PFU-sak 25-157Maria Randel Pangilinan Steen m/familie mot Varden

Klager er Maria Randel Pangilinan Steen, som klager på vegne av seg selv og de omtalte i artiklene.

Klager anfører brudd på disse punktene i Vær Varsom-plakaten (VVP):

3.2 - om opplysningskontroll og kildebredde

3.3 - om premissene i kontakten med kilder

4.1 - om saklighet og omtanke

4.4 - om dekning i stoffet for titler, ingress og bilder

4.5 - om forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje

4.6 - om å ta hensyn til hvordan omtale kan virke på ofre og pårørende

4.7 - om identifisering

4.8 - om omtale av barn

4.9 - om omtale av selvmord og selvmordsforsøk

4.14 - om samtidig imøtegåelse

Klager skriver:

«Artikkelserien retter sterke beskyldninger mot flere av oss – både som enkeltpersoner og som familie – og kobler oss til virksomhet, påstander og personer vi ikke alltid har hatt noe med å gjøre. Den inneholder flere faktafeil, alvorlige presseetiske brudd, og en fremstilling som er ensidig, spekulativ og svært belastende for oss alle.

(...)

Jeg, Maria Pangilinan Steen, ble navngitt i artikkelserien – til tross for at jeg aldri har vært involvert i de kriminelle handlingene som omtales (...), og ikke deltok i driften av Bruktbilxpress. Min rolle i selskapet var kun formell.»

Videre skriver klager:

«I artikkelen presenterer Varden hele familien med fullt navn, bilder og slektsforhold, og viser til en dom fra 2019 der min bror Erlord omtales som en 'lederskikkelse i familien'. Dette brukes som begrunnelse for å trekke inn oss andre, selv om vi ikke har gjort noe galt. Gjennom overskrifter som 'Bruktbilfamilien' og 'Historien om Pangilinan-familien' gir Varden et sterkt inntrykk av kollektiv skyld – uten grunnlag.

(...)

Varden trekker også frem en bil som var registrert på meg og at Erlord annonserte dem på Facebook - før Bruktbilxpress eksisterte. Dette fremstilles som bevis for at jeg var aktiv i bruktbilvirksomheten, selv om det handlet om private biler. Det å få hjelp av en bror til å legge ut annonser er verken uvanlig eller ulovlig, men fremstilles her som mistenkelig og villedende.

(...)

Jeg har aldri vært en del av det som beskrives rundt Erlords tidligere dommer. Jeg har aldri svindlet noen – likevel blir jeg eksponert som en del av en 'kriminell familie'. Det er urettferdig og ødeleggende for både livet mitt nå og for fremtiden min.

(...)

Da Varden forsøkte å få kontakt før publisering, var det min ektemann Robin Steen som svarte. Han forklarte at jeg var alvorlig syk og ba om å holdes anonym. Jeg var i en situasjon hvor jeg rett og slett ikke hadde kapasitet til å uttale meg. Etter publisering hevdet Varden at de hadde forsøkt å kontakte meg via telefon og brev, men jeg mottok aldri noe. Brevet ble sendt til en gammel adresse, og jeg så det først etter publisering. Jeg svarte Varden skriftlig i ettertid, men fikk aldri noen tilbakemelding.»

Klager peker på at Varden feilaktig skrev at hennes far var død, noe som ble rettet først etter at klager tok kontakt med redaksjonen:

«Når faren vår ikke er død, faller også grunnlaget for å hevde at Erlord har vært en farsfigur bort. Det gir et feilaktig inntrykk av familiestrukturen og brukes til å styrke påstanden om at hele familien er styrt av ham», fremholder hun.

Videre skriver klager:

«Varden antyder at klokker som Erlord har lagt ut bilder av på sin Instagram profil, kan være de samme som to Rolex-klokker bobestyrer har stilt spørsmål ved. Men det finnes ingen bevis for dette. Hadde Varden gjort en grundigere fakta sjekk, ville ikke tidspunktet for bildene stemmet overens med klokkenes faktiske kjøpsdato.

Likevel brukes dette for å mistenkeliggjøre oss og styrke påstanden om at vi har brukt firmapenger på luksus.(...)»

Klager mener Vardens fremstilling av kundehistoriene er sterkt ubalansert:

«I del 2 av serien, som til og med har fått tittelen 'Det ubehagelige bilkjøpet', bruker Varden disse negative historiene som et sentralt narrativ.

Et sentralt grep i artikkelserien er å løfte frem noen få kundehistorier som beskriver ubehagelige eller negative opplevelser. Enkelte av disse sakene får stor plass – med bilder, detaljerte beskrivelser og emosjonell vinkling. Problemet er ikke at disse sakene omtales, men at ingen motstemme finnes. Ingen fornøyde kunder er intervjuet. Ingen balanserende erfaringer blir nevnt. Dette gir et inntrykk av at alle kjøp endte i konflikt – noe som ikke stemmer.

Bruktbilxpress solgte over 400 biler. Flertallet av kundene var fornøyde. Det finnes flere gode kundeanmeldelser, blant annet på Google, som viser dette tydelig. Eduardo, som var daglig leder, og Robin, som var selger, kunne enkelt ha formidlet kontakt med fornøyde kunder – men de ble aldri spurt. Hvis målet var å lage en balansert og rettferdig fremstilling, burde det vært et naturlig journalistisk grep å innhente flere perspektiver.

