PFU-sak 99-191A) Namdal sykehus, v. dir. Reidar Tessem,; B) Den norske Lægeforening, v. informasjonssjef Ellen Juu mot Brønnøysunds Avis

PFU-SAK NR. 191/99
KLAGER: A) Namdal sykehus, v. dir. Reidar Tessem,
ADRESSE: 7800 Namsos
KLAGER: B) Den norske Lægeforening, v. informasjonssjef Ellen Juul Andersen
ADRESSE: Pb. 1152 Sentrum, 0107 Oslo
PUBLIKASJON: Brønnøysunds Avis
PUBLISERINGSDATO: 16.10.-06.11.1999
STOFFOMRÅDE: Helse
GENRE: Nyhetsreportasjer/lederartikkel
SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse
REGISTRERT: A) 22.11.1999 B) 15.12.1999
BEHANDLET I SEKR.: A) 25.11.1999; tilsvarsrunden innledet, B) 17.12.1999; tilsvarsrunden innledet
BEHANDLES I PFU: 22.02.2000
FERDIGBEHANDLET: 22.02.2000
BEHANDLINGSTID: 91 dager
KLAGEGRUPPE: Helseinstitusjon/leger
PFU-KONKLUSJON: Brudd på god presseskikk
HENVISNING VVPL.: 1.4, 4.14
RETTSBEHANDLING:
OMTALE/ANONYM.:
MERKNADER: Samtykke fra direkte berørt part. Kfr. sak 192/99 mot VG og sak 193/99 mot Se og Hør
SAMMENDRAG:
Brønnøysunds Avis hadde lørdag 16. oktober 1999 som hovedoppslag på førstesiden: " Opererte feil øye ". Under et firespaltet bilde av en ung jente og hennes mor het det i henvisningsteksten:
" Reidun Arnøy (14) fra Berg fikk seg et sjokk da hun våknet fra narkosen ved Namdal sykehus: Legene hadde operert feil øye! Nå håper hun og moren Kate på det beste, for legene har sagt at det ikke skal få noen konsekvenser. Foreløpig ser hun dobbelt, har hodepine og må antagelig bruke spesialbriller. "
Inne i avisen var halvannen side brukt på saken, under hovedtittelen " Legene opererte feil øye: - Jeg ser dobbelt ". Også her var mor og datter avbildet. I et avsnitt i brødteksten het det:
" Ansvarlig lege ble selvsagt kontaktet med en gang, og da ble det bekreftet: - Ja, vi har operert feil øye. Men det betyr heldigvis ikke noe. Det får ingen konsekvenser, lød beskjeden til den opprørte familien. Fra legehold fikk familien forklart at den ansvarlige legen rett og slett hadde skrevet feil i operasjonspapirene. I alle journalene går det frem at det var høyre øye som skulle opereres, men i operasjonspapirene står det venstre øye ? og dette beror på en feil. "
I en kort underartikkel, med tittelen " - Spurte like før ", opplyser moren at hun like før operasjonen ble spurt av personalet hvilket øye som skulle opereres. I enda en underartikkel, med tittelen " Skjeler annen vei ", uttaler moren bl.a.:
"- Av legene ble vi forklart at dette kan skje etter en slik operasjon, men at skjeling oppover ofte forsvinner etter slike operasjoner. Etter det vi er blitt forklart, hadde dette ikke vært annerledes dersom de hadde operert riktig øye. Jeg er ingen fagperson, og kan ikke vurdere om dette er tilfelle. Men jeg vil ha svar. "
Av en tredje underartikkel framgikk det at jentas foreldre hadde koblet inn Pasientombudet i Nordland. I et avsnitt siteres moren igjen:
" - Vi var kanskje ikke oppsøkende nok når det gjaldt å skaffe oss informasjon. Vi ble fortalt at hun kunne få dobbeltsyn en dag eller to, men nå sier legene at det kan vare en hel måned. I tillegg kan hun måtte gå et halvt år med hodepine, og må bruke såkalte trinsebriller. Hadde vi visst dette, hadde vi vurdert et annet tidspunkt for operasjonen ? ikke så nært opp mot operasjonen. "

