PFU-sak 25-172Steinar Wangen ved advokat mot TV 2

Klager er Steinar Wangen via advokat. Det anføres brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

• VVP 3.9: opptre hensynsfullt
• VVP 3.10: skjult kamera og falsk identitet
• VVP 4.5: unngå forhåndsdømming
• VVP 4.7: vær varsom med identifisering ved omtale av klanderverdige forhold

Klager opplyser at han «opplever å bli lurt til å møte opp til et intervju», til tross for at han tydelig kommuniserte til redaksjonen at han ikke ønsket å delta i et slikt intervju.

Klager viser her til bruken av falsk identitet og anfører at dette ikke var «eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning». Slik klager ser det, har redaksjonen gått direkte inn i politiets arbeid med å etterforske mulige straffbare forhold, og han er i reportasjen ikke gitt mulighet til «vern mot selvinkriminering, som er et sentralt prinsipp i norsk straffeprosess».

Etter klagers syn har programmet videre en vinkling som bærer preg av forhåndsdom. Det opplyses at det på publiseringstidspunktet ikke var tatt ut tiltale verken i Sverige eller Norge for sakene som er omtalt i programmet.

Klager reagerer også på at han ble identifisert med navn og bilde. Han anfører at identifiseringen ikke er «begrunnet i et berettiget informasjonsbehov», og bemerker at programmet ikke identifiserte andre personer, «herunder personen fra Vestlandet». Klager mener redaksjonen «har vært mest opptatt av å få publisert programmet uten å ivareta [hans] vern etter Vær Varsom plakaten».

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TV 2 avviser brudd på god presseskikk. Redaksjonen opplyser å ha undersøkt et miljø med «dødshjelpere» som bistår mennesker som ønsker å avslutte livet. TV 2 viser til en rettssak mot klager i 2024, der han ble dømt for medvirkning til selvdrap på en kvinne i 70-årene: «Under rettsaken (…) erkjente SW at han hadde hjulpet flere andre kvinner med å dø. I Norge er dette kriminelt. Påtalemyndigheten satt på informasjon som politiet kunne ha undersøkt videre. Det valgte politiet ikke å gjøre. De pårørende reagerte sterkt på at politiet ikke ønsket å undersøke omfanget av SWs aktivitet. Når SW åpent delte på Facebook at han ville fortsette sin aktivitet, valgte vi som journalister å undersøke hvorvidt dette stemte. Noe som ligger i kjernen av vårt samfunnsoppdrag.»

Ifølge redaksjonen var den opptatt av å tilnærme seg klager på en så hensynsfull måte som mulig. TV 2 skriver: «Selv om han innrømmet flere av forholdene, var vi bevisste at vårt møte med han kunne oppleves som en belastende situasjon.»

Redaksjonen bestrider klagers påstand om at han ble lurt til et intervju: Han ble lurt til å tro han skulle møte for å gjennomføre et drap på en fiktiv person («Randi Svensson»), påpeker TV 2. Videre anfører redaksjonen at journalistene gjorde sin egentlige identitet og premissene for det kommende intervjuet kjent umiddelbart da de møttes. De tilbød klager også å forlate stedet flere ganger. TV 2 fremholder at klager, som selv har jobbet som journalist og kjenner VVP, valgte å bli værende og gjennomføre intervjuet.

TV 2 skriver: «Vår samtale med SW var nøye planlagt, og riktig ivaretakelse av ham underveis var noe vi la stor vekt på både i gjennomføringen og forarbeidet. SW ble selv sittende i nærmere to timer på hotellrommet, før programlederne til slutt valgte å avslutte intervjuet. Ca. 15-20 minutter ut i intervjuet kom også en fotograf inn på hotellrommet. SW protesterte ikke mot dette. SW benyttet også anledningen til en toalett-pause underveis i intervjuet. Han valgte deretter å komme tilbake for å fortsette intervjuet.»

Det opplyses videre at en journalist, produsent og eksekutive produsent «befant seg i en bil på en parkeringsplass utenfor hotellet, som var tilkoplet hotellrommet med åpen telefonlinje», og at de var «beredt på å kontakte politi og helsevesen, så SW skulle få nødvendig fysisk og psykisk oppfølging i etterkant av møtet». «I arbeidet med å redigere råopptakene har redaksjonen også tatt hensyn til SW, og forsøkt å fremstille samtalen på en ærlig og respektfull måte ovenfor ham,» skriver TV 2.

Om klagers erfaring med media og hans dømmekraft, viser TV 2 til at «SW bor for seg selv, har god forståelse for egne rettigheter i møte med media, samt hans egne beskrivelser av den alvorlige kriminaliteten han begikk, sammenholdt med redaksjonens erfaringer i dialogen med han.» Videre anføres det: «SW har selv jobbet som journalist og TV-reporter i mange år. Han kjenner godt til VVP. Under intervjuet diskuterte vi blant annet VVP og omtale av selvmord.» TV 2 viser også til at de var til stede under rettsaken i 2024, der klager var tiltalt for medvirkning til selvdrap: «Vi bevitnet SWs forklaring i retten, og hans generelle oppførsel. Retten la til grunn at SW ikke har noen relevant diagnose (…)». TV 2 viste også til at rettspsykiatriske undersøkelser fant at klager «har lavere IQ enn gjennomsnittet, men godt innenfor normalområdet.»

