Renate Soleim mot Åndalsnes Avis
Felt på punkt
Øvrige punkt
Behandlingsdato
25.10.2023
Saksnummer
23-173
Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte med at Brønnøysunds Avis måtte kunne problematisere bruk av taushetsklausul i en fratredelsesavtale på generelt grunnlag, uten at det utløste kommunedirektørens rett til samtidig imøtegåelse. Avisen hadde også gjengitt kritikk av kommunedirektør og en politisk prosess, som PFU konkluderte med at utløste rett til tilsvar i ettertid.
Publisert av Brønnøysunds Avis 07. mars 2025
Publisert av Brønnøysunds Avis 07. mars 2025
Publisert av Brønnøysunds Avis 05. april 2025
Publisert av Brønnøysunds Avis 08. april 2025
Brønnøysunds Avis omtalte en fratredelsesavtale kommunedirektøren inngikk med en sjef i kommunen. Avtalen inneholdt en taushetsklausul, og avisen omtalte den som «hittil ukjent». I artikkelen ble det gjengitt flere sitater som på generelt grunnlag vurderte lovligheten av bruk av slike klausuler, hentet fra Dagens Næringsliv. I en annen artikkel omtalte avisen kritikk mot kommunedirektøren og den politiske prosessen etter et forslag om skolenedleggelse.
Klagers syn:
Renate Mathisen, kommunedirektør i Vevelstad kommune, viste til at fratredelsesavtalen lå i postlisten og dermed ikke var ukjent. Klager reagerte på at det var sitater om lovlighet i artikkelen hun ikke hadde fått kommentere, og viser til at hun hadde svart annerledes dersom hun hadde kjent til konteksten. Hun reagerte også på at avisen utelot en vesentlig del av imøtegåelsen hennes, en viktig faktaopplysning, om at arbeidstaker ble bistått av egen advokat ved utarbeidelse av avtaleteksten.
I artikkel to reagerte klager på at hun ikke var forelagt all kritikk fra en kommunestyrerepresentant før publisering. Hun mente også at avisen villedet leserne da den lot kilden komme med en påstand om at det ikke fantes politisk bestilling på saken, noe klager hadde opplyst om i kontakten med avisen og tilbakeviste i artikkelen. Den feilaktige opplysningen var til stor skade for henne, og manglet saklighet og omtanke, anførte klager.
Mediets syn:
Brønnøysunds Avis viste til at kommunedirektøren svarte at «avtalen er inngått i samsvar med vanlig praksis». Avisen valgte derfor å synliggjøre at denne typen avtaler er belyst og problematisert av DN, og mente at kommunedirektøren gjerne kunne fått kommentere dette, men at den vurderte det opp mot uttalelsen hun hadde gitt. Videre erkjente avisen at opplysningen om at arbeidstaker var med på å utarbeide avtalen kunne vært med i artikkelen, selv om den mente det var en viss usikkerhet på om klager ønsket dette medtatt.
Når det gjelder artikkel to, var avisens vurdering at kritikken fra kommunestyrerepresentanten inngikk som en del av den løpende debatten, men erkjente at artikkelen ville blitt styrket av kommunedirektørens kommentar. Videre erkjente avisen at poenget om manglende politisk bestilling ble overspilt, men påpekte at det kom frem at det lå en bestilling bak.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.4. Utvalget mener at Brønnøysunds Avis var i sin fulle rett til å omtale fratredelsesavtalen og den politiske debatten rundt forslag om skolenedleggelse, og påpeker at dette var i kjernen av oppdraget til en lokalavis.
Ikke sterke beskyldninger rettet mot klager
PFU kan forstå at klager reagerte på at fratredelsesavtalen karakteriseres som «hittil ukjent», siden den har ligget tilgjengelig i postlisten. Samtidig peker utvalget på at dette også kom frem i artikkelen. PFU minner om at mediene må kunne spisse og forenkle det journalistiske budskapet, og mener formuleringen var presseetisk akseptabel.
Slik utvalget ser det, har redaksjonen i artikkelen om fratredelsesavtalen, valgt å problematisere bruken av taushetsklausuler på generelt grunnlag. PFU kan forstå at klager gjerne skulle hatt anledning til å kommentere denne problematiseringen, men konkluderer med at det ikke er et overtramp at hun ikke fikk anledning til det. Artikkelen inneholder ikke sterke beskyldninger av faktisk art rettet mot klager, men snarere en problematisering hun ville kunne være uenig i og som kunne svares ut gjennom tilsvarsretten, jf. VVP 4.15. PFU legger til grunn at klager ville få komme til orde i etterkant, dersom hun hadde bedt om det.