Det gis mye plass til noen få personer, mens de over 370 som ikke har klaget og som kunne bekreftet positive erfaringer – fullstendig utelatt

Uenigheter i bruktbilbransjen handler ofte om kommunikasjon og tekniske avvik – ikke bevisste forsøk på svindel. Å presentere dette ensidig, uten kontekst eller motstemmer, fremstår som en bevisst skjev fremstilling.

(...)

Dette har gitt leserne et helt feil inntrykk og bidratt til at folk rundt oss tror vi har lurt hundrevis av mennesker. Det har gjort det vanskelig for oss å vise hvem vi egentlig er. Og det har skadet ryktet vårt langt utover det vi kan rette opp selv.

(...)

Varden har valgt å trekke frem Siri Lund som en av hovedpersonene i artikkelserien. Hun blir presentert som en representant for alle som 'ble lurt' av firmaet.

Men verken Siri Lund eller samboeren hennes har kjøpt bil av selskapene. Ingen i firmaet har hatt kontakt med henne, og navnet hennes finnes ikke i våre kontrakter, signatur eller kundeportal.

Faktum er - det at det er faren til samboeren hennes som faktisk kjøpte bilen.Han hadde vi kontakt med, både før og etter salget. Likevel får Siri bred plass i artikkelen til å fortelle hvor dårlig hun ble behandlet – til tross for at ingen av oss vet hvem hun er eller har møtt henne. Vi hørte om henne for første gang i media.(...)», skriver klager.

Videre mener klager at det ble publisert alvorlige påstander fra en tidligere ansatt, uten at det ble gitt mulighet til reell imøtegåelse:

«I del 4 av artikkelserien presenterer Varden flere alvorlige påstander fra tidligere ansatte, blant annet at det ble brukt papp i bilens kanaler. Dette er svært grove anklager som i praksis antyder svindel og juks – og burde aldri vært publisert uten at de det gjelder fikk en reell mulighet til å svare.

Men da Varden kontaktet Robin Steen før publisering, nevnte de ikke med ett ord at det var tidligere ansatte som sto bak disse påstandene. De spurte bare generelt om det stemmer at kunder har fått biler med skjulte mangler. Den mest alvorlige påstanden – om papp – ble ikke nevnt i det hele tatt. Det gjorde det umulig å forstå alvoret og gi et konkret svar.

(...)

Heller ikke Eduardo Pangilinan, som var daglig leder i Bruktbilxpress og hadde kontakt med Varden før publisering, ble forelagt disse påstandene. Det finnes ingen tegn til at Varden ønsket å få selskapets versjon – bare å publisere det som skaper mest sjokkeffekt.

(...)

Dette svekker muligheten for å gi en reell imøtegåelse og etterlater leseren med et ensidig inntrykk – som setter både firmaet og oss som jobbet der i et svært dårlig lys. Etter publisering har vi opplevd at folk i nærmiljøet faktisk tror at vi har jukset med bilene – og det er ikke rart, når vi aldri fikk forklare oss», skriver hun.

Klager anfører at det i del 2 av artikkelserien ble publisert bilder fra det interne Billink-system, som viser innkjøps- og utsalgspriser på biler:

«Dette er interne forhandlerdata som aldri var ment for offentligheten, og som ble lekket av en tidligere ansatt uten samtykke. Bildet brukes uten at noen av oss ble kontaktet for kommentar.

Bildet gir inntrykk av at vi har drevet med villedende prissetting, og Varden presenterer det som en slags visuell dokumentasjon på at kundene ble lurt – uten å stille ett eneste spørsmål til dem det gjelder. Det fremstår mer som bevisføring enn som balansert journalistikk.

Avisen forklarer heller ikke hvordan de fikk tilgang til bildet, hvem det kommer fra, eller hvilken sammenheng det hører til. Dermed får leserne ingen reell mulighet til å forstå hva tallene betyr, og vi får ingen mulighet til å forklare eller nyansere.

Dette var et konkursrammet selskap der bobestyrer satt med ansvaret. Likevel publiserer Varden forretningssensitiv informasjon som rammer både ansatte og eiere – uten varsling eller hensyn. Det oppleves som et bevisst forsøk på å sverte oss», skriver klager.

Videre anfører hun:

«Varden dedikerte store deler av artikkelserien til Erlord Pangilinan, og koblet ham ikke bare til gamle dommer og forhold fra mange år tilbake, men også til familiemedlemmer og virksomheter han ikke lenger var involvert i. De beskrev i detalj tidligere lovbrudd, og brukte en dom fra 2019 der han omtales som 'lederskikkelse i familien Pangilinan' som grunnlag for å trekke inn hele familien – selv om dette ikke er relevant for saken i dag. Dette gir et sterkt inntrykk av kollektiv skyld – uten grunnlag.

Samtidig presenterte Varden også nye og alvorlige anklager mot Erlord som gjelder i dag – til tross for at det ikke foreligger noen dom, og at han ikke hadde mulighet til å svare. Påstander ble presentert som fakta, uten forbehold, og uten at publikum ble gjort oppmerksomme på hans helsetilstand eller manglende evne til å imøtegå beskyldningene.

På publiseringstidspunktet var Erlord alvorlig syk.(...)

