hevder at ord som ‘tullball’ og ‘kokt sammen’ - brukes uten noen form for redaksjonell vurdering eller motvekt, og at dette gir en polemisk eller ubalansert tone. Her vil vi understreke at ingen av påstandene i våre artikler blir fremstilt som fakta, men nettopp som påstander eller anklager.» Videre viser avisen til at det er presisert at den har forsøkt å få kommentarer fra klager. Om uttrykkene «tullball» og «kokt sammen», skriver avisen at disse blir brukt av intervjuobjektet og at det er folkelige uttrykk som den ønsket å beholde for å gi et autentisk preg. «Her vil vi også påpeke at klager selv nettopp hadde gått ut med harde beskyldninger mot en navngitt person, og at hun da må vente tilsvarende meldinger tilbake.»

Om klage på samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14, påpeker Nettavisen at klager, gjennom direkte SMS-kontakt, fikk fullt innblikk i alle de konkrete påstandene og anklagene mot henne før publisering. «Hun svarte på direkte spørsmål at hun ville svare innen en time. Vi aksepterte dette og ventet den avtalte timen. Da fristen hun selv hadde satt var ute, ble hun purret». Etter dette varslet redaksjonen enda en gang om at saken ville bli publisert uten hennes eventuelle medvirkning, skriver avisen, som oppgir ikke å ha hørt fra henne etter dette.

Nettavisen kan forstå at klager opplevde press fra mediene etter å ha gått ut med sine anklager mot daværende leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum. «Vi vil minne om at beskyldningene mot Eggum var svært alvorlige, og et påfølgende mediepress kan etter vår mening ikke brukes som unnskyldning for ikke å ville svare på oppklaringsspørsmål og kritikk som går andre veien».

Avisen viser videre til at saken hadde stor nyhetsinteresse og at den var av stor offentlig betydning. «Vi vil også understreke at det på dette stadiet av saken ikke fantes noen fasit på hva som var rett eller galt i den oppsiktsvekkende saken. Ved å trekke seg tilbake må derfor klager ta sin del av ansvaret dersom hun mener at enkeltsaker i enkelte medier ikke inneholder alle nyanser.»

Klager forstår at Nettavisen ønsket å dekke en sak som hadde offentlig interesse, og mener at det nettopp derfor er ekstra viktig å være presis, kontrollere fakta og unngå en fremstilling som feilaktig kobler et varsel til klager som person. Hun fastholder at avisen har brutt god presseskikk på de innklagede punktene.

Om VVP 3.2, kontroll av opplysninger, skriver klager at Nettavisen i stor grad baserte det publiserte på uttalelser fra intervjuobjektet, som «sendte samme e-post til flere medier, men disse undersøkte saken og fant raskt ut at han ikke hadde jobbet i avdelingen og at det ikke forelå et formelt styrevedtak». Klager viser til at det er en vesensforskjell på at «et flertall ønsket noe» og at det faktisk forelå et vedtak, og mener Nettavisen har presentert det som en formell beslutning, noe som er feil.

Klager skriver videre at Andreas Tharaldsen forsøkte å varsle mot ledelsen på bakgrunn av en personlig uenighet, ikke en faglig eller saklig konflikt, og at varselet var motivert av egne motsetninger med ledelsen og advokatene. Nettavisen burde derfor undersøkt troverdigheten i fremstillingen nærmere, anfører klager. Hun mener også at avisen burde undersøkt om alle styremedlemmene Tharaldsen hevdet å representere, faktisk sto bak det han skrev, og anfører at det ikke er dokumentert at han hadde fullmakt til å signere på vegne av andre. «Når et varsel bygger på slik usikkerhet og manglende legitimitet, har Nettavisen et tydelig ansvar for å ettergå opplysningene før publisering.»

Om samtidig imøtegåelse, jf. 4.14, skriver klager at hun på tidspunktet opplevde et ekstremt mediepress, som også hadde konsekvenser for hennes helse. Hun anfører at Nettavisens påstand om at hun «fikk god anledning» til imøtegåelse, ikke er riktig. «Jeg fikk svært korte tidsfrister og krevende spørsmål via SMS, med beskjed om at publisering ville skje umiddelbart.» Dette ga ikke reell mulighet til å svare grundig eller rådføre meg med advokat, skriver klager.

Nettavisen forsøker å skyve ansvaret over på intervjuobjektet, anfører klager, som mener at dette ikke er i tråd med god presseskikk. «Journalisten og redaksjonen har et selvstendig ansvar for å kontrollere opplysningene og sørge for at fremstillingen er korrekt og balansert.»

