PFU-sak 24-040BNalin Andreas Knardal mot Kapital

Klager er den avbildede som anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

• 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll
• 3.9, om å opptre hensynsfullt i journalistisk prosess
• 4.3, om stigmatiserende omtale
• 4.7, om identifisering
• 4.10 og 4.11, om bildebruk

Klager anser seg som en kilde med manglende medieerfaring, og mener Kapital i kontakten med ham ikke har vært interessert i fakta. Klager anfører at bladet har beskyldt ham for løgn. Han skriver: «Selv om jeg klart å tydelig forklarte henne [journalisten] at hennes påstander var feilaktige så valgte hun fortsatt å bruke et manipulert bilde av meg hvor hun går langt i å påstå at jeg har blitt utsatt for en honning felle. Det er stigmatiserende å bli hengt ut som en ‘horekunde’ i Dubai, når det 100% er feilaktig, noe jeg og[så] forklarte journalisten. Hun brukte et bilde jeg aldri har godkjent henne til å bruke, hun spurte aldri om tillatelse og foreslo aldri betaling for bruk av et bilde jeg har åndsverket til.»

Klager mener også Kapital refererer til andre bilder han skal ha delt fra Dubai-ferien, og avviser at Thomas Øye skal ha vært med dem på stranda eller ved bassenget: «[Kapital] prøver å få det til å virke som de er påspandert. Som om jeg og mine venner har blitt flydd ned til Dubai av Thomas Øye og blitt lurt til å investere ved å få sjampis, damer og fine biler. Det kunne virkelig ikke vært lengre fra sannheten!»

Klager opplyser at han dro til Dubai i desember «i forbindelse med at John Arne Riise hadde en jobb for Rixos Hotel og som del av betalingen til han fikk han lov å ha med seg fire andre». Klager bekrefter å ha vært på nyttårsfesten til Thomas Øye, «sammen med John Arne [Riise], Erland [Bakke] og hans familie pluss to andre venner fra Norge», men avviser at Øye skal ha forsøkt å få han eller noen av hans venner til å investere.

Klager skriver: «Jeg var derimot veldig interessert i å investere i et selskap Thomas kjente godt til som er i USA og som har fått en stor avtale med Nvidia (…). Men dette ble aldri noe av fordi det er umulig å flytte penger til Dubai fra Norge om dagen men også fordi jeg var usikker på unoterte aksjer (som jeg tidligere aldri har investert i).»

Ifølge klager har Kapital benyttet en tvilsom kilde som grunnlag for publiserte opplysninger. Klager henviser i denne sammenheng til VVP 3.1 og 3.2, som krever at mediene er kildekritiske, særlig ved bruk av anonyme kilder. Klager mener også Kapital har fått tilgang på en avtale som aldri ble realisert.

Klager anfører: «Kapital ringer meg for å sjekke om påstander som er kommet til de fra en svært usikker kilde (…). Jeg kategorisk avviser påstandene og sier jeg har bevis for at disse påstandene er uriktige. Kapital deler ikke med meg eller leserne hva deres bevis de har mot meg. Det gjør det umulig for meg å svare på annen måte. Det Kapital gjør er å skrive en sak basert på en upålitelig kilde og når de sjekker om dette faktisk stemmer eller ikke så forteller jeg, som må betraktes som en pålitelig kilde, at deres informasjon er feil.
I saken velger de således å droppe at jeg avkrefter dette og fortsetter med å gi grobunn for mistanken. Selvsagt burde Kapital tatt med at de hadde vært i kontakt med investoren som avkrefter påstandene. Jeg syntes dette er helt forkastelig oppførsel. I mitt hode er denne saken definisjonen på ‘fake news’.»

Når det gjelder bildebruken i saken, opplyser klager at flere har gjenkjent ham.

