PFU-sak 23-173Renate Soleim mot Åndalsnes Avis

Klager er Renate Soleim, som anfører at artiklene fremstår som krenkende og fulle av faktafeil, og at publiseringene hadde en undertone for å skade henne som ordførerkandidat før valget. Klager anfører brudd på følgende punkter:

• 3.1, om at kilder i hovedsak skal identifiseres.
• 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll.
• 3.9, om å opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet.
• 4.1, om saklighet om omtanke i innhold og presentasjon.
• 4.2, om klargjøring av hva som er kommentarer og fakta.
• 4.3, om å vise respekt for menneskers egenart.
• 4.4, om dekning i titler og ingresser.
• 4.13, om retting av feil.
• 4.14, om rett til samtidig imøtegåelse.
• 4.15, om tilsvarsretten.

Klager anfører at hun ble kontaktet av avisa og fikk kommentere at hun som tidligere eier av gjestehuset skulle hatt ulovlig drift i årene 2012-2018. Ifølge klager ble deres versjon av saken lite vektlagt da avisa publiserte en artikkel på nettutgaven 14. juli. Derfor kommenterte klager på avisens egen Facebook-side.

Klager anfører at avisen påfølgende dag publiserte en ny artikkel, med tittelen «Løgn sier kommunen» [undersak i papiravis, sekr.anm.]. Her går det frem at klager hadde fått pålegg om utbedringer eller å stenge virksomheten, etter en stikkontroll på brannsikkerhet i 2017.

Ifølge klager fikk hun ikke samtidig imøtegåelse på uttalelsene fra kommunen i denne artikkelen. Klager anfører at avisa ikke sjekket deres side av saken og trakk fram bruddstykker av saksgangen, som underbygget den første artikkelen. Klager skrev da et leserinnlegg, som ble publisert et døgn senere.

Klager anfører at de fikk en epost fra kommunen om at de aldri hadde brukt ordet «løgn» i dialog med avisa, men refererte til en sak i 2018 som både kommunen og klager var ferdig med for lengst. Klager viser til at det senere har vært et nytt branntilsyn i 2019, uten anmerkninger. Det opplyses at huset er solgt i ettertid. Klager anfører brudd på VVP 3.2 fordi avisa først sendte epost til ordfører på fredag.

Klager anfører at artikkelen blir «kraftig moderert» utover dagen, men uten noen beklagelse til klager, og det anføres derfor brudd på VVP 4.13. Framstillingen var ifølge klager til stor belastning, der de ble framstilt som lovbrytere med store bokstaver i et lite samfunn. Klager viser til at familien har tatt omtalen tungt.

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Åndalsnes Avis avviser at de har hatt en politisk agenda med sin dekning, og viser bla. til at samtlige leserinnlegg som klagers parti, Frp, har sendt inn, har blitt publisert.

Redaksjonen viser til at klager fikk komme til orde gjennom spørsmål sendt på epost og gjennomlesing av utkast til tekst før publisering av første artikkel. Korrigeringene som klager ønsket, var minimale, så innholdet i saken som først ble publisert burde ikke komme som en overraskelse, anfører avisa.

Redaksjonen erkjenner at ordet «løgn» var i tøffeste ordlag, men anfører at det kun er dette ordet – i overskriften og i avsnittet i artikkelen hvor ordet forekom – at det er blitt gjort korrigeringer. Redaksjonen skriver: «Det er riktig at kommunen ba om å tone det litt ned, og det gjorde vi. Det er ikke unormalt å imøtekomme enkelte innvendinger, som vi endte med å gjøre her. Det var ikke «faktafeil», som etter vårt syn kunne medføre en beklagelse, men tyngden/innholdet/synonymet av et uttrykk vi endret på.»

Avisa endret fra «løgn» til «ulovlig», og viser til at virksomhetsleder omtalte varslet om «pålegg om retting og opphør av ulovlig bruk». Redaksjonen anfører at de dermed har utført faktakontroll og har kildebelegg for dette. Virksomheten hadde ifølge kildene ikke godkjennelse for overnatting med utleie av enkeltrom, og avisa anfører derfor at det var belegg for å omtale driften som ulovlig.

Åndalsnes Avis avviser brudd på VVP 3.1, og viser til at ingen negative personkarakteristikker er brukt. Det var ifølge avisa en håndfull konkrete henvendelser til avisa som gjorde at de forfulgte saken. Redaksjonen avviser også brudd på VVP 3.2, og viser til at flere kilder er brukt både i politikk, administrasjon og i næringslivet.

I forhold til VVP 3.9 viser redaksjonen til at klager selv har tatt på seg rollen i det offentlige søkelyset, og ved flere anledninger uttalt at hun er komfortabel med dette. Klager er ifølge avisa en av de mest medievante i lokalsamfunnet.

Redaksjonen anfører at klager som politiker er en prominent, innflytelsesrik person med påvirkningskraft i alle ledd, og at avisa har en plikt til å sette dagsorden og rette et kritisk blikk mot maktpersoner. Avisa avviser brudd på VVP 4.3. Når det gjelder VVP 4.4 om dekning i titler, viser redaksjonen til at de raskt endret ordet løgn til ulovlig bruk.

Åndalsnes Avis avviser brudd på VVP 4.13 om retting av feil, og viser til at endringene i artikkelen gjaldt justering av ladete ord. Avisa anfører at klager også fikk tilstrekkelig adgang til imøtegåelse og tilsvar. Årsaken til at klager ikke fikk tilsvar på oppfølgersaken var a) at klager allerede hadde fått tilsvar i første artikkel og at sakens karakter ikke var endret i oppfølgersaken, samt at b) redaksjonen vurderte artikkel to til å være en del av en løpende nyhetsdekning og meningsutveksling. Det dreide seg om en pågående sak, der avisa her innhentet kommunens versjon.

Klager anfører at saksbehandler og rådmann i kommunen skal ha reagert på avisa sin framstilling av saken. Hun viser også til at regionavisa Romsdal Budstikke valgte å ikke publisere artikkelen.

Ifølge klager kommer kildene til avisa fra politiske motstandere og andre aktører i næringslivet, og klager mistenker at de kan ha en agenda i en valgkamp for å sverte henne. Klager anfører også at misunnelse blant aktører i det lokale næringslivet kan ligge bak.

Klager anfører også kritikk mot at hun som lokal folkevalgt skal tåle mer enn andre, og viser til sykdom i egen familie som konsekvens av oppslagene, samt at barna har fått en belastning i lokalmiljøet sitt.