PFU-sak 25-175Kristine Gramstad Wedler mot Sandnesposten

Klager er omtalte Kristine Gramstad Wedler, som anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

• VVP 3.1 (Kildebruk – anonymitet)
• VVP 3.2 (Korrekte opplysninger)
• VVP 4.1 (Saklighet og omtanke)
• VVP 4.3 (Privatliv)
• VVP 4.4 (Overskrift)
• VVP 4.14 (Samtidig imøtegåelse).
  
  

Klager opplyser at hun som privatperson avtalte salg av sin private bolig, og at ny eier ikke var offentlig kjent fordi salget ikke var tinglyst da påklaget artikkel ble publisert. Det var derfor feil av mediene å skrive at salget var hemmelig, da det rett og slett handlet om at det ikke var offentlig informasjon. Etter klagers mening er det stor forskjell på de to forholdene.

Videre forklarer klager at ny eier ønsker å rive eksisterende hus, bygge ny bolig og gjenoppføre låve på gården, og at det derfor forelå en nabovarsling knyttet til tiltaket. Det var imidlertid feil å omtale naboenes innvendinger som «naboklager», da det handlet om «nabomerknader», jf. begrepsbruken i Plan- og bygningsloven, ettersom ingen byggesøknad forelå på det aktuelle tidspunktet, bemerker klager.

Videre mener klager at det er feilaktig å hevde at merknadene «representerer minst sju naboer». Slik klager ser det, er dette en «villedende framstilling for å overdrive alvorlighetsgraden». Klager argumenterer: «Her brukes det retoriske grep hos journalisten som at det er en ‘rekke naboer’, mens det er kun de samme tre naboene hele tiden».

Etter klagers syn er det heller ikke saklig grunnlag for å la kildene komme til orde anonymt. Klager anfører: «At ingen naboer ville stå frem med navn, burde ha fått RA Stavanger og Sandnesposten til å være ekstra kritiske og etterprøve opplysningene grundig.»

Som et eksempel viser klager til at en anonym nabo blir referert på at «størrelsen og høyden i praksis vil blokkere utsikten» til vedkommende. Klager anfører: «Jeg gjorde RA Stavanger oppmerksom (…) at nærmeste nabo ligger ca. 60 meter fra tiltaket, og at det dermed er fysisk umulig at utsikten blir blokkert. Likevel videreføres denne uriktige påstanden i saken, og min imøtegåelse ble ikke tatt med og bidrar til en urettmessig negativ vinkling.»

Slik klager ser det, er tittelen om at tiltaket vil få store konsekvenser dessuten «både spekulativ og uten grunnlag», «urimelig og overdrevet». Klager viser blant annet til at eiendommen ikke ligger ved turveien, og at det ellers langs turstien «knapt nok [vil] være mulig å se tiltaket, og det (…) kun fra svært lang avstand».

Klager opplyser at RA Stavangers journalist tok kontakt på SMS og epost, men at hun aldri ga mulighet til samtidig imøtegåelse på det klager anser som de mest alvorlige påstandene, som ble brukt som overskrift og hovedvinkling. Spesifikt peker klager på påstandene om at hun «står bak hemmelig salg» og at tiltaket vil «ha store konsekvenser for alle turglade innbyggere». Slik klager ser det, insinuerer teksten «uregelmessigheter».

Et siste moment i klagen handler om at klager mener omtalen fremstår som «et uforholdsmessig inngrep i [hennes] privatliv når [navnet] blir brukt som tittel med merknader som ‘helt hinsides’ og ‘vil få store konsekvenser for alle turglade innbyggere’». Klager anfører at det handler om en privatsak, uten tilknytning til hennes tidligere offentlige verv. Klager skriver: «Saken inneholder også bilder tatt fra naboers eiendommer i vinkler som ikke er synlige fra offentlig vei. Disse viser vår private bakhage og terrasse hvor våre ban leker og hvor vi oppholder oss uten innsyn fra den offentlige veien. Det er ingen ting i saken som rettferdiggjør bruken av dette bildet[.]»

