Hopp til hovedinnhold

PFU-sak 24-002Foreldre mot Batong Media

Presseetiske temaer

Faktasjekk og kildebredde

Hensyn til pårørende

Retting av feil

Podkasten Avhørt koblet feilaktig en savnet ung mann til en siktet i Jonas-saken, i strid med de presseetiske kravene til opplysningskontroll. Redaksjonen ble også felt for at omtalen ikke tok hensyn til mannens pårørende.

Venter behandling

Punkt i VVP til vurdering

Innklagede publiseringer

PFUs uttalelse

Batong Media publiserte i september 2023 en episode av podkasten Avhørt, med tittelen: «Drapet på Jonas Del 6: De siktede». Der ble en ung mann i 20-årene, som er savnet, koblet med en mann som ble pågrepet og siktet for drapet på Jonas Aarseth Henriksen. I en korrigert versjon av episoden ble påstanden fjernet.

Klager:
Foreldrene til den savnede reagerte sterkt på at det i podkasten ble spekulert i om deres sønn var innblandet i drapet på Aarseth Henriksen. Dette baserte seg på rykter fullstendig uten hold i virkeligheten, fremholdt klager.

Etter publisering kontaktet klager politiet, som raskt avkreftet at sønnen skulle ha sittet i bilen sammen med den siktede. Politiet kontaktet deretter Batong Media, som fjernet påstanden om deres sønn. Da var imidlertid skaden allerede skjedd, og klager reagerte på at Batong ikke samtidig korrigerte den feilaktige påstanden i opprinnelig publisering. Resultatet er at en familie i sorg over en forsvunnet sønn, fortsatt må leve med etterdønninger av spekulasjonene, fremholdt klager. I neste episode av Avhørt, en uke senere, ble påstanden beklaget, men klager reagerte på at programlederne samtidig understreket at de hadde flere uavhengige kilder for påstanden.

Mediet:

Batong Media opplyste at redaksjonen fikk tips om at den ukjente mannen i bilen, var en ung mann som nylig var meldt savnet. Vi foretok ytterligere undersøkelser, og hadde til sammen tre uavhengige kilder som med sikkerhet bekreftet at dette stemte, anførte redaksjonen. Redaksjonen påpekte at de gjennom en hel arbeidsdag forgjeves hadde forsøkt å få tak i politiet for å få en kommentar til disse opplysningene.

Da politiet tok kontakt, ble feilen ble rettet umiddelbart, samt at redaksjonen beklaget i flere andre medier, og korrigerte i neste episode av podkasten. Redaksjonen gjorde derfor det den kunne for å rette opp feilen, fremholdt Batong. Til tross for tre uavhengige kilder, la redaksjonen det politiet opplyste til grunn, at det ikke var den savnede mannen som satt i bilen sammen med Rena-mannen, påpekte Batong. Likevel merker vi oss at mannen som befant seg i bilens passasjersete fortsatt ikke er identifisert i mediene, anførte redaksjonen.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) påpeker at opplysningskontroll er et sentralt og bærende element i presseetikken, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2. Den skal bidra til at det journalistiske produktet blir sannest mulig, ved at redaksjonen kritisk vurderer fakta i saken og samtidig tar nødvendige forbehold når fakta ikke lar seg verifisere. Når alvorlige og ømtålige forhold omtales, skjerpes kravene til kontroll og varsomhet. Videre pålegger VVP 3.2 redaksjonene å være ekstra aktsomme når informasjonen komme fra anonyme kilder.

«Vi vet»

I den påklagede episoden av Avhørt beskrev redaksjonen en hendelse fra den kvelden Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept. En mann ble pågrepet med en pistol som redaksjonen mente "ikke usannsynlig" var drapsvåpenet. I bilen sammen med mannen som ble pågrepet med våpenet, var det en ung mann i 20-årene. Redaksjonen konstaterte at dette var den samme personen som senere ble meldt savnet på Rena.