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Kapital avviser brudd på god presseskikk, og mener at klagen må ses i sammenheng med annen klage mot samme publisering fra Erland Bakke (sak 040C/24). Kapital anfører: «Bakke er forretningsforbindelse/venn med klager i denne saken[.]»

Kapital påpeker at klager aldri har vært omtalt med navn i deres publisering, og at han kun er «indirekte omtalt i noen få avsnitt i brødteksten i en større artikkel om ‘Thomas Øyes PR-kupp’, sammen med andre menn fra Norge, og i sladdet versjon på et av fire bilder[.]»

Slik Kapital ser det, har redaksjonen også hatt «relevant dialog med klager i forkant av artikkelen». Det vises til både telefon og SMS.

Videre anfører Kapital å ha «omfattende dokumentasjon på artikkelens innhold», og at det publiserte er korrekt: «Vi har benyttet oss av flere titalls ulike kilder i saken, både skriftlige og muntlige, og vi mener å ha hatt et særdeles godt kildegrunnlag å støtte oss på i det journalistiske arbeidet. I tillegg til noen unike kilder tett på både Øye og de norske forretningsmennene, har vi sikret oss tilgang til mange titalls bilder som deltakerne postet fortløpende under turen fra sine respektive kontoer i sosiale medier, deriblant fra klagers private Instagram-konto. Disse bildene fra klager & Co. støtter den versjonen som Kapitals kilder peker mot, men avviker på flere punkter fra den alternative forklaringen klager etter hvert kom opp med i denne saken. Kapital har imidlertid tatt hensyn også til dette, og vi har fremstilt på trykk en sak som uansett versjon er dekkende for de faktiske forhold.»

Kapital tilføyer: «At bildene fra Dubai-turen ble slettet kort tid etter at Kapital først tok kontakt med klager, og kontoen tilsynelatende ble lagt ned i etterkant, betyr imidlertid ikke at hendelsene ikke har skjedd.»

For øvrig opplyser Kapital å ha ytterligere bilder, men «av hensyn til kilder og involverte ser [Kapital] ikke noen grunn til å fremlegge alle disse da [redaksjonen] mener dokumentasjonen [bladet] har satt på trykk er tilstrekkelig for å dokumentere festen».

Kapital skriver: «Dessuten bekrefter klager i denne saken at en slik fest har funnet sted hjemme hos Øye. Ordene “vartet opp” og “storslagen” kan diskuteres, men når gjestene blir invitert til en stor gratisfest hjemme hos Thomas Øye i en leilighet på 1.000 kvadratmeter over fire etasjer, på en av verdens dyreste adresser, hvor han bl.a. har fløyet inn en magiker fra Norge for å underholde, mener vi det er belegg for å bruke ord som “varte opp” og “storslagen”, slik den allmenne leser vil oppleve det.»

Hva gjelder anførselen om at Kapital har fremstilt det som om klager og de andre er «påspanderte», avviser Kapital å ha skrevet akkurat det.

Etter Kapitals mening har bladet tilstrebet både bredde og relevans i kildegrunnlaget, og det avvises at omtalen er basert på én anonym kilde. Kapital anfører at flere av deres muntlige kilder har fortalt det samme, og at opplysningene er sammenholdt med skriftlige dokumenter og informasjon, som videre er sammenholdt med «spørsmål og svar/manglende svar til de omtalte parter». Kapital konkluderer: «Til sammen mener vi dette gir et unikt bilde av miljøet rundt Thomas Øye i Dubai og hvordan det gjøres forretninger her.»

Ifølge Kapital er også klagers avvisning av at Øye aldri skal ha forsøkt å få klager eller noen av klagers venner til å investere hos Øye, uriktig. Kapital viser til at klager «i løpet av turen delt[e] bilde av en kontrakt (…) om aksjekjøp», og at han også skal ha fortalt en venninne at han hadde investert.

Kapital skriver: «Da Kapital kontaktet [klager] for å høre hans versjon av saken, ville han først ikke kommentere investeringen med Øye, men han