Til tross for dette skrev Varden at Erlord 'ikke ønsket å uttale seg', og at familiemedlemmer har sagt dette. Dette er direkte feil. Ingen i familien har sagt det. Eduardo og Robin ble aldri spurt om Erlord, og resten av oss ble heller aldri kontaktet om dette. Erlords advokat svarte kun 'ingen kommentar', og i en telefonsamtale med Ole Petter opplyste han at han ikke hadde kontakt med Erlord. Likevel skaper artikkelen et inntrykk av at Erlord aktivt valgte å tie – noe som ikke stemmer.

Det er ekstra alvorlig at Varden utnyttet hans sårbarhet til å bygge en dramatisk historie. De fremstilte han som en slags mafialiknende skikkelse – med bilder, spekulasjoner og en fortellerstil som gjorde ham til et symbol for noe større. Det ble aldri opplyst at han sto midt i en vanskelig livssituasjon og faktisk forsøker å rette opp livet sitt.

Det ble heller ikke tatt hensyn til at Erlord har et barn (...)

(...)Den journalistiske fremstillingen av ham var ikke bare brutal – den var nådeløs. Den tok ikke hensyn til at han er et menneske. (...)

Vi vet at pressen har rett til å stille kritiske spørsmål. Det har også vært vanskelige sider ved driften vår, og ting som burde vært gjort annerledes. Vi prøver ikke å skjule det. Men det Varden har gjort i denne artikkelserien, er noe helt annet. De har bygd en fortelling – og i den fortellingen passer det ikke med nyanser, forklaringer eller motstemmer.

De har hentet frem gamle dommer, brukt enkeltpersoners feil til å tegne et bilde av en hel familie, og presentert løse koblinger som bevis. De har gitt plass til påstander, men ikke svar. De har løftet frem de få som var misfornøyde, og oversett de mange som var fornøyde. Og de har gjort dette uten å ta hensyn til helsesituasjonen til dem som ble omtalt, eller til barna som nå må vokse opp med alt dette åpent på nett.

Vi mener at dette aldri burde vært publisert slik. At det er en form for journalistikk som river ned mennesker i stedet for å belyse noe viktig. Og at det har gjort skade som ikke kan rettes opp – for dem som ble navngitt, for oss rundt, og for familiene våre.

Vi ber PFU om å vurdere dette med hele bildet i mente. For det handler ikke bare om bilsalg og dommer. Det handler om mennesker. Om barn. Om sykdom. Om grenser for hva pressen kan gjøre når de vet at de rammer ekte liv.

Vi ber derfor om at PFU feller Varden for brudd på god presseskikk – og at denne artikkelserien fjernes. Ikke fordi vi ønsker å skjule noe, men fordi vi ønsker å få tilbake noe av det vi mistet: tillit, verdighet, og muligheten til å gå videre uten å bli stemplet som noe vi ikke er», anfører hun.

Klager reagerer sterkt på at Varden i del 3 av artikkelserien brukte et bilde fra en utrykning i Skien sentrum, og koblet det direkte til Erlord med en bildetekst som gir inntrykk av at det dreide seg om en politiaksjon knyttet til pågripelse:

«Et bilde fra samme hendelse ble også brukt i avisens publisering på Facebook, med en spekulativ og dramatisk overskrift: (...)

Det vi reagerer sterkt på, er at Varden visste med sikkerhet at denne hendelsen var et helseoppdrag. Bildet gjelder samme situasjon og tidspunkt som en utrykning i februar 2025, en hendelse Varden tidligere har omtalt som et helseoppdrag, basert på informasjon fra både politiet og Telemarksavisa. Bildet som ble brukt i artikkelen 'bruktbilfamilien' er tatt fra en annen vinkel, men gjelder samme hendelse.(...)

Varden valgte likevel å bruke bildet i en annen kontekst og fremstille det som en politiaksjon knyttet til pågripelse med Erlords navn koblet direkte til.

Dette var en akutt personlig krise. Erlord hadde det svært vanskelig,(...)

Det er vanskelig å beskrive hvor hardt dette traff oss. Når en redaksjon velger å bruke et bilde fra en helseutrykning som virkemiddel i en kriminalfortelling, selv om de vet hva det faktisk handlet om, da tråkker de over en grense. Dette var et av de mest sårbare øyeblikkene i livet hans. For oss i familien har det vært hjerteskjærende.(...), avslutter klager.

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.

Varden anfører innledningsvis:

«Som forbruker vil man alltid ha en risiko når man gjør større investeringer. Å kjøpe bil er en stor investering for de fleste. Ikke alle ønsker eller kan kjøpe en ny bil.

Bruktbilmarkedet er derfor stort og eneste mulighet for mange. Bruktbilxpress (og øvrige selskaper som omtales i sakskomplekset) har vært én av aktørene i dette markedet i Grenland. Selskapet har solgt hundrevis av biler, men hvordan foregår dette? I denne artikkelserien går vi grundig til verks når vi setter søkelyset på virksomheten. Vi ser nærmere på hvordan den ble til, hvordan de opererte, selskapsstrukturen og hvordan familiemedlemmer sørget for at bilsalget kunne fortsette, hvordan det rammet kundene og hvilke potensielle fallgruver bilkjøpere kan oppleve og hvilke rettigheter de har.

