PFU-sak 25-129Harstad kommune mot Harstad Tidende

Klager er Harstad kommune, ved kommunikasjonssjefØivindArvola, med samtykke fra den omtalte enhetslederen, Monica Nygaard.

Klager anfører brudd på disse punktene i Vær Varsom-plakaten (VVP):

3.1 - om anonyme kilder

3.2 - om opplysningskontroll og kildebredde

4.1 - om saklighet og omtanke

4.5 - om forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje

4.7 - om identifisering

4.14 - om samtidig imøtegåelse

Klager mener enhetsleder Monica Nygaard navngis i en betent arbeidsmiljøsak, gjennom omfattende bruk av anonyme kilder og sterke påstander om blant annet mobbing, fryktkultur og dårlig ledelse.

Klager skriver:

«Harstad Tidende har i sin dekning av Enhet for livsmestring valgt å navngi enhetsleder Monica Nygaard i en artikkel der påstandene om dårlig arbeidsmiljø utelukkende fremsettes av anonyme ansatte, samt ett navngitt verneombud. Påstandene er alvorlige og mulig ærekrenkende, og de blir rettet mot ledelsen generelt og implisitt mot enhetsleder. Til tross for at kommunen spesifikt har bedt Harstad Tidende om å unngå navngivning og kun benytte tittelen 'enhetsleder', har avisen likevel valgt å navngi Nygaard (...). Dette går ikke bare ut over henne, men også hennes nære familie og omgangskrets.»

Om klagepunktet VVP 3.1, skriver klager:
«PFU har i flere saker slått fast at identifisering av en person ikke skal kombineres med en rekke anonyme beskyldninger, uten at det foreligger et sterkt kildevern eller samfunnsmessig hensyn som tilsier dette.
I dette tilfellet er kildene i all hovedsak ansatte i kommunen som ikke peker på konkrete hendelser, men heller fremsetter karakteristikker av lederens person og ledelsesstil – som 'fryktkultur', 'mobbing', 'utstøtt', og at hun må fjernes. Dette er i strid med VVP 3.1, som slår fast at negative personkarakteristikker ikke bør fremsettes anonymt – særlig ikke når den omtalte personen identifiseres.

Om klagepunktet VVP 4.7:
«Monica Nygaard navngis i en sak der det fremsettes en rekke sterke og negative karakteristikker av ledelsen som helhet – anklager som er egnet til å skade både yrkesmessig omdømme og personlig integritet.
(...)
Identifisering av enkeltleder i en betent sak med massiv bruk av anonyme kilder – og uten konkrete anklager rettet direkte mot vedkommende – framstår som unødvendig og i strid med pressens varsomhetsplikt.
(...)
Slik publiseringen nå fremstår, oppstår det en betydelig belastning på en navngitt leder, uten at publikum får nok konkrete opplysninger til å vurdere påstandenes holdbarhet – og uten at hun får en reell mulighet til imøtegåelse.»

Om klagepunktet VVP 4.14:
«Det er riktig at Harstad Tidende har gitt Monica Nygaard anledning til å kommentere saken, og hun har sendt en kort e-post med henvisning til at saken skal behandles politisk dagen etter. Imidlertid består artikkelen av en rekke generelle og følelsesladede påstander – eksempelvis 'fryktkultur', 'mobbing', 'livet mitt er ødelagt', 'folk gråter' – som er vanskelige, til dels umulige, å imøtegå på konkret vis.
Dermed oppfylles ikke intensjonen bak punkt 4.14: Den angrepne part får i praksis ingen reell mulighet til å svare på det som framsettes.»

Om klagepunktet VVP 3.2:
«Artikkelen bygger i all hovedsak på anonyme ansatte og verneombud, med få eller ingen dokumenterte fakta. Det vises til et 'tyvetalls bekymringsmeldinger' og varsler uten at leseren får innsikt i innhold eller grunnlag – og uten at ledelsen i praksis får svare. Redaksjonen burde vært mer kritisk til mengden og karakteren av anonyme uttalelser, og sørget for bedre balanse.»

Om klagepunktet VVP 4.1:
«Det vises liten omtanke for hvordan omtalen påvirker enkeltpersoner som navngis – i dette tilfellet enhetsleder Monica Nygaard – i en pågående intern arbeidsmiljøsak. Presentasjonen forsterker inntrykket av kaos og ansvarliggjøring, med dramatiske overskrifter og emosjonelt sterke sitater.»

Om klagepunktet VVP 4.5:
«Ved å navngi enhetsleder og samtidig bringe alvorlige påstander om fryktkultur, mobbing og svekket psykisk helse hos ansatte, etableres en entydig fortelling som peker mot ledelsen som årsak til problemene – uten reell kontekst eller tilsvar.»

