PFU-sak 25-141Renate Mathisen, kommunedirektør i Vevelstad kommune mot Brønnøysunds Avis

Klager er Renate Mathisen, kommunedirektør i Vevelstad kommune. Klager anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

• 3.2 – om opplysningskontroll
• 4.1 – om saklighet og omtanke
• 4.14 – om samtidig imøtegåelse

I den første innklagede artikkelen reagerer klager på VVP 3.2, opplysningskontroll, og VVP 4.14, samtidig imøtegåelse.

Klager viser til sitatene kommunestyrerepresentant Kari Anne Bøkestad Andreassen har gitt til avisen, og sitater tidligere statssekretær Tomas Norvoll ga til Dagens Næringsliv og sitater fra et debattinnlegg skrevet av to advokater i Dagens Næringsliv i forbindelse med dennes artikler om taushetsavtaler. Klager skriver:

Når sitatene «sees i sammenheng, blir resultatet at fratredelsesavtalen kommunedirektør gis ansvaret for, påstås å være en avtale man ikke har anledning til å inngå, og en grunnlovsstridig praksis som undergraver sentrale demokratiske verdier». Klager viser til at hun ikke fikk spørsmål om disse uttalelsene, og dermed ikke fikk mulighet til å forsvare seg mot påstandene om at hun har inngått en avtale «hun ‘ikke har anledning til’, som er ‘grunnlovsstridig’ fordi den begrenser arbeidstakers ytringsfrihet, og som ‘undergraver grunnleggende demokratiske verdier’», jf. VVP 4.14.

E-postene fra BA-journalisten «viser at ingen av Bøkestad Andreassens og Tomas Norvolls påstander ble forelagt. Det ble heller ikke noen av påstandene BA siterte fra DN».

I samme artikkel reagerer klager på formuleringer rundt avtalens hemmelighet. Klager mener det er feil når avisen skriver at den er «hittil ukjent», og viser til at Dagbladet fikk innsyn i avtalen i januar og at den fra 31.01.25 var tilgjengelig for offentligheten i kommunens postliste. Vevelstad kommune forsøkte ikke «å hemmeligholde eller skjule selve fratredelsesavtalen» og avgangen «ble offentliggjort på kommunens hjemmeside og orientert om i kommunestyremøte».

Videre viser klager til kritikken som rettes mot taushetsklausulen i avtalen i artikkelen, og skriver at arbeidstaker ble bistått av egen advokat da avtaleteksten ble utarbeidet. «Det må legges til grunn at en advokat som bistår en klient i en fratredelsessak, kjenner til den rettslige situasjonen (…).» Når avtalen ble inngått med en slik klausul, kan en god grunn for dette være at arbeidstaker selv ønsket det, skriver klager.

Klager reagerer derfor på at delen av hennes imøtegåelse som handlet om at arbeidstaker ble bistått av egen advokat, ikke ble gjengitt av avisen, og mener det er i strid med VVP 4.14. Klager mener at det å utelate en så viktig opplysning i en sak der det rettes sterk kritikk mot taushetsklausulen i avtalen, fordi den begrenser arbeidstakers ytringsfrihet, også er i strid med VVP 3.2.

Videre skriver klager at dersom hun hadde visst «at det i artikkelen skulle påstås at hun ikke ‘har anledning’ til å inngå en avtale med taushetsklausul, og at dette er ‘grunnlovsstridig’», ville hun svart annerledes enn hun gjorde.

I den andre innklagede artikkelen reagerer klager på at hun ikke har fått forsvare seg mot deler av kritikken, og viser til to konkrete sitater fra tidligere ordfører og nå kommunestyrerepresentant Torhild Haugann:

« – Når administrasjonen ikke foretar vedlikehold og eller utbedringer, er det innlysende at skolebygget forfaller. Motargumentet regner jeg med er ‘det er politikerne som vedtar budsjettet’. Det stemmer, men det er opp til kommunedirektør å sikre god forvaltning av de økonomiske driftsrammene som gis. Det er et stort merforbruk på enkelte utgiftsposter som selvsagt påvirker øvrige driftsområder. Dette ansvaret må kommunedirektør selv ta.»