Under tittelen " Utrolig " ble saken kommentert på lederplass samme dag, og innledningsvis het det:
" Reidun Arnøy har kanskje hatt utrolig flaks, dersom legenes spådommer slår til og hun får et normalt syn til slutt ? til tross for at hun ble operert på feil øye. "

20. oktober fulgte avisen opp saken med et femspaltet oppslag på en nyhetsside inne i avisen. Under tittelen " Feiloperasjonen: Sjefslegen beklager " het det i ingressen:
" Sjefslege Øivind Steinvik ved Namdal sykehus beklager sykehusets håndtering av saken, da Reidun Arnøy (14) opplevde at feil øye ble operert. "
Det framgikk at sjeflegen hadde "innkalt de ansvarlige legene på sitt teppe" og "krevd at legene leverer en avviksrapport". Ifølge sjefslegen hadde ikke ansvarlig lege hatt god nok kontroll. Sjeflegen uttrykte derfor "full forståelse for familiens reaksjoner". " Steinvik mener dessuten at de ansvarlige legene burde ha sørget for at familien fikk bred og skriftlig informasjon når feilen først var gjort. "
5. november brakte avisen ytterligere en artikkel som berørte øyeoperasjonen. Under tittelen " - Bør få rask hjelp hos spesialister " var hovedfagstudent Eldrid Kästel ved Universitetet i Bergen intervjuet. I ingressen gir hun den opererte 14-åringen rådet: " - Krev spesialist-hjelp snarest, for å forhindre skader på synet! ".
I et avsnitt i brødteksten het det videre:
" Student Kästel uttaler seg ikke på medisinsk grunnlag. Hun studerer imidlertid myndighetenes håndtering av slike operasjoner som Reidun fikk utført, og har studert en rekke lover, forskrifter og medisinske rapporter om emnet. "
Og senere uttaler studenten:
" - Mange leger advarer mot å gjøre slike inngrep i det hele tatt. Min teori i denne saken er at legen har handlet i god tro og ikke hatt tilstrekkelig kunnskap om at man helst bør unngå slike inngrep i dag. "

6.november kommenterte Brønnøysunds Avis igjen saken på lederplass, og mente det var "et relevant spørsmål om enkelte sykehus bevisst eller ubevisst bruker pasientene som ?forsøkskaniner?."
Videre het det bl.a. i lederen:
" Nå er det selvsagt vanskelig for en utenforstående, uten nødvendig kompetanse, å vurdere slike enkeltsaker. Det viktigste nå, er at det ikke går mer prestisje i denne enkeltsaken. Namdal sykehus må ordne opp, slik at Reidun får komme til landets fremste ekspertise. "
Og dessuten:
" Når media tar opp slike saker, vrir og vrenger legene på seg nærmest i avsky. I alle fall mange av dem. Sjeflegen ved Namdal sykehus la seg imidlertid flat i denne saken, og det gjorde han rett i. "

