PFU-sak 05-180Fagforbundet og Jan Davidsen mot NRK

PFU-SAK NR 05-180

PFU-SAK NR.180/05

KLAGER:

Fagforbundet og Jan Davidsen mot NRK Brennpunkt

ADRESSE:

Fagforbundet, Forbundsadvokatene v. adv. Geir Høin,

Postboks 7003 St. Olavs pl., 0130 Oslo

TELEFON/TELEFAX:

PUBLIKASJON:

NRK Brennpunkt

PUBLISERINGSDATO:

23.08.2005

STOFFOMRÅDE:

Politikk

GENRE:

Dokumentarprogram

SØKERSTIKKORD:

Skjult kamera/mikrofon, premissene

REGISTRERT:

03.10.2005

BEHANDLET I SEKR.:

06.10.2005; tilsvarsrunden innledet

BEHANDLES I PFU:

28.03.2006

FERDIGBEHANDLET:

28.03.2006

BEHANDLINGSTID:

175 dager

KLAGEGRUPPE:

Organisasjon

PFU-KONKLUSJON:

Brudd på god presseskikk

HENVISNING VVPL.:

3.3, (3.6), 3.10

RETTSBEHANDLING:

OMTALE/ANONYM.:

MERKNADER:

SAMMENDRAG:

NRK Brennpunkt viste tirsdag 23. august 2005 dokumentarprogrammet «LO ved kongens bord» . Programmet handlet om fagbevegelsens innflytelse i den mulige kommende rød-grønne regjeringen. I programmet intervjues en rekke sentrale personer både i fagbevegelsen og i de tre partiene som gikk til valg som et rød-grønt alternativ. Programmet er også delvis basert på programskapernes egne tolkninger av hendelser og utsagn.

På et tidspunkt under produksjonen, under en konferanse i Bergen arrangert av Fagforbundet, forekommer det en fortrolig samtale mellom Senterpartiets leder Åslaug Haga og Fagforbundets leder Jan Davidsen. Haga var utstyrt med en trådløs mikrofon som gjorde opptak av denne samtalen. Under samtalen framkommer det utsagn både fra Haga og fra Davidsen som ble brukt i programmet.

Her følger de utsagnene fra samtalen som ble gjengitt i programmet. Teksten er NRKs teksting, klokkeslettene viser hvor i programmet (med start på 00.00) de framkom.

02.10

Kommentator:

I en fortrolig samtale mellom Jan Davidsen og Åslaug Haga får du høre det som aldri sies offisielt.

Davidsen:

Så får vi finne ut det med valgkampbevilgning. Hva vi skal gjøre der.

16.30

Kommentator:

Åslaug Haga har store deler av dagen gått med NRKs trådløse mikrofon. Etter intervjuet vi gjør, går hun avgårde med mikrofonen til en samtale med Davidsen, som gir et innblikk i politikk som man ellers ikke får. Davidsen og Valla er urolige for samrøredebatten om Arbeiderpartiet og LO.

Davidsen:

Det som er litt viktig og som Gerd-Liv er litt opptatt av, er at hvis vi skal spille en rolle i dette her, er det jævlig viktig at våre tillitsvalgte og medlemmer går inn i alle disse partiene. Hvis det blir en debatt om at vi har gått inn i Ap for å få motytelser, så skjærer det seg. Vi får mer problemer internt enn vi tenkte.

En grunn til at vi har gjort dette, er at det er en type sikring mot det. Da er det jævlig dumt hvis vi skal få kritikken for å gjøre dette. Vi legaliserer jo alle partiene og det å ha styring på det som skjer.

Haga:

Vi er kritisk til penga, og alle penger som flyr i politikken for tida. Men det som går på dere (tre) og sentralstyret?. Jeg er overrasket over hvor lite diskusjon det har dukket opp internt hos oss.

Davidsen:

Så får vi finne ut det med valgkampbevilgning, hva vi skal gjøre der. For de som kommer her nå, syns dette er veldig, veldig, veldig bra.. Dette er toneangivende folk som kommer på landsmøtet mitt.

Haga:

Jeg har folk som er opptatt av at vi skal holde oss rene og ranke.(ler) Hva er det i disse tider,da!

Davidsen:

Jo, du får mer og mer kampanjeavhengighet og penger med det.

Haga:

Pengegaver må dere håndtere. Men hvis dere tenker i den retningen, er det viktig at vi ikke sier nei. Andre måter å jobbe på kan være like smart.

Davidsen:

Det er effekten vi er ute etter, ikke leven.

21.29

Davidsen:

Jeg har jo sondert litt det vi snakket om. Men han er? Han er så ubestemt, eller hva vi skal kalle det. Dette er det ikke han som har veldig tydelige meninger om. Så organiseringsdebatten ? Jeg får ikke noe tak i hva han mener om det.

KLAGEN:

Klager er Fagforbundet og forbundsleder Jan Davidsen, via en av forbundets egne advokater.

Klagen gjelder fire forhold, opplistet slik i klagebrevet:

«1. Det er urettmessig benyttet skjult mikrofon.

2. De det gjelder (Åslaug Haga og Jan Davidsen) er i ettertid ikke gjort oppmerksom på opptakene på en tilfredsstillende måte, og derfor heller ikke gitt mulighet til å gi tilsvar i samsvar med god presseskikk.

3. I forbindelse med NRK journalist Børringbos intervju med Jan Davidsen ble det benyttet en overrumplingstaktikk ved at Davidsen midt under et intervju fikk seg forelagt et utskrift av samtalen fra det skjulte opptaket, mens kameraet gikk.

4. NRK har utlevert materiale (overskuddsmateriale) fra opptaket til VG. »

Det anføres fra klagers side at punktene 1 og 2 anses å innebære brudd på Vær Varsom-plakatens (VVp) punkt 3.10, som omhandler bruk av skjulte metoder, der bruk av skjult mikrofon er nevnt. Punkt 3 anses fra klagers side å innebære brudd med VVps punkt 3.3, om å klargjøre premissene i kontakt med kilder, mens klagepunkt 4 anses å være i strid med VVps punkt 3.6, der hovedregelen er at upublisert materiale ikke skal utleveres til utenforstående.

Klager sammenligner NRKs bruk av mikrofon i angjeldende sak med «ordinær avlytting av de to personene», og viser til at politiet må ha rettens kjennelse for å foreta seg slikt. Det anføres videre at det ikke foreligger noen form for samtykke fra verken Haga eller Davidsen til slikt opptak. Videre peker klager på at samtalen var av privat karakter, selv om det dreide seg om politiske spørsmål «av en viss offentlig interesse».

Med hensyn til kravet i Vær Varsom-plakatens punkt 3.10 om at det som avdekkes skal ha «vesentlig samfunnsmessig betydning», avviser klager at det er tilfelle i angjeldende sak.

«Det som avdekkes i samtalen mellom Haga og Davidsen kan neppe sies å være ukjent eller av større samfunnsmessig betydning. At Fagforbundet og Senterpartiet er uenige med Arbeiderpartiet om sykehusreformen er neppe ukjent. Det kan heller ikke komme som noen overraskelse at spørsmålet om pengestøtte til partiene er et tema mellom en fagforeningsleder og en partileder. Det samme gjelder den såkalte "samrøreproblematikken" som hadde vært et gjennomgående tema fra den borgerlige side under hele valgkampen.»

Klager finner det betenkelig at NRK foretar avlytting og opptak for å få tak i stoff av journalistisk interesse, og mener dette kun kan forsvares om det var eneste måte å avsløre forhold av stor samfunnsmessig betydning. Klager mener det ikke er påvist dette tilfellet.

Fra klagers side anføres det at det bør være en selvfølge at NRK skulle ha kuttet forbindelsen til mikrofonen så snart den private samtalen ble oppdaget og deretter gjort Haga oppmerksom på at opptak var gjort, eller gjøre de to oppmerksom på opptaket så snart dette var kjent, og innhentet samtykke til å bruke det.

Videre i klagen anføres det at NRK brukte «ganske utillatelig overrumplingstaktikk ved at han (NRKs journalist; sekr. anm.) over bordet i en intervju situasjon, mens kameraet går, overleverer en utskrift fra de avlyttede samtalene og ber om Davidsens umiddelbare kommentar.» Klager mener her at dette er i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, om å gjøre premissene klare. Det pekes på at dette var spesielt klanderverdig fordi materialet «er framskaffet på en klart utillatelig og trolig straffbar måte...».

Med hensyn til klagepunkt fire, heter det i klagebrevet:

«Den 24. august deltok Jan Davidsen i et åpent møte sammen med Per Olaf Lundteigen. I tilknytning til møtet skrev VG en sak om en søknad om prosjektstøtte Buskerud Senterparti hadde sendt Fagforbundet. I intervjusituasjonen med VGs journalist, ble Jan Davidsen konfrontert med og bedt om å kommentere sitater fra den avlyttede samtalen han hadde hatt med Haga, men som ikke var vist i det aktuelle Brennpunkt-programmet (sendt dagen før; sekr. anm.). I dagene som fulgte ble Fagforbundet gjentatte ganger konfrontert med flere slike sitatet som ikke var brukt av Brennpunkt, men som altså var upublisert materiale. Fra NRK-hold er det også bekreftet at VG har fått dette materialet fra Brennpunkt-redaksjonen.»

TILSVARSRUNDEN:

NRK avviser klagen, og innleder sitt tilsvar med å anføre at «(D)et er misvisende å karakterisere opptaket som skjult opptak, i det det på ingen måte er gjort noe bevisst forsøk på å feste den omtalte samtalen til teip. Opptaket kom til ved tilfeldigheter, uten journalistens vitende.» Fra NRKs side sammenlignes informasjonen fra samtalen derfor med opplysninger som tilflyter en journalist og som har et innhold det er naturlig å arbeide videre med. Det vises til at man forsøkte å få informasjonen fra opptaket bekreftet på annen måte, for derfor unngå å bruke det i programmet, og slippe å informere partene om at det eksisterte.

NRK mener, i motsetning til klageren, at både Davidsens utsagn om man ønsket å gi støtte til Senterpartiet for å få fokus bort fra tette bånd til Arbeiderpartiet, og utsagnet om Stoltenbergs manglende mening om sykehusreformen, var av vesentlig samfunnsmessig betydning. NRK anfører også at dette neppe ville kommet fram på annen måte, og mener derfor at kravene i Vær Varsom-plakatens punkt 3.10 er oppfylt. Det vises til at samtalen åpenbart var ment å være fortrolig, men ikke privat, og den inneholdt heller ingen private opplysninger. Den foregikk mellom to ledere i sentrale organisasjoner, som begge var på jobb.

Det vises videre til at Davidsen ble intervjuet flere ganger, før man valgte å konfrontere ham med opptaket. I NRKs tilsvar heter det at «(D)et er redaksjonens vurdering at den ærligste og mest korrekte måten å publisere dette på, er å vise det nøyaktig slik det foregikk».

Med hensyn til klagepunkt fire, om å ha utlevert upublisert materiale til VG blir dette avvist fra NRKs side. Det anføres at de eneste utenfor NRK som har mottatt utskrift fra samtalen mellom Haga og Davidsen, var de to, for at de skulle kunne gi så korrekt tilsvar som mulig.

Klager viser i sitt tilsvar til at det blir «fullstendig feilaktig å hevde at det angjeldende opptaket ble til ved en serie tilfeldigheter». Det pekes på at det var NRK som både festet mikrofonen til Haga, som hadde aktivert den og som lot kamera gå slik at opptaket ble gjort. Klager mener dette var bevisste handlinger og ikke tilfeldigheter.

Når det gjelder påstanden om utlevering av overskuddsmateriale til VG hevder klager å ha opplysninger fra VG om dette, men mener det må være opp til NRK å godtgjøre at materialet som er brukt av VG, ikke stammer fra NRK.

NRK fastholder i sitt siste tilsvar at det ikke dreide seg om noe planlagt skjult opptak. Om innholdet i den gjengitte samtalen heter det i tilsvaret:

«Samtalen dokumenterer det nye samarbeidet mellom LO og Senterpartiet foran valget. Den viser det LO aldri ville si offisielt, men som har sterk offentlig interesse: At de bygget er bredt samarbeid også med Senterpartiet ? også for å få fokuset vekk fra den gamle koblingen til Arbeiderpartiet. Den viser også at Senterpartiet er villig til å ta imot penger, men det må ikke gjøres på en slik måte at det kan framstå uheldig. Den viser også at LO og Senterpartiet kjemper sammen mot Ap i den store saken om sykehusreformen. Samtalen handler i bunn og grunn om kampen om å ta makten i Norge, dette var det interessant for velgerne å høre før valget.»

I tilsvaret understrekes det at publiseringen var et resultat av en langvarig og grundig vurderingsprosess.

(Begge parter har av ulike årsaker bidratt til at saksbehandlingen har tatt lang tid. )

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen fra Fagforbundets leder Jan Davidsen gjelder NRK Brennpunkts program «LO ved kongens bord», sendt før stortingsvalget høsten 2005. I programmet ble deler av en fortrolig samtale mellom Davidsen og Senterpartiets leder Åslaug Haga gjengitt. Opptaket var framkommet ved at NRKs mikrofon, som Haga bar på seg, ikke var utkoblet.

Klageren hevder at NRK har opptrådt i strid med tre punkter i Vær Varsom-plakaten. For det første mener klageren at NRK urettmessig har benyttet seg av skjult mikrofon. For det andre at NRK ikke gjorde premissene klare i forhold til Davidsen som kilde. For det tredje mener klager at NRK har utlevert upubliserte deler av samtalen mellom Haga og Davidsen til VG, og at dette også er i strid med pressens etiske normer. Klageren mener alvoret i klagen kan illustreres med at det i strafferettslig sammenheng ikke ville ha vært mulig for politiet å få rettens kjennelse for den type avlytting som NRK har foretatt i denne sammenheng.

NRK avviser klagen, og anfører at opptaket ikke var planlagt, men tilkom ved en tilfeldighet. Det hevdes derfor fra NRKs side at dette ikke kan anses å være et skjult opptak, men må betraktes som opplysninger som er tilflytt redaksjonen, og som man fant naturlig å arbeide videre med. Når det gjelder klargjøring av premissene, viser NRK til at man gjentatte ganger ga Davidsen mulighet til å komme med opplysningene fra samtalen før man konfronterte ham med opptaket. NRK avviser ellers å ha utlevert upublisert materiale til VG.

Pressens Faglige Utvalg mener Brennpunkt-programmet om forholdet mellom fagbevegelsen og den mulige trepartiregjeringen var av stor offentlig interesse. Utvalget mener NRK var i sin fulle rett til å sette søkelyset på de metoder LO brukte for å skaffe seg innflytelse i forhold til en mulig ny regjering.

Utvalget viser på generelt grunnlag til det presseetiske hovedprinsippet om å opptre åpent og med klare premisser i det journalistiske arbeidet, og at skjulte metoder bare skal brukes i unntakstilfeller. I det påklagede tilfellet mener utvalget det ikke kan være tvil om at det dreier seg om skjulte opptak, i den forstand at klageren åpenbart ikke var klar over at samtalen ble tatt opp. Slik sett kan det ikke ha noen betydning om NRK først i etterkant ble klar over at opptaket var gjort.

Når det gjelder klagerens anførsel om at NRK har utlevert upublisert materiale til VG i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.6, står påstand mot påstand. Utvalget kan derfor ikke ta stilling til dette klagepunktet.

Trådløse mikrofoner har gitt fjernsynsjournalistikken nye muligheter til å komme tett på ulike aktører i samfunnslivet. Dette åpner for å gi seeren innblikk i saker og situasjoner som det ellers er vanskelig å dokumentere. Premissene for slike opptak må være basert på et tillitsforhold mellom den som godtar å bli utstyrt med en trådløs mikrofon, og den som gjør opptakene. Når et slikt tillitsforhold er opprettet, må ikke TV-stasjonen, etter utvalgets mening, operere på en måte som gjør at man avlytter fortrolige samtaler fra rom hvor det er åpenbart at de involverte ikke kan ha grunn til å tro at opptak skjer.

Når man, slik som i det påklagede tilfellet, får tilgang til slikt avlyttet materiale, må man ha særdeles vektige grunner for å bryte premissene ved å publisere opptaket. En publisering vil slik sett være i strid med Vær Varsom-plakatens punkt. 3.3, hvor det heter at det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.

Publiseringen av opptakene må også vurderes nøye opp mot Vær Varsom-plakatens punkt 3.10, der det heter at skjult kamera/mikrofon bare skal brukes i unntakstilfeller, og der det forutsettes at dette er eneste mulighet til avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. Utvalget mener temaet for programmet var av stor offentlig interesse, men registrerer at opplysningene som framkom i den fortrolige samtalen mellom klageren og Senterpartiets leder i hovedsak var kjent fra tidligere, og ikke tilførte tema vesentlig ny informasjon. NRK har derfor opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.10 ved å ha gjennomført skjulte opptak, og publisert deler av dette opptaket.

Utvalget vil også legge vekt på de signaler NRK sender ut til medvirkende i TV-dokumentarer når redaksjonen velger å publisere opptak av samtaler som er fanget opp av NRKs mikrofoner i rom der kamerateamet ikke var til stede. Når redaksjonen velger å publisere slike opptak, er det viktig at de medvirkende blir gjort oppmerksom på det før sending. Utvalget registrerer at Brennpunkt-redaksjonen har gjort dette i en konfronterende form, der de skjulte opptakene blir presentert for intervjuobjektet mens kamera går. PFU mener at slike metoder unntaksvis kan aksepteres. Men forutsetningen er også i en slik sammenheng at det som er grunnlaget for konfrontasjonen, er opptak som er av en vesentlig samfunnsmessig betydning.

NRK Brennpunkt har brutt god presseskikk.

Oslo, 28. mars 2006

Odd Isungset,

Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland,

Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller

FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener NRK Brennpunkt brøt god presseeskikk i programmet «LO ved kongens bord», som ble sendt før stortingsvalget i 2005. Programmet gjenga deler av en fortrolig samtale mellom Fagforbundets leder Jan Davidsen og Senterpartiets leder Åslaug Haga. Davidsen, som klager, mener NRK opptrådte i strid med flere punkter i Vær Varsom-plakaten. PFU konkluderer med at NRK ikke gjorde premissene klare i forhold til Davidsen som kilde, og at opptaket av samtalen var avlytting av en fortrolig samtale, i strid med pressens etiske normer. Utvalget mener NRK, ved å publisere opptak fra en situasjon der det var åpenbart at de involverte ikke hadde grunn til å tro det ble gjort opptak, brøt et tillitsforhold. I tillegg mener utvalget at det som framkom i samtalen, og gjengitt i programmet, i hovedsak var kjent fra tidligere.»