PFU-sak 25-208Rune Nilsson mot Finansavisen

Klager er den omtalte Rune W. Nilsson. Han mener at omtalen inngår i et «presseetisk mønster der tabloide merkelapper i økonomijournalistikk får stå som ‘dom’ uten tilstrekkelig dekning i stoffet». «Når et seriøst medium påstår at et selskap er et luftslott, planter man et inntrykk av at virksomheten er innholdsløs eller illusorisk – med betydelige skadevirkninger for ansatte, eiere, investorer og motparter», skriver klager.

Han anfører brudd på Vær Varsom-plakatens:

• 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde
• 4.1, om saklighet og omtanke
• 4.4, om dekning i stoffet for tittel
• 4.14, om samtidig imøtegåelse

Om anført brudd på VVP 4.4:
«Tittelen ‘Millionflom til luftslott’ fremsetter en kategorisk og sterkt negativ påstand om at FlexM i realiteten er et ‘luftslott’», noe som ikke dokumenteres i artikkelen, skriver klager. Videre viser han til at artikkelen redegjør for svak inntjening/historikk og en transaksjon som ikke ble noe av, men mener den verken undersøker eller falsifiserer det sentrale motmomentet som også er omtalt: At holdningselskapet har operative datterselskap med påstått omsetning. «Ingen kildegjennomgang av disse enhetene legges frem. Dermed mangler det dekning for å fastslå at selskapet er et ‘luftslott’», anfører klager. Han mener at artikkelen nevner, men ikke ettergår, påstanden om reell drift i datterselskapene. At helheten likevel stemples som «luftslott», er i strid med VVP 4.4, anfører klager.

Om anført brudd på VVP 3.2:
Klager viser til at tittelen står i motstrid til hans egen forklaring i artikkelen. Dermed mener han at redaksjonen ikke kontrollerer sentrale, motstridende opplysninger som den selv gjengir, om påstått omsetning i datterselskap. Han viser til at det ikke er lagt frem dokumentasjon eller motkilder som prøver denne forklaringen, og at det ikke er utført noen gjennomgang av regnskap eller kontraksgrunnlag i de utenlandske enhetene. «Når tittel og vinkling hviler på at selskapet mangler substans, er det nødvendig å etterprøve det forholdet», skriver klager.

Det samme gjelder for aldersprofilen, anfører klager. Her står det i artikkelen at det er «massevis av pensjonister», samtidig som klagers opplysning om at gjennomsnittsalderen er 52 år, gjengis. «Det er ikke synlig gjort noen reell kontroll eller nyansering av aldersprofilens betydning», skriver klager.

Om anført brudd på VVP 4.14:
Klager skriver at journalisten stilte spørsmål om andre temaer, men ikke «det avgjørende spørsmålet: ‘Er FlexM et luftslott?’ Den mest inngripende påstanden i publiseringen – selve tittelen – ble altså ikke forelagt for reell imøtegåelse». Videre anfører klager at artikkelen viser at han svarte på flere spørsmål, men ikke at han ble gitt mulighet til å imøtegå selve tittelen. «Det er ikke tilstrekkelig å invitere til kommentarer om perifere forhold når kjernen i vinklingen er en alvorlig påstand av faktisk art.»

Om anført brudd på VVP 4.1:
Klager mener at bruken av uttrykk og rammer, som «lokket eldre småsparere» og «luftslott», bidrar til en mistenkeliggjørende og lite nøktern presentasjon. Slik klager ser det, forsterkes dette av vinklingen på alder, til tross for at artikkelen opplyser om en snittalder på 52 år i investorbasen. Han anfører at dette faktumet «svekker fortellingen om ‘pensjonister’ som primærmål» og mener at presentasjonen skulle vært mer nøktern.

Finansavisen skriver at bakgrunnen for omtalen var klagers innsending av regnskapet for FlexM Global til Brønnøysundregistrene. Det er FlexM Global som er det omtalte selskapet i artikkelen, og at det er dette selskapet det er hentet inn kapital fra småsparere, anfører avisen.

Den viser til tidligere omtale av selskapet, der den blant annet i januar 2024 dokumenterte at en «stor mengde av småsparerne er svært gamle mennesker». Ifølge avisen har småsparere opplyst at en «beryktet superselger/aksjemegler» som har jobbet for klager, har lokket småsparere til å overføre penger til FlexM Global. Ifølge småsparere har klager lokket med børsnotering, og klager uttalte til avisen i 2023 at han forespeilet høye inntekter og en intensjonsavtale om salg av selskapet til en prising på 100 millioner dollar. «Ingen av disse løftene er holdt», skriver Finansavisen.

Om bruken av ordet «luftslott», anfører avisen at det ikke finnes noen eksakt definisjon. «Ordet omtales av Norsk akademis ordbok som en fantasifull forhåpning eller urealistisk plan. En plan som mangler forankring i virkeligheten er også en beskrivelse som brukes av uttrykket», skriver avisen. Manglende oppfyllelse av løftene om høye inntekter og salg av selskapet til høy prising, som klager har forespeilet investorene og Finansavisen, gjør luftslott til en presis beskrivelse av selskapet, mener avisen.

Videre viser Finansavisen til spørsmålene som er stilt klager i forbindelse med artikkelen. Klager ble spurt om «status for det lovede salget av 6G Digital, som skulle vært gjennomført innen våren 2024. Han ble også spurt om de svake regnskapstallene i FlexMGlobal», samt hvilket businesscase som nå ble forespeilet investorene. Avisen oppgir at han også ble spurt om han hadde motforestillinger mot å hente sparepenger fra eldre mennesker. Klager ble videre konfrontert «med at de løftene han hadde gitt om omsetning og resultater i FlexM Global var kommet til syne» i regnskaper, «slik han hadde lovet». Avisen tok inn de delene av svarene som var relevante for artikkelen, og mener at det ikke var noe i «disse svarene som tilsa at karakteristikken ‘luftslott’ ikke kunne brukes», anfører redaksjonen. Begrepet «knytter seg nøyaktig til det Finansavisen stilte spørsmål om, nemlig de lovede omsetningstallene for FlexM Global og løftene småsparere ble forespeilet da de investerte penger».

«Vi tok også med Nilssons påstand om driftsselskaper, selv om dette var udokumentert», skriver avisen anfører at det av årsregnskapet til FlexM Global fremkommer at selskapet har datterselskaper, men ikke at disse har bidratt til verdiskapning.

Avisen omtaler grunnlaget for omtalen, basert det som fremkommer i årsregnskapet, slik: FlexM Global foretok en nedskrivning av fordringer på datterselskapene på 20,5 millioner kroner i regnskapet for 2024. Fordringer mot konsernselskapet er nedskrevet med 39,1 millioner kroner. Videre forklares det at underskuddet for 2024 på 28,4 millioner, mot 59 millioner året før, knytter seg til nettopp datterselskapene. Dette gjennom nedskrivning av investeringer i selskapets datterselskap i forbindelse med verdivurdering av underkonsernets immaterielle eiendeler. Styrets totale vurdering er at det foreligger «det de kaller et ‘potensial’. Det vises altså ikke til noe konkret, men bare en ny forestilling om nok et luftslott», skriver Finansavisen.

Avisen anfører at faktaene støtter tittelen, og viser til at det var klager som har forespeilet at selskapet skulle vært solgt i 2024 «til en skyhøy pris», men at dette ikke har skjedd. «Den omsetningen han forespeilet for FlexM Global er også totalt fraværende i selskapets regnskap», skriver redaksjonen.

Der risikoen på sparekapital skal reduseres i takt med alder, og raskt skal kunne omgjøres til penger, har klager gjort det motsatte, hevder avisen. Klager har «siktet seg inn mot 70- og 80-åringer, og tatt dem inn i illikvide investeringer med høy risiko. Derfor har Finansavisen gjort et nummer av Nilssons golden oldies-metode for å skaffe kapital til sine tvilsomme prosjekter», skriver avisen, som viser til at den også i 2024 dokumenterte at gjennomsnittsalderen på de 87 største FlexM Global-aksjonærene var på 68 år.

«Nilsson hevder det ikke er gjort noen kontroll av at småsparerne som investerte i kapitalutvidelsen var eldre mennesker. Dette er feil. Vi satt med tegningslisten, og kontrollerte at det var flere tegnere langt over pensjonsalderen», anfører Finansavisen. Den opplyser videre at det er riktig at det også var yngre investorer, men mener at dette ikke har betydning. «Det hjelper ikke alle 80-åringene at det også er 20-åringer som har investert», skriver avisen.

Finansavisen anfører at klager «har hatt en omfattende historikk av lignende luftslott», og at fire selskaper har gått konkurs bare i år. Klager har vært «daglig leder og styreleder i disse selskapene i flere år, men fratrådte vervene i løpet av det siste året før konkursen», skriver avisen. «Felles for dem er at investorer har tapt massevis av millioner gjennom de seneste 30 årene. Som næringslivsavis er det viktig at Finansavisen dekker denne siden av næringslivet», skriver avisen. Den peker på at dette er særlig viktig når det ikke er proporsjonalitet mellom klagers «talegaver og småsparernes forutsetninger». Slik Finansavisen ser det, har klager «mange års historikk med å hente inn penger fra uprofesjonelle investorer som ikke har hatt forutsetning for å vite hvilken risiko de løper».

Klager viser til tidligere PFU-fellelse av Kapital, som han mener er direkte relevant for klagesaken.

Om anført brudd på VVP 4.4:
«Finansavisens tittel ‘Millionflom til luftslott’ er en svært belastende karakteristikk som gir leseren et inntrykk av at FlexM Global er et rent fantasiprosjekt – et foretak uten reell verdi, kanskje endog et bedrageri», skriver han. Videre mener klager at Finansavisens ordbokdefinisjon ikke samsvarer med KI-svaret man får, dersom man googler ordets betydning: «Ordet luftslott betyr en fantastisk og storslagen drøm eller plan som er urealistisk, usannsynlig eller uten rot i virkeligheten».

«Finansavisen hevder at fordi jeg tidligere har forespeilet investorene høye inntekter og et salg av selskapet til 100 millioner dollar – løfter som foreløpig ikke er innfridd – så er ‘luftslott’ en ‘presis beskrivelse’ av FlexM», skriver klager, som anfører at denne argumentasjonen er feil. At mål per nå ikke er nådd, betyr ikke at selskapet ikke har betydelige verdier, skriver klager. Han anfører at Finansavisen i tittelen slår fast at selskapet mangler enhver realitet, og at dette går lenger enn det faktiske grunnlaget tillater. Slik klager ser det, dokumenterer ikke artikkelen konkret falskhet eller at selskapet er fiktivt, men viser til forsinkede resultater og utsatte planer. «Derfor er kun for meg å bevise at selskapet er etablert god nok grunn for at tittelen er feil.»

«Finansavisens bruk av ‘luftslott’ har vært skadelig for oss og meg og er en svært graverende beskyldning, da det insinuerer svindel eller substandsløshet uten at dette bevises noe sted i teksten». Klager skriver at saken er oversatt til flere språk, og hevder at selskapet har mistet kunder på grunn av begrepet.

Videre viser klager til at det «finnes offentlig, etterprøvbar informasjon som dokumenterer FlexM sin suksess», og mener at «summen av dokumentert kapital, eierskap, omsetning, ansatte, produkt og markedsposisjon viser at ‘luftslott’ ikke har dekning» som faktapåstand. Klager oppgir at selskapet hadde 250 prosent vekst i 2025, og omsetter for over 50 millioner kroner gjennom operative datterselskaper i seks land/markeder. Han omtaler selskapet som et globalt fintech-selskap, som blant annet har investert over 150 millioner i en bankplattform. Han viser også til at selskapet i mars fikk MPI-lisens utstedt av finanstilsynet i Singapore, basert på omfattende due diligence. Dette mener han at er så langt unna et luftslott man kan komme, og skriver at det ikke er uvanlig at et selskap må nedskrive store investeringsverdier før det tjener penger.

Om anført brudd på VVP 4.14:
Klager skriver at det er riktig at Finansavisen stilte ham spørsmål om status for det planlagte salget, svake regnskapstall og om etikken ved å hente penger fra eldre mennesker. «Disse spørsmålene svarte jeg utførlig på, og avisen siterte deler av mine svar.» Han reagerer imidlertid på at han aldri ble forelagt påstanden om «luftslott», og mener at avisen tok seg retten til å bruke en sterkt ladet påstand som han aldri fikk mulighet til å tilbakevise før publisering. Han oppgir at det er dette klagen i stor grad handler om – en alvorlig påstand om at hans livsverk skulle være et «luftslott».

«Å spørre om regnskapstall og forsinkelser er ikke det samme som å konfrontere med påstanden ‘Prosjektet ditt er et luftslott – hva sier du til det?’. Det siste skjedde aldri», skriver klager, og som mener at han dermed ikke hadde mulighet til å forsvare seg mot hovedinntrykket artikkelen etterlater. Han oppgir å ha blitt overrumplet av det, og reagerer også på at avisen heller ikke brukte hermetegn. Klager anfører at påstanden «utvilsomt» er egnet til å skade omdømme og tillit i betydelig grad, samt at han vanskelig kan se for seg en mye sterkere negativ karakteristikk av en forretningsmanns prosjekt.

Om anført brudd på VVP 3.2:
Klager mener at avisen har utelatt sentrale opplysninger fra svarene han ga, som skapte et skjevt bilde og som tok bort nyanser og fakta. Han viser til at avisen oppgir å ha tatt med delene som var relevante for artikkelen, men mener vurderingen synes å være preget av avisens vinkel. Blant annet reagerer han på at svaret han ga om at FlexM Globals datterselskaper og driftsselskaper bidrar i helheten, av avisen ble omtalt som udokumentert. «I stedet for å undersøke nærmere eller gjengi mine konkrete opplysninger, avfeide Finansavisen det som uinteressant. Slik skapes et inntrykk av at selskapet kun består av tom luft, mens fakta som kunne indikere substans, ikke får plass», anfører klager. Han mener det bryter med kravet til opplysningskontroll.

Slik klager ser det, innrømmer avisen i sitt tilsvar at artikkelen var bygget på en bestemt vinkling, da den oppgir at han angivelig har en metode for å «på kynisk måte» hente penger fra eldre småsparere til «tvilsomme prosjekter». Klager mener at Finansavisen unnlater å nevne at det finnes mange yngre investorer, til tross for at han har opplyst om dette. «I tilsvaret bagatelliseres de yngre aksjonærene med at ‘det hjelper ikke alle 80-åringene at det også er 20-åringer som har investert’. En slik kommentar demonstrerer egentlig mitt poeng: Redaksjonen var kun interessert i den delen av faktagrunnlaget som passet narrativet», skriver klager. Han mener dette er manglende kildebredde og at det å utelate opplysninger som kunne gitt et annet bilde, bryter med VVP 3.2.

Om anført brudd på VVP 4.1:
Klager anfører at Finansavisen i sitt tilsvar, omtaler ham på en måte og trekker paralleller til sakskompleks, som mistenkeliggjør motivene og integriteten hans. «Dette er svært alvorlige antydninger. Dersom avisen mener å ha dekning for å kalle meg kynisk eller mine prosjekter tvilsomme, burde de ha underbygget dette med fakta», skriver han. Etter klagers syn, fremstår artikkelen med «subjektive spark og fordomsfulle vurderinger fra redaksjonens side». Han viser til at pressen «skal opptre fair selv i kritisk journalistikk», og at han «opplever Finansavisens språkbruk som sterkt mistenkeliggjørende og usaklig». «Det kan virke som om avisen har latt seg drive av et ønske om å ‘ta’ personen Rune Nilsson, mer enn et ønske om å opplyse saklig om et investeringscase», anfører klager.

Finansavisen mener det er nyttig å belyse bakgrunnen for den innklagede artikkelen, for å klargjøre saken. Tidligere i år fanget avisen opp en kapitalutvidelse i klagers selskap FlexM Global. Basert på tidligere omtale av klagers innhenting av «millionbeløp fra eldre mennesker», ba avisen om innsyn i protokollen fra styremøtet i selskapet. Avisen anfører at man må se på hva klager selv har betalt for aksjene, for å forstå hva han gjør når han får eldre mennesker til å kjøpe aksjer. Basert på disse opplysningene, skriver avisen at klager har «puttet noen få kroner inn i selskapet før han har skrudd opp prisen på aksjene med 55.700 prosent før småsparerne går inn».

Avisen anfører at det også denne gangen var hentet inn kapital «fra eldre mennesker til en høy prising», og at den kontaktet investorer for å spørre hvordan «de var lokket til å skyte inn sparepengene sine». Finansavisen oppgir å ha gjengitt disse svarene, blant annet et om at en kinesisk investor «med ‘djevelsk mye penger’ hadde investert». «Andre fortalte om at selskapet nå skulle børsnoteres i nær fremtid, og at de var blitt fortalt at FlexM Global skulle ha fått konsesjon fra flere lands myndigheter til å drive bankvirksomhet».

Videre skriver avisen at den tok kontakt med klager for å etterprøve om løftene som var gitt ved tidligere kapitalinnhentinger var blitt oppfylt. Et av løftene, som avisen tidligere hadde omtalt, handlet om at klager hadde solgt inn en intensjonsavtale om salg av selskapet 6G Digital til en prising på 100 millioner dollar innen våren 2024. «Dette var åpenbart ikke gjort, så Nilsson unnlot å svare på dette spørsmålet. Regnskapene viste heller ikke spor av de høye inntektene som var forespeilet.» Avisen anfører at regnskapet i stedet viste at selskapet verken i 2023 eller 2024 hadde inntekter. «Finansavisen gjenga Nilssons svar om at det var operativ virksomhet i utenlandske datterselskaper. Finansavisen vektla likevel den informasjonen som fremkom av FlexM Global-regnskapet, som var godkjent av revisjonsselskapet KPMG. Den eneste betydelige posten i 2024-regnskapet handlet om at FlexM Global hadde gjort en nedskrivning av fordringer mot datterselskaper på 20,5 millioner kroner, og det ble varslet at det i utarbeidelsen av årsregnskapet for 2025 ville bli gjort en ny nedskrivningstest».

Finansavisen anfører at slike nedskrivninger ikke er ønskelige, fordi det rammer egenkapitalen i selskapet, der aksjonærene er investert. «Det betyr at nedskrivningen var gjort av nødvendighet, og følgelig tilsier de at tilstanden i datterselskapene ikke er god.»

Avisen mener at summen av følgende gjorde at det var full dekning for «luftslott» i tittel: Nok en kapitalutvidelse mot eldre mennesker til «skyhøy prising», manglende oppfyllelse av klagers tidligere løfter om salg av selskapet til høy pris og lokking med høye inntekter, samt manglende svar på disse løftene, sammenholdt med at regnskapet til FlexM Global var «pill råttent som følge av at verdiene i datterselskapene måtte nedskrives». I tillegg viser avisen til at klager selv har skutt inn små beløp til «svært lav pålydende aksjekurs før han har skrudd opp prisingen med over 55.700 prosent».

Videre skriver avisen at klager hadde alle muligheter til å svare på om det var slik at FlexM Global var solgt til 6G Digital for 100 millioner våren 2024. «Selvfølgelig har det ikke skjedd. Og derfor nektet Nilsson å svare på det. Finansavisen etterlyste også de høye inntektene som skulle komme. Rune Nilsson unnlot å svare også på dette, utover å si at selskapet hadde datterselskaper. Nilsson hadde alle muligheter til å gjøre rede for størrelsen på inntektene, men han nektet å redegjøre for dette.» Avisen mener den har gjengitt alle relevante deler av klagers svar i artikkelen, også om virksomhet i utenlandske datterselskaper. «Spørsmålene han fikk handlet om det manglende salget og de manglende inntektene som var forespeilet, altså kjernen i saken og tittelen. Det er ikke slik at et intervjuobjekt må ha tilsvar på hvert enkelt ord i en artikkel når han har fått mulighet til å svare på alle de kritikkverdige forholdene som tas opp, og det har Rune Nilsson i dette tilfellet».