«Vi ber PFU vurdere om Harstad Tidende i denne saken har gått for langt i å navngi enhetsleder i en konflikt preget av anonyme, følelsesladede og generelle anklager, uten konkret dokumentasjon, og uten at vedkommende kan svare på en måte som faktisk imøtegår det som framsettes», avslutter klager.

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.

Harstad Tidendeopplyser innledningsvis at redaksjonen mottok det første varselet om den uroen som angivelig preget enhet for livsmestring og dens over 70 ansatte for ett år siden, men at dette ble lagt til side fordi kommunedirektøren sa at dette ville bli håndtert i henhold til interne retningslinjer. Saken ble aktuell igjen i april i år, da tre tillitsvalgte i en annen mediekanal gikk ut med det som ble omtalt som «knusende kritikk» av enhetsledelsen.

«Først den 6. mai publiserte vi vår første sak. Dette var en nyhetssak der nyvalgt ordfører sa at hun ville kalle inn alle gruppeledere for å informere om det som i full offentlighet ble omtalt som uro i enhet for livsmestring.Ytterligere én uke senere, den 13. mai, hadde vi vår første sak som gikk mer i dybden på den påståtte uroen. Det er denne artikkelen PFU nå skal behandle», skriver redaksjonen.

Om klagepunktet VVP 3.1, skriver redaksjonen:
«(...)Og for å ta det første først, så bygger vår artikkel i all vesentlighet på åpne kilder. Den bærende kilden er verneombud Rune Parmann som selv er ansatt i enheten, og som siden 2007 har jobbet med rus og psykiatri. Vi legger til grunn at han, både i kraft av sin rolle og stilling, er pålitelig og godt kvalifisert til å uttale seg om forholdene i enheten han selv jobber i. I saken fremgår det også at Harstad Tidende har vært i kontakt med [navngitte tillitsvalgte]. Alle stiller seg bak Parmanns uttalelser i denne saken. Vi snakker altså om åpne kilder med fullt navn, og ikke 'delvis navngitte' kilder som klager påstår.

Det er for øvrig riktig som klager skriver, at vi også har sitater fra anonymiserte kilder. Men innholdet i disse er etter vår vurdering helt i samsvar med kritikken som Parmann og de øvrige navngitte bringer til torgs. I artikkelen er Parmann også 'klar på at de ansatte står sammen i denne saken'.
(...)
Etter vår vurdering er det heller ikke dekning for påstanden om at det fremsettes negative personkarakteristikker i artikkelen. 'Manglende tillit til enhetsledelsen', 'pekefingeren rettes mot ledelsen', 'fryktkultur, mobbing, angst og uforutsigbarhet' er ytterpunktene for kritikken mot ledelsen generelt.
Det blir selvsagt semantikk, men i kontekst mener vi at denne ordbruken ikke kvalifiserer til å bli omtalt som negativ personkarakteristikk. Vi har heller aldri skrevet at 'hun må fjernes', slik klager prøver å gi inntrykk av. 'Det må skje en endring på ledernivå', er det vi siterer Parmann på i den innklagede artikkelen.
(...)
Harstad Tidende mener vi har bygd denne saken på åpne og sporbare kilder, og vi er ikke enig i at vi har fremsatt negative personkarakteristikker.»

Om klagepunktet VVP 4.7:
«Det er korrekt som klager skriver, at det fremsettes sterke og negative karakteristikker av ledelsen som helhet. Gitt sakens historie, omfang og alvor – og etterspill, vil det også være uunngåelig. Samtidig er det hevet over tvil at dette er en sak av offentlig interesse.

Klager mener Harstad Tidende har brutt god presseskikk ved å identifisere øverste leder for enhet for livsmestring. I dette ligger det at vi angivelig ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til den belastningen dette innebærer.
Vi har selvsagt stor forståelse for dette, og det er også bakgrunnen for at vi nettopp har forholdt oss til VVPs oppfordring om å utvise varsomhet i denne typen saker. Vi valgte derfor å ikke bruke bilde, og navn på enhetsleder kommer helt bevisst et stykke ned i saken og da på følgende måte: 'Les svarene fra enhetsleder Monica Nygaard og helse- og velferdssjef Baard B. Haugen lenger ned i saken'.

Senere i saken bruker vi navnet for andre gang og da i denne formen: 'HT har vært i kontakt med enhetsleder Monica Nygaard, som ikke ønsker å stille til telefonintervju. I en e-post bekrefter hun at hun er kjent med tingenes tilstand, men ikke noe mer.'

