Brudd
Renate Soleim mot Åndalsnes Avis
Felt på punkt
Øvrige punkt
Behandlingsdato
25.10.2023
Saksnummer
23-173
PFU-sak 25-156Christin Lied mot Agderposten
Presseetiske temaer
Agderposten brøt ikke god presseskikk
Innklaget publisering
PFUs uttalelse
Agderposten publiserte i januar 2025 en artikkel om en konflikt i en lokal Facebook-gruppe. Da en tidligere administrator returnerte til Facebook-gruppen, mistet de to som hadde drevet gruppen de siste årene sine administrator-rettigheter.
Klagers syn:
Administratoren som ble kritisert for å ha fjernet rettighetene til de to øvrige administratorene, mente Agderpostens publisering var feilaktig og krenkende, og inneholdt påstander hun ikke fikk mulighet til å svare på. Hun reagerte på at Agderposten ikke rettet, selv om hun tok kontakt med redaksjonen. Videre mente klager at journalisten heller ikke presenterte seg og klargjorde at uttalelsene skulle brukes i artikkelen. Samtidig opplyste klager at hun i dialogen med journalisten opplyste at hun ønsket å ringe, fordi hun ikke følte seg «trygt og rettferdig representert gjennom skriftlige meldinger». Slik klager så det, ignorerte avisen dette, ettersom artikkelen ble publisert uten muntlig samtale. Ifølge klager utelot Agderposten også sentrale opplysninger, som at gruppen var ønsket nedlagt, at den var klagers idé og noe hun opprettet, og at hun ønsket å ta opp igjen arbeidet og delta i driften. For øvrig stilte klager spørsmål ved mulige bindinger mellom redaksjonen og Facebook-gruppen.
Mediets syn:
Agderposten avviste brudd på god presseskikk, og viste til at det ble gjennomført intervju med de involverte, deriblant klager, for å få hennes kommentarer til saken. Ifølge avisen var premissene klare fra tidspunktet journalisten tok kontakt, ettersom meldingene ble signert med «journalist i Agderposten». Redaksjonen viste videre til skriftlig dialog med klager gjennom en hel helg. Der gjorde journalisten det klart at saken skulle skrives i løpet av helgen, men at klager kunne ta kontakt når som helst, dersom hun hadde noe å tilføye, utover opplysningene og sitatene hun hadde gitt skriftlig. Klager tok ikke kontakt, og avisen besluttet å publisere da redaksjonen vurderte det slik at klager hadde fått komme bredt til orde. For øvrig viste Agderposten til at klager tok kontakt en stund etter publisering, og da fikk tilbud om å skrive et debattinnlegg. Agderposten avviste ellers at det skulle foreligge noen bindinger mellom redaksjonen og Facebook-gruppen.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at klager mener Agderposten har begått flere presseetiske overtramp i saken. Når det gjelder spørsmålet om mulige bindinger, konstaterer utvalget at Agderposten avviser dette, og at klager heller ikke har underbygget hva dette eventuelt skulle handle om.
Mediets ansvar å klargjøre premissene
Utvalget minner om at det er redaksjonene som har ansvar for å klargjøre premissene i kontakten med kildene. Det påpekes i 3.3 i Vær Varsom-plakaten (VVP). I dette tilfellet har klager anført at journalisten ikke presenterte seg eller fortalte at uttalelsene skulle brukes i en artikkel.
Ut fra korrespondansen som er forelagt PFU, ser utvalget at journalisten signerte som «journalist i Agderposten», og at klager også uttrykte seg positivt til omtale av saken, idet hun svarte: «Skriv gjerne.» Utvalget registrerer dessuten at klager og journalist kommuniserte om hva klager kunne siteres på. I lys av dette finner utvalget ikke grunnlag for at premissene var uklare her.
Ingen konkrete feil eller sentrale utelatelser
Når det gjelder klagers anførsler om feil, kan utvalget heller ikke se at klager har konkretisert dette noe nærmere. Utvalget registrerer dessuten at opplysninger som klager mener ble utelatt, i realiteten er med i artikkelen. Det blir opplyst at klager var den som opprinnelig opprettet Facebook-gruppen, før hun forlot den etter fem år. Det går også frem at hun ønsket å delta igjen for å beskytte gruppen mot nedleggelse, da en av de andre skal ha ytret at gruppen kanskje måtte legges ned. Utvalget konkluderer med at Agderposten heller ikke har brutt VVP 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll, eller at det er godtgjort feil som skulle være rettet, jf. VVP 4.13.
