PFU-sak 18-116Jan Helge Yannis Messell mot TV 2

SAMMENDRAG:

TV 2 sendte mandag 14. mai 2018 en episode av kriminalmagasinet Åsted Norge. I programmet var det en reportasje som skildret arbeidshverdagen til betjenter på sentralarresten i Oslo. Det gikk frem at noen arrestanter var ustabile og i stand til å skade seg selv. I en scene omtales et selvmordsforsøk, og en ansatt viser frem en gjenstand som ble brukt av arrestanten:

«Her, sånn. Alle ser den. Det er gladpacken på maten hans som er blitt surra til en skikkelig bra snor. Og det var et selvmordsforsøk tidligere i dag. Det var ambulanse her og så videre. Det er bare nok en gang, altså. Det minste greie de har muligheter for å skade seg , så er det fare, en reell fare, som vi på en måte må ha kontroll på.»

KLAGEN:

Klager er Jan Helge Yannis Messell. Klager opplyser at han jobber for Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, men at han inngir denne klagen som privatperson.

Klager mener at innslaget beskrevet ovenfor var i strid med Vær Varsom-plakatens (VVPs) punkt 4.9 om omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Klager skriver:

«Jeg er opplært til at man aldri skal omtale metoder uansett […] I sekvensen vil dere se en fengselsbetjent holde opp en snor laget av gladpack, som de fleste vet er dette et sterkt materiale og det kan lett få fatal utgang om noen snapper opp en slik metode.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

TV 2 avviser brudd på god presseskikk og skriver:

«Den innklagede reportasjen viser den rå hverdagen i sentralarresten i Oslo, men er ikke på noen måte skandalepreget. Det er en nyansert framstilling som viser dilemmaene betjentene står overfor […] Våpen […] som kan brukes til selvskading, er noe betjentene kontinuerlig må være på vakt overfor. Når selvskading og selvmordsforsøk er en viktig del av dette bildet, er det også viktig å vise hvor lite som skal til for at innsatte klarer å lage seg redskapet som kan brukes i denne sammenhengen, som for eksempel en snor laget av plastfolie […] Omtalen er aktsom og nøktern. Sekvensen er over på mindre enn tretti sekunder. Det opplyses ikke noe videre om hvordan denne snoren er forsøkt benyttet. Man dveler på ingen måte ved metoden, men beskrivelsen er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Man tilrettelegger for en saklig begrunnet debatt om forholdene i arrestene, og ingen identifiseres. Omtalen er helt i tråd med de presseetiske prinsippene.»

Videre viser redaksjonen til at pressen skal beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra blant andre offentlige myndigheter. Videre siterer TV 2 fra introduksjonen til reportasjen:

«[T]il arresten kommer det også personer som ikke burde sitte på glattcelle. De ansatte er bekymra for at arresten har blitt en oppholdsplass for psykisk syke.»

Redaksjonen skriver også:

«Reportasjen viser nettopp hvordan selvskading og selvmordsforsøk er blitt dagligdags i arresten, som et lite element av dette viser man den snoren som en innsatt har laget av plastfolie. Eksemplene som omtales er både viktige og nødvendige å ha med i reportasjen. Dette dokumenterer utfordringene man nå ser i systemet. Poenget her er nettopp å sette søkelys på og diskutere hvordan man kan forhindre selvmord og selvskading som skjer når ustabile eller psykisk syke blir satt i arresten. Man kan ikke belyse de alvorlige problemene – og konsekvensene av dette - uten å ta med eksempler. Å vise til metodene som benyttes sier noe om hvor vanskelig det er for tjenestemennene i arresten å håndtere dette. Det dokumenterer hvor ustabile enkelte innsatte er og konsekvensene det har for hele systemet. Arbeidet med å forhindre disse situasjonene - hvor man kan se selvmordsforsøk på tross av at alle tenkbare ‘redskaper’ og muligheter er fratatt de innsatte - er naturligvis også en av forklaringene på det strenge regimet som hersker i arresten og som mange sikkert ville reagert på om bakgrunnsinformasjonen ikke var tilgjengelig. Reportasjen bidrar med viktig dokumentasjon inn i debatten om kriminalomsorg og psykiatri. Heller enn å legge til rette for eller alminneliggjøre selvmord, fokuserer den på hvordan selvmord og selvskading forsøkes hindret i en helt særegen situasjon hvor det offentlige maktapparatet skal ha kontroll og tilsyn.»

TV 2 avviser at det fins et presseetisk forbud mot å beskrive selvmordsmetode og viser til VVPs punkt 4.9 der det heter at journalister skal «[u]nngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.» Videre skriver redaksjonen:

«Å omtale de store problemer de ansatte i arresten står overfor og hvor vanskelig det kan være å hindre selvmord/selvskading er definitivt ikke noe som kan ’bidra til å utløse flere selvmords-handlinger’, formålet er det motsatte. Det sentrale i Utvalgets nyere praksis er at omtalen skal være saklig, nøktern, ikke spekulativ (og at de presseetiske varsomhetskravene overholdes). Det har man åpenbart fulgt opp her. […] Reportasjen gir et helt unikt innblikk i en av landets mest lukkede institusjoner. Det reportasjen dokumenterer er et viktig bidrag til samfunnsdebatten om kriminalomsorgen. Politiet er en samfunnsaktør som lovlig kan bruke maktmidler mot innbyggerne. Når politiet fysisk sperrer et menneske inne for å verne samfunnet – er det politiets oppgave å ivareta sikkerheten til vedkommende. De har ansvar for at innbragte personer ikke klarer å skade seg selv. Selvmordsforsøk og fokuset på alle tenkelige våpen og ‘redskaper’ i denne sammenheng er sentralt. Gjennom flere år har utviklingen gått i retning av mer åpenhet rundt selvmord. Det gjelder også metode. Publiseringen bryter ikke med pkt. 4.9 i VVP og praktiseringen av denne. TV 2s dekning er helt i tråd med prinsippene for god presseskikk.»

Klageren hadde ikke mer å tilføye til saken.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en reportasje i TV 2s kriminalmagasin Åsted Norge som skildret arbeidshverdagen til betjenter på sentralarresten i Oslo. Det gikk frem at noen arrestanter var ustabile og i stand til å skade seg selv. I en scene omtales et selvmordsforsøk, og en ansatt viser frem og snakker om en gjenstand som ble brukt i forbindelse med selvmordsforsøket.

Klager er en privatperson som jobber med selvmordstematikk. I klagen argumenteres det for at TV 2 brøt Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 4.9 om omtale av selvmord fordi den innklagede reportasjen gikk for langt i å beskrive metoden for selvmordsforsøket.

TV 2 avviser brudd på god presseskikk, anfører at reportasjen ikke dvelte ved metode, og mener at fremstillingen var saklig og nøktern. Opplysningene som fremkom, oppfylte et allment informasjonsbehov, ifølge TV 2. Redaksjonen fremholder at reportasjen ikke legger til rette for selvmord, men snarere setter søkelys på hvordan selvmord kan forhindres.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener det er viktig at også selvmord, som det samfunnsproblemet det er, behandles journalistisk. Samtidig vil utvalget minne om at presseetikken maner til aktsomhet ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. I VVPs punkt 4.9 heter det: «Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.»

Utvalget oppfatter at den innklagede reportasjen oppfyller et allment informasjonsbehov ved å vise hvordan ustabile mennesker i arresten kan utgjøre en fare for seg selv og andre.

TV 2s reportasje omtaler et selvmordsforsøk og kommer inn på metode ved å beskrive hvordan en tilsynelatende harmløs gjenstand ble tilpasset og formet til et selvmordsredskap. Utvalget anerkjenner at det var relevant å få frem i innslaget at ustabile arrestanter kan ta i bruk selv den minste gjenstand for å forsøke å ta sitt eget liv.

Det er frykten for smitteeffekt som ligger til grunn for VVPs varsomhetskrav rundt beskrivelse av metode. Selvmordsforsøket som her omtales, fant sted i omgivelser der mennesker holdes under strenge restriksjoner. Arrestantene er fratatt bevegelsesfriheten og mangler tilgang til gjenstander folk normalt har tilgang til. Utvalgets flertall oppfatter at den aktuelle metoden bærer preg av omgivelsene, og kan ikke se at den påklagede omtalen bryter med kravene til varsomhet.

Utvalgets flertall følger TV 2s resonnement om at økt bevissthet rundt psykisk ustabile mennesker i arrest kanskje kan bidra til å forhindre selvmordshandlinger blant disse. Videre skjønner utvalgets flertall at en del av en slik bevisstgjøring vil kunne være å peke på gjenstander som representerer en risiko for denne gruppen. Utvalgets flertall forstår at TV 2 valgte å oppgi hvilken gjenstand som var benyttet i selvmordsforsøket, men ser ikke bort fra at redaksjonen kunne ha vært enda mer sparsommelig med opplysninger om hvordan gjenstanden var blitt bearbeidet. Samlet sett oppfatter likevel ikke utvalgets flertall at TV 2s fremstilling var i strid med VVPs punkt 4.9.

Utvalgets flertall mener at TV 2 ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 26. september 2018

Alf Bjarne Johnsen,

Stein Bjøntegård, Frode Hansen, Nina Hernæs

Nina Fjeldheim, Sylo Taraku

Utvalgets mindretall mener at bevisstgjøringen knyttet til psykisk ustabile mennesker i arrest er positiv, og kanskje i og for seg kan bidra til å forhindre selvmordshandlinger blant disse, fordi det kan øke kompetanse og ressurser i kriminalomsorgen. Mindretallet mener derimot at det ikke var nødvendig eksplisitt å vise et nærbilde av plasten fulgt av kommentaren «blitt surra til en skikkelig bra snor» for å få frem dette poenget.

Det er frykten for smitteeffekt som ligger til grunn for VVPs varsomhetskrav knyttet til beskrivelse av metode. Mindretallet mener PFU ikke kan avvise at det påklagede innslaget kan ha en smitteeffekt, verken blant de grupper som omtales i innslaget eller andre VVP 4.9 er ment å beskytte.

Utvalgets mindretall mener derfor at TV 2 har opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 26. september 2018

Kristin Taraldsrud Hoff