Klart brudd

Utvalget registrerer at redaksjonen ikke fikk kontakt med politiet før publisering. I podkasten ble det kun henvist til en anonym kilde, som var sikker på at personen i bilen var den savnede. Slik PFU ser det, fremstod dette som en påstand uten tilstrekkelig kildegrunnlag, men heller som ren spekulasjon, og et klart brudd på VVP 3.2. Bruddet forsterkes av at redaksjonen bare kunne vise til en anonym kilde.

I tilsvarsrunden opplyste Avhørt at redaksjonen hadde tre uavhengige kilder, men utvalget kan heller ikke se at dette fremstår som et godt nok kildegrunnlag. På generelt grunnlag minner utvalget om at bruken av anonyme kilder fordrer at mediene sjekker om kildene virkelig kommer med opplysninger uavhengig av hverandre, og ikke bare bekrefter hverandre.

Tok ikke hensyn

PFU reagerer videre på at redaksjonen ikke tok kontakt med pårørende før en så alvorlig påstand ble publisert. Utvalget har stor forståelse for at klager reagerte på at deres savnede sønn ble koblet til drapet på denne måten. I et lokalsamfunn der «alle kjenner alle», førte det utvilsomt til en ekstra belastning for de pårørende.

Her opptrådte Batong Media i strid med VVP 4.6, som pålegger mediene å ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Utvalget minner også om VVP 3.9, som maner mediene til å opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet, og huske på at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.

Under tvil

VVP 4.13 pålegger mediene å rette feilaktige opplysninger snarest mulig. Det er god presseskikk å rydde opp etter seg når det er begått feil. En ryddig håndtering styrker også mediets troverdighet.

PFU registrerer at den feilaktige påstanden ble tatt ut da politiet tok kontakt med Avhørt dagen etter publisering. En uke senere, i en ny episode av Avhørt, beklaget redaksjonen feilen. Utvalget skjønner at klager mente dette ikke var nok, og er kritisk til at det tok en uke før beklagelsen kom. PFU kommer likevel under tvil til at redaksjonen var tydelig nok på feilen som var begått, og i tilstrekkelig grad rettet opp innenfor det presseetisk akseptable.

Batong Media har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.2 og 4.6.

Oslo, 24. april 2024

Anne Weider Aasen,
Stein Bjøntegård, Nina Fjeldheim, Ellen Ophaug, Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes, Gunnar Kagge

TIL FREMFØRING I EN EPISODE AV PODKASTEN AVHØRT:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, konkluderte med atBatong Media brøt god presseskikk i en episode av Avhørt, med tittelen: «Drapet på Jonas Del 6: De siktede». Utvalget uttalte at redaksjonen feilaktig koblet en savnet ung mann til en siktet i Jonas-saken, i strid med de presseetiske kravene til opplysningskontroll i Vær Varsom-plakatens punkt 3.2. Redaksjonen tok heller ikke hensyn til belastningen omtalen påførte mannens pårørende, jf. Vær Varsom-plakatens punkt 4.6.»

Klagen

Klager er foreldrene til den omtalte, savnede unge mannen i 20-årene.

Klager anfører brudd på disse punktene i Vær Varsom-plakaten:

3.2 - om opplysningskontroll og kildebredde

3.9 - om å opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet

4.1 - om saklighet og omtanke

4.6 - om å ta hensyn til hvordan omtale kan virke på ofre og pårørende

4.13 - om å rette feilaktige opplysninger så fort som mulig

4.14 - om samtidig imøtegåelse

Klager skriver:

«Vår sønn forsvant natt til 18. september 2023 og er ennå ikke funnet. Midt i sjokket og sorgen i de to første dagene får vi høre at det går rykter om ham på Rena. Han skulle ha vært innblandet i drapssaken mot Jonas Henriksen, og skulle være observert i en bil sammen med en av de arresterte i saken, den kvelden den siktede veivet med et våpen mot ungdommer i Rena sentrum. Vi forstod så at ryktene skyldtes Liers podkast, utgave nr. 6. Her sitter Lier sammen med sin medsammensvorne og spekulerer og skaper disse ryktene fullstendig uten hold i virkeligheten. Lier sier observasjonen er bekreftet av flere vitner. Saken avsluttes med opplysningen om at man ikke vet om den savnede er funnet!

