PFU-sak 25-191Merethe Solberg mot Dagbladet

Klager er Merethe Solberg, som er omtalt i artikkelen. Hun reagerer på Dagbladets presentasjon av saken, og mener at hun blir fremstilt på en ensidig, aggressiv og personlig måte. Hun anfører blant annet brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

• 3.2 - om kontroll av opplysninger
• 4.1 - om saklighet og omtanke
• 4.4 - om dekning for tittel
• 4.14 - om samtidig imøtegåelse

Om klagen på VVP 3.2, om kontroll av opplysninger, skriver klager:
«Dagbladet videreformidlet påstander om at jeg kjente til varsler mot meg, og at jeg løy da jeg sa det kom som et sjokk. Dette er feil: Det har aldri vært varsler mot meg personlig til behandling i varslingsutvalget, og jeg har ikke hatt kjennskap til slike.» At avisen hevder at det foreligger varsler som gjelder «ledelsen», men likevel fremstiller det som at de er rettet mot klager personlig, uten dokumentasjon, anfører klager som feilaktig og misvisende. «Jeg har aldri mottatt slike varsler, verken fra forbundet eller fra varslingsutvalget.»

Videre anfører klager at Dagbladet har snakket med styremedlemmer som har sittet i styret i svært kort tid, fra 2023 og 2024, samtidig som avisen i saken omtaler «flere år» med problemer, noe hun mener burde vært presisert. Klager skriver også at påstanden om at hun «må ha kjent godt til bakgrunnen for vedtaket» fremstilles som et faktum, og at redaksjonen burde undersøkt om dette kunne dokumenteres.

Påstanden om at kildene «jobbet selv for å få Solberg kastet som avdelingsleder», følges ikke av kritiske spørsmål eller dokumentasjon, skriver klager. Hun viser til at uttalelsen kommer fra to styremedlemmer som hadde interesse av å svekke henne, der én tapte valget mot henne på årsmøtet i avdelingen i 2023. «Ved å gjengi dette som faktum, uten kontroll eller samtidig imøtegåelse, bryter Dagbladet med kravet til kildekritikk og kontroll av opplysningene.»

Klager reagerer også på at avisen skriver at metadataen i et varsel var opprettet på klagers pc, og anfører at dette er en alvorlig og misvisende fremstilling. Påstanden «er helt ukjent for meg. Ingen i varslingsutvalget har nevnt dette for meg», skriver klager. «Er det sånn at Dagbladet mener at det er jeg som har skrevet og sendt varselet, må de nesten spørre meg direkte om dette». Dersom avisen «publiserer en så alvorlig teknisk anklage, må de kunne dokumentere den, men avisen legger ikke frem noen kilder».

Avisen baserer artikkelen på uttalelser fra Andreas Tharaldsen, som ikke har jobbet i avdelingen, anfører klager. Hun viser til at det er en vesentlig forskjell på at «et flertall ønsket noe» og at det faktisk forelå et formelt styrevedtak, noe hun mener det skapes inntrykk av. «Tharaldsens ‘varsel’ bygget på personlig uenighet med ledelsen, ikke faglig eller saklig grunnlag», skriver klager. Hun mener redaksjonen burde undersøkt motivet bak og troverdigheten til kildens fremstilling. Videre mener hun at avisen skulle undersøkt om han hadde fullmakt til å representere styremedlemmene han hevdet å tale på vegne av, og viser til at det foreligger opplysninger om at enkelte ble satt opp mot sin vilje.

Klager anfører at fremstillingen er ubalansert, urimelig og skjev, jf. VVP 4.1, 4.2 og 4.3: «Artikkelen gir et ensidig negativt bilde av meg» og det fremgår ikke hva varsler «konkret gjelder eller hvem de retter seg mot. Likevel brukes de i artikkelen for å underbygge et bilde av meg som leder under alvorlig kritikk», skriver klager. Hun viser til at hun har blitt gjenvalgt som leder på årsmøter gjennom demokratiske prosesser, men at dette ignoreres i fremstillingen. Klager reagerer også på at konflikter som oppsto før hennes tid, beskrives som om de oppsto under hennes lederskap.

Videre viser hun til det andre varslet som omtales, signert av en organisasjonsarbeider. «Hva en ansatt har skrevet i sitt varsel som medlem i Fellesforbundet, har ingenting med meg å gjøre. Likevel fremstilles det som om jeg selv sto bak dokumentet. Det er grovt misvisende og gir inntrykk av at jeg har opptrådt uredelig.» Klager oppgir at det presenteres uten forklaring eller kontekst og setter henne i svært belastende lys.

