PFU-sak 25-167Bane Nor og Vygruppen mot Romerikes Blad

Klager er Bane Nor og Vygruppen som mener Romerikes Blads artikkelserie reiser flere presseetiske spørsmål. De anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

• VVP 3.2: kildekritikk og opplysningskontroll
• VVP 4.4: dekning for titler etc.
• VVP 4.9: omtale av selvmord
• VVP 4.10: bilder i annen sammenheng
• VVP 4.11: bildets troverdighet
• VVP 4.12: aktsom bildebruk

Etter klagers syn har RB brukt «uforholdsmessig stor plass på omtale av metode, både i papiravis, på nett og sosiale medier». Klager anser også virkemidlene som sterke, deriblant med «dramatisk effektbruk av brennende lys og dronefilming». Dette bærer ikke preg av «høy aktsomhet», og kravet om «en nøktern fremstilling» av selvmord og selvmordsforsøk i VVP 4.9.

Klager skriver at presseomtale av selvmord er «en viktig prinsipiell debatt», både for pressen og for de som direkte berøres av hendelser tar mennesker tar sitt liv. «I forkant av endringen av VVPs 4.9, gjennomførte presseorganisasjonene et viktig arbeid og kom til at omtale av selvmord også har sin plass i journalistikken. Men det kom veldig tydelig frem i utredningene som ble gjort og i påfølgende debatt, at det på ingen måte skulle være ‘fritt frem’ for redaktørstyrte medier å dekke selvmord. Vårt klare synspunkt er at avisen har gått for langt i sin omtale og virkemiddelbruk, og det vil kunne få dramatiske konsekvenser dersom listen legges her», anfører klager.

Klager fremholder at selvmord er et samfunnsproblem som må omtales, men påpeker at omtale av selvmordsmetode samtidig kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger. Klager anfører at det har vært tre hendelser på jernbanen i Romerikes Blads geografiske nedslagsfelt etter publiseringen, og uttrykker sterk bekymring for hva den samlede omtalen og det totale medietrykket kan føre til.

Slik klager ser det, er det et problem at Romerikes Blad i omtalen ikke opplyser at det er en svært liten andel av selvmordene i Akershus fylke som skjer på Lillestrøm stasjon, og at andelen selvmord som skjer på jernbanen i Norge er lav. Etter klagers mening har RB her vært selektiv og sviktet i kravet til kildebredde (VVP 3.2). Ved å unnlate å inkludere det totale antallet selvmord i Akershus, gir RB et misvisende inntrykk, anfører klager, som for øvrig også mener at avisen har tatt med opplysninger som er unødvendige (som omtale av utsatte steder).

Når det gjelder sosiale medier, anfører klager at RB har publisert delinger og kommentarer på Reels-videoer, som bruker visuelle virkemidler for å bygge opp dramatikken. Klager skriver: «Bruk av sosiale medier er ikke nøkternt eller aktsomt. Helsedirektoratet viser til at ‘Ungdom i skolealder er spesielt sårbare for smitteeffekt av et selvmord’, og vi vet at ungdom i større grad enn voksne henter informasjon og nyheter fra sosiale medier.» Klager argumenterer i denne sammenheng også for at bruken av begrepet «hotspot» er dramatisert og uheldig, og at det burde vært endret i dialog med kilden som bruker begrepet. Klager viser til veilederen fra Verdens helseorganisasjon der det står: «Unngå ord og uttrykk som gjør selvmord til en sensasjon, som alminneliggjør selvmord eller framstiller selvmord som en løsning på problemer.»

Videre reagerer klager på tittelen «Drømmestasjonen». Klager skriver: «I saken fremgår det at uttrykket handler om hvordan selvmordsforskere mener en stasjon bør se ut for å unngå selvmord. Det som er svært problematisk er at denne tittelen er lett å misforstå (...).» Klager påpeker dessuten at det kun er tittelen som synes for publikum når man møter saken, ettersom den kun er tilgjengelig for abonnenter.

Slik klager ser det, innebærer det videre brudd både på VVP 4.9 og bilde-bestemmelsene i VVP (4.10, 4.11 og 4.12) at RB har «arrangert et bilde for å dramatisere saken», ved å sette opp 15 fakler på stasjonen for å symbolisere de 15 dødsfallene. Dette kan virke som en «ritualisering» av selvmord, anfører klager.

Klager opplyser at det var dialog med avisen da redaksjonen jobbet med sakene, men «dessverre har ikke avisen vist den aktsomhet som vi gjentatte ganger har bedt om», skriver klager.

Romerikes Blad (RB) imøteser PFUs behandling uansett utfall, fordi den vil gi «en viktig innramming av hvordan mediene kan omtale selvmordsmetode i fremtiden».