Vi tok selv kontakt med politiet som raskt avkreftet at vår sønn skulle ha sittet i denne bilen med siktede. De sa de visste hvem som var i bilen og at dette ikke var savnede. Politiet kontaktet Lier og informerte om dette. På politiets oppfordring ble delen om vår sønn fjernet. Det vi savner er at de informerer om feilen med en gang i podkasten og korrigerer opplysningene. Veldig mange i Norge hadde allerede fått med seg podkasten så skaden var allerede skjedd.»

Videre anfører klager:

«I et oppslag i Østlendingen 21. september slo politiet fast at påstandene savnet ethvert grunnlag. Politiet sa: 'Vi vet hvem som satt i bilen, og det var ikke den savnede. Han er heller ikke en del av et kriminelt miljø, og har ikke et rulleblad eller dommer på seg.',

I samme oppslag kommer det en beklagelse fra redaksjonen i «Avhørt», som dagen etter viser seg å ikke være verd papiret det er trykket på.. For hva skrives det da på podkastens hjemmeside på Facebook? 'Ny informasjon forteller oss at denne informasjonen kan ha vært feil, så vi har gjort endringer på episoden.' Ikke et ord om at det er politiet som har gitt dem denne informasjonen. I tillegg skrives det altså 'kan være feil', når det ifølge politiet beviselig var feil, kort og godt.

I et tilsvar til NN (sekr. anonymisering), som er tante til vår savnede sønn, unnskylder Lier seg med at politiet ikke hadde svart på deres henvendelse. Moralen ser altså ut til å være at dersom politiet i en slik krise ikke svarer på henvendelser fra en podkastredaksjon, er det fritt frem for spekulasjoner om en savnet unggutt uten tanke på familien som sitter i sorg. Det var heller ikke spor av empati eller beklagelse for belastningen som ble påført vår familie i denne mailen. Alle kommentarene som er kommet inn på hjemmesiden, er slettet, uten noen form for forklaring eller beklagelse.»

Om rettelsen i podkasten som ble publisert onsdag 27. september, skriver klager:

«I podkast nr. 7 går det fire minutter før saken blir tatt opp, nærmest som en bisetning. Etter noe som slett ikke var kan kalles en overbevisende beklagelse, avsluttet man med: 'Men vi hadde mange uavhengige kilder'. At disse kildene var upålitelige, blir ikke nevnt. Heller ikke i podkasten kunne det spores noen form for empati eller beklagelse til familien, noe som burde være naturlig uavhengig av hva de selv mente om saken. Utover høsten har medlemmene av Avhørt fortsatt å skylde på disse uavhengige kildene, og ikke tatt ansvar eller bedt om unnskyldning til oss i familien, etter det svært grove overtrampet.

Dette innslaget i podkasten Avhørt har lagt ytterligere byrder på vår familie i dyp sorg, mens vi ennå leter etter en kjær sønn og bror. Derfor klager vi dette overtrampet inn for PFU for å få en vurdering av hvor grensen går for ryktespredning og spekulasjoner, i en slik krisesituasjon for en familie.

Vi sitter på det originale lydopptaket, som ble lagt ut 20/9. Det lå lenge ute og skapte stor ryktespredning og et helvete for oss i nærmeste familie. Dette er en æreskrenkelse som har blitt hengende ved vår savnede sønn minne, da Avhørt fortsatt ikke har beklaget uten forbehold. De driver med ansvarsfraskrivelse ved at de fortsetter å si at de hadde flere vitner. De holder døra på gløtt at dette fortsatt kan være sant, selv om dette er blankt avvist av Politiet.»

Forsøk på minnelig løsning

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.

Mediets svar

Batong Media avviser brudd på god presseskikk, og skriver:

«Avhørt dekket den såkalte Jonas-saken fra han ble funnet drept 17.8.2023, og fram til jul. Det ble etter hvert 10 episoder.

I episode 6 i serien om drapet på Jonas, snakker vi om linken til Rena. De to første som ble pågrepet og siktet i saken hadde tilsynelatende ingen tilknytning til Hønefoss området, og vi jobbet med å forstå hvordan den såkalte Rena-mannen og Elverum-mannen var linket til Jonas Aarseth Henriksen.

