Renate Soleim mot Åndalsnes Avis
Felt på punkt
Øvrige punkt
Behandlingsdato
25.10.2023
Saksnummer
23-173
Møre-Nytt publiserte en artikkel om at Rune Hovde, tidligere ordfører i Ørsta kommune og nåværende kommunestyrepolitiker, hadde søkt på stillingen som kommunedirektør. Møre-Nytt skrev at avisen «har grunn til å tru at Hovde no skal vere den einaste kandidaten».
Klager:
Ørsta kommune mente Møre-Nytt brøt god presseskikk fordi Hovde hadde fått innvilget anonymitet på søkerlista. Anonymiteten ble innvilget i tråd med gjeldende lov og praksis for offentlighet og personvern, og det var høy terskel for å få ønsket innvilget, forklarte kommunen. Klager fremholdt at Møre-Nytt baserte artikkelen på anonyme lekkasjer «utan openheit om motiv». Navngivningen medførte personlig belastning for Hovde og kunne skade den videre ansettelsesprosessen, opplyste kommunen.
Mediet:
Møre-Nytt avviste å ha brutt god presseskikk, og understreket at redaksjonen ikke er omfattet av offentleglova. Avisen står fritt til å vurdere hva som er nyhetsverdig. Møre-Nytt mente det hadde offentlig interesse at både ordføreren i kommunen og den øverste administrative ledelsen kunne komme fra samme parti (Høyre), dersom Hovde ble ansatt. Det hadde også offentlig interesse at Hovde gikk av som kommunedirektør i Stryn kommune etter uenighet med den politiske ledelsen der, argumenterte avisen. Publikum hadde krav på å vite hvem som var innstilt som ny kommunedirektør, mente Møre-Nytt, som også fremholdt at det var nødvendig å skjerme de anonyme kildene.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at det er medienes rett å informere om det som skjer i samfunnet, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.4, og at det bare er den ansvarlige redaktør som endelig kan avgjøre hva som skal publiseres, jf. VVP 2.1.
Møre-Nytt er ikke omfattet av offentleglova, og redaksjonen var i sin fulle rett til å gjøre redaksjonelle vurderinger og publisere ut fra nyhetsverdi, uavhengig av kommunens vurderinger.
Stor offentlig interesse
Mediene må samtidig følge de etiske kjørereglene i Vær Varsom-plakaten, og i den redaksjonelle vurderingen må de ta stilling til hvilken belastning publiseringen kan utgjøre for dem det gjelder. I dette tilfellet vil det si å vurdere belastningen både for den omtalte kandidaten personlig og kommunen som institusjon. Den eventuelle belastningen må veies opp mot den offentlige interessen for opplysningene.
Saken gjaldt stillingen som kommunens øverste administrative leder, og den innstilte kandidaten, som kommunen skjermet fra offentligheten, hadde både nåværende og tidligere offentlige tillitsverv. Etter PFUs syn var opplysningene av stor offentlig interesse for lokalsamfunnet.
PFU kan ikke se at det forelå noen form for belastning for de berørte som veide tyngre enn den offentlige interessen i dette tilfellet. Etter utvalgets vurdering er publiseringen godt innenfor det offentlige aktører må akseptere fra pressen.
Bruk av anonyme kilder
PFU merker seg at Møre-Nytt benyttet anonyme kilder, og utvalget understreker at mediene skal være spesielt aktsomme med opplysninger som kommer fra kilder som krever anonymitet, jf. VVP 3.2. Hovedregelen er at kilder skal være åpne, jf. VVP 3.1.
Like fullt kan det være berettiget å bruke anonyme kilder når det er nødvendig, forutsatt at det gjøres i tråd med Vær Varsom-plakaten. PFU ser at Møre-Nytt har brukt flere kilder i arbeidet med artikkelen, og at opplysningene også viste seg å være korrekte. Utvalget kan ikke se annet enn at kildebruken var i tråd med god presseskikk.
Møre-Nytt har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 27. august 2025
Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Øyvind Kvalnes, Jonas Stein,
Ingrid Rosendorf Joys, Ole Kristian Bjellaanes, Ådne Lunde
Klager er Ørsta kommune, som mener at Møre-Nytt har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:
3.1, om anonyme kilder
3.2, om opplysningskontroll, kildekritikk og anonym kildebruk
4.3, om privatliv
Klager forklarer at fire av søkerne til stillingen ba om at navnene deres ble unntatt fra den offentlige søkerlisten, noe kommunen innvilget i tråd med lovverk og praksis.
«Sidan søknaden på stillinga som kommunedirektør er ei stilling som har særleg offentleg interesse, så er det høg terskel for å bli omfatta av unntaket om offentlegheit. Det er difor spesielle omstende som gjer at personane er unntatt søkarlista», skriver klager.
Til tross for dette valgte lokalavisen Møre-Nytt å publisere navnet til én av disse søkerne, basert på informasjon fra lekkasjer i det politiske miljøet, forteller klager. Avisen innhentet ikke samtykke fra søkeren og tok ikke hensyn til at vedkommende hadde fått innvilget unntak fra offentliggjøring.
