PFU-sak 24-040AOle Eikeland mot Kapital

• 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll
• 4.2, om å skille fakta og kommentar
• 4.4, om dekning for tittel og ingress
• 4.7, om identifisering

Klager reagerer på Kapitals forside og skriver: «Kapital påstår at, mens min partner bisto kriminelle, så jobbet jeg med å blåse opp Thomas Øyes image ved å blande rollene som ‘journalist’ i Nettavisen og mitt virke som kommunikasjonsrådgiver. Kapital skaper her et inntrykk av Øye har regissert dette og at jeg jobbet for Thomas Øye.» Det er det ikke dekning for, anfører klager.

Klager opplyser at han aldri har jobbet for Thomas Øye, og han anfører at hans kollega i CorpCann, Harald Sætvedt, også «opplyser til Kapital at Thomas Øye/Stray aldri har vært noen kunde av CorpCann».

Videre skriver klager: «En av hovedpåstandene til Kapital er altså at en anonym kilde hevder at Thomas Øye/Stray har; ’alltid hatt interesser i Ecoteq’. Siden min partner i CorpCann har et betalt oppdrag for Ecoteq, så skal min partner og jeg ha brukt podkasten ’Stavrum & Eikeland’ for å promotere Thomas Øye/Stray, og fått indirekte betalt av Øye/Stray via Ecoteq til CorpCann!»

Klager anfører at Kapital heller ikke har dokumentasjon eller åpne kilder som underbygger en slik fremstilling. «Det vises heller ikke til eierinteresser eller oppdrag Stray/Øye har hatt i Ecoteq,» skriver klager.

I lys av ovennevnte anføres det brudd på VVP 3.2 og 4.4.

Etter klagers mening blander Kapital videre fakta og kommentar (VVP 4.2) når bladet skriver: «Mye taler for at Øye har invitert Eikeland og Stavrum til Dubai som et ledd i et slags markedsføringsjippo.» Klager bemerker: «I over tre år har jeg forsøkt å få Thomas Øye/Stray til å stille opp i podkasten vår. I saken er det ingenting som taler for at Øye har invitert ‘Eikeland &Stavrum’ til Dubai.»

Slik klager ser det, er han gjennom illustrasjon og tekst dessuten urettmessig koblet til et sterkt kriminelt miljø, som han «verken har hatt, eller har noen tilknytning til». Han anfører på denne bakgrunn også brudd på VVP 4.7.

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Kapital mener klager har en dobbeltrolle når han både opptrer som PR-rådgiver i CorpCann og journalist i Nettavisen. Bladet skriver: «Siden CorpCann ikke opererer med offentlig tilgjengelig klientliste, er det uansett nærmest umulig for allmennheten å kunne kontrollere eventuelle interesse- og inhabilitetsforhold rundt Eikelands dobbeltrolle. Kapitals artikkel må leses i blant annet denne konteksten. Det er ikke for å ‘henge ut’ Eikeland han omtales, men fordi (…) hans dobbeltrolle gjør det presseetisk aktuelt.» Kapital viser her til Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.4, om at mediene skal informere om det som skjer, avdekke kritikkverdige forhold og sette kritiske søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

Videre anfører Kapital at klager har «et direkte økonomisk fellesskap med Harald Sætvedt», gjennom eierskapet i PR-selskapet CorpCann. Kapital skriver: «Sætvedt har samtidig som han har vært PR-rådgiver i CorpCann, hatt en rolle som administrerende direktør i selskapet Ecoteq ASA, tidligere kjent som omstridte Aladdin Oil og senere Aracca Energy. I artikkelen “Revisorene, rådgiverne og revestrekene” [del 1] (vedlegg 2) har Kapital dokumentert hvordan revisorer, advokater og rådgivere har bidratt til å pumpe opp verdien av Ecoteq til å – på papiret – bli verdt 2,6 milliarder kroner (…).»

Kapital viser til flere vedlegg i denne sammenheng, og hvordan Sætvedt skal ha vært involvert i prosessen da selskapet Ecoteq ble verdsatt til 2,6 milliarder, og skriver: «Det som (…) er sikkert, er at aksjene i Ecoteq – verdsatt til 2,6 milliarder kroner – (…) deretter havnet i hendene på grovt kriminelle.»

Videre skriver Kapital: «Årsaken til at vi belemrer PFU med alle detaljene og teknikalitetene rundt Ecoteq-transaksjonen, er for å vise utvalget at det ikke er Kapital som skal klandres for at Eikeland assosieres med disse miljøene, slik [h]an forsøker å fremstille det overfor PFU.»