Det kom ganske tidlig fram av våre undersøkelser at Rena-mannen, samme kveld som Jonas ble funnet drept, hadde truet noen ungdommer med pistol i Rena sentrum. Vi fikk opplyst at

Renamannen hadde vært fører av en bil, da dette skjedde. I passasjersetet på denne bilen skal det ha befunnet seg en ukjent, og fortsatt uidentifisert mann. Vi fikk tips om at denne ukjente mannen var en ung mann som på omtrent samme tidspunkt var meldt savnet.

Vi foretok ytterligere undersøkelser, og flere uavhengige kilder bekreftet at det dreide seg om den savnede unge mannen. Vi hadde til sammen tre kilder som med sikkerhet bekreftet at at det var den forsvunne mannen som hadde vært i bilen, sammen med Rena-mannen.

Episoden ble publisert etter at vi gjennom en hel arbeidsdag hadde forsøkt å få tak i politiet for å få en kommentar til disse opplysningene, men vi fikk til svar at de ikke hadde tid til å snakke med oss.

Klokken 12 på formiddagen, noen timer etter at episoden ble publisert, fikk vi en telefon fra politiet i Innlandet, som opplyste oss om at det ikke medførte riktighet at det var den savnede mannen som satt i bilen til Rena-mannen den kvelden. Vi rettet denne feilen umiddelbart.(...)

Kort tid etter at vi hadde rettet feilen, fikk vi en telefon fra lokalavisen, Østlendingen, og ble konfrontert med feilen. Vi beklaget feilen overfor Østlendingen. Denne nyhetsartikkelen ble også plukket opp av NRK, i tillegg til at Journalisten.no skrev en artikkel hvor vi innrømmet feil og beklaget. Feilen ble altså rettet umiddelbart, samt at vi beklaget i lokalpressen, og hos NRK og Journalisten.no. Da vi publiserte den neste episoden, opplyste vi også våre lyttere om feilen i forrige episode. Det er god presseskikk å rette opp en feil så raskt som mulig, slik vi også gjorde i dette tilfellet. Feilen ble faktisk korrigert innen 10 minutter fra vi ble gjort oppmerksom på feilen.

I tillegg anses det som god presseskikk å opplyse på best mulig måte om feilen. Det gjorde vi gjennom å gjøre et intervju med Østlendingen, som også ble publisert hos NRK, hos Journalisten.no. samt opplyse om feilen i podkasten.

I PFU-klagen hevdes det at vi ikke gjorde nok for å rette opp feilen. Det er vi uenige i. Vi ser ikke at vi kunne gjort så mye mer. Vi mente det riktige å gjøre var å fjerne de feilaktige opplysningene fra episoden, for deretter å korrigere oss selv i neste episode, samt la oss intervjue av Østlendingen og Journalisten.no. Klager er ikke enig i det, og mener vi burde beholdt de uriktige opplysningene i episoden, for deretter å rette det opp i samme episode, hvis vi oppfatter det riktig. Det mener vi ville framstått litt underlig.

Vår oppfatning er at vi har opptrådt helt i tråd med Vær Varsom Plakaten, ved at feilen både ble rettet og beklaget så raskt det lot seg gjøre..

Til tross for at vi hadde tre uavhengige kilder, la vi det politiet opplyste til grunn. Nemlig at det ikke var den savnede mannen som satt i bilen sammen med Rena-mannen. Likevel merker vi oss at mannen som befant seg i bilens passasjersete fortsatt ikke er identifisert i media. Dette framstår for oss som litt rart. Denne mannen er åpenbart et sentralt vitne i saken, i og med at han satt i bilen sammen med Rena-mannen, mens Rena-mannen truet noen ungdommer med pistol, samme kveld som Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept. Påstanden om at vi fortsetter å spekulere i om dette faktisk var den savnede mannen likevel, er ikke riktig. Det vi har diskutert, er at det er merkelig at ingen, bortsett fra politiet, kjenner identiteten til denne mannen, på et så lite sted som Rena. Etter vårt syn er dette på ingen måte brudd på VVP.»

