PFU-sak 25-184Jon Helgheim mot Drammens Tidende

Klager er Jon Helgheim, som har samtykke fra de tre navngitte i artikkelen. Klager anfører brudd på disse punktene i Vær Varsom-plakaten:

3.3 - om premissene i kontakten med kilder

3.9 - om å opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet

4.1 - om saklighet og omtanke

4.3 - om stigmatiserende omtale

4.4 - om dekning i stoffet for titler, ingress og bilder

Klager skriver:

«I ingressen til saken skriver Drammens tidenden følgende: 'Drammens Tidende måtte stenge Facebook-kommentarfeltet i en pridesak. Politiet advarer om utviklingen.' Denne ingressen skaper et klart inntrykk av at de som har blitt oppsøkt av Drammens Tidene har skrevet noe som er svært alvorlig, som har ført til at avisen måtte stenge kommentarfeltet og at det til og med kan være så alvorlig at politiet er koblet inn og advarer.

(...)

Ingen av kildene har sagt eller skrevet noe som tilsier at kommentarfeltet burde stenges, eller at politiet burde involveres eller på noe som helst måte være bekymret. Dette er et av mange grep avisen gjør for å fremstille kildene på en verre måte enn det er grunnlag for. De omtalte personenes handlinger blir på flere måter omtalt og fremstilt på en måte som det egentlig ikke finnes grunnlag for i stoffet, ved bruk ord som hets, hatkriminalitet og politi. De mest uheldige sitatene fra kildene har kommet i situasjoner kildene ikke burde ha blitt satt i av avisen, og som i det følgende vil bli nærmere beskrevet.»

Klager peker på at opplysninger om at antall anmeldelser som gjelder hatkriminaliteten økt de siste årene ble koblet med stengingen av kommentarfeltet:

«Leserne gis her en klar oppfatning og forventning om at kildene DT har oppsøkt i sine hjem har kommet med hets eller hatefulle kommentarer. Dette er ikke tilfelle. Kildene har muligens formulert seg klønete i kommentarfeltene, men har ikke kommet med hets eller hatefulle kommentarer», skriver klager.

Klager viser til VVP 3.3, som sier at det er god presseskikk å klargjøre premissene i kontakten med kilder, og skriver:

«Dette punktet brytes av Drammens Tidene ved at journalistene uten forhåndsavtale overrumpler kildene i sitt eget hjem. Kilden forteller undertegnede at de ikke på forhånd ble spurt om de ville la seg intervjue og at de heller ikke forstod at de var i en intervjusituasjon.

En kilde forteller meg at han oppfattet det som en diskusjon med en som hadde møtt opp hjemme hos han. Drammens Tidene har ikke på noen måte klargjort premissene for kontakten og en kilde er til og med sitert på at vedkommende ikke ønsker å snakke med journalisten, men journalisten fortsatte likevel intervjuet, uten at kilden vet at han er i en intervjusituasjon.

Kilden forteller meg på telefon at han var syk, hadde sovet dårlig forstod lite av hva som skjedde da to personer fra avisen dukket overraskende opp uten avtale.

Dette er ekstra klanderverdig da kildene ikke er offentlige personer og har total mangel på medieerfaring. Det skal svært mye til at erfarne politikere opplever å bli overrumplet hjemme uten forhåndsavtale og konfrontert med egne uttalelser eller andre ting, på tross av at erfarne politiker må kunne regne med at det kan skje. Vanlige privatpersoner skal ikke under noen omstendigheter behøve å oppleve noe slikt og dette kunne lett vært unngått ved å gjøre en avtale på forhånd og gjøre alle premissene for kontakten klar i forkant, slik VVP sier.

Det er vanskelig å finne noen annen motivasjon for avisens opptreden enn at det var ønskelig å overrumple kildene i en uforberedt situasjon. Undertegnede har i mange år hatt tett kontakt med pressen og blitt intervjuet en rekke ganger, men aldri blitt overrumplet hjemme heller på annen måte blitt satt i en intervjusituasjon der det er umulig å være forberedt. Det finnes rett og slett ingen rimelig grunn til at avisen skulle droppe å gjøre en avtale med intervjuobjektene på forhånd, slik man alltid gjør mot for eksempel politiker.»