Og:

«Hva skal det bli av Vevelstad kommune når den øverste administrative lederen har en så til de grader defensiv tilnærming?»

Klager mener at politikeren her beskylder «kommunedirektør/administrasjonen for ikke å foreta vedlikehold og utbedringer slik at skolebygget forfaller. Videre at kommunedirektør ikke har sikret god forvaltning av økonomiske driftsrammer, og at kommunedirektør har ansvar for et stort merforbruk av enkelte utgiftsposter».

Klager anfører at dette er «sterke, rammende beskyldninger som er konkrete og etterprøvbare». Hun reagerer derfor på at de ikke er forelagt henne før publisering. Det samme gjelder beskyldningen om at kommunedirektøren «har en så til de grader defensiv tilnærming».

I samme artikkel anfører klager brudd på VVP 4.1, om saklighet og omtanke, og 3.2, kontroll av opplysninger. Klager reagerer her på at kommunestyrerepresentanten får uttale at det i denne saken først skulle «vært en tydelig bestilling fra kommunestyret, men kommunedirektør dundrer av gårde som om kommunen ikke er vedtaksstyrt» og at «det ikke finnes bestilling på en slik sak».

Disse påstandene «er direkte feil, og BA visste at det er direkte feil», skriver klager og viser til at både hun og ordfører bekrefter den politiske bestillingen lenger ned i artikkelen.

«Påstanden rammer kommunedirektør hardt, BA la ikke vekt på saklighet og omtanke», jf. VVP 4.1. Klager mener også at de feilaktige påstandene er egnet til å villede publikum. «BA har kontrollert den aktuelle opplysningen om manglende politisk bestilling, og fått bekreftet fra fungerende ordfører at den ikke er riktig. Likevel innleder BA artikkelen med den gale opplysningen, til stor skade for kommunedirektør», skriver klager og anfører brudd på VVP 3.2.

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Brønnøysunds Avis skriver at kommunedirektøren gjerne kunne fått kommentere noen av uttalelsene i den første innklagede artikkelen om fratredelsesavtalen. Avisens vurdering var at dette måtte sees opp mot kommunedirektørens utsagn om at «avtalen som er inngått er i samsvar med vanlig praksis».

Avisen mener den i artikkelen har synliggjort at denne type avtaler mellom ansatte og statlige virksomheter er belyst og problematisert i en artikkelserie og i et påfølgende debattinnlegg i Dagens Næringsliv. Påstandene i innlegget er uttrykk for advokatenes mening om slike avtaler, herunder at en slik taushetsklausul ikke er rettslig bindende, skriver avisen.

Om beskrivelsen av avtalen, skriver avisen: «’Hittil ukjent’ betyr ikke at avtalen har vært hemmelig, men at den ikke tidligere er omtalt i kommunestyret eller i noen norske medier».

Avisen erkjenner at opplysningen om at arbeidstaker var med på å utarbeide avtalen kunne vært med i artikkelen. Samtidig mener avisen at det lå en viss uvisshet i kommunedirektørens knappe svar på om hun ønsket dette medtatt, men at redaksjonen burde sjekket det, og viser til svaret:
«Jeg har ingen ytterligere kommentarer til saken, annet enn at avtalen som er inngått, er i samsvar med vanlig praksis. Både Vevelstad kommune og arbeidstaker ble bistått av hver sin advokat ved utarbeidelsen av avtaleteksten.»

Om den andre innklagede artikkelen, og påstandene om kommunedirektørens eiendomsforvaltning og økonomikontroll, skriver avisen at kommunedirektørens saksfremlegg ble omtalt i en annen artikkel fire dager tidligere. Dette var også inntatt i den innklagede artikkelen.

«Her skriver kommunedirektøren at: ‘Kommunen har ikke økonomi til å vedlikeholde bygget og anser derfor at bygget bør avhendes til noen som kan ta vare på det’.» Avisens vurdering var at dette er del av debatten rundt saken, men erkjenner at saken ville blitt styrket av kommunedirektørens kommentar.