Replikk fra klager og mediet

Klager mener detskinner tydelig gjennom i redaksjonens tilsvar, at man ikke tror på politiets opplysning om at det ikke var deres savnede sønn som satt i bilen til drapssiktede.

Klager skriver:

«Tvilen understrekes veldig tydelig i både første og siste del. Det skrives i første del:

'Vi hadde til sammen tre kilder som med sikkerhet bekreftet at det var den forsvunne mannen som hadde vært i bilen, sammen med Rena-mannen'

I siste del skrives det:

'Likevel merker vi oss at mannen som befant seg i bilens passasjersete fortsatt ikke er identifisert i media. Dette fremstår for oss litt rart.'

Med andre ord, uten at det er skrevet. 'Kanskje vi likevel hadde rett?' Vi regner med at også PFU merker seg dette.

Vi siterer politiinspektør Henning Klauseie, datert Østlendingens papirutgave 23, september 2023. 'Vi vet hvem som satt i bilen, og det er ikke den savnede. Han er heller ikke en del av et kriminelt miljø, og har ikke et rulleblad eller dommer på seg.' Vår sønn var syk og sengeliggende da denne episoden som dere refererer til fant sted. Det er vi foreldre vitner til.

På lille Rena, med litt over 2000 innbyggere, er det helt absurd at det finnes tre uavhengige kilder, til en episode det kun var noen vitner til. Hvis det finnes tre kilder som har hevdet dette, så kjenner de hverandre. og har spredd stygge rykter om en person som er savnet og antatt omkommet. En æreskrenkelse av verste sort!

Når noen blir savnet, så er det utrolig hva noen har observert. Vår sønn er observert på en bussholdeplass på Åsta, mens han satt her og spiste frokost, og han er observert ved gamle Glomma bro, kvelden før han forsvant, på samme tid som jeg snakket med han på soverommet.

(...)

Vi har ikke sett at det har stått noe om noe beklagelse i NRK. Kun i lokalavisen. Men en beklagelse er verdt null slik som dere fortsatt holder på å spekulere.

I tilsvaret hevder Lier 'Klager ikke er enig i det, og mener vi burde beholdt de uriktige opplysningene fra episoden, for deretter å rette det opp i samme episode, hvis vi oppfatter det riktig. Det mener vi ville fremstå litt underlig' . Her vris det på det vi mener. Vi mener at i tillegg til å fjerne det som omhandlet vår sønn, så burde dere umiddelbart ha sagt noe om at det som ble publisert først var feil. Svært mange hadde rukket å høre episoden, og det gikk nærmere ei uke før dere beklaget i neste episode. Denne beklagelsen kom litt inne i episoden og igjen så holdt dere døra åpen for at dere hadde rett: '....men vi hadde flere uavhengige kilder'. Dette var med andre ord ikke en tydelig beklagelse. Vi må som familie fortsatt leve med etterdønningene av spekulasjonene som kunne vært unngått dersom dere hadde ventet på politiets svar. Vår sønns navn og rykte er urettmessig svertet, noe som er vanskelig for oss som familie å leve med. Det at dere jobber med å finne ut hva som skjedde med Jonas, gir dere ingen rett til å gå over lik og fare med usannheter, for å gjøre podcasten mer spennende. Å fortsette å så tvil om politiets klare uttalelse, og fortsette å hevde at kilder med sikkerhet så vår sønn i bilen med drapssiktede, er klart brudd på VVP!»

Redaksjonen hadde ikke ytterligere kommentarer og tilsvarsrunden ble avsluttet.

Videoopptak av behandling

Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.

Relaterte saker

Vis saker med samme:

Brudd

Renate Soleim mot Åndalsnes Avis

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

25.10.2023

Saksnummer

23-173

Ikke brudd

Erland Bakke mot Kapital

Relevante punkter i VVP

Behandlingsdato

19.06.2024

Saksnummer

24-040C

Brudd

Askøy kommune mot Dagbladet

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

31.01.2024

Saksnummer

23-249

Se alle saker vurdert på samme punkt i VVP
Til presse.no

Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.

PFU