Klager mener Drammens Tidene opptrer hensynsløst mot vanlige privatpersoner og utnytter deres uvitenhet og manglende medieerfaring i artikkelen, i strid med VVP 3.9:

«Kildene sier til undertegnede at de ikke forstod at de var i en intervjusituasjon, at de ikke ble spurt om de ville delta i et intervju, at de ikke ønsket å bli intervjuet, at de ikke visste at de kunne be om sitatsjekk og at de heller ikke ble informert om dette eller fikk spørsmål om de ønsket dette. En kilde er sitert i artikkelen på at vedkommende ikke ønsker å snakke med journalisten, men journalisten fortsetter likevel intervjuet og utnytter at personen ikke har medieerfaring og dermed ikke forstår at all videre samtale vil bli brukt. Vedkommende var syk og hadde sovet dårlig og ga utrykk for dette til journalisten, men dette tok ikke journalisten hensyn til. Manglende forhåndsavtale med kildene, i særdeleshet uerfarne og uprofesjonelle aktører, gjør kildene ekstra sårbare ved at de ikke har kunnet forberede seg og er dermed mye mer utsatt for å si noe dumt som setter de i et dårlig lys. På denne måten har avisen misbrukt både kildenes manglende medieerfaring, uvitenhet, sviktende dømmekraft og sårbarhet», skriver klager.

Ifølge klager er omtalen av kildene også stigmatiserende, i strid med VVP 4.3:

«Det vil for de aller fleste oppleves som svært inngripende å bli oppsøkt av journalister hjemme. Å skrive kritiske kommentarer i et kommentarfelt er ikke noe som normalt sett utløser en mediesak. Dersom en slik mediesak skal lages som følge av at noen har ytret seg kritisk, så kan dette fint gjøres uten inngripende grep som å møte opp i kildenes hjem uten forhåndsavtale. Kildene blir omtalt med fullt navn i Drammens Tidenes artikkel. At kildene har kommentert i et kommentarfelt under fullt navn forsvarer ikke automatisk at kildene skal omtales under fullt navn i svært negativt vinklet redaksjonell sak om hets og hatefulle kommentarer.

Det er stor forskjell på hvilken effekt en kommentar i et kommentarfelt har, og hvilken effekt en stor redaksjonell sak har. Drammens Tidene publiserer også bilder og video hvor en rekke private detaljer fra kildenes hjem fremkommer. En kilde har fortalt undertegnede at vedkommende opplevde dette som belastende og uheldig, fordi han er i en flytteprosess og det dermed er rot på eiendommen. Det ble ikke spurt om det var ok å ta bilder. En slik eksponering er ikke noe vanlige privatpersoner må påregne ved å skrive kritiske kommentarer i et kommentarfelt.

Avisens intensjon ser ut til å være uthengning av privatpersoner med fravikende meninger og at det skal være forbundet med risiko for denne typen eksponering dersom man ytrer seg negativt om enkelte saker i avisens kommentarfelt. Dersom dette ikke skulle være den uttalte intensjonen, så er det i alle fall åpenbart at dette er effekten. Slik sett har slik eksponering en avskrekkende effekt på andre fra å ytre seg kritisk eller ha avvikende meninger, noe som truer ytringsfriheten.

En av kildene sier at vedkommende først sa nei til intervju, men følte seg etter hvert presset til å slippe journalisten inn fordi journalisten var pågående. Kilden sier til undertegnede at dersom journalisten hadde ringt på forhånd og spurt om et intervju, ville svaret blitt nei. Alle kildene forteller at de følte seg overrumplet og 'tatt på sengen' og sier de var uforberedt og opplevde situasjonen som vanskelig å håndtere.