Klager anfører at fronttittelen «- Rein løgn», sammenstilt med et bilde av henne, er grovt stigmatiserende og fremstår som en redaksjonell dom over klager som person. «Det rammer hardt og unødvendig» og gir inntrykk av at klager er en løgner.

Om anført brudd på retten til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14, skriver klager at hun ikke fikk reell anledning til å imøtegå de konkrete, alvorlige beskyldningene før publisering, «spesielt gjelder dette påstanden om at jeg skal ha sendt et varsel jeg ikke har sendt».

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Dagbladet avviser brudd på god presseskikk og mener at klagers påstander ikke stemmer. Avisen skriver at artikkelen omtaler tidligere styrekolleger i Fellesforbundets avdeling 10s reaksjoner på det Merethe Solberg påsto i NRKs «Debatten» 29. april. Der sa hun at hun ikke kjente til at det forelå varsler mot henne, og «antydet i stedet at hun trodde sparkingen av henne som styreleder (…) handlet om å bli kvitt henne på grunn av hennes fortid med Eggum». «Varslingssaken mot Eggum var fra klager sto fram med varselet 28. april 2025, den aller største nyhetssaken i Norge», skriver avisen.

I dekningen «var det primært klagers egen dokumentasjon som definerte nyhetsbildet». «Dagbladet fikk kontakt med flere av styremedlemmene som også var avsatt og satt under administrasjon, og som mente at klagers historie ikke ga et riktig bilde av situasjonen. I tillegg til varslene som allerede var omtalt av Nettavisen, brukte vi tid på å innhente dokumentasjonen som underbygget varslernes påstander om klager.»

Dagbladet skriver at det å utsettes for kritisk journalistikk aldri er behagelig, spesielt ikke når nyhetssakene dominerer det nasjonale nyhetsbildet. Avisen anfører at den derfor har hatt tett dialog med klager i hele prosessen opp mot publisering, og har brukt lang tid på å sikre at hun var konfrontert med all kritikk og alle anklager, og at hun fikk mulighet til å imøtegå disse. «Men samtidig imøtegåelse innebærer ikke retten til å redigere mediene, selv om omtalte ikke ønsker at andres oppfatninger eller dokumenterbare opplysninger skal publiseres.»

Om klage på VVP 3.2, kildebruk og kontroll av opplysninger, skriver avisen:
«Kjernen i klagen gjelder hvorvidt klager kjente til varsler mot hennes ledelse. Dette kontrollerte vi mot skriftlig dokumentasjon og navngitte kilder:

• 11. desember 2022: E-post sendt til hele styret – inkludert klager – fra Fellesforbundet sentralt om ‘et varsel om interne problemer i avdelingen’, med innkalling til møte.
• Desember 2023: Varslingsutvalgets vurdering i senere sak, der dokumentets metadata viste at varselet var opprettet på klagers jobb-PC. Klager bestrider avsenderrollen; dette er gjengitt i saken.
• 4. desember 2024: Et nytt dokument som uttrykkelig starter med: ‘Det varsles med dette …’ om behandlingen av medlemmer i utelivet.

I tillegg intervjuet vi to navngitte, tidligere styremedlemmer (…) som står for sine uttalelser. Vi har altså både primærdokumenter og åpne kilder. Det oppfyller kravet til kildebredde og kontroll.»

Om bruken av «varsel» vs. «bekymringsmelding, viser redaksjonen til Arbeidstilsynet som skriver at det er innholdet, og hvem som sier fra, som avgjør om noe er et varsel. «Når forbundets sentralledd omtaler ‘varsel’, samtidig som klager står på mottakerlisten, og når et senere dokument rent faktisk innledes med ‘Det varsles med dette…’, har vi dekning for å omtale dette som varsler.» Dagbladet oppgir å gjengi klagers oppfattelse om at dette er en «bekymringsmelding» og ikke et varsel, og at leserne dermed får begge syn.

Om adgangen til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14, skriver avisen at klager fikk reell mulighet til å svare på de konkrete, faktiske opplysningene den skulle publisere i god tid:

• 1. mai sendte avisen samlet, skriftlig gjennomgang av påstandene og dokumentasjonen
• 2. mai (formiddag) opplyste klager at hun ikke ønsket å kommentere
• 2. mai (ettermiddag) sendte avisen nye, mer detaljerte spørsmål – blant annet om e-posten fra 11.12.22, dokumentet fra desember 2023 og metadata
• Samme dag tok avisen kontakt med klagers advokat og ba om tilbakemelding
• Klagers syn kom likevel med, der hun bestrider å ha kjent til «varsler» og viser til at forbundet behandlet noe som «bekymringsmelding». Dette er tydelig gjengitt, skriver avisen

At klager «ønsket å avstå, kan ikke hindre publisering av dokumenterte opplysninger i en sak av betydelig samfunnsinteresse, selv om vi altså ventet med publisering til klager hadde kommet med sine kommentarer».

Videre avviser avisen å ha brukt uttalelser klager ikke «godkjente». Klager fikk tilbud om kontroll av faktiske sitater, hun er sitert ryddig og hennes motforestillinger er gjengitt presist, skriver avisen, som viser til at det er redaksjonen som avgjør hva som publiseres.

Om klage på presentasjon, saklighet/omtanke og tittel/henvisning, jf. VVP 4.1, 4.2 og 4.4, skriver Dagbladet: «Forsidehenvisningen '– Rein løgn' sto med sitatstrek, som en direkte påstand" fra varsleren Andreas Tharaldsen om klagers utsagn på Debatten, der hun oppga ikke å ha kjent til varselet. «Inne i saken er sitatet brukt i full kontekst, med dokumentasjonen og klagers svar tett på. Vi har dermed dekning i stoffet.» Skjermbildet av klager fra Debatten illustrerer tidspunkt og temaet for klagers egne uttalelser, nettopp den ytringen avisens kilde motsier, anfører Dagbladet. «Bildet er merket og brukt saklig til dokumentasjon, i tråd med aktsomhetskravene.»

Videre mener avisen at VVPs 4.1, 4.2 og 4.3 ikke er relevante. Den oppgir å ha lagt vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, presentert faktiske opplysninger på en tydelig måte med henvisning til dokumentasjonen og viser naturligvis respekt for menneskers egenart, identitet og privatliv.

Merethe Solberg fastholder brudd på god presseskikk, og skriver at hun kan tilbakevise de sentrale premissene i Dagbladets tilsvar. Klager anfører at avisen feilklassifiserer interne uenigheter og dokumenter som «varsler» mot henne, at hun ikke har fått reell samtidig imøtegåelse, at saken er presentert forhåndsdømmende og gir inntrykk av at hun var informert om dokumenter hun aldri har mottatt.

Om VVP 3.2, kildebruk og kontroll av opplysninger, svarer klager slik på Dagbladets punkter:

• E-post 11.12.2022:
  «E-posten er en innkalling/informasjon om ‘interne problemer i avdelingen’ – ikke et varsel mot meg personlig og ikke dokumentasjon på at jeg var varslet om min ‘lederrolle’. Dagbladets slutning er en overtolkning uten dekning.»
• Desember 2023-dokumentet (metadata):
  «Dagbladet gjengir påstanden om at dokumentet ‘var opprettet på min jobb-PC’ ut fra metadata. Jeg tilbakeviser dette:
  * Metadataen de viser til, har opprettet-tidspunkt som ligger nesten en time etter at dokumentet allerede var sendt til Jørn Eggum per e-post samme morgen. Det er uforenlig med at min PC skulle være ‘opprettelsessted’.
  * Metadata kan endres/påvirkes og kan ikke stå alene som bevis.
  * Jeg kan dokumentere at jeg verken var med den aktuelle ansatte eller brukte jobb-PC på det påståtte tidspunktet.
  At Dagbladet likevel fremstiller dette som en opplysning med betydelig vekt, uten å rydde opp i motsigelsen (sendt før ‘opprettet’), viser svikt i kildekontroll.»
• Varslingsutvalgets konklusjon 01.12.23:
  «Jeg har aldri mottatt eller lest dette dokumentet. Mitt første møte med varslingsutvalget fant sted 19.12.2023, altså nesten tre uker etter at konklusjonen forelå. Dette møtet kan dokumenteres fant sted denne datoen.»
• Dokument fra 04.12.24 («Det varsles med dette…»):
  «Dette var en bekymringsmelding, ikke et formelt varsel mot meg», skriver klager og viser til at hun ikke mottok dokumentet før PFU-sekretariatet sendte det til henne i forbindelse med tilsvarsrunden 26.09.25. «Dagbladet kan ikke hevde at jeg ‘kjente til’ eller kunne imøtegå en tekst jeg ikke hadde sett.» Videre skriver klager at bruken av ordet «varsles» i et internt dokument, ikke automatisk gjør dokumentet til et varsel hos Fellesforbundet. «Det krever både innholdsmessig terskel og korrekt behandling. Å legge en definisjon til grunn uten å forsikre seg om realitetsbehandling undergraver» VVP 3.2.
• Om «åpne kilder» - to tidligere styremedlemmer:
  «To partsuttalelser kan ikke kompensere for svak dokumentforståelse. Når beskyldningene er sterke og personhenvendte, skjerpes kravet til kontroll og til reell samtidig imøtegåelse».

Om bruk av ordet «varsel» i den ene personalsaken avisen omtaler, skriver klager: «Uenigheten i styret galt en personalsak (…). Dette var en ordinær arbeidsrettslig prosess, gjennomført med juridisk bistand fra advokat, hvor Fellesforbundet var informert. En slik prosess kan ikke sidestilles med et ‘varsel’ om kritikkverdige forhold ved min lederrolle. Likevel valgte Dagbladet å presentere uenigheten som et ‘varsel mot meg’, og bygget sin fremstilling på uttalelser fra tre tidligere styremedlemmer».

Klager mener at dette var tre personer med «åpenbare partsinteresser». Hun anfører at den ene stilte som motkandidat mot henne og tapte, samt at han har uttalt i media at han har jobbet aktivt for å få henne fjernet. «Den andre trakk seg fra styret etter at jeg vant valget, og har siden stått i klar opposisjon til meg. Den tredje var et helt nytt medlem, åtte måneder i styret, uten erfaring eller inngående kjennskap til sakens bakgrunn», skriver klager. Hun mener det er «presseetisk og faglig uforsvarlig å bygge så alvorlige anklager på partsuttalelser», uten å kontrollere opplysningene bredere. Avisen burde ha kontaktet Fellesforbundet sentralt og innhentet opplysninger fra advokaten som behandlet saken og vurderte oppsigelsen som saklig, anfører hun.

Om avisens presentasjon, saklighet og omtanke, skriver klager at artikkelens tittel, fronttittelen og bildebruken skapte et forhåndsdømmende uttrykk som stemplet klager som lite troverdig. Hun viser til at avisen i tilsvaret hevder at bruken av fronttittelen og bildet var saklig dokumenterende og at publikum «forsto konteksten». «Dette fratar ikke redaksjonen ansvaret for sumvirkningen av forside, tittel og bilde», skriver klager, som mener presentasjonen gjorde henne til bærer av «løgnen» i offentligheten med vesentlig svekket mulighet til å svare.

Saken ble publisert «kort tid etter at jeg varslet offentlig om alvorlige forhold og samtidig mistet jobben gjennom en prosess jeg opplevde udemokratisk». «Jeg var sykemeldt, sto i en nasjonal mediestorm, og ble møtt med sterke, personkrenkende påstander.» Hun skriver at fronttittelen var særdeles belastende og at den har påført henne varig skade, personlig, profesjonelt og sosialt.

Klager viser også til denne faktiske situasjonen i sammenheng med samtidig imøtegåelse. «Jeg fikk ikke de sentrale dokumentene Dagbladet nå bygger på», blant annet 04.12.24-dokumentet, varslingsutvalgets konklusjon og andre sentrale vedlegg. Klager viser til at det å sende påstander til advokaten hennes, uten å gi klager selv tilgang til de aktuelle dokumentene, ikke er «reell imøtegåelse». «Jeg ba om mer tid nettopp for å kunne svare forsvarlig – likevel publiserte avisen.»

Klager viser også til at hun som leder med personalansvar har en taushetsplikt. «De tre styremedlemmene valgte å dele sin versjon åpent, om saker som er diskutert internt i styret. Resultatet ble at Dagbladet ga uforholdsmessig tyngde til partsutsagn jeg verken kunne eller burde svare på, og som dermed fremstod ubestridt i offentligheten». Videre anfører klager at utvalg, vekt og plassering av hennes svar, ga et misvisende bilde av at hun var passiv eller avvisende, mens hun i realiteten ba om tid og dokumenter.

Dagbladet hadde ikke mer å tilføye.

Klager har også klaget inn FriFagbevegelse (120/25) og Nettavisen (146/25) for artikler i samme sakskompleks.