Videre erkjenner avisen at poenget om manglende politisk bestilling overspilles i den andre innklagede artikkelen. Avisen vil likevel bemerke at det kommer frem «like under neste mellomtittel at det faktisk ligger en bestilling bak». Videre mener avisen at sakens tittel og ingress «slår fast at politikeren reagerer på forslaget om skolenedleggelse, noe hun gjør fordi det sender et dårlig signal til innflyttere».

Klager fastholder brudd på god presseskikk. Om den første innklagede artikkelen skriver hun at uttalelsen hennes, slik den ble publisert i sakens kontekst, ble det omvendte av et forsvar. «Den ble en bekreftelse på at det er vanlig praksis i hennes administrasjon å inngå fratredelsesavtaler som er grunnlovsstridige, undergraver demokratiske verdier, og som man ikke har anledning til å inngå», skriver klager og gjentar at imøtegåelsen hennes ville vært en annen dersom hun hadde blitt forelagt disse påstandene.

Klager er ikke enig i at påstandene som gjengis fra advokatenes debattinnlegg i DN, er meninger. De viser til konkrete lovregler og når de fremsettes i BAs nyhetsartikkel, «fungerer deres påstander som faktiske beskyldninger» mot den konkrete avtalen kommunen har inngått.

Når det gjelder utelatelsen av deler av den samtidige imøtegåelsen, skriver klager at hun ikke forstår at det kan være noen usikkerhet om hvorvidt hun ønsket at hele svaret skulle være med. Videre peker klager på at det ikke bare var opplysningen om at «arbeidstaker var med på å utarbeide avtalen», men også at arbeidstaker var bistått av egen advokat, som var utelatt.

Ofte er det «arbeidstaker selv som ønsker at partene ikke skal uttale seg offentlig om en fratredelsesavtale». Derfor «var det avgjørende for kommunen» å få frem dette. Klager understreker at hele fratredelsesavtalen, som avisen gjenga i sin helhet, var offentlig, at kommunen aldri har forsøkt å hemmeligholde eller skjule den, og at taushetsklausulen kun begrenset partenes mulighet til å uttale seg internt og eksternt om selve avtalen.

Når det gjelder den andre innklagede artikkelen, om forslag om skolenedleggelse, viser klager til avisens vurdering om at beskyldningene var del av en pågående debatt og tidligere omtale av saksdokumentet. I den tidligere artikkelen «er det ingen kommentarer fra noen personer, det finnes ingen påstander, opplysninger eller debatt om at kommunedirektør har ansvaret for ‘et stort merforbruk på enkelte utgiftsposter». Det finnes heller «ingen debatt om at kommunedirektør ikke sikrer ‘god forvaltning av de økonomiske driftsrammene som gis’», skriver klager. Første gang disse påstandene ble rettet mot klager/administrasjon, var i den innklagede artikkelen, der det ikke ble gitt imøtegåelse på dette.

Vedrørende opplysningskontroll, saklighet og omtanke, skriver klager at det er bra at avisen i tilsvarsrunden bekrefter at det forelå en politisk bestilling på forslaget om å legge ned skolekretsen. Klager er derimot ikke enig i at tittel og ingress i artikkelen viser til kommunestyrerepresentantens reaksjon på forslaget «fordi det sender et dårlig signal til innflyttere».

«Overskrift, ingress og oppslagsbilde er vinklet på Torhild Haugmanns angrep på kommunedirektør for å legge ned Visthus skolekrets uten politisk bestilling», til tross for at den politiske bestillingen foreligger. Slik skapte BA tvil om det faktisk er sant at det forelå en politisk bestilling, noe som gjorde det vanskeligere for publikum å orientere seg, anfører klager.

Påstanden om at det ikke finnes bestilling og at «kommunedirektør dundrer av gårde som om kommunen ikke er vedtaksstyrt», var ikke relevante, og måten avisen vinklet saken på var basert på et uriktig grunnlag.

Brønnøysunds Avis hadde ikke mer å tilføye.