Tilstrekkelig imøtegåelse
Videre merker utvalget seg at klager har fått komme samtidig til orde og forklare sitt syn på det som skjedde. Det fremgår også at klager er konfrontert med en påstand om at hendelsen handlet om et «kupp».
I publiseringen opplyses det videre at klager har gitt administrator-rettighetene tilbake, samt at klager på ny vil trekke seg. Sett fra klagers ståsted, kan utvalget forstå at saken opplevdes som løst. PFU understreker imidlertid om at det alltid er opp til ansvarlig redaktør å avgjøre hva som skal omtales, jf. VVP 2.1, og at mediet derfor var i sin fulle rett til å omtale saken.
Slik utvalget vurderer det, fremstår omtalen tilstrekkelig balansert, og PFU kan heller ikke se at klager har påpekt konkrete beskyldninger som hun ikke fikk muligheten til å imøtegå, jf. VVP 4.14.
For øvrig merker utvalget seg at Agderposten i ettertid også har tilbudt klager å komme ytterligere til orde i et debattinnlegg.
Agderposten har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 29. oktober 2025
Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Ole Kristian Bjellaanes, Kjetil H. Dale,
Ylva Lindberg, Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes
Klagen
Klager er omtalte Christin Lied, som anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):
- VVP 2.2: redaksjonell uavhengighet og troverdighet
- VVP 2.3: åpenhet om bakenforliggende forhold
- VVP 3.2: om kildekritikk og opplysningskontroll
- VVP 3.3: uklare premiss
- VVP 4.1: saklighet og omtanke
- VVP 4.13: rette feil
- VVP 4.14: samtidig imøtegåelse
Slik klager ser det, inneholder Agderpostens publisering «feilaktige og krenkende fremstillinger», og påstander hun ikke har fått mulighet til å svare på før publisering. Hun reagerer også på at Agderposten ikke har rettet, selv om hun anfører å ha gitt redaksjonen beskjed om det hun anser som feilaktige opplysninger.
Klager opplyser at hun heller ikke ble gjort oppmerksom på at hun snakket med en journalist, eller kjent med at uttalelser skulle brukes redaksjonelt.
Videre stiller hun spørsmål ved mulige bindinger mellom redaksjonen og Facebook-gruppen, som ikke er gjort kjent for leserne.
Forsøk på minnelig løsning
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette foreløpig har ført fram.
Mediets svar
Agderposten avviser brudd på god presseskikk i denne saken, og forklarer at bakgrunnen for saken var flere tips og henvendelser om den omtalte Facebook-gruppen, der flere lurte på hva som foregikk på siden. Agderposten bestemte seg for å omtale saken, for å «bidra til å opplyse saken».
Avisen anfører: «Agderposten gjennomførte da et intervju med Simonsen og Knutsen, og tok kontakt med klager for tilsvar/samtidig imøtegåelse i saken, i denne hensikt.»
Agderposten avviser klagers påstand om uklare premisser: «Klager har fra tidspunkt for kontakt med journalisten gjennom flere døgn vært kjent med at Agderposten ønsket å belyse denne saken. Lied ble først kontaktet i en SMS, signert reporter Nina Zachariassen. Denne SMS-en ble ikke besvart av Lied. Siden noe av problematikken i saken syntes å være at hun hadde gjort seg utilgjengelig for andre moderatorer av gruppen, ble hun deretter kontaktet på Messenger av den samme journalisten. Meldingen er signert ‘med vennlig hilsen Nina Zachariassen, journalist i Agderposten’.»
Videre skriver Agderposten: «De[n] påfølgende helgen var det, ifølge journalistens logg, jevnlig skriftlig kontakt med klager. Det var en del motstridende dialog, men også dialog om å ha intervjuet via Messenger.»
Agderposten forklarer også at journalisten undersøkte at hun virkelig var i kontakt med klager, for å utelukke at det handlet om en hacket profil.
Avisen opplyser: «Dagen etter første kontakt, skrev Lied at hun ville ringe tilbake, men uttalte etter hvert at hun hadde andre planer, og først kunne ringes mandagen. Lied ble deretter opplyst om at saken skulle skrives i løpet av helgen, men at hun kunne kontaktes når som helst, dersom hun hadde noe å tilføye i saken, utover opplysningene/sitatene hun hadde gitt journalisten skriftlig. Hun tok aldri en slik kontakt med journalisten, eller utdypet hvorfor Agderposten skulle utelate hennes navn.»