En av kildene i saken opplyser til undertegnede at vedkommende ble svært overrasket og sint for at det han oppfattet som en diskusjon med en person som uten forvarsel ringte på døra, endte opp som en mediesak. At kilden opplevde dette som en diskusjon og ikke var klar over at han var i en intervjusituasjon er journalistens ansvar, siden kilden er totalt uerfaren med mediehåndtering og det er journalistens ansvar å klarlegge premissene for kontakten i henhold til VVP. Kilden er svært påvirket av mediesaken og opplyser at vedkommende i ettertid har fått problemer med sine private relasjoner etter det han opplever som uthenging i avisen», skriver klager.

Drammens Tidende avviser brudd på god presseskikk, og skriver:

«Innledningsvis vil vi bemerke at det er overraskende å lese et så gjennomført vrangbilde av vår journalistikk, hvor vi er tillagt motiver og arbeidsmetoder som er oss fremmed.

Klassiske reportasjegrep er på vikende front i en mediehverdag preget av skrivebordsjournalistikk og spørsmål/svar sendt på e-post. Det er ikke ensbetydende med at oppsøkende journalistikk på noen måte bør diskrediteres eller mistenkeliggjøres slik klageren her gjør. Vi mener det burde være mer, ikke mindre slik reportasjejournalistikk.

(...)

Det er verdt å merke seg at journalistene stiller åpne spørsmål, helt uten konfronterende stil eller tone. Intervjuene er gjennomført av to hyggelige og veloppdratte unge menn, langt unna de bøllene klager forsøker å caste dem som.

Premissene ble i samtlige tilfeller klargjort tydelig på forhånd, noe vi skal komme mer detaljert tilbake til.

Spørsmålet om debattkultur og ytringer i kommentarfelt har en åpenbar samfunnsinteresse, spesielt i Pride-dekningen.»

Om klagepunktet VVP 4.4, om dekning for tittel og ingress, skriver avisen:

Ingressen beskriver faktisk forløp: kommentarfeltet måtte stenges etter at flere innlegg (ikke bare fra de intervjuede) ble fjernet. Dette er riktig gjengitt.

Politiets uttalelser i artikkelen knyttes til samfunnsutviklingen og økningen i anmeldelser av hatkriminalitet, ikke til de konkrete enkeltpersonene. Dette fremgår tydelig av teksten.

Vi har ikke på noe tidspunkt påstått eller antydet at de intervjuede har gjort noe ulovlig. Tvert imot siteres politiet på skillet mellom 'ubehagelige/usmakelige kommentarer' og hatkriminalitet.

Vi mener derfor at både overskrift og ingress har dekning i saken.»

Om klagepunktet VVP 3.3, klargjøring av premisser:

«Journalisten har i samtlige tilfeller presentert seg med navn, redaksjon, synlig pressekort og forklart hvorfor han tok kontakt. Kamera og mikrofon var også tydelig synlig, og alle ble informert om kamera og mikrofon.

I minst ett tilfelle (Ketil Jansen) ble det ringt på forhånd, og premissene klargjort per telefon før oppmøte. (...)

Flere av de intervjuede valgte å samtale i flere minutter og utdype sine synspunkter – noe som viser at de var innforstått med at dette var en intervjusituasjon.

En person ønsket ikke å delta – og er heller ikke sitert i artikkelen.

Denne saken kom til som en nyhetssak på bakgrunn av at vi måtte stenge kommentarfeltet, og en nysgjerrighet knyttet til hvem de kommenterende er. Dette er ikke et stort og langvarig prosjekt, men en reportasje her og nå. Derfor reiste vi ut for å snakke med noen av de mest erfarne i våre kommentarfelt. Vår jobb er å få folk i tale, noe vi her har gjort.

Premissene var klargjort i tråd med VVP 3.3. Det at intervjuobjekter i ettertid uttrykker misnøye med hva de selv sa, er ikke et presseetisk brudd.»

Om klagepunktet VVP 3.9, hensyntilsårbare/uerfarnekilder:

«De omtalte er ikke tilfeldige personer, men aktive debattanter i vårt åpne kommentarfelt, både før og etter publisering av den innklagede saken. Her bruker de jevnlig sitt fulle navn på et debattfora med 70.000 medlemmer.