RA Stavanger og Sandnesposten har avgitt et felles tilsvar. Sandnesposten opplyser å ha hentet saken gjennom «fri flyt», og slutter seg til RA Stavangers presseetiske vurderinger.

Avisene mener å kunne dokumentere at både klager og hennes ektemann Christian Wedler «har avstått fra en rekke muligheter til å opplyse saken», inkludert å avslå invitasjon til møte om saken. Det vises til at første kontakt ble tatt ca. en måned før publisering, 21.05. Journalisten ringte, men fikk ikke svar.

Avisene opplyser: «Journalisten sendte deretter tekstmelding om at hun hadde prøvd å ringe KGW i forbindelse med en sak og spurte om hun kunne ringe opp igjen. KGW var opptatt og ville ha melding. Journalisten skrev at det handlet om planene på adressen (…), og at journalisten fant litt naboklager og tegninger, og gjerne ville ha en prat om det. KGW svarte at det ikke var byggesøkt, og at journalisten ikke kunne ha funnet noe, og at hun utover det ikke hadde en kommentar. Journalisten forklarte at hun hadde sett tegninger for planene, naboklager, og at journalisten har informasjon om at det skal være solgt, og understreker at hun gjerne vil ha et intervju med KGW. KGW svarer at hun ikke har en kommentar.»

Dagen etter opplyste journalisten klager om at naboklagene ville omtales, og at hun ønsket å gi klager samtidig imøtegåelse: «KGW sier at hun skal se på det journalisten oversender, og anbefaler at journalisten sjekker avstanden fra tomten til naboene. Journalisten spør om en e-post for å sende spørsmål på, og KGW svarer at hun ikke har en kommentar til spørsmålene, men skal se på det som gjelder samtidig imøtegåelse. KGW har aldri selv ringt til journalisten for eventuelle oppklaringer.»

Avisene forklarer at klager ble sendt spørsmål om hva eiendommen ble solgt for, hvem den ble solgt til, hvorfor salget ikke var tinglyst og offentlig informasjon, samt når og hvor klager skal flytte.

Redaksjonene anfører videre at de ikke vurderte utsagnene i overskriften som «sterke beskyldninger». Tittelen om «hemmelig salg» var «et faktum», ingen beskyldning, da salget ikke var tinglyst og dermed bare «kjent av én eller en liten, innvidd krets», skriver avisene.

Avisene skriver også: «Det er ikke oppgitt i nabovarselet hvem Haga AS har sendt nabovarsel på vegne av. Dette er blant mange punkter som tre sett med naboer problematiserer i sine klager til kommunen på nabovarselet. Det er altså hemmelig salg (kjøper, sum og tidspunkt), uidentifisert utvikler av prosjektet og ubekreftet formål for bruken av de forholdsvis store eiendommene som er planlagt oppført på gården/eiendommen.»

Sitatet om konsekvenser for turglade innbyggere var hentet fra en nabomerknad, og noe avisene heller ikke anså som en sterk beskyldning. Det var dessuten rettet mot prosjektet til den ukjente kjøperen, ikke mot klager personlig, påpekte redaksjonene.

Avisene anfører: «Faktumet i saken er at KGW har solgt en tomt, og at nye eiere ønsker å gjøre store endringer på tomten. RA Stavanger har flere ganger prøvd å få informasjon om nye eiere. Journalisten ba KGW videreformidle ønske om kontakt, som hun har sagt hun har gjort. Journalisten har også prøvd å kontakte firmaet Haga AS for informasjon. Haga AS henviser til ‘Byggherre Wedler’. RA Stavanger har forsøkt å oppklare hvorfor Haga AS bruker begrepet byggherre Wedler. Haga henviser spørsmål om dette til Wedler.

[Klagers ektefelle] CW har etter publisering skrevet til RA Stavanger at KGW ikke står bak noe som helst eller har noen tilknytning til prosjektet som er beskrevet. Det står i kontrast til at KGW har solgt eiendommen og åpenbart kan mer om prosjektet enn det som framgår av tegningene.»