KLAGENE:
Klage A kommer på vegne av Namdal sykehus, ved direktør Reidar Tessem. Den gjelder primært at avisen, " uten å ha gjort forsøk på å få sykehusets samtidige kommentar, publiserte en reportasje om en pasient som det hevdes er blitt feiloperert ved sykehuset ." "Namdal sykehus vil sterkt beklage at avisen ikke tok kontakt med ansvarlige avdeling slik at sykehuset kunne få anledning til samtidig å kommentere saken".
Det framgår at avisens redaktør, som også skrev reportasjen, ble konfrontert med dette "da en representant for sykehuset var i kontakt med ham onsdag 20. oktober". Om samtalen med redaktøren heter det i klagen:
"Det kom fram at han fikk kjennskap til saken om ettermiddag fredag 15. oktober. Etter å ha vurdert den, fant han den så interessant at han ville ha den på i lødagsavisen. Men med deadline kl. 16.00 og trykketidspunkt kl. 18.00 hadde han mer enn nok med å få skrevet ut reportasjen basert på samtalen med pasient og pårørende. Skulle han også ha innhentet kommentar fra sykehuset, ville han ikke ha rukket å få med saken i lørdagsavisen. Dessuten hadde han vurdert det slik at også sykehusets synspunkt kom frem gjennom uttalelser fra intervjuobjektene. "
Og dessuten:
"Det kan i og for seg være forståelig, om enn ikke akseptabelt, at redaktøren bruker tidspress som begrunnelse for ikke samtidig å ta kontakt med sykehuset. Men når han i samme samtale gir uttrykk for at han lot det være fordi han ut fra tidligere erfaringer
regnet med at han ikke ville fått noe svar fra legen med taushetsplikten som begrunnelse, og at han ville ha blitt henvist til direktøren eller informasjonssjefen, eventuelt andre overordnede, er det etter vår mening en slik ansvarsfraskrivelse at det bør påtales. "
Klageren opplyser at "legen som utførte operasjonen, faktisk hadde vakt den aktuelle helgen og blant annet var tilgjengelig på mobiltelefon." "Direktøren ville likeså anstrengt seg for at avisen skulle få en samtidig kommentar?" " Namdal sykehus finner det ellers beklagelig at BA først onsdag 20. oktober bringer en kommentar fra sykehusets side. "
Videre påpeker klageren at avisen "konsekvent benytter betegnelsen ?feil øye?". Klageren medgir at det i reportasjen framkommer at 14-åringen "etter operasjonen fikk beskjed om at det ikke hadde noen betydning at man hadde operert venstre øye i stedet for høyre". "Namdal sykehus vil likevel hevde at dette ikke kommer klart nok frem i reportasjen ."
Etter å ha anført at sykehuset har beklaget det som skjedde, "både direkte overfor pasient og pårørende og i en artikkel i BA onsdag 20. oktober", heter det til slutt i klagen: "Jeg vil hevde at sykehuset og de ansatte ved aktuelle avdeling og aktuelle lege er blitt påført store belastninger."
Som vedlegg følger en beskrivelse av divergent skjeling (utoverskjeling), fra Vestfold sentralsykehus.

Klage B kommer fra Den norske Lægeforening, med samtykke fra legen som opererte 14-åringen. Også klager B påpeker at hverken sykehuset eller legen kom til orde i den første reportasjen, til tross for "sterke beskyldninger". " Hadde avisen kontaktet legen som opererte eller andre medisinsk sakkkyndige hadde de fått vite at ved den typen operasjon jenta har vært gjennom er det medisinsk underordnet hvilket øye som opereres. Det er ikke snakk om å lege et sykt øye, men å justere balansen mellom to øyne. "
Klageren tilbakeviser også at pasienter brukes som "prøvekaniner", under henvisning til avisens lederartikkel 6. november.
Når det gjelder intervjuet med hovedfagstudenten 5. november, påpeker klageren at hennes synspunkter på operasjonen blir "fremstilt som fakta" og "hun beskylder legen for mangel på kunnskap". Ifølge klageren er legen som opererte, "spesialist med betydelig kompetanse". " Hun har de siste årene utført alle operasjoner for skjeling på Namdal sykehus. Også her står opplysningen ukommentert fra den som angripes ."
Og klageren tilføyer:
" Mangelen på korrekte opplysninger preger alt som skrives om denne saken, og gjør at legen og sykehuset fremstilles som inkompetente og i et ufortjent dårlig lys ."