Artikkelserien retter også søkelyset mot ordningen med brukthandelbevilling, som kreves for å drive med salg av bruktbiler i næringsvirksomhet.»

Om identifisering og omtalen av familien, skriver Varden:

«Erlord Pangilinans næringsvirksomhet er ikke bare tett sammenvevd med nær familie, som også har formelle roller i de aktuelle selskapene, men det har også vært nødvendig,

ettersom han ikke har hatt brukthandelbevilling, som er et krav myndighetene har for å kunne selge biler.

(...)

Hvem som har hatt de ulike rollene er i virksomheten er offentlig tilgjengelig informasjon og vi har lang praksis for, i Norge, å ha åpenhet rundt hvem som driver forretning. Å omtale virksomhetene uten å fortelle leserne om hvem som eier og driver virksomhetene, ville være åpenbart problematisk.

Varden mener derfor at det er nødvendig å opplyse om hvem de mest sentrale personene er, men vi har lagt oss på et identifiseringsnivå som må kunne sies å være lavt, blant annet ved at vi ikke har brukt bilder av andre enn Erlord Pangilinan, som vi mener har hatt den aller mest sentrale rollen.

I skiftesamlingen for selskapet kom det fram at bostyrer opplyste om at det var en forskjell på reell og formell ledelse i selskapet. Under konkursbehandlingen møtte styrelederen, som er mor til to av de som faktisk drev selskapet. Hun forklarte at den ene sønnen trengte hennes navn for å starte firmaet.

(...)

Det kan ikke være tvil om at Erlord Pangilinan har vært en lederskikkelse, både i familien og virksomheten. Han 'fremstår for retten som en lederskikkelse i sin vennekrets og familie' heter det i en dom mot ham fra 2019. Denne oppfatningen underbygges klart av kilder Varden har snakket med, men også hvordan han faktisk har framstått i driften av virksomheten. Erlord har, blant annet, omtalt seg som 'gründer' av Bruktbilxpress og utvilsomt hatt en svært sentral rolle. Dette er dokumentert i saken, for eksempel ved at han har dialog med Statens vegvesen om prøveskilter og at han lyser ut en stilling på vegne av selskapet.»

Om klagers rolle i bruktbilvirksomheten, skriver avisen:

«Det er, i seg selv, ikke noe galt eller klanderverdig i å selge en bil for et familiemedlem, men når omfanget av bruktbilsalget er som i dette tilfellet, der Erlord Pangilinan legger ut minst ti bruktbiler for salg, er dette høyst relevant å belyse i denne sammenhengen, også fordi det antar en form som kan peke i retning av at dette er næringsvirksomhet og som en opptakt til det som ble selskapet Bruktbilxpress. Erlords salg av biler som er registrert på familiemedlemmer skjer like før eller i parallell med at selskapet Bruktbilxpress ble opprettet. Det var Erlords lillebror som fikk brukthandelbevilling, som er et krav for de som skal drive med bruktbilsalg i næringsøyemed.

Vi er ikke enig i at disse opplysningene er 'bevis' på at klager var aktiv i bruktbilvirksomheten. Det som imidlertid er helt uomtvistelig, er at klager, sammen med Erlords lillebror, var oppført som eier av selskapet som ble opprettet – og dermed ingen tvil om at klager hadde en rolle i virksomheten.

Om å bli eksponert som 'en del av en kriminell familie’, skriver redaksjonen:

«Det er ikke omtalt noe sted at klager har svindlet noen, men hun har vært eier av selskapet har blitt en del av. Klager har, for eksempel, omtalt seg selv som 'finance manager at Bruktbilxpress' på sin egen LinkedIn-profil.

Maria Pangilinan Steen har også hatt en formell rolle i selskapet Autoby, som ble opprettet etter Bruktbilxpress; den 1. februar 2024 kunngjøres det i Brønnøysundregisteret at klager har signaturrett for dette selskapet.

(...)

Vi kan forstå at omtalen har vært og er belastende, men klager har hatt roller i selskapet som gjør at det også følger med et ansvar. Vår vurdering er at offentlighetens informasjonsbehov, rollene klager og øvrige familiemedlemmer og andre har hatt, i sum innebærer at identifiseringsnivået er nødvendig og i tråd med 4.7 i VVP; klagers rolle har klar relevans for forholdene som omtales.

Vi har ikke omtalt familien som 'kriminell'. Vi har omtalt straffbare forhold som vi mener er relevante for saken.

(...)

Det er utvilsomt at flere i familien har en straffehistorikk, men vår vurdering har vært, etter grundige vurderinger, at vi omtaler forholdene som har vært nødvendig å omtale og relevante for saken.»

Videre anfører Varden:

«Varden har gjort omfattende forsøk på å få klager i tale i sakens anledning; vi har forsøkt å kontakte henne på telefonnumrene som er oppført på henne, vi har oppsøkt hennes

folkeregistrerte adresse, inkludert lagt et brev i hennes postkasse og vi har forsøkt å oppnå kontakt med henne gjennom ektemannen Robin Steen. Det siste bekrefter klager selv i klagen.

Vi er ikke kjent med at klager er alvorlig syk. I dialog med klagers ektemann, Robin Steen, skrev han følgende til Varden: 'Jeg ønsker å legge til at jeg håper dere holder min kones og mitt navn anonymt, da min kone ble alvorlig syk forrige gang media brukte navnet hennes.'