TV 2 påpeker: «Vår jobb som journalister er blant annet å forsøke å avdekke hva som er sant og ikke. Som en kan lese av dommen fra sommeren 2024, fant retten at det ikke var noe gjentagelsesfare for nye lovbrudd av SW, men redaksjonen avdekker det motsatte. Dette fikk vi bekreftet ved at han møtte opp på Nordby hotell, samt at han innrømmet til hvilket formål han var der. I den anledning var det viktig for oss å la SW få mulighet til å svare på våre spørsmål. Dernest er det TV 2s redaktør, som bestemmer om svarene skal publiseres eller ikke. I dette tilfellet har offentligheten åpenbar interesse av å høre hva SW svarer på spørsmålene vi har til ham, knyttet til det vi da nettopp har avslørt.»

Slik TV 2 vurderer det, var bruk av falsk identitet i sammenhengen eneste mulighet ettersom Wangen hadde avslått å medvirke, og redaksjonen hadde avdekket at han fortsatte å tilby handlinger han nettopp var dømt for. Opplysningene Wangen kom med ville ikke ha fremkommet ellers, argumenterer redaksjonen.

Når det gjelder avslag om intervju, forklarer TV 2 at redaksjonen forsøkte å få til intervju med klager i forbindelse med rettssaken mot ham i 2024. TV 2 påpeker: «Det at noen takker nei til intervju ved et tilfelle, betyr ikke at et intervju som gjøres ved et senere tilfelle skal annulleres på bakgrunn av det første avslaget. Redaksjonen mener at SW hadde alle forutsetninger for å forstå hva det innebærer å bli værende i rommet, og uttale seg i et intervju med klarlagte premisser.

TV 2 understreker dessuten: «Intervjuet som ble gjort med SW, er ikke et rettslig avhør, og kan dermed ikke gjøres relevant med hensyn til det strafferettslige prinsippet om vern mot selvinkriminering.»

TV 2 avviser også at de gikk inn i politiets arbeid; de handlet i tråd med VVP 1.4 og 1.5 ved å avdekke kritikkverdige forhold og beskytte enkeltmennesker. Redaksjonen hadde varslingsplikt overfor politiet basert på opplysningene som fremkom, anførte redaksjonen.

Når det gjelder påstanden om forhåndsdømming, avviser TV 2 også denne. Etter redaksjonens syn kom det tydelig frem hva som var klagers juridiske status i sakene der det var igangsatt etterforskning, inkludert at han var fengslet mistenkt for drap. TV 2 anfører: «Det suppleres med svar på samtidig imøtegåelse på tekstplakatene at SW nekter straffskyld for det han er siktet for[.]» Det ble også opplyst at dommen fra 2024 ikke var rettskraftig.

Slik TV 2 ser det, var identifiseringen også berettiget: «Redaksjonen vurderte nøye avveiningen mellom informasjonsbehovet til publikum mot de personlige konsekvensene for omtalte. Det ble også vurdert om identifikasjon kunne føre til urimelig belastning for tredjeperson.» Når det gjelder den identifisering av andre, viser redaksjonen til at den foretok en selvstendig vurdering vedrørende «Vestlandsmannen» og fant at i Wangens sak veide offentlighetens informasjonsbehov tyngre enn konsekvensene av identifisering.

Redaksjonen viser i denne sammenheng til alvorlighetsgraden i det som var avdekket: Wangen er dømt for drap fra 1987, han hadde en fersk dom for medvirkning til selvdrap (som han anket kun på straffutmålingen), og han innrømmet å ha drept en svensk kvinne og planla å ta livet av «Randi Svensson». TV 2 skriver: «Programmet har vist, og SW har selv erkjent, at han står bak alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger. Videre er redaksjonens vurdering at det var en overhengende fare for overgrep mot flere forsvarsløse personer. Dette er grunnen til at TV 2 velger å identifisere ham, og en mener at identifiseringen er begrunnet i et berettiget informasjonsbehov for allmennheten.»

Klager opplyser at identifiseringen har medført mye negativ oppmerksomhet. Det opplyses også at han soner en dom, og at identifiseringen har gitt ham større utfordringer i soningen. Han har mottatt «trusler av ulike, men alvorlig karakter, herunder flere alvorlige drapstrusler» i fengselet.

Slik klager ser det, bærer det påklagede programmet preg av sensasjonsjournalistikk som går på bekostning av hans rettssikkerhet.

TV 2 fastholder sitt syn, og viser til en publisering som også omtalte hvorfor redaksjonen mente det var berettiget å identifisere klager. TV 2 viser til at det handler om sakens alvor, blant annet at han er dømt for drap, og også sa til TV 2 at han hadde begått drap. TV 2 påpeker at dette er forhold som skiller seg fra saken knyttet til «Vestlandsmannen»: Han var ikke dømt for noe, hadde ikke innrømmet noe, og var «akkurat nå bare siktet i sin sak». Redaksjonen opplyser at den visste «altfor lite» om den andre saken, og at pressen da skal vise varsomhet med identifisering.