TILSVARSRUNDEN:
Brønnøysunds Avis? redaktør skriver i sitt første tilsvar:
"Etter å mottatt klagen har jeg tatt muntlig kontakt med sykehusdirektøren for å få klarlagt hvorvidt sykehuset på noe vis følte at opplysninger eller synspunkter fra deres side ikke var kommet frem, ut over sjeflegens kommentar overfor avisen. Dette ville vi anse som mer alvorlig enn om kommentaren kom samtidig eller ikke. Tessem har gjort det klart overfor oss at han ikke har noe slikt behov, og at hans klage kun gjelder punktet om samtidig kommentar ."
Til sitt forsvar viser redaktøren videre til "at den berørte familien faktisk ikke retter noen direkte kritikk mot selve operasjonen." "Moren holder åpent spørsmålet om jenta vil få tilbake normalt syn, og at sykehuset dermed kan ha rett. (?) Vi mener at moren gir en svært balansert og saklig fremstilling av saken. Hadde beskyldningene fra familien vært mer bastante og konkrete, hadde vi ikke kjørt saken uten samtidig kommentar. "
Videre påpeker redaktøren at sjeflegen gikk ut og beklaget "det hele". "Vi føler etter den siste tids kommunikasjon i sakens anledning, at det er dette punktet som virkelig er diskusjonstemaet internt på sykehuset. Tar vi ikke mye feil, skyldes dette at den utførende legen mener at sykehuset ikke hadde noe å beklage, fordi operasjonen rent medisinsk sett skal ha vært vellykket."
I tilsvaret heter det imidlertid:
" Vi innrømmer at avisen har brutt 4.14 på kravet om samtidig imøtegåelse, men vil ikke selv konkludere med at vi samlet sett har brutt god presseskikk. Den aktuelle dagen var det umulig rent tidsmessig å få noen kommentar. Samtidig mener vi at vi har gjort det som sto i vår makt for å få en så rask kommentar som mulig. Vi ber utvalget notere seg at sykehuset brukte mer enn en normal arbeidsdag for å komme med en uttalelse, og at dette var årsaken til at kommentarer ble stående til onsdagsavisen. Det kunne vi ikke råde over. Når kommentaren kom, fikk også denne stor plass hos oss. Dette mener vi er formildende omstendigheter. "
Når det gjelder klagen fra Den norske Lægeforening (klage B), opplyser avisen at den har forsøkt å komme i dialog, for å få til en minnelig ordning. Ifølge tilsvaret ble den opererende legen tilbudt å komme til orde med det samme avisen mottok denne klagen, uten å få tilbakemelding.
Videre anfører avisen at legen aldri er navngitt. "Vi har heller ikke grunn til å tro at hun er identifisert gjennom våre artikler, utover i sitt eget fagmiljø og gjennom eventuelle uttalelser hun selv måtte ha gitt." For øvrig hevder avisen å ha "operert i den tro at sjeflegens beklagelse var dekkende for sykehuset, og dermed alle ansatte, sitt syn."
Brønnøysunds Avis tilbakeviser at den på lederplass skulle ha påstått at pasienter blir brukt som "forsøkskaniner". "Vi påstår imidlertid at ? det er et relevant spørsmål om enkelte sykehus bevisst eller ubevisst bruker pasientene som "forsøkskaniner" ."
Angående intervjuet med hovedfagstudenten, viser avisen til hovedbudskapet om "at selve operasjonsformen er omstridt", samt viktigheten av at "pasientene får rask hjelp for å få
korrigert plagene med dobbeltsyn og oppoverskjeling". Ifølge avisen ble det gjort flere forsøk på å innhente sykehusets kommentar til denne artikkelen, men ingen besvarte redaksjonens henvendelser.
Mot slutten av tilsvaret heter det:
" Skal vi summere synspunktene som nå kommer fram i PFU-klager, så har ikke sykehuset særlig mye å beklage overfor pasienten i det hele tatt. Da hadde det vært mer redelig fra sykehusets ledelse, og for legen selv, å ta kontakt med oss for å korrigere akkurat dette bildet mens saken var fersk ."

Klager A tar til etterretning at avisen innrømmer brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, og opprettholder sin klage.

Klager B understreker i sitt tilsvar at "i saken 16. oktober utsettes ikke bare sykehuset, men også legene som opererte jenta for sterke beskyldninger". Slik klageren ser det endrer det ikke noe at avisen senere, og etter klagen til PFU, har villet gi den opererende legen mulig-het til å uttale seg.
For øvrig viser klageren til lederartikkelen 16. oktober, der det bl.a. het: " Reidun Arnøy har kanskje hatt utrolig flaks dersom legens spådommer slår til og hun får et normalt syn til slutt ? til tross for at hun har blitt operert på feil øye ." " Vi valgte å ta med dette i vår klage for å illustrere hvor langt avisen har gått i sin omtale av saken, uten å konferere med noen med medisinsk kompetanse ".