Med hensyn til den endelige beslutningen om å publisere saken, opplyser avisen: «På tidspunkt for publisering ble det av Agderposten vurdert at [klager] hadde fått kommet bredt til orde i sakens anledning. Det hadde da vært dialog gjennom hele helgen, uten at klager hadde tatt muntlig kontakt, slik hun var oppfordret til. Da klager den påfølgende mandagen tok kontakt med journalisten og ønsket å kommentere/belyse saken videre, ble hun bedt om å ta kontakt med redaktør i Agderposten, for å påpeke eventuelle faktiske feil i saken, og eventuelle kommentarer. Henvendelsen kom da i mai.»
Agderposten opplyser at avisen hadde kommunikasjon med klager over en lengre periode da hun tok kontakt i mai, der hun uttrykte at hun ikke opplevde publiseringen som tilstrekkelig belyst fra hennes side. Redaktøren skriver: «Da det var gått lang tid fra publisering til kontakten i mai, og konflikten og problemstillingen som ble belyst i den innklagede saken ikke lenger hadde nyhetens interesse, ble klager i forkant av PFU-klagen tilbudt å skrive et debattinnlegg i sakens anledning, og ble i samme e-post fra sjefredaktør oppfordret til å ta kontakt, dersom hun hadde andre innspill i saken som vi kunne vurdere nyhetsaktualiteten i. Klager har ikke ønsket dette, verken forut for eller i etterkant av klagen. Dette tilbudet står fortsatt ved lag.»
For øvrig, når det gjelder klagers anførsel om brudd på VVP 2.2 og 2.3, avviser avisen at det skulle foreligge bindinger mellom redaksjonen og intervjuobjekter i saken.
Replikk fra klager og mediet
Klager mener Agderpostens tilsvar inneholder «flere alvorlige feil, utelatelser og selektive fremstillinger som gir et uriktig bilde», og at avisen forsøker å fremstille henne som «lite samarbeidsvillig, upålitelig og vanskelig å få kontakt med», noe hun anfører ikke stemmer.
Klager skriver: «Jeg har gjennom hele prosessen svart, forklart, ønsket dialog og bedt om å få uttale meg før publisering. Jeg har også vært tydelig på at jeg ønsket å vente med et eventuelt møte til PFU hadde vurdert saken – ikke fordi jeg nektet dialog, men fordi jeg ønsket ryddighet.»
Slik klager ser det, har avisen også fremlagt et selektivt og ufullstendig bilde av dialogen mellom klager og journalisten. Ifølge klager skal journalisten ha slettet flere meldinger, inkludert en der klager spør «Hvem er du?».
Klager anfører: «Denne meldingen var helt avgjørende, fordi hun ikke presenterte seg i første eller andre melding til meg. Dette er et klart brudd på god presseskikk (§3.3), og svekker tilliten til dokumentasjonen Agderposten har levert.»
Ifølge klager er dialogen også fremlagt slik at meldinger ikke er presentert i riktig rekkefølge og blandet sammen med redaksjonell forklaring.
Videre fremholder klager at hun ønsket å ringe journalisten før publisering, fordi hun ikke følte seg «trygt og rettferdig representert gjennom skriftlige meldinger». Det mener klager avisen ignorerte, ettersom artikkelen ble publisert «uten samtale, uten gjennomgang og uten at [klagers] fakta ble korrekt gjengitt».
Klager viser til forhold som hun mener ble utelatt, blant annet at gruppen Hisøyvenner var ønsket nedlagt, at gruppen var klagers idé og noe hun opprettet, og at hun ønsket å ta opp igjen arbeidet og delta i driften. Ifølge klager burde det også kommet frem at hun blant annet mente «utfordringene skyldes mangel på både samarbeid og dialog med de andre i admingruppen». Utelatelsene bidro til at omtalen ble ubalansert.
For øvrig viser klager til sine vedlegg av kommunikasjonen med Agderposten etter publisering.
Agderposten bemerker i sin sluttreplikk: «Bortsett fra å presisere at dialogen med Lied pågikk fra 28. april og inn i starten av mai, har Agderposten lite å bemerke. Meldingene er lagt slik i et forsøk på å gi PFU oversikt, punkt for punkt, ift klagers anførsler/klager opp mot punktene i Vær Varsom-plakaten.»
Videoopptak av behandling
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.
Relaterte saker
Vis saker med samme: