PFU-sak 24-026NN mot Sandefjords Blad

Sandefjords Blad (SB) publiserte en artikkel om kritikk av ambulansetjenesten og legevakten, etter at en 21-åring hadde begått selvmord. Mannens samboer, far og «bonusmor» fortalte om hvordan de hadde opplevd dødsfallet, og hvorfor de hadde klaget inn helsevesenet til statsforvalteren. Avisen opplyste at statsforvalteren konkluderte med at helsevesenets behandling ikke var forsvarlig.

Klager:
Mor til den avdøde mannen reagerte på at avisen ikke kontaktet henne før publiseringen. Hun opplevde at avisen ikke regnet henne som del av sin egen sønns familie. Artikkelen var en ekstrabelastning mens hun bearbeidet sorgen og tapet. Hun ble varslet dagen før publisering via avdødes far, opplyste klager. Klager reagerte også på en artikkel som Sandefjords Blad publiserte i 2022, i forbindelse med sønnens bisettelse. Artikkelen var foreldet og kunne ikke klages inn til PFU, men klager mente den nye artikkelen var en fortsettelse av manglende hensyn overfor henne. I 2022 ble hun ikke informert om at avisen skulle være til stede i bisettelsen, og avisen lyttet ikke til henne da hun ikke ønsket publisering, anførte klager.

Mediet:
Sandefjords Blad avviste å ha brutt god presseskikk. Saken hadde stor offentlig interesse, argumenterte avisen, og viste til at selvmord er et stort samfunnsproblem, og til statsforvalterens konklusjon om at behandlingen ikke var forsvarlig. Sandefjords Blad påpekte at avdødes far, bonusmor og samboer ønsket publisering. Redaksjonen vurderte det som mest skånsomt å varsle klager om publisering via avdødes far. Avisen påpekte at det var ett år og fem måneder siden dødsfallet da artikkelen ble publisert. Sandefjords Blad var uenig med klagers beskrivelse av kontakten i forbindelse med den foreldede artikkelen. Avisen beklaget at klager ikke var informert om at de var til stede i bisettelsen, men understreket at de var i kontakt med henne før publisering, og fremholdt at klager stilte seg positiv til publisering, inkludert sønnens fulle navn.

PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at det kreves varsomhet når tragiske dødsfall skal omtales.

Spesielt viktig er det vise hensyn til mennesker i sorg, og å ta hensyn til hvordan omtale kan påvirke pårørende og etterlatte, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.6. Særlig varsomhet skal vises når det gjelder selvmord, jf. VVP 4.9.

Å varsle
PFU merker seg at det står ord mot ord om kontakten før den første publiseringen, og utvalget påpeker at forholdet uansett er foreldet. PFU kan kun vurdere den nye artikkelen.

Utvalget påpeker at det kan være presseetisk problematisk å omtale selvmord uten at redaksjonen har sørget for at de pårørende er varslet om publiseringen. Hva slags kontakt redaksjonen bør ha med de pårørende, vil variere fra sak til sak, og det kan finnes ulike måter å løse det på.

Grensetilfelle
PFU har forståelse for klagers ønske om å bli inkludert i større grad. Pressen bør være oppmerksom på sorg og sårbarhet hos mennesker som har opplevd et tap, selv om det har gått en stund siden dødsfallet. Redaksjonen var i tett kontakt med tre av de nærmeste pårørende til den avdøde, men det innebar ikke nødvendigvis at behovet for å høre med klager var dekket. Dersom redaksjonen hadde kontaktet klager, kunne kildetilfanget blitt bredere, og avisen fått bedre oversikt over hvordan publiseringen berørte henne.

Samtidig merker PFU seg at Sandefjords Blad varslet klager om publiseringen, via avdødes far. PFU ser at artikkelen har en respektfull form, og at det var offentlig interesse for dødsfallet og konklusjonen fra statsforvalteren. Det har også betydning at det gjaldt et dødsfall noe tilbake i tid.

Sandefjords Blad har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 24. april 2024

Anne Weider Aasen,
Stein Bjøntegård, Nina Fjeldheim, Gunnar Kagge,
Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes, Ellen Ophaug