Klager understreker at varselet Nettavisen omtaler, aldri var rettet mot henne som enkeltperson, men mot ledelsen i avdelingen, som besto av 2-3 personer. Hun reagerer derfor på at avisen likevel valgte en vinkling som personifiserte henne. «Denne mangelen på nyanser skaper et inntrykk av at jeg var varslet mot som individ, noe som er feil», skriver klager, og peker på at forbundet sentralt har vært tydelig på at det var uro i avdelingen lenge før hennes tid. Den valgte vinklingen gir inntrykk av at det ble varslet mot henne personlig, noe som er både uheldig og korrekt, anfører klager. Sammenholdt med feilinformasjon om et styrevedtak som aldri har eksistert, «blir dette en alvorlig og skadelig fremstilling av meg i mediebildet», avslutter klager.

Nettavisen fastholder at avisen ikke har brutt god presseskikk og påpeker at klager i sin replikk argumenterer mot noe avisen aldri har skrevet. Verken intervjuobjektet Tharaldsen eller Nettavisen har hevdet at det var et formelt styrevedtak om å be Solberg fratre stillingen. Avisen skriver videre at den har dokumentert at åtte av ti styremedlemmer signerte et brev der de ba ledelsen i Fellesforbundet om å sette lokallaget under administrasjon.

«Solberg har ikke bestridt dette overveldende flertallet, utover nå å mistenkeliggjøre om alle styremedlemmene ‘faktisk sto bak’ det de hadde signert. Hun viser ikke til noe som skulle begrunne denne mistenkeliggjøringen.»

Nettavisen fastholder at det er feil at klager ikke fikk god anledning til imøtegåelse eller til å rådføre seg med advokat, og peker på at klager selv foreslo hvor lang tid hun trengte. Avisen viser til tidslinje:

29. april
kl. 12.42: Nettavisen ringer Merethe Solberg uten å få svar
Kl. 12.45: Nettavisen kontakter Solberg via SMS og konfronterer henne med opplysningene i saken
Kl. 12.53: Solberg svarer via SMS at hun svarer innen en time
Kl. 12.59: Nettavisen setter 14.00 som frist via SMS
Kl. 13.56: Nettavisen ringer Solberg uten å få svar
Kl. 13.57: Nettavisen purrer via SMS
Kl. 14.06: Nettavisen publiserer saken «Ut mot Jørn Eggum-anklagene: – Det er bare tullball»
Kl. 14.06: Nettavisen opplyser via SMS at saken er publisert

30. april
Kl. 12.20: Nettavisen ringer Solberg uten å få svar
Kl. 12.37: Nettavisen kontakter Solberg via SMS og konfronterer henne med opplysningene i saken
Kl. 13.08: Nettavisen purrer på Solberg
Ca. kl. 13.50: Jørn Eggum trekker sitt kandidatur til LO-leder. Vi velger å vente med publisering av vår sak.
Kl. 14.04: Nettavisen konfronterer Solberg med tilleggsopplysninger
Kl. 14.40: Nettavisen ringer Solbergs advokat, Merete Furesund, som bekrefter at hun skal se på det umiddelbart
Kl. 14.45: Nettavisen sender opplysningene i saken på e-post til Furesund
Kl. 14.48: Nettavisen sender SMS til Furesund
Kl. 16.28: Nettavisen publiserer saken «Sa at hun ikke visste om varsel: E-post viser noe helt annet»
Kl. 16.53: Nettavisen sender ny SMS til Furesund

«Tidslinjen dokumenterer til fulle at Nettavisens journalist har gjort alt i sin makt for å få Solberg i tale. Vi finner det bemerkelsesverdig å bruke manglende tid som unnskyldning, siden hun hadde tid til å forberede seg og delta i et halvannen times intervju i Debatten hos Fredrik Solvang. En slik prioritering er selvsagt hennes fulle rett, men også hennes eget valg.»

Avisen anfører at den har kontrollert alle opplysninger i de to sakene, og at klager fremdeles ikke dokumenterer noen faktafeil. Når det gjelder det omtalte varselet, fastholder Nettavisen at det er helt vanlig å navngi toppleder når det kommer «kritikk av ‘ledelsen’ i et selskap». Avisen minner om at deler av dokumentasjonen i saken kommer fra en rapport fra et internt varslingsutvalg i Fellesforbundet, som ikke etterlater tvil om at det er Solberg kritikken i hovedsak rettes mot.

Oppsummert anfører Nettavisen å ha kontrollert og dokumentert alle presenterte opplysninger, og viser til at klager ikke har benyttet seg av tilbudet om å på forhånd gi sitt syn og nyansere opplysningene. Klager har i arbeidet med begge artiklene fått tilbud om, og er gitt god tid til, samtidig imøtegåelse, også gjennom advokat, skriver avisen, som opplyser at hun også flere ganger har fått tilbud om tilsvar.

Klager har også klaget inn FriFagbevegelse (120/25) og Dagbladet (191/25) for artikler i samme sakskompleks.