Dette innebærer ikke at hun har vært 'alvorlig syk', men er angivelig blitt syk av omtalen. Vi kan forstå at det kan være belastende å bli omtalt i mediene, men vi har ikke hatt informasjon om at hun var alvorlig syk, ut over opplysningene fra ektemannen.

(...)

Det er riktig at Varden publiserte opplysninger om at faren var død. Dette var basert på opplysninger fra kilder som, etter vår vurdering, vi ikke hadde grunn til å betvile. Av hensyn til kildevern ønsker vi ikke å gå inn på kildegrunnlaget her.

Dessverre viste dette seg å være feil. Vi rettet feilopplysningen så raskt det lot seg gjøre. Vi beklaget direkte til klager og la inn en beklagelse i artikkelen.

Vi er ikke enige i at omtalen av Erlord Pangilinan er feilaktig. Dette er redegjort for tidligere i vårt tilsvar, og gjentas derfor ikke her.»

Om omtalen av Rolex-klokkene, viser redaksjonen til at dette er bilder Erlord Pangilinan selv har publisert i sosiale medier.(...)

«Det er på ingen måte spekulativt å belyse hvordan Erlord Pangilinan selv har fremstilt seg selv i sosiale medier. (...) Bilder av Rolex- klokker inngår i det han selv har publisert. Vi tar nødvendige forbehold i artikkelen, men det er betimelig å påpeke at bostyrer har pekt på selskapet har kjøpt Rolex-klokker som antagelig var anskaffet til privat formål med selskapets midler», skriver redaksjonen.

Om påstandene fra tidligere ansatt, skriver avisen:

«Vår vurdering har vært at det er daglig leder i selskapet som må svare for de aktuelle påstandene. Varden kontaktet derfor daglig leder i selskapet, Eduardo Pangilinan, for å forelegge ham påstandene.

(...)

Varden oppnådde ikke kontakt med Eduardo Pangilinan. Daglig leder i selskapet var kjent med at vi ønsket å prate med ham om påstandene, som han også er blitt gjort kjent med, men har valgt å ikke besvare våre henvendelser.»

Varden anfører at et av hovedmålene i arbeidet med artiklene, har vært få Erlord Pangilinans stemme inn i saken:

«Det har vi ikke lykkes med, samtidig som vi har fått tilbakemeldinger fra mennesker rundt Pangilinan at han ikke ønsket å snakke med oss.

Vi har forsøkt å kontakte ham på telefonnummeret som er oppført på ham. Vi har forespurt andre i familien om han har et annet nummer, men ikke fått opplysninger om det. Vi har sendt tekstmeldinger og DM på Instagram. Videre har vi oppsøkt tre ulike adresser som har hatt tilknytning til ham (hans folkeregistrerte adresse og forretningsadresser i Skien og Strømmen).

Forsvareren hans, Knut-Erik Storlykken Søvik, vil heller ikke kommentere noen av forholdene. Varden har lagt ned omfattende innsats for å få Erlord Pangilinan i tale. Han har fått alle muligheter til å komme i kontakt med oss, men har ikke benyttet seg av muligheten. Vår konklusjon er at han aktivt har unnlatt å bidra.

Vi har vært kjent med at Erlord Pangilinan har hatt utfordringer med rus, men vi er ikke kjent med at han var ute av stand til å uttale seg. Det har ikke kommet Varden i hende opplysninger om at dette har vært tilfellet.

(...)

Erlord Pangilinan har, etter vår oppfatning, tatt et aktivt valg om å ikke bidra på noe vis, verken til å besvare ut påstandene om virksomheten eller ham selv. Erlord Pangilinan har, som det framgår av saken, spilt en helt sentral rolle i en virksomhet som har hatt et omfattende salgsvolum. Virksomheten han har vært helt essensiell i, har påvirket mange mennesker direkte.

Å ikke svare på henvendelser eller på annen måte gjøre seg utilgjengelig er ikke et virkemiddel for å hindre omtale. Varden mener, og har lagt til grunn, at virksomheten og Erlord Pangilinans rolle ikke bare har offentlig interesse, men også er nødvendig for offentligheten å kjenne til. Disse hensynene veier, slik vi har vurdert det, tyngre enn hensynet til Erlord Pangilinan», skriver avisen.

Om bruken av bildet i del 3, skriver redaksjonen:

«Begrepet 'helseoppdrag' kan innebære svært mye, og det har ikke vært kjent for Varden, verken i februar eller på publiseringstidspunktet for den innklagede saken, nøyaktig hva som utløste det som også var et betydelig politioppbud. Så vidt vi forstår, rykket hele fem politibiler ut til hendelsen. Kilder på stedet fortalte Varden at politiet tok seg inn i bygget med skjold og våpen.

Bildet, som ble tatt den 19. februar 2025, illustrerer at Erlord Pangilinan var gjenstand for oppmerksomhet fra politiet, uavhengig av hva som måtte være årsaken i akkurat dette tilfellet. Det som imidlertid er helt uomtvistelig, er at han ble pågrepet to dager senere og varetektsfengslet påfølgende dag.