Redaksjonen konkluderer: «KGW har blitt forelagt all informasjon i saken, og har i stor grad også valgt å bruke sin rett til å opplyse saken fra sin side. Samtidig har KGW aktivt valgt å holde tilbake opplysninger når hun har valgt å bruke sin rett til å opplyse saken.

KGW mener RA Stavanger bruker en tekst som insinuerer uregelmessigheter. Det er en fri tolkning som må stå for KGWs regning.»

Når det gjelder anonymiseringen av naboene, forklarer RA Stavanger at det var avisen som oppsøkte naboene, og at redaksjonen anonymiserte dem da ingen ønsket å la seg intervjue. Det påpekes at deres uttalelser ikke handler om personkarakteristikker, men sak, og at redaksjonen «har vurdert at de offentlig tilgjengelige nabomerknadene, som er publisert i offentlig postjournal, er av journalistisk interesse å omtale, og at naboer som har brukt sin rett til å levere nabomerknad, ikke automatisk skal navngis uten at de selv har takket ja til dette.» Slik avisene ser det, ville det kunne innskrenke rommet for nabovarslingsinstituttet, om redaksjonen skulle trosset naboenes ønsker og publisert deres navn og adresse.

For øvrig opplyser avisene også at to av tre naboer begrunnet ønsket om anonymisering med «frykt for at KGW skulle ta 'hevn'», eller at nabokonflikter skulle bli verre.

Videre poengterer mediene at det kommer frem av omtalen at det handler om tre ulike klager/merknader, «som representerer minst sju naboer». Avisene forklarer: «Vi skriver ikke at det er sju nabohus, men det er seks personer som bor i nærheten som har signert til sammen tre merknader. [NN] skriver i vi-form, og (…) har bekreftet på bakgrunn overfor journalisten at [vedkommende] klager på vegne av seg selv og [ektefelle]. Det vil si at det er minst sju naboer som er representert i merknadene. Et barn er også en nabo, selv om det ikke har sitt navn på en merknad. Alt dette forklarer ordvalget minst sju naboer.»

For øvrig er avisene uenige i at det var feil å bruke ordet «naboklager» fremfor «nabomerknad». Det vises til at mediene må kunne «tilgjengeliggjøre» journalistikken, ikke gjøre «språket mest mulig byråkratisk».

Når det gjelder tittelbruken, avviser mediene også at den skulle være spekulativ og uten grunnlag. Det vises til ordlyden i VVP 4.4, og at titlene her har dekning i det publiserte stoffet, idet de blant annet viser til merknadene fra naboer som er sitert i artikkelen.

Mediene forsvarer også omtalen av saken og vinklingen på klager: «KGW mener dette er en privatsak. Innholdet i merknadene og proporsjonene på planene dokumenterer at dette er en sak av offentlig interesse. Området huset ligger i, er et landbruksområde, med nærhet til turstier og natur, og RA Stavanger har vurdert at salget og prosjektet er av allmenn interesse.»

Klager «argumenterer mot omtale av salget fordi det ikke er tinglyst». Avisene skriver: «Denne formen for eiendomstransaksjoner er godt egnet for hemmelighold og lavere grad av offentlig innsyn. Men det bør ikke gjøres til et verktøy som brukes aktivt mot en fri og uavhengig presse.»

Videre viser avisene også til klagers og ektemannens rolle i sin begrunnelse for at det ikke omhandler en privatsak: «CW og KGW er kjente navn og et kjent par i Stavanger-regionen. De har over mange år hatt stor formell og uformell makt og innflytelse på mange i Stavanger og Stavanger-regionen. KGW er tidligere folkevalgt og statssekretær. KGW hadde en sentral rolle da Arbeiderpartiet snudde fra bybane til bussvei, en manøver som har lagt premisser for utviklingen av hele infrastrukturen, transportårer, næringsliv, boligbygging, fortetting, sykkelveier, turveier, gangstier og nabolag i uoverskuelig fremtid på hele Nord-Jæren.
KGW er den administrative lederen for den delvis bompengefinansierte Bymiljøpakken, som blant annet bygger bussvei på Nord-Jæren med offentlige midler. KGW har gjennom flere år vært blant de mektigste byråkratene i Stavanger-regionen hva infrastruktur og utbygging angår. Bymiljøpakken har innflytelse på nabolag og boligstruktur over hele Nord-Jæren.