Kapital anfører også: «Det er forsåvidt riktig at Eikeland neppe har hatt noe fysisk kontakt med dette [kriminelle] miljøet, noe Kapital heller ikke påstår, men hans rolle som eier og styreleder i CorpCann kan beviselig knytte ham/selskapet han leder til miljøet. Det er dermed Eikelands egen rolle, og ikke Kapital, som først og fremst knytter ham til “dette miljøet”.»

Slik Kapital ser det, har bladet vært varsomme med å bruke navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare metoder. «Men opprullingen av denne saken hadde ikke vært mulig uten å beskrive de mest sentrale aktørene, deres ansvar og konkrete roller. (…) En eventuell anonymisering ville også ha bidratt til å kunne kaste mistanke og spekulasjoner mot uskyldige aktører», skriver Kapital.

Etter bladets mening handler det dessuten om en sak av stor offentlig interesse, og klager må i kraft av sine roller og deltakelse i offentligheten (som deltakelse i TV-program, podkasten Stavrum og Eikeland, styreleder i CorpCann) «tåle kritiske spørsmål».

Ifølge Kapital er deres fremstilling av saken «nøytral og saklig»: «Vi har kun brukt nøytrale, relevante og saklige bilder av klager, med god dekning i sakens faktum. Vi har også sørget for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke har gått lenger enn det er dekning for i stoffet. (…) Kapital har forståelse for at Eikeland ikke liker denne omtalen, men her refererer Kapital kun til faktiske forhold rundt hva som har skjedd», anfører redaksjonen.

Videre mener Kapital at klager legger inn tolkninger som ikke finnes i teksten: «Kapital har aldri skrevet, hverken i ingressen eller andre steder i artikkelen, at Eikeland faktisk har blandet disse rollene [journalist og PR-rådgiver] (…) Hadde vi ment å fremheve at Eikeland har bedrevet rolleblanding, hadde vi skrevet det.»

Kapital redegjør også for hva bladet mente å formidle gjennom formuleringene klager har reagert på. Bladet anfører: «Vi anser det som uomtvistelig at Thomas Øye de 20 siste årene har hatt et elendig rykte i det norske finansmarkedet, noe som også fremgår av innklaget artikkel. Så flyttet Øye til Dubai, skiftet navn og har lenge levd i “skjul” for norske medier. Det må derfor kunne betegnes som et PR-kupp da han fikk stille opp i Nettavisens podcast og artikler å fortelle hvor rik han har blitt, at han har gjort opp “tilnærmet all gjeld” og at han nå er en svært suksessrik forretningsmann med leilighet på 1.000 kvadratmeter på en av verdens dyreste adresser, en kostbar bilpark, eksklusive kontorlokaler og en rekke ansatte. Dette uten at Nettavisen stiller noen kritiske spørsmål til om pengene han strør rundt seg med har lovlig opphav, hvor de kommer fra og om det faktisk er riktig at han er god for så mange millioner, hvis ikke milliardbeløp, som Nettavisen skal ha det til. (…)»

Kapital opplyser at bladet ikke har klart å finne offisielle regnskaper som f.eks. kan underbygge påstanden om at Øye skal være «god for flere hundre millioner kroner», og opplyser at flere har kontaktet redaksjonen fordi de er «kritiske til at han i det hele tatt er så rik som han forsøker å gi inntrykk av».

Kapital anfører: «Alt i alt fremstår Øye nå i Nettavisens artikkel som en brutalt ærlig, styrtrik og suksessfull forretningsmann som har gjort opp sin gjeld og lagt det gamle lovløse livet bak seg. Det er denne fremstillingen, som ikke er dekkende for dagens faktiske forhold, Kapital sikter til når vi skriver at Eikeland som journalist har bidratt til å blåse opp Øyes image. (…) Med Thomas Øyes særdeles brokete fortid, må begrepet “PR-kupp” sies å være dekkende for det fine intervjuet han fikk, hvor han greide “kunststykket” å unngå at det ble stilt spørsmål ved hvor pengene han i dag disponerer kommer fra.»

For øvrig understreker Kapital at bladet «aldri har skrevet eller hevdet at Thomas Øye har vært kunde av CorpCann». Videre: «Kapital presiserer at vi aldri hverken har skrevet, eller ment, det klager tillegger oss av påstander i denne sammenhengen, og vi finner det påfallende at klager nærmest må dikte opp påstander om at vi skal ha skrevet “at min partner og jeg har brukt podkasten «Stavrum & Eikeland» for å promotere Thomas Øye/Stray, og fått indirekte betalt av Øye/Stray via Ecoteq til CorpCann!”»