Når vi valgte å navngi enhetslederen, så er det fordi vedkommende har en betrodd lederstilling med ansvar for en stor enhet bestående av 73 ansatte. Denne rollen innebærer ikke bare makt og ansvar, men også krav til åpenhet, etterrettelighet og offentlig innsyn. Navngivelse i en slik sammenheng er derfor ikke et spørsmål om utilbørlig personforfølgelse, men om åpenhet i forvaltningen. Spesielt viktig blir dette når leders håndtering av konflikter får konsekvenser for arbeidsmiljø og tjenestetilbud i kommunen.

Det er også relevant å bemerke at vi uunngåelig befinner oss langt oppe i identifikasjonstrappa allerede. Et søk på kommunens egne nettsider gir et raskt overblikk over hvem som utgjør ledelsen i enheten.

Ut fra en totalvurdering mener vi det er godt innenfor det presseetiske rammeverket å navngi enhetslederen som vi gjorde. Vi er av den oppfatning at vi har tatt hensyn til VVPs punkt 4.7, og ikke brutt det, slik klager mener.

Det er heller ikke riktig som klager skriver, at 'Harstad kommune ba før publisering om at det kun ble brukt tittelen enhetsleder, blant annet av hensyn til belastningen i saken og pågående prosesser internt.'

Det er korrekt at kommunen kom med en slik henvendelse, men henvendelsen kom i form av en e-post kl. 08.21 den 13. mai. Den kom altså 51 minutter etter at saken ble publisert 13. mai kl. 07.30. Det hører dog med til historien at velferdssjef Baard B. Haugen ringte nyhetsredaktør kl. 07.40. Han fremsatte da et ubegrunnet krav om at navnet måtte fjernes fra artikkelen.

Harstad Tidende valgte imidlertid å stå på den presseetiske vurderingen som var gjort, og som allerede er omtalt i dette tilsvaret.»

Om klagepunktet VVP 4.14:

«Klager mener at Harstad Tidende ikke har oppfylt intensjonen i VVP 4.14.

Dette er vi uenig i. Tvert imot mener vi at Harstad kommune har fått god anledning til å svare på konkrete spørsmål. Vi må også kunne legge til grunn at dette var en sak som kom frem i offentligheten drøye 14 dager tidligere.
(...)

Klager hevder at den angrepne part i praksis ikke får en reell mulighet til å svare på det som fremsettes. Det er vi uenig i (...).»

Harstad Tidende viser til at avisen tok kontakt med enhetslederen på formiddagen dagen før publisering, og sendte henne en epost der hun blant annet be bedt om å kommentere påstander om manglende tillit til ledelsen, mobbing, utfrysing, fryktkultur og ansatte som etter sigende har fått psykiske plager som følge av behandlingen fra ledelsen.

Om klagepunktet VVP 3.2:
«Vi mener allerede å ha svart på denne kritikken. Klager mener vi i all hovedsak bygger artikkelen på anonyme ansatte og verneombud. Vi mener tvert imot å ha bygd saken på åpne kilder som både er tillitsvalgte og ansatte i enheten. I praksis kan all kritikk som fremkommer henges på de åpne kildene, og vi mener saken er balansert på en presseetisk forsvarlig måte. (...)»

Om klagepunktet VVP 4.1:
«Vi mener så absolutt å ha lagt vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Som nevnt har vi bevisst unnlatt å bruke bilde av enhetsleder, og bruk av navn har vært nedtonet.

Vi noterer oss at klager mener vi har brukt dramatiske overskrifter og emosjonelt sterke sitater. Det er vi ikke uenig i, men samtidig er det hevet over tvil at det er dekning for det. Historien, og ikke minst etterspillet, understreker at dette er en sak som faktisk er alvorlig.»

Om klagepunktet VVP 4.5:
«Vi er klar over at VVP 4.5 i hovedsak gjelder saker som behandles i rettsapparatet. Samtidig erkjenner vi at PFU i sin praksis også vurderer punktet i saker der en person eller institusjon utsettes for sterk offentlig kritikk, og hvor fremstillingen kan fremstå som ensidig.

(...)

Vi ser at det er en reell risiko for at lesere kan oppfatte fremstillingen som entydig, særlig fordi enhetslederen og kommunen valgte å ikke svare på de konkrete spørsmålene som ble stilt. Vi mener likevel at vi har gjort mye for aktivt å tilby kommunen å komme til orde, men er åpen for at vi kanskje i enda større grad kunne tydeliggjort overfor klager hvorfor vi mente det var viktig å svare på våre spørsmål.

Samlet mener vi at vi har opptrådt innenfor god presseskikk, men vi tar med oss refleksjonen og vil vurdere tydeligere presiseringer i fremtidige saker.»

Klager hadde ikke ytterligere kommentarer, og tilsvarsrunden ble avsluttet