At Wedler-paret gjennomfører en eiendomstransaksjon med stor grad av hemmelighold, og motarbeider offentliggjøring av opplysninger i et betydningsfull del av byen, mener vi taler for omtale av navnet på ekteparet.
At KGW argumenterer mot offentlig debatt og omtale av en eiendom i et område av betydning for mange i Stavanger, er omtaleverdig i seg selv. (…)»

Avisene skriver også: «KGWs jobb er å tilrettelegge for et bedre bymiljø for alle. Naboer argumenterer altså for at det motsatte skjer på eiendommen KGW har solgt.»

For øvrig vises det til at klager også har søkt offentlighet «som eiere av eiendommen på Facebook og drivere av gården i Aftenbladet.»

Klager anfører i sin replikk at tilsvaret fra mediene «dokumenterer svake og ulogiske presseetiske vurderinger».

Klager fastholder at det ikke handler om noen hemmeligholdelse: «Vi bor her fremdeles og transaksjonen har altså ikke skjedd ennå. Det er ikke vanlig å tinglyse eiendomsoverdragelser før overleveringen finner sted. I mellomtiden har selvsagt ikke media krav på å få opplyst hvem jeg har solgt til. Dette er altså ikke snakk om en hemmelig eiendomstransaksjon som ikke er tinglyst, men en eiendomshandel som ennå ikke er gjennomført og derfor ikke tinglyst. Eiendomshandler er ikke offentlig i Norge før tinglysning.»

Klager påpeker videre at det er en «stor logisk selvmotsigelse» at avisene avviste at det ble rettet sterke beskyldninger eller kritikk mot henne personlig, samtidig som de begrunnet navngivningen med at «[klagers] jobb er å tilrettelegge for et bedre bymiljø», og at naboer mente det motsatte skjedde på eiendommen hun solgte. Klager konkluderer med at dette viser at «saken handler om meg og ikke om eiendommen». Hun påpeker også at hennes «privatbolig har ingenting, og har aldri noensinne hatt noe med min jobb å gjøre».

«Slik overskriften leses og slik saken vil bli oppfattet, er det noe jeg gjør som vil ha store konsekvenser for turglade innbyggere. Dette burde jeg ha fått muligheten til å imøtegå, siden RA kobler mitt navn sammen med det», påpeker klager.

Hun understreker også: «Det er RA som selv har valgt å koble mitt navn til saken, noe jeg i utgangspunktet synes er svært merkelig. Jeg har solgt en eiendom. Jeg har ingenting med fremtidige planer å gjøre. Vi skal flytte. Dette vet RA, men velger likevel å koble mitt navn til alvorlige påstander. Det minste RA kunne gjort, var å forelegge meg disse påstandene.»

Når det gjelder ektemannens rolle, presiserer klager at han ikke har noen ting med denne saken å gjøre. «Jeg eier eiendommen alene», understreker klager.

Videre karakteriserer klager medienes begrunnelse om at naboene fryktet «hevn» fra henne som «en alvorlig, fullstendig grunnløs og håpløst ulogisk», samt «en helt absurd påstand». Hun anfører at siden nabomerknadene er offentlige og naboene leverte disse «i fullt navn», var det «komplett ulogisk» at mediene la vekt på frykt for hevn da disse ble anonymisert. Klager skriver: «Undertegnede er en vanlig byråkrat. Hvilken hevn skal være aktuelt? RA må vurdere holdbarheten i en slik påstand[.]» Ifølge klager fremstår det også «rimelig oppkonstruert» når avisene «har resonnert at når naboer sender inn offentlige nabomerknader til en offentlig postjournal, så kan publiseringen av navn i avisen ha som konsekvens at de ikke sender inn slike merknader».

Klager fastholder også at avisene har «blåst opp antallet naboer for å få saken til å virke mer alvorlig». «Det er naboer på tre adresser, de som har levert nabomerknader», opplyser klager. Klager anser avisenes telling av husholdningsmedlemmer (inkludert barn) som «kreative tellemetoder» og «direkte uredelig».

Hun mener også at mediene har valgt å «se bort fra relevante fakta» hun har fremlagt, som at naboene er «over 60 meter borte fra tiltaket», fordi «fakta passet ikke inn i saken», og fastholder at dette bryter med de presseetiske reglene.

For øvrig innvender klager at avisene viser til «saker som er 15 år gamle for å begrunne hvorfor det er relevant for offentligheten å navngi [henne] i overskrift og ingresser for at [hun] har solgt [sin] privatbolig». Klager skriver: «Bussveisaken som det henvises til gikk i 2010. Jeg gikk ut av alle offentlige verv for seks år siden. (…) Min privatbolig har ingenting, og har aldri noensinne hatt noe med min jobb å gjøre. Det er feil at vi har søkt offentlighet vedr. gården. Det er journalister som på eget initiativ har skrevet saker, slik journalister gjør. (…) Saken med bilder og personvinklingen fremstår som mye mer inngripende i mitt privatliv enn hva som er var nødvendig for å opplyse saken», konkluderer klager.

RA Stavanger og Sandnesposten står også fast på sitt syn og avviser brudd på god presseskikk.

Avisene anfører: «KGW skriver i replikken at turstien overhodet ikke blir berørt av de omtalte planene. Vi minner om at KGW er sitert på at nabomerknader fremstår noe underlige, at de ligger langt fra tiltakene, at det er meget rart at de mener seg påvirket, og at fakta er at de blir svært lite påvirket av tiltakene.

Oppsummert er naboer sitert på at de frykter mer trafikk, flere maskiner og støy som de mener kan forringe området for beboere og allmennheten, at planene ‘vil bringe kommunens innbyggere, kulturarven, naturen langs Hafrsfjord, samt naboene stor ulempe’, og at økt aktivitet på eiendommen vil ha store konsekvenser for alle turglade innbyggere i Stavanger sentrum. Vi har formidlet naboers oppfatning av konsekvenser av planene, og vi har latt KGW imøtegå synspunktene.»

Avisene tilbakeviser videre klagers påstand om at ektemannen ikke hadde noe med saken å gjøre, og bemerker at han har gjort seg til «en aktør i denne PFU-prosessen» ved å varsle at «vi skal klage oppslaget inn til PFU», og ved å signere kommunikasjon som advokat.

Videre påpeker avisene at det «gjennomgående [er] tilstrebet å belyse saken så godt som mulig fra KGWs side, og i tillegg kontaktet CW per telefon og tekstmelding før publisering.

KGW konkluderer med at ‘saken handler om meg og ikke eiendommen.’ Vi vil tilbakevise dette. Hva angår bildebruk, identifisering og omtale av navn og bakgrunn for KGW, viser vi til vårt tilsvar.»

Når det gjelder argumentene for å anonymisere naboene, avviser avisene at frykten for hevn «avgjorde anonymisering» eller at naboene fikk «fritt spillerom». Det anføres: «Vi viser til vårt tilsvar for våre vurderinger på punktet om anonymisering og KGWs synspunkter om identifisering av naboer. Vi har beskåret bilder, unnlatt å vise oversiktsbilder av området og unnlatt å omtale adresse. Nabomerknadene endrer ikke karakter avhengig av anonymisering.»

Avisene avviser også klagers konklusjon om at «saken handler om meg og ikke eiendommen». Redaksjonene understreker at de ikke har skrevet at det var «beskyldninger mot [klagers] virke i sin jobb», men at de siterte naboer som mente at det som skjedde på eiendommen, var «det motsatte av å tilrettelegge for et bedre bymiljø».

Avisene fastholder at klager ble «forelagt påstander i saken», og at de har redegjort for hvem klager og hennes ektemann er, deres bakgrunn og hvorfor det måtte sees i sammenheng med vurderingene om anonymisering og identifisering

Det er skrevet et felles sammendrag for klage mot RA Stavanger (174/25) og Sandnesposten (175/25), da det handler om samme publisering i begge medier og det er skrevet felles tilsvar og replikker.