Brønnøysunds Avis fastholder at opererende lege "har hatt god mulighet til å gi saken mer balanse mens saken var fersk", og finner det "merkverdig at legen tilsynelatende er mer opptatt av å klage inn avisen, enn å få sin versjon frem i avisen".
Dessuten heter det:
"Da vi ikke anser den nevnte lederen for å være direkte innklaget, kommenterer vi ikke dette nærmere enn at det må være lov for en avis å ytre seg på denne måten, til tross for at vi ikke besitter medisinsk kompetanse."
Og avisen oppsummerer situasjonen slik:
"En lege som ifølge klageren (B) gjerne ville kommentere saken, og klager fordi hun ikke kom til orde ? men likevel ikke kunne uttale seg fordi det ville bryte med legeetikken. En sjeflege som har uttalt seg på en måte som tydeligvis ikke er dekkende for sykehusets mening når alt kommer til alt, og som ikke har gitt respons på en rekke henvendelser i etterkant. En sykehusdirektør som ikke har hatt noe å tilføye overfor avisen".
Som vedlegg følger avisens oppfølging av "øyesaken" 02.02.2000.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Brønnøysunds Avis? omtale av en øyeoperasjon ved Namdal sykehus, der en 14 år gammel jente angivelig fikk operert feil øye. Reportasjen var i hovedsak basert på intervju med jentas mor. Sykehusets direktør og Den norske Lægeforening, den siste på vegne av den behandlende legen, påklager primært at saken ble presentert uten at det var gjort forsøk på å få sykehusets eller legens samtidige kommentar. Direktøren finner det også uakseptabelt at avisen ventet i flere dager etter reportasjen, før den innhentet sykehusets syn på saken. For øvrig påpeker klagerne at redaksjonen konsekvent har brukt betegnelsen "feil øye", og mener avisen ikke har latt det komme klart nok fram at det var medisinsk underordnet hvilket øye som ble operert.
Brønnøysunds Avis mener 14-åringens mor har gitt en balansert saksframstilling. Avisen anfører at den ville ha innhentet samtidig kommentar fra sykehus og lege, hvis familien hadde kommet med mer bastante og konkrete beskyldninger. Selv om avisen skulle ha brutt med Vær Varsom-plakaten på dette punkt, mener den samlet sett ikke å ha brutt med god presseskikk. Avisen påpeker at sykehuset brukte mer enn en normal arbeidsdag for å komme med en uttalelse, men da den kom, fikk sjeflegens beklagelse av det inntrufne stor spalteplass. Ifølge avisen har den behandlende legen, som aldri er navngitt, også fått tilbud om å komme til orde.

Pressens Faglige Utvalg mener Brønnøysunds Avis var i sin fulle rett til å videreformidle 14-åringens og familiens opplevelse av og reaksjon på operasjonen av feil øye. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det heter: "Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold".
Likevel mener utvalget avisen måtte forstå at familiens ensidige framstilling av saken ville framstå som en belastning for sykehus og lege. Utvalget vil understreke at tidspress og praktiske problemer med innhenting av kommentarer, ikke automatisk kan oppheve det presseetiske kravet om at den angrepne part skal gis anledning til samtidig å komme til orde med sin versjon. I det påklagede tilfellet ville dette ha gitt klagerne mulighet til å komme med en medisinsk framstilling av saken.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: "De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger."
Brønnøysunds Avis har brutt god presseskikk.
Fredrikstad, 22. februar 2000
Catharina Jacobsen,
Thor Woje, Gro Holm, Kari Saastad,
Helen Bjørnøy, Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen

Samtykke fra direkte berørt part. Kfr. sak 192/99 mot VG og sak 193/99 mot Se og Hør