Kapital anfører at dette «er feil og uten forankring i Kapitals tekst», og at en tolkning som dette er «á la fanden leser bibelen, fjernt fra hvordan vanlige lesere oppfatter saken», og at tolkningen ikke kan legges til grunn. «Hadde vi ment at Eikeland hadde brukt podkasten for å promotere Øye/Stray og fått indirekte betalt av ham via Ecoteq til CorpCann, så hadde vi skrevet det», påpeker Kapital.

Når det gjelder påstanden om at Thomas Øye kan kobles til Ecoteq/Aladdin Oil, anfører Kapital at det ikke er noe de kun har en anonym kilde på, «men noe som fremkommer blant annet i et politiavhør med Øyes mangeårige forretningsforbindelse Pål Jønsson og har vært omtalt i norske medier flere ganger tidligere».

Slik Kapital ser det, har bladet «benyttet seg av særdeles mange kilder i saken, både skriftlige og muntlige. Anonyme og åpne. Til sammen mange titalls som hver for seg tegner et bilde realistisk for den artikkelen som sto på trykk i Kapital». Kapital mener også ha gjort mye for å ivareta klagers rett til samtidig imøtegåelse, men anfører at klager har unnlatt å svare på flere spørsmål.

Klager anfører: «I et ti siders langttilsvar unngår Kapital å dokumentere den sentrale påklagde anklagen. Naturlig nok siden bladet ikke har noen dokumentasjon for at jeg har deltatt i en koordinert aksjon for å blåse opp imaget til Thomas Øye, samtidig som min partner blåste opp aksjeverdier for et kriminelt nettverk som kan knyttes til Thomas Øye. Årsaken til at Kapital verken dokumenterer – eller forsøker å dokumentere den – er enkel: Det er rett og slett ikke sant.»

Klager karakteriserer omtalen som «tilfeldig, neppe-journalistikk», og forklarer: «fragmenter som ikke henger sammen, presses inn i en hypotese som fremstår som en alvorlig og skadelig anklage.» Slik klager ser det, fremlegger Kapital gjennom sitt tilsvar «en mengde irrelevant informasjon som bare bidrar til å tåkelegge det sentrale poenget, nemlig at jeg [klager] blander roller som journalist og PR-rådgiver for å ‘hvitvaske’ Thomas Øye».

Klager avviser at hans oppfatning er som «fanden leser Bibelen», og anfører: «Jeg har matet ingressen i saken, inkludert mitt navn etter Nettavisen i teksten, inn i Chatbot 4.0 og bedt om en tolkning av min rolle. For å verifisere, har jeg bedt om flere tolkninger. Alle tolkningene er like drepende overfor meg og min rolle i Kapitals konspirasjonsteori, som teksten under.

Analysen ved kunstig intelligens gir denne tolkningen:

‘Når det gjelder Ole Eikeland, blir han tilskrevet handlingen å blåse opp imaget til Thomas Øye. Dette kan tolkes som å utføre PR-arbeid for å fremme et positivt bilde av Thomas Øye til tross for de angivelige koblingene til kriminelle aktiviteter. Handlingene som tillegges Eikeland kan inkludere å skrive artikler, lage innhold eller på annen måte promotere Thomas Øye som en dyktig finansmann uten å ta hensyn til de potensielle kriminelle koblingene.’

Dette sammenfaller i all hovedsak med min egen forståelse.»

Slik klager ser det, bekrefter dessuten Kapital også hans lesning når de påpeker at han har en dobbeltrolle.

Klager fastholder derfor sin klage: «Kapital påstår at jeg løper Thomas Øyes ærend for å bedre hans rykte i Norge gjennom at han gjestet podkasten ‘Stavrum & Eikeland’, samtidig som Øye angivelig skal ha vært aktiv i et selskap min forretningspartner i CorpCann jobbet for. Kapital viser fortsatt ikke til noen form for dokumentasjon og fakta for dette. Insinuasjonene og de grove påstandene er grunnløse.»

Ifølge klager ble Øyes navn aldri nevnt i forbindelse med selskapsdiskusjoner i Ecoteq, da hans partner bisto selskapet, og verken klager eller selskapet CorpCann har hatt noen form for forretninger med Øye. Klager opplyser også at hans partner i CorpCann aldri har truffet eller hatt noe med Øye å gjøre, og at han selv kun har hatt «en relasjon til Thomas Øye gjennom [hans] journalistiske virke».