Journalistene opptrådte høflig, introduserte seg tydelig, og respekterte 'nei' når det ble gitt. Ingen ble på noen måte presset til å delta. Lybeck sa først nei, men snakket seg deretter inn i saken med fullt navn.

Vi tok hensyn til ønsker om ikke å bli filmet, og vi publiserte ikke intervjuer med de som ikke ønsket å delta.

Vi mener at dette viser hensynsfullhet i tråd med VVP 3.9.»

Om klagepunktet VVP 4.3, respekt for privatliv og identitet:

«Omtalen gjelder kun ytringer de selv har fremsatt i et offentlig kommentarfelt under fullt navn. Identifisering er derfor både naturlig og relevant. Drammens Tidenes debattregler krever at alle deltar med sitt rette og ekte navn. Dermed ville det blitt meget pussig om vi plutselig skulle begynne med anonymisering av folk som til daglig debatterer åpent.

Ingen sensitive personlige forhold er omtalt. Vi skriver feks at kilden er bosatt i Modum kommune. Denne kommunen har 15.000 innbyggere.

Vi har ikke vist private detaljer utover reportasjebilde tett på, hvor svært lite informasjon framkommer. Man må altså være naboen eller nærstående for å forstå hvor bildet er tatt. Ettersom det er ens egne meninger - ikke kriminelle handlinger - som er sakens innhold, er reportasjebilder godt innenfor vanlig praksis.

Vi mener derfor at VVP 4.3 ikke er brutt.»

Drammens Tidende anfører videre:

«Kommentarfeltkultur, Pride-dekning og grensen mellom ytringsfrihet og hets er et tema av stor offentlig interesse.

I forbindelse med publisering, hadde vi en helt annen frykt for reaksjoner: Vi trodde at pride-tilhengere ville kunne reagere på at vi ga pridemotstandere fra kommentarfeltet en

åpen mikrofon til å snakke helt fritt, uten konfronterende spørsmål - slik vi jo har gjort i denne reportasjen.

Når personer velger å delta i en slik offentlig debatt under fullt navn, er det legitim journalistikk å be dem - helt åpent og frivillig - utdype hva de mener. Når voksne folk med

livserfaring frivillig svarer en journalist de er presentert for, som åpent har lagt fram sitt ærend, og da villig svarer - er det overraskende at klager forsøker å tegne et annet bilde.

Det gjorde forsåvidt klager overfor Drammens Tidende lenge før han innhentet samtykke. Klagen framstår derfor som Helgheims egen framstilling, mer enn refleksjoner fra kildene.

Klagen er lagt fram som om det er umulig for den alminnelige borger å takke nei til besøk på døra. Man smeller igjen døra på Jehovas Vitner, dørselgere, reklamebyråer og russedugnader titt og ofte - og det har man gjort i alle år. I alle besøkene vi gjorde var det høflig, åpent og valgfritt.

Journalistens innledning overfor kildene er: – Vi kommer fra Drammens Tidende, jeg heter Sondre Skandsen og er journalist og la merke til at du skrev dette i kommentarfeltet om Pride-saken. Så da lurte vi på om du hadde lyst til å utdype litt av hva du mente? Hva betyr egentlig dette? Hva mener du her? Hva legger du i dette?

Journalistene argumenterer at samtlige caser, også de som ikke er brukt, ble informert om kamera, mikrofon og bildebruk.

I ettertid tar vi selvkritikk på at dette med premissene ikke ble synliggjort i den publiserte saken. Det kunne forhåpentligvis ha fjernet litt støy dersom vi hadde vært mer åpne om arbeidsmetodene som ble brukt.»

Redaksjonen beskriver deretter i detalj møtet med de tre kildene som har samtykket med klagen.

Avisen oppsummerer:

«Ingen av kildene har kontaktet avisen med påstander om å være feilsitert. Alle har vært aktive i kommentarfeltene våre også etter reportasjen.