Den aktuelle søkeren er kommunestyrepolitiker og tidligere ordfører i Ørsta kommune. Vedkommende ble innstilt til stillingen, men kommunestyret valgte å lyse ut stillingen på nytt, med begrunnelser som kommunen mener var politisk motiverte, og muligens i strid med arbeidsmiljølovens regler om diskriminering, ifølge klager.
Ørsta kommune stiller spørsmål ved om det er «etisk rett at opplysningar som er unntatt offentlegheit, og som er spreidd ved at nokon kanskje har brote reglar om teieplikt, skal publiserast offentleg?». De anfører at det er i strid med VVP 3.1 og 3.2 å bygge saken på lekkasjer fra politiske miljøer, «utan openheit om motiv og utan å vurdere om publiseringa tener allmenta sitt beste».
Kommunen påpeker at navngivningen førte til «ein uønskt offentleg merksemd rundt ein person som hadde forventa anonymitet». Klager fremholder at det var en risiko for at lekkasjen var politisk motivert, noe som kan ses av uttalelsene i Møre-Nytt i etterkant av møtet, der kvalifikasjonsprinsippet ble lagt bort til fordel for politiske begrunnelser for å lyse ut stillingen på nytt. De frykter også at omtalen har et skadepotensial for den videre tilsettingsprosessen, da potensielle kandidater kan vegre seg for å søke stillinger i Ørsta kommune.
Klager hadde ingen flere kommentarer.
Tilsvarsrunden er avsluttet.
Møre-Nytt understreker at ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokratisk samfunn og at pressen er fri til å vurdere hva som er allment nyhetsverdig, uten å være omfattet av Offentleglova eller Forvaltningslova.
Avisen siterer VVP 1.3: «Pressa «kan ikkje gi etter for press frå nokon som vil hindre open debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kjeldene»».
Møre-Nytt påpeker at ordfører Per Are Sørheim, som er klager, er partikollega med den omtalte Rune Hovde, som er gruppeleiar for Høyre i kommunestyret. Mediet fremholder at det er av allmenn nyhetsinteresse at både ordføreren og den potensielle øverste administrative lederen kunne komme fra samme partiledelse. Avisen nevner også at Rune Hovde tidligere gikk av som kommunedirektør i Stryn kommune med etterlønn etter uenighet med den politiske ledelsen der.
Møre-Nytt forklarer at de gjorde et bevisst redaksjonelt valg om å publisere Hovdes navn, da de mente det var korrekt ut fra allmennhetens interesser. De fremholder at «publikum hadde rett på å vite kven som vart innstilt som ny kommunedirektør, og at bindingane fekk openheit rundt seg».
Når det gjelder påstanden om brudd på VVP 3.1 (identifisering av kilder), opplyser Møre-Nytt at ingen kilder for informasjon ble identifisert i den første påklagede artikkelen (4. juni 2025) av hensyn til kildevernet. Kilder for de to andre artiklene (12. og 13. juni 2025) er åpne, i form av referat fra kommunestyremøte og intervjuer av politikere, skriver avisen. De fremholder at kildene som verifiserte innholdet, ikke kan navngis, og at dette faller inn under den delen av VVP 3.1 som handler om kildevern og hensyn til tredjeperson.
Møre-Nytt understreker at opplysningene er verifisert og at informasjonen er sann, og at de har gjort en grundig vurdering for å sikre at kildene hadde reelle behov for anonymitet. De mener å ha oppfylt sitt samfunnsoppdrag ved å avsløre innstillingen, selv om det var mot ordførerens ønske.
Om VVP 3.2 (kildekritikk), fastholder Møre-Nytt at de var trygge på at informasjonen var korrekt. De hevder å ha utført grundig kildearbeid med flere kilder, og at den første artikkelen ikke ble publisert før dette var kvalitetssikret. Mediet fremholder at klager ikke har kunnet dokumentere noe uriktig i det publiserte, og at Rune Hovde selv ble kontaktet og gitt mulighet til å kommentere før publisering, samt i den påfølgende debatten.
Når det gjelder VVP 4.3 (privatliv), argumenterer Møre-Nytt for at artiklene er «saklege nyheitsartiklar som ikkje handlar om privatliv eller personlege eigenskapar og trekk», men utelukkende om kommunens valg av toppledere og politiske/administrative verv.
Avisen fremhever at Sørheims rolle som ordfører og leder av tilsettingsutvalget, samt Hovdes rolle som gruppeleiar for Høyre, er «i høgste grad offentleg og journalistisk interessant» og relevant for innbyggernes tillit til styringen av Ørsta.
Mediet viser også til at jusprofessor Jan Fridthjof Bernt har uttalt at Sørheim muligens har vært inhabil i saken, som ifølge Møre-Nytt understreker at saken var nyhetsverdig og av allmenn interesse.
Møre-Nytt kan ikke se at redaksjonen har handlet i strid med noen punkter i Vær Varsom-plakaten.
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.
Vis saker med samme:
Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.
PFU