Klager anfører: «Kjernen i min klage er at Kapital tillegger meg aktive handlinger i en kontekst som fremstilles som kritikkverdig, uten at bladet dokumenterer sine hypoteser og konspirasjonsteorier. Jeg bestrider ikke bladets rett til å drive kritisk næringslivsjournalistikk eller å ha oppfatninger om podkasten ’Stavrum & Eikeland’.

Jeg oppfatter Kapitals ti sider lange tilsvar som en avsporing og tåkelegging av kjernen i klagen. (…) Kapital hevder at Thomas Øye angivelig skal ha eid aksjer i Ecoteq (daværende Aladdin Oil) for lenge siden via et selskap eid av andre. Dette er ukjent for meg og min partner, Harald Sætvedt. (Se vedlegg 2, mail fra Harald Sætvedt til journalist Fredrik Grønningsæter 14. februar 2024 klokken 16.13) Dette er uansett ikke relevant for min klage.»

Klager avviser også at CorpCann skal ha hatt noen oppdrag for Ecoteq, eller vært involvert i å engasjere et annet selskap «for å blåse opp verdien av Ecoteq». «Min styreleder[-]rolle i CorpCann har dermed ingenting med dette forholdet å gjøre. Dette er nok en konspirativ påstand som tåkelegger PFU-klagen», skriver klager, som konkluderer: «Kapitals forside gir et usant og skadelig inntrykk ved enhver rimelig lesing og fremstår som et klart brudd på noe av det viktigste ved troverdig journalistikk – nemlig å legge vekt på saklighet og omtanke i presentasjonen, og sørge for at overskrifter og ingresser ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.»

Kapital fastholder at klager tillegger Kapital «ord, meninger og hypoteser [bladet] aldri har fremmet». Kapital viser blant annet til at bladet aldri har skrevet at klager «har deltatt i en koordinert aksjon for å blåse opp imaget til Thomas Øye», eller at han «blander roller som journalist og PR-rådgiver for å ‘hvitvaske’ Thomas Øye».

Kapital står også fast på at bladet kun har referert til «relevant faktum» og aldri tillagt klager «noen intensjon». Kapital viser til forsideteksten/ingressen som klager har reagert på, og anfører: «Hvert eneste ord som står her er sant, og det kan dokumenteres. Det er følgelig ikke snakk om “konspirative og udokumenterte hypoteser”, “tilfeldig, neppe-journalistikk”, “konspirasjonsteorier”, “billig retorikk” eller “uten rot i virkeligheten”, slik klager påstår.»

Når det gjelder koblingen mellom oppdraget klagers PR-partner har hatt for Ecoteq og selskapet CorpCann, viser Kapital til vedlegg 3 som fulgte bladets tilsvar til PFU, og skriver: «Her fremkommer det at Sætvedt, som CEO i CorpCann AS, 20. februar 2023 klokken 22.09 i en epost henvender seg til revisjonsselskapet KWCs daværende leder Nigel Wilson. Dette med tanke på at KWC skal gjøre en verdivurdering av en oljelisens til 2,6 milliarder kroner som selskapet Ecoteq har anskaffet gjennom en såkalt “reverse takeover”. Eller som Sætvedt skriver: “The transaction is a reverse takeover from Global Business Partner Commodities Ltd. where Ecoteq is acquiring a subsidiary of Global, Valkor Environmental LLC. Valkor owns land parcels in Utah, US and holds both a right to develop and produce oil with a new, more environmentally friendly technology. The valuation of these assets is negotiated to NOK 2,624, 964,120”. (…)

Eposten fra Sætvedt er sendt fra hans mailadresse hos CorpCann (…) og er signert Harald Sætvedt, CEO i CorpCann AS. Adressen i Indekshuset, Henrik Ibsensgate 100, Oslo, Norway, tilhører CorpCann. Det er også Sætvedt som mottar “Engagement Letter” hvor KWC bekrefter å ta på seg oppdraget (vedlegg 4 til Kapitals opprinnelige tilsvar).»

Med hensyn til formuleringen «blåse opp imaget», forklarer Kapital at det betyr «å fremstille det litt bedre enn det er, slik at Øye fremstår mer positivt enn ‘CVen’ tilsier». Kapital skriver: «Det handler om at Nettavisens journalister har unnlatt å ta med viktig informasjon om Øye i artikkelen, og skrevet flere ting som stiller ham i bedre lys enn det er dekning for[.]»

I lys av dette konkluderer Kapital med at bladet har «full faktisk belegg og dokumentasjon» for det publiserte.

Flere klaget på samme publisering (se sak 040B/24 og 040C/24).