Det Helgheim forsøker på gjennom sin klage er å begrense pressens samfunnsrolle og etablere et nytt grenseskille mellom hva som er innenfor eller utenfor. Det er en innsnevring som bryter med denne redaksjonens oppfatning av ytringsrommet, både for kildene og pressen.

Vi mener på denne bakgrunn at Drammens Tidende har handlet i tråd med god presseskikk, og vi ber PFU avvise klagen.»

Klager svarer:

«Innklagede hevder innledningsvis det er tegnet et vrengebilde av avisens hensikter og arbeidsmetoder. Jeg vil understreke at beskrivelsene i klagen er gjort etter flere telefonsamtaler med de tre omtalte kildene og det er forsøkt å gjengi så korrekt som mulig hvordan disse opplevde kontakten med journalistene og den påfølgende publiseringen. Kildene føler seg uthengt og presset/forledet til å være med på noe de ikke ønsket eller ante omfanget av.

Innklagede vektlegger at dialogen mellom journalist og kilder har vært hyggelig og at undertegnede har forsøkt å caste de som bøller. Undertegnede har på ingen måte brukt slike ord eller omtaler, eller hatt noe mening om journalistenes oppdragelse. Undertegnede ser ikke bort fra at journalistene har vært hyggelige i sin fremtoning og at de på denne måten har klart å lokke kildene til å bli med på en reportasje de ikke ante omfanget av og som de

egentlig ikke ønsket.»

Om klagepunktet VVP 4.4, om dekning for tittel og ingress, skriver klager:

«Det er i klagen redegjort for hvordan det skapes et inntrykk i overskrift og ingress som ikke står i stil med hva kildene faktisk har skrevet, og innklagende kommer ikke med nye opplysninger som gir saken et nytt lys.

Ingressen sier at DT måtte stenge kommentarfeltet og at politiet advarer, men resten av saken handler om at DT har besøkt personer som ikke har skrevet noe som hverken tilsier sletting, stengning eller bekymring fra politiet. Kommentarene fra Ketil Jansen står fortsatt (muligens står alle fortsatt). Dersom ingressen skulle stått i stil med sakens faktiske innhold, så burde DT kontaktet personer som har kommet med ulovlige, hatefulle eller hetsende kommentarer, som faktisk hadde grunnlag for å bli slettet eller føre til bekymring. Som det fremkommer av innklagedes tilsvar, er kildene i saken ikke plukket ut på et slikt grunnlag.

En lang rekke kommentarer under artikkelen på Facebook, går ut på at mange mener kildene i saken fikk som fortjent etter å ha kommet med hets og hatefulle ytringer i kommentarfeltet, noe de ikke har gjort. Dette viser at overskrift og ingress har bidratt til å skape et galt inntrykk av hva saken egentlig handlet om.Det bør også nevnes at DT har latt en lang rekke grove personangrep om de omtalte kildene bli stående i kommentarfeltet.

Om klagepunktet VVP 3.3, klargjøring av premisser:

«Innklagede hevder premissene for intervjuene ble klargjort i tråd med VVP. Det faktum at bare en av kildene, ifølge innklagede ble ringt på forhånd (noe som heller ikke stemmer), at samtlige kilder opplevde det som svært vanskelig å håndtere og at de egentlig ikke ønsket å være i saken, tyder på at premissene ikke var klargjort. Det er journalistens ansvar dersom kildene likevel ikke var klar over at de var i en intervjusituasjon, og det er ikke tilstrekkelig premissavklaring å presentere seg med navn, redaksjon, ha synlig pressekort eller kamera.

Det ville ikke vært behov for punkt 3.3 i VVP, dersom det kan anses som tilstrekkelig premissavklaringer dersom kildene snakker utfyllende, slik det later til at innklagede argumenterer for. Punkt 3.3 er til for å beskytte kilder fra å snakke uten at de egentlig vet hva de er med på. Disse uerfarne kildene skulle blitt satt grundig inn i journalistenes plan i forkant, men som det fremkommer i innklagedes tilsvar, ble ingen slike avklaringer gjort.