Avisen opplyser at selvmordene lenge har vært allment kjent på Romerike, men at det først var i begynnelsen av 2024, da avisen fikk innsyn i Bane Nors interne rapport fra 2021, at redaksjonen fikk innblikk i alvorlighetsgraden. RB viser til at pressen skal informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, og påpeker: «Vi skal avdekke forhold som er til hinder for at samfunnets nullvisjon om selvmord kan oppfylles.»

RB viser til at den i flere år har latt være å omtale disse sakene, blant annet grunnet den tidligere ordlyden i VVP. «Men gjennom flere år har det skjedd mye rundt både åpenhet i samfunnet og hvordan mediene behandler tematikken selvmord.» «Revideringen av selvmordsparagrafen i Vær Varsom-plakaten har gjort det enklere for Romerikes Blad å omtale denne saken, og bli kvitt berøringsangsten som også har preget vår organisasjon med tanke på å omtale selvmord så direkte som vi her gjør. Vi mener det vil være en unnlatelsessynd å la være å rette søkelyset mot hva Bane Nor har gjort, og ikke gjort, for å forbygge selvmord på Lillestrøm stasjon», skriver avisen.

RB skriver også: «Reaksjonene etter RBs publiseringer har vært sterke fra flere hold. Flere pårørende har tatt kontakt med oss og takket for at vi har belyst saken. Vi har stor forståelse for at aktørene på jernbanen kan oppfatte vår dekning som belastende. Å oppleve at noen tar livet sitt (...) kan være traumatisk (...). Vi har etter beste evne forsøkt å ta hensyn til det, men skjønner at vår omtale kan oppleves som krevende.»

Slik RB ser det, har redaksjonen utført et grundig journalistisk arbeid. Avisen viser til at den har hatt interne diskusjoner og rådført seg med ekstern kompetanse, som selvmordsforsker Fredrik Walby ved NSSF, Norsk Redaktørforening og organisasjonen Leve. Redaksjonen opplyser også at Bane Nor ble invitert til å lese hovedsaken «linje for linje» før publisering. For øvrig opplyser RB at avisen hadde planlagt fem saker i serien, men at den valgte å droppe én for å dempe det totale trykket på temaet.

Når det gjelder VVP 4.9, avviser RB at den har brukt uforholdsmessig stor plass på metode. Avisen mener den har redusert omtalen av metoden «til et absolutt minimum» og har vært nøktern i fremstillingen. RB unngikk «typiske tabloide grep» på nett og papir, og brukte «dødsfall» i stedet for «selvmord» på forsiden av papiravisen, med fokus på kritikk mot Bane Nor, påpeker redaksjonen. RB erkjenner at leserne vil skjønne metoden, men hevder det ikke ville vært mulig å belyse problemstillingen uten. Avisen påpeker at ordet «hotspot» er et direkte sitat fra en kilde, og at bruken av dette ikke gjør saken til en sensasjon.

RB mener også bruken av visuelle virkemidler er «svært nedtonet». De 15 faklene er en «verdig markering» av de omkomne, sammenlignbart med hvordan trafikkdød på E18 har blitt illustrert, og representerer ikke en forherligelse. RB avviser videre at bildet med faklene er manipulert i strid med VVP 4.11, da det er en illustrasjon og ikke et dokumentarisk bilde. Avisen viser også til spesifikke type bilder som ble unngått, etter råd fra forskningsmiljøet, og at det ble brukt tekstplakater med telefonnummer til hjelpetelefoner i videoer og sosiale medier-innlegg. For å dempe inntrykket unngikk avisen også TikTok som kanal da den treffer spesielt unge, og innhold fra lokalavisen ble ikke vist på storskjermen utenfor kontoret, som kan sees fra Lillestrøm stasjon.

Vedrørende tittelen «Drømmestasjonen», avviser RB at den er misvisende (VVP 4.4 og 4.9). Tittelen henviser til en sak om forebyggingstiltak i Stockholm og underbygges av ingressen som viser til en selvmordsforsker som «får drømme stort».

Angående VVP 3.2, avviser RB å ha brakt uriktige opplysninger eller irrelevante kilder. Den mener det er helt legitimt å fokusere på utfordringene ved Lillestrøm stasjon, selv om antallet selvmord der er lite sammenlignet med totaltallet i Akershus.

Avslutningsvis fastholder RB at saken er et resultat av grundig journalistisk arbeid med et klart mål om å belyse et alvorlig samfunnsproblem og stille kritiske spørsmål til Bane Nor, uten å bidra til forherligelse eller unødig detaljering av metode. En fellelse vil kunne «innskrenke rommet for pressen til å omtale og problematisere forebygging av selvmord i fremtiden».

Klager har ikke hatt ytterligere kommentarer, og tilsvarsrunden ble derfor avsluttet.