I artikkelen omtales bildet slik: 'I 2025 er Erlord på nytt i politiets søkelys. Her i forbindelse med en utrykning til Skien sentrum i februar. To dager senere blir han pågrepet og så varetektsfengslet.'

Han ble senere sluppet ut fra varetekt, men deretter pågrepet igjen. I fengslingskjennelsen framgår det at 'siktede nå er inne i en aktiv og hektisk fase hva gjelder rusmiddelbruk og kriminalitet'. Det vises videre til at 'fjorten av forholdene i siktelsen er pådratt i tidsrommet januar 2025 og frem til han ble pågrepet den 10. mars 2025'. Tingretten understreker også at 'etter rettens vurdering kan ikke siktedes grenseløse kriminelle atferd stanses på annen måte enn ved varetektsfengsling'.

Det vises i kjennelsen videre til at han, i fengslingsmøtet, ga uttrykk for at varetektsfengsling ville få praktiske og økonomiske konsekvenser 'for han og forretningsdriften'.

Det er uvanlig at Varden identifiserer i forbindelse med en siktelse. I dette tilfellet dreier det seg imidlertid om det politiet mener er 22 overtredelser av straffeloven,(...)

Varden bestrider ikke at det aktuelle bildet er fra en hendelse som er blitt beskrevet som et 'helseoppdrag'. Vi forsøker heller ikke å framstille Erlord Pangilinan på en annen måte enn hva som er faktum på tidspunktet bildet ble tatt – og det er at han, etter politiets og tingrettens vurdering, drev med omfattende kriminalitet i denne perioden.

Varden valgte ergo å bruke det aktuelle bildet for å illustrere at Erlord Pangilinan igjen var i politiets søkelys – for det var han.»

Klager fastholder at saken ikke handler om at virksomheten omtales, men om måten den omtales på:

«I en forbrukersak om bilsalg blander Varden inn personlige forhold uten saklig kobling - helseoppdrag, gamle dommer og SoMe og navngir pårørende uten driftsansvar, illustrert med private bilder og 'familiekart'. Påstander om 'mønster' og 'en rekke kunder' er ikke dokumentert i publiseringen, og samtidig imøtegåelse var ikke reell.

Resultatet er en fremstilling som er misvisende, stemplende og uforholdsmessig – et presseetisk overtramp. PFU skal vurdere det som faktisk er publisert, ikke nye og irrelevante anførsler i tilsvar», skriver hun.

Videre anfører klager:

«Varden kaller eksponeringen 'lav'. I realiteten navngir de meg og min mor og kobler oss til Erlords straffesaker gjennom betegnelser som 'bruktbilfamilien' og 'familieforetaket'. Det skaper kollektiv skyld overfor pårørende uten driftsansvar. I del 1 brukes mitt private bryllupsbilde (delvis sladdet, men lokalt gjenkjennelig) sammen med påstanden 'Med hjelp av sin egen familie har han kunnet fortsette å selge bruktbiler.' Dette er udokumentert og forsterker identifiseringen. Også 'familiekartet' med Erlord insinuerer medvirkning uten å dokumentere den. Slik framstilling bryter med relevans/saklighet og krav til forholdsmessig identifisering.

(...)

Det fremlegges ingen dokumentasjon på at kunder i Bruktbilxpress eller Autoby hadde Erlord som selger/kontakt. Likevel skriver Varden at 'mange kunder kjøpte bil av Erlord og familien'. Det eneste tilfellet som knytter ham direkte til et salg er Stian, og det gjaldt Autotorget. Påstanden om 'en rekke kunder' i Bruktbilxpress/Autoby er udokumentert.

(...)

Facebook-posten betyr at han fant på navn og designet logoen – stolthet, ikke styringsrett. Å opphøye en selvbeskrivelse til lederbevis uten verifikasjon mot register/fullmakter/prokura bryter kildekontroll/relevans og nødvendighetskravet for identifisering.

(...)

Del 1 fremstiller Ole-Petter Jervel Hansen som om han sto alene og at han også ble lurt av oss. Det nevnes at Autoby var under avvikling, men leseren får ikke opplyst at Eduardo og Robin bisto i avviklingen.

(...)

Jeg nekter ikke at jeg sto som medeier – det er riktig og åpent registrert. Men Varden fremstiller dette som om jeg hjalp Erlord å selge biler ulovlig før Bruktbilxpress. Det stemmer ikke. Erlords private salg var lovlig. Nettopp derfor det finnes en terskel for når privat salg blir næring, ble Bruktbilxpress formelt etablert – for å gjøre dette riktig og åpent med bevilling. Medeierskap i seg selv beviser ikke ulovlig salg eller drift.

(...)

At Erlords navn dukket opp i Facebook-annonser i 2022 er ikke bevis på ulovlig virksomhet. Dette gjaldt private salg av biler registrert på ulike familiemedlemmer – lovlig. Varden kobler dette til et 'familiesystem' uten å vise konkrete kunder, kontrakter eller oppgjør. Bruktbilxpress ble nettopp opprettet for å følge regelverket. Å vinkle lovlige privattransaksjoner som 'skyggevirksomhet' er insinuerende og stemplende, ikke dokumenterende.

(...)

I Autoby hadde jeg formell signatur; det er ikke dokumentert at jeg brukte den. Jeg var også sykemeldt i denne perioden.

(...)

I tilsvaret forsøker Varden å rettferdiggjøre identifisering i ettertid ved å liste opp gamle og irrelevante forhold om andre familiemedlemmer, som aldri var publisert og ikke angår virksomheten.

(...)

Bostyrer antyder 'to Rolex', men opplyser samtidig at det ikke er brakt på det rene hvilke klokker det gjelder – eller om de finnes. Likevel bruker Varden SoMe-bilder av klokker fra Erlords Instagram, uten bilag, serienummer eller kontoutskrifter som knytter dem til Bruktbilxpress. Det er insinuasjon, ikke dokumentasjon.

(...)

Varden sier det er 'en lang rekke misfornøyde kunder' og at dette er 'behørig belyst'. I den publiserte saken vises det likevel til fire enkeltsaker (Siri, Stian, Alexander, Terje) – med ulik karakter – og ingen dokumenterte kundekoblinger til Erlord i Bruktbilxpress/Autoby. Dette underbygger ikke et 'mønster'.

(...)

At flere saker havnet hos Forbrukertilsynet skyldtes lang ventetid uten forklaring etter bevillingstapet (over ett år) – en myndighetslimbo som gjorde normal oppfølging vanskelig. Dette er vesentlig kontekst for å forstå volumet.

(...)

Siri var ikke kjøper; kontrakten 30.11.2023 står på svigerfar. Det foreligger ingen dokumentert fullmakt som viser at Siri kunne opptre som kontraktspart.

Meldinger mellom Siri og Robin gjelder verkstedsoppfølging i etterkant, ikke selve salget.

(...)

At det har vært dialog etter kjøp er ikke bevis for at Bruktbilxpress kjente Siri som kontraktspart ved kjøpstidspunktet – kontrakten står på svigerfar.

Påstanden om at det er 'usannsynlig' at vi ikke kjente henne er spekulativ, ikke dokumentasjon

(...)

Varden bruker og løfter først en anonymisert e-post klage som 'omfattende dokumentasjon' og senere samme sak navngitt (Siri) – samme bil, to ganger – for å skape inntrykk av volum av misfornøyde kunder. Dette er presentasjon uten dekning.

(...)

Varden hevder i sitt tilsvar at Eduardo fikk de alvorligste påstandene via SMS. Eduardo har forklart at han aldri mottok denne meldingen. Varden møtte ham også fysisk på Autoby og har hatt et intervju med lydopptak, men der ble de tyngste påstandene fra tidligere ansatte ikke lagt frem. Når redaksjonen både har ansikt-til-ansikt-tilgang og viser til en SMS som aldri kom frem, kan dette ikke regnes som reell samtidig imøtegåelse.

Robin ble kontaktet av Varden 14. mai og fikk beskjed om at artikkelen skulle publiseres allerede neste helg, med svarfrist 16. mai. Han svarte at han ønsket advokat til stede, slik han var blitt anbefalt, men fikk likevel en svært kort frist og beskjed om at publisering ville skje uansett. Artikkelen ble i realiteten publisert først 21. juni – altså en måned senere – noe som viser at fristen var unødvendig presset.

Robin sendte et grundig skriftlig svar, men hans forklaringer ble bare delvis brukt i artikkelen. Samtidig ble han navngitt og koblet til de groveste påstandene fra tidligere ansatte, uten å få sjansen til å imøtegå dem med bistand fra advokat, slik han hadde bedt om.

(...)

At Erlord ikke ønsket å snakke med Varden, fritar ikke redaksjonen fra å gjøre en reell nødvendighets- og relevansvurdering før identifisering. Utilgjengelighet kan ikke brukes som snarvei til å navngi en sårbar person og bygge et kriminalnarrativ uten dokumentert kobling til forbrukersaken.

(...)

Det foreligger ingen dokumenterte kunder i Bruktbilxpress/Autoby hvor Erlord er selger eller kontakt. Å fylle på med siktelser og dommer erstatter ikke dokumentasjon av konkrete salg/dato/selskap/selger.

2019-dommen omtales som '1 år og 2 mnd fengsel' og 'førerrett for alltid', men utelater det mest sentrale: at soningen skjedde etter §12 (behandling/rehabilitering).

(...)

Når Varden bare gjengir de mest belastende formuleringene, skapes et uriktig inntrykk og en stempling av en sårbar person.

Når kundedekning mangler, brukes straffehistorikk og helseoppdraget som dramaturgi. Dette forhåndsstempler en sårbar person og rammer også pårørende, i stedet for å dokumentere virksomheten. (

(...)

Varden erkjenner at hendelsen var et helseoppdrag, men bruker bildet i en kriminalramme ('på nytt i politiets søkelys') i en forbrukersak. En senere pågripelse kan ikke brukes til å farge hendelsen i ettertid. Bildet skaper et uriktig inntrykk her og nå, og brukes også i SoMe, noe som mistenkeliggjør en sårbar person.

Hvis Varden visste: De publiserte selv samme dag at politiet omtalte hendelsen som helseoppdrag. Å likevel ramme det inn som kriminalitet er bevisst feil ramme og mangel på varsomhet.

Hvis de ikke visste: Da er det mangelfull kildekontroll. Når faktagrunnlaget er uklart, skal man verifisere – ikke spekulere med et bilde som skaper kriminalt inntrykk. Uansett utfall er bildebruken presseetisk uforsvarlig», avslutter klager.

Varden mener det er godt dokumentert i konkurskjennelsen i Telemark tingrett at kunder i BruktbilxpressellerAutobyhadde Erlordsomselger/kontaktogatmangekunderkjøptebilav Erlordogfamilien:

«Erlords mor forklarte, da konkursen i Bruktbilxpress ble behandlet i Nedre Telemark tingrett, 'at hennes eldste sønn, Erlord Pangelinan, (...) bestemte seg for å selge biler sammen med den andre sønnen, Edvardo Pangelinan, men at 'han trengte hjelp til å bruke navnet hennes for å starte firma'.

I den foreløpige innberetningen framgår det at 'nåværende styreleder, Maria Roled Libunao Rossbach, har opplyst at selskapets ledelse reelt sett har bestått av hennes to sønner: Eduardo Manuel Libunao Pangilinan (...)og Erlord Paxon Libunao Pangilinan (...)'

I artikkelen vises det til at Erlord Pangilinan bruker Facebook til å lyse ut en stilling i selskapet.

Vardens artikler omhandler ikke bare selskapet Bruktbilxpress og Autoby, men også Autotorget og Erlord Pangilinans rolle i disse selskapene. Som vist i saken omtaler han seg som 'gründer' av Bruktbilxpress. På hans Instagram-profil 'erlord.bilmegler' kobler han selv virksomhetene, for eksempel ved at han opptrer som seg selv og Autotorget, samtidig som han viser til Bruktbilxpress’ nettsider.

På sin LinkedIn-side omtaler Erlord Pangilinan seg som 'Partner og Markedssjef' i Bruktbilxpress fra desember.

(...)

Det er [ergo] svært godt dokumentert at Erlord Pangilinan har hatt en svært sentral rolle i virksomhetene og at familien, på flere måter, har vært involvert. Hvorvidt det er Erlord Pangilinan som har forestått de enkelte bilsalgene, er utvilsomt underordnet; det sentrale er hvilken rolle han og familiemedlemmene hadde i virksomheten(e).

Klager hevder at Varden 'framstiller dette som om jeg hjalp Erlord med å selge biler ulovlig før Bruktbilxpress' og at Facebook-annonsene fra 2022 er 'bevis på ulovlig virksomhet' eller 'skyggevirksomhet'. Vi er ikke enige i at vi framstiller dette som 'ulovlig'.

(...)

Klager hevder at hun aldri har hatt en LinkedIn-profil og at Varden 'bygger identifisering på en uverifisert SoMe-profil'. Vi tillater oss å bemerke at det er besynderlig at noen har opprettet en LinkedIn-side for 'maria pangilina' der det oppgis at yrkeserfaringen, blant annet, er 'finance manager' og 'økonomiansvarlig' for Bruktbilxpress. LinkedIn-profilen har imidlertid ikke hatt noen innvirkning på identifiseringsspørsmålet og er kun nevnt i vårt tilsvar.

(...)

Bostyrer 'antyder' ikke; bostyrer skriver at 'det er under bobehandlingen avdekket at selskapets midler har blitt benyttet til å kjøpe en Rolex- klokke for kr 60 000, den 23. oktober 2023 (...) og ytterligere en Rolex-klokke for kr 180 000 den 14. august 2023'

(...)

Hva gjelder kontakten mellom bilkjøper Siri Lund og Robin Steen, viser (...) vårt tilsvar at Lund hadde dialog med Steen om heving av kjøpet – i tillegg til dialog om reparasjon av bilen. (...).

Det avgjørende er likevel at Siri Lund i realiteten disponerte bilen og opptrådte som den som håndterte reklamasjonen og konflikten. Hun var også med på å hente bilen. Varden har dokumentasjon som viser at Robin Steen hadde dialog direkte med Siri Lund i forbindelse med heving og reparasjon av bilen. Videre har hun inngitt både forliksklage og anmeldelse i saken.

(...)

Klager påpeker at Eduardo Pangilinan aldri mottok meldingen med spørsmål fra Varden. Det er verdt å minne om at han ikke besvarte våre henvendelser da vi forsøkte å kontakte ham etter at meldingen ble sendt, men ikke besvart. Det er for øvrig riktig at han ikke ble forelagt det klager omtaler som 'de tyngste påstandene' da vi møtte ham fysisk. Det er fordi disse påstandene kom fram etter at vi møtte ham fysisk – og det var nettopp derfor vi hadde behov for å forelegge dem for ham senere. Det er vår oppfatning at han har gjort seg utilgjengelig for oss.

Klager mener at vi utelater 'det mest sentrale' i dommen fra 2019, der Erlord Pangilinan ble dømt til ett år og to måneder i fengsel, altså at 'soningen skjedde etter §12 (behandling/rehabilitering'. Dommen er tydelig på at aktors påstand om fengsel i ti måneder var, 'etter rettens vurdering blitt betydelig for mild' og ble satt til ett år og to måneder i fengsel. (...) Klagers framstilling av dommen stemmer, etter vår klare oppfatning, ikke med den faktiske dommen.

(...)

Vi konstaterer for øvrig at klager, i sin replikk, bekrefter at 'Erlord ikke ønsket å snakke med Varden'», avslutter avisen.

Tilsvarsrunden avsluttet.