Innklagede hevder Ketil Jansen ble ringt på forhånd og premissene klargjort på telefon før oppmøte. Dette stemmer ikke. Telefonsamtalen ble foretatt etter at journalisten ikke fikk svar da de ringte på. Da lå Jansen og sov, og ble vekket av journalisten som sa at de sto i gårdsplassen hans og ville ha svar på om han sto for det han skrev på Facebook. At innklagede fremhever i fet skrift at de 'ringte på forhånd og klargjorde premissene før oppmøte', når dette på ingen måte er sant, er alvorlig og svært lite tillitsvekkende.

(...)

Om klagepunktet VVP 3.9, hensyntilsårbare/uerfarnekilder:

«Ingen har heller hevdet at kildene er tilfeldige personer, men at de er vanlige privatpersoner uten noe som helst medieerfaring, og da skal det tas ekstra hensyn. Innklagede hevder at de respekterte 'nei', men det fremkommer både i avisartikkelen og i innklagedes tilsvar at dette ikke er tilfelle. Blant annet svarte en kilde klart og tydelig at han ikke var interessert, men journalisten fortsatte likevel intervjuet.(...)

Om klagepunktet VVP 4.3, respekt for privatliv og identitet:

«Det er publisert en rekke bilder og video av privat eiendom og noe av personene, som det ikke eksplisitt ble spurt om tillatelse til og som kildene forteller at de følte ekstra belastende.

Det er stor forskjell på hvilken effekt en facebook-kommentar under fullt navn har, og hvilken effekt en omfattende redaksjonell artikkel med navn, video og bilder i en stor regionsavis har. De vedlagte facebook-kommentarene under punkt 1 gir et innblikk i hvilken effekt en slik artikkel har og hva kildene ble utsatt for.

Innklagede påpeker at ingen sensitive personlige forhold er omtalt, og at de f.eks. bare skriver at personen er bosatt i Modum og at man må være nabo eller nærstående for å forstå hvor bildet er tatt. Dette er ikke riktig. I artikkelen fremkommer fullt navn, bilder av bolig og personen, og i minst to av tilfellene er det overhodet ikke spurt om dette er greit for kilden.»

Om ytringsfrihet og samfunnsrolle, skriver klager:

«Innklagedes tilsvar på dette felt er i liten grad relevant for behandlingen av saken. Undertegnedes kritikk som først ble tatt ut i sosiale medier var basert på mitt inntrykk av saken og samtaler med en av de involverte. Det stemmer med andre ord ikke at jeg fremla min kritikk før jeg snakket med de involverte. I forbindelse med klagen har jeg hatt omfattende kontakt med alle involverte og videreformidlet deres synspunkter og opplevelser etter beste evne.»

Klager viser til redaksjonens detaljerte redegjørelse for møtet med kildene, og er uenig i at premissene ble avklart:

«(...)

Drammens Tidende fastholder at avisen ikke har brutt god presseskikk på noen punkter, og peker på at kildene hadde selv ytret seg under fullt navn i avisens åpne kommentarfelt, tilgjengelig for 60.000 lesere. Identifisering var dermed naturlig og saklig. Sensitive, personlige forhold var heller ikke omtalt, skriver avisen, og legger til:

«Vi minner om at ingressen beskriver faktiske forhold: Kommentarfeltet ble stengt etter at flere innlegg ble slettet, og politiet advarer generelt om utviklingen. Politiets uttalelser er tydelig plassert i en samfunnsmessig kontekst, ikke koblet til enkeltpersonene vi intervjuet. Det er et kjent journalistisk grep å ta inn bakgrunnsinformasjon, her ved politiets vurderinger av hatkriminalitet i en sak som handler om debattkultur rundt Pride. Det gir større aktualitet og bakgrunn. Klager legger til en kobling som ikke er gjort i artikkelen.»

Tilsvarsrunden avsluttet.