Utvalget bemerker at klager også reagerer på at en del av svaret hun ga, ikke ble gjengitt i artikkelen, og ser at redaksjonen er enig i at det kunne vært tatt med. PFU mener at det ville opplyst saken bedre, men kan ikke se at utelatelsen utgjør et brudd på god presseskikk, jf. VVP 4.14.
Fikk dementere i samme sak
I den andre artikkelen, konstaterer utvalget at avisen har omtalt kritikk av kommuneadministrasjonen og -direktøren i en artikkel om forslaget om skolenedleggelse. PFU minner om at det er medienes rett å velge vinkling. Slik utvalget ser det, har avisen omtalt en lokalpolitikers reaksjoner og utspill, og klager fikk dementere den feilaktige påstanden om manglende politisk bestilling i samme artikkel. Utvalget ser at klager opplevde utspillene som urimelige, men kan ikke se at denne måten å utøve journalistikk på, utgjør et presseetisk brudd, jf. VVP 3.2.
Måtte tåle kritisk debatt
PFU kan heller ikke se at avisens omtale bryter med presseetikkens krav til saklighet og omtanke, jf. VVP 4.1. I rollen som kommunedirektør, den øverste administrative lederen i kommunen, mener utvalget at klager måtte tåle åpen og kritisk debatt rundt utøvelse av den kommunale forvaltningen man gjør på vegne av innbyggerne – selv der kritikken kan oppfattes upresis eller urettferdig.
Etter utvalgets syn inneholdt ikke sitatene som klager ikke ble forelagt sterke beskyldninger som utløste samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. Sitatene inneholdt karakteristikker, meninger og utspill og kom i en løpende dekning av kommunepolitikk. Utvalget legger til grunn at klager ville fått komme ytterligere til orde gjennom tilsvar i ettertid dersom hun hadde bedt om det, jf. VVP 4.15.
Brønnøysunds Avis har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 23. september 2025
Anne Weider Aasen,
Eivind Ljøstad, Ådne Lunde, Ellen Ophaug,
Asle Toje, Ylva Lindberg, Jonas Stein
Klager er Renate Mathisen, kommunedirektør i Vevelstad kommune. Klager anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):
I den første innklagede artikkelen reagerer klager på VVP 3.2, opplysningskontroll, og VVP 4.14, samtidig imøtegåelse.
Klager viser til sitatene kommunestyrerepresentant Kari Anne Bøkestad Andreassen har gitt til avisen, og sitater tidligere statssekretær Tomas Norvoll ga til Dagens Næringsliv og sitater fra et debattinnlegg skrevet av to advokater i Dagens Næringsliv i forbindelse med dennes artikler om taushetsavtaler. Klager skriver:
Når sitatene «sees i sammenheng, blir resultatet at fratredelsesavtalen kommunedirektør gis ansvaret for, påstås å være en avtale man ikke har anledning til å inngå, og en grunnlovsstridig praksis som undergraver sentrale demokratiske verdier». Klager viser til at hun ikke fikk spørsmål om disse uttalelsene, og dermed ikke fikk mulighet til å forsvare seg mot påstandene om at hun har inngått en avtale «hun ‘ikke har anledning til’, som er ‘grunnlovsstridig’ fordi den begrenser arbeidstakers ytringsfrihet, og som ‘undergraver grunnleggende demokratiske verdier’», jf. VVP 4.14.
E-postene fra BA-journalisten «viser at ingen av Bøkestad Andreassens og Tomas Norvolls påstander ble forelagt. Det ble heller ikke noen av påstandene BA siterte fra DN».
I samme artikkel reagerer klager på formuleringer rundt avtalens hemmelighet. Klager mener det er feil når avisen skriver at den er «hittil ukjent», og viser til at Dagbladet fikk innsyn i avtalen i januar og at den fra 31.01.25 var tilgjengelig for offentligheten i kommunens postliste. Vevelstad kommune forsøkte ikke «å hemmeligholde eller skjule selve fratredelsesavtalen» og avgangen «ble offentliggjort på kommunens hjemmeside og orientert om i kommunestyremøte».
Videre viser klager til kritikken som rettes mot taushetsklausulen i avtalen i artikkelen, og skriver at arbeidstaker ble bistått av egen advokat da avtaleteksten ble utarbeidet. «Det må legges til grunn at en advokat som bistår en klient i en fratredelsessak, kjenner til den rettslige situasjonen (…).» Når avtalen ble inngått med en slik klausul, kan en god grunn for dette være at arbeidstaker selv ønsket det, skriver klager.
Klager reagerer derfor på at delen av hennes imøtegåelse som handlet om at arbeidstaker ble bistått av egen advokat, ikke ble gjengitt av avisen, og mener det er i strid med VVP 4.14. Klager mener at det å utelate en så viktig opplysning i en sak der det rettes sterk kritikk mot taushetsklausulen i avtalen, fordi den begrenser arbeidstakers ytringsfrihet, også er i strid med VVP 3.2.
Videre skriver klager at dersom hun hadde visst «at det i artikkelen skulle påstås at hun ikke ‘har anledning’ til å inngå en avtale med taushetsklausul, og at dette er ‘grunnlovsstridig’», ville hun svart annerledes enn hun gjorde.
I den andre innklagede artikkelen reagerer klager på at hun ikke har fått forsvare seg mot deler av kritikken, og viser til to konkrete sitater fra tidligere ordfører og nå kommunestyrerepresentant Torhild Haugann:
« – Når administrasjonen ikke foretar vedlikehold og eller utbedringer, er det innlysende at skolebygget forfaller. Motargumentet regner jeg med er ‘det er politikerne som vedtar budsjettet’. Det stemmer, men det er opp til kommunedirektør å sikre god forvaltning av de økonomiske driftsrammene som gis. Det er et stort merforbruk på enkelte utgiftsposter som selvsagt påvirker øvrige driftsområder. Dette ansvaret må kommunedirektør selv ta.»
Og:
«Hva skal det bli av Vevelstad kommune når den øverste administrative lederen har en så til de grader defensiv tilnærming?»
Klager mener at politikeren her beskylder «kommunedirektør/administrasjonen for ikke å foreta vedlikehold og utbedringer slik at skolebygget forfaller. Videre at kommunedirektør ikke har sikret god forvaltning av økonomiske driftsrammer, og at kommunedirektør har ansvar for et stort merforbruk av enkelte utgiftsposter».
Klager anfører at dette er «sterke, rammende beskyldninger som er konkrete og etterprøvbare». Hun reagerer derfor på at de ikke er forelagt henne før publisering. Det samme gjelder beskyldningen om at kommunedirektøren «har en så til de grader defensiv tilnærming».
I samme artikkel anfører klager brudd på VVP 4.1, om saklighet og omtanke, og 3.2, kontroll av opplysninger. Klager reagerer her på at kommunestyrerepresentanten får uttale at det i denne saken først skulle «vært en tydelig bestilling fra kommunestyret, men kommunedirektør dundrer av gårde som om kommunen ikke er vedtaksstyrt» og at «det ikke finnes bestilling på en slik sak».
Disse påstandene «er direkte feil, og BA visste at det er direkte feil», skriver klager og viser til at både hun og ordfører bekrefter den politiske bestillingen lenger ned i artikkelen.
«Påstanden rammer kommunedirektør hardt, BA la ikke vekt på saklighet og omtanke», jf. VVP 4.1. Klager mener også at de feilaktige påstandene er egnet til å villede publikum. «BA har kontrollert den aktuelle opplysningen om manglende politisk bestilling, og fått bekreftet fra fungerende ordfører at den ikke er riktig. Likevel innleder BA artikkelen med den gale opplysningen, til stor skade for kommunedirektør», skriver klager og anfører brudd på VVP 3.2.
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.
Brønnøysunds Avis skriver at kommunedirektøren gjerne kunne fått kommentere noen av uttalelsene i den første innklagede artikkelen om fratredelsesavtalen. Avisens vurdering var at dette måtte sees opp mot kommunedirektørens utsagn om at «avtalen som er inngått er i samsvar med vanlig praksis».
Avisen mener den i artikkelen har synliggjort at denne type avtaler mellom ansatte og statlige virksomheter er belyst og problematisert i en artikkelserie og i et påfølgende debattinnlegg i Dagens Næringsliv. Påstandene i innlegget er uttrykk for advokatenes mening om slike avtaler, herunder at en slik taushetsklausul ikke er rettslig bindende, skriver avisen.
Om beskrivelsen av avtalen, skriver avisen: «’Hittil ukjent’ betyr ikke at avtalen har vært hemmelig, men at den ikke tidligere er omtalt i kommunestyret eller i noen norske medier».
Avisen erkjenner at opplysningen om at arbeidstaker var med på å utarbeide avtalen kunne vært med i artikkelen. Samtidig mener avisen at det lå en viss uvisshet i kommunedirektørens knappe svar på om hun ønsket dette medtatt, men at redaksjonen burde sjekket det, og viser til svaret:
«Jeg har ingen ytterligere kommentarer til saken, annet enn at avtalen som er inngått, er i samsvar med vanlig praksis. Både Vevelstad kommune og arbeidstaker ble bistått av hver sin advokat ved utarbeidelsen av avtaleteksten.»
Om den andre innklagede artikkelen, og påstandene om kommunedirektørens eiendomsforvaltning og økonomikontroll, skriver avisen at kommunedirektørens saksfremlegg ble omtalt i en annen artikkel fire dager tidligere. Dette var også inntatt i den innklagede artikkelen.
«Her skriver kommunedirektøren at: ‘Kommunen har ikke økonomi til å vedlikeholde bygget og anser derfor at bygget bør avhendes til noen som kan ta vare på det’.» Avisens vurdering var at dette er del av debatten rundt saken, men erkjenner at saken ville blitt styrket av kommunedirektørens kommentar.
Videre erkjenner avisen at poenget om manglende politisk bestilling overspilles i den andre innklagede artikkelen. Avisen vil likevel bemerke at det kommer frem «like under neste mellomtittel at det faktisk ligger en bestilling bak». Videre mener avisen at sakens tittel og ingress «slår fast at politikeren reagerer på forslaget om skolenedleggelse, noe hun gjør fordi det sender et dårlig signal til innflyttere».
Klager fastholder brudd på god presseskikk. Om den første innklagede artikkelen skriver hun at uttalelsen hennes, slik den ble publisert i sakens kontekst, ble det omvendte av et forsvar. «Den ble en bekreftelse på at det er vanlig praksis i hennes administrasjon å inngå fratredelsesavtaler som er grunnlovsstridige, undergraver demokratiske verdier, og som man ikke har anledning til å inngå», skriver klager og gjentar at imøtegåelsen hennes ville vært en annen dersom hun hadde blitt forelagt disse påstandene.
Klager er ikke enig i at påstandene som gjengis fra advokatenes debattinnlegg i DN, er meninger. De viser til konkrete lovregler og når de fremsettes i BAs nyhetsartikkel, «fungerer deres påstander som faktiske beskyldninger» mot den konkrete avtalen kommunen har inngått.
Når det gjelder utelatelsen av deler av den samtidige imøtegåelsen, skriver klager at hun ikke forstår at det kan være noen usikkerhet om hvorvidt hun ønsket at hele svaret skulle være med. Videre peker klager på at det ikke bare var opplysningen om at «arbeidstaker var med på å utarbeide avtalen», men også at arbeidstaker var bistått av egen advokat, som var utelatt.
Ofte er det «arbeidstaker selv som ønsker at partene ikke skal uttale seg offentlig om en fratredelsesavtale». Derfor «var det avgjørende for kommunen» å få frem dette. Klager understreker at hele fratredelsesavtalen, som avisen gjenga i sin helhet, var offentlig, at kommunen aldri har forsøkt å hemmeligholde eller skjule den, og at taushetsklausulen kun begrenset partenes mulighet til å uttale seg internt og eksternt om selve avtalen.
Når det gjelder den andre innklagede artikkelen, om forslag om skolenedleggelse, viser klager til avisens vurdering om at beskyldningene var del av en pågående debatt og tidligere omtale av saksdokumentet. I den tidligere artikkelen «er det ingen kommentarer fra noen personer, det finnes ingen påstander, opplysninger eller debatt om at kommunedirektør har ansvaret for ‘et stort merforbruk på enkelte utgiftsposter». Det finnes heller «ingen debatt om at kommunedirektør ikke sikrer ‘god forvaltning av de økonomiske driftsrammene som gis’», skriver klager. Første gang disse påstandene ble rettet mot klager/administrasjon, var i den innklagede artikkelen, der det ikke ble gitt imøtegåelse på dette.
Vedrørende opplysningskontroll, saklighet og omtanke, skriver klager at det er bra at avisen i tilsvarsrunden bekrefter at det forelå en politisk bestilling på forslaget om å legge ned skolekretsen. Klager er derimot ikke enig i at tittel og ingress i artikkelen viser til kommunestyrerepresentantens reaksjon på forslaget «fordi det sender et dårlig signal til innflyttere».
«Overskrift, ingress og oppslagsbilde er vinklet på Torhild Haugmanns angrep på kommunedirektør for å legge ned Visthus skolekrets uten politisk bestilling», til tross for at den politiske bestillingen foreligger. Slik skapte BA tvil om det faktisk er sant at det forelå en politisk bestilling, noe som gjorde det vanskeligere for publikum å orientere seg, anfører klager.
Påstanden om at det ikke finnes bestilling og at «kommunedirektør dundrer av gårde som om kommunen ikke er vedtaksstyrt», var ikke relevante, og måten avisen vinklet saken på var basert på et uriktig grunnlag.
Brønnøysunds Avis hadde ikke mer å tilføye.
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.
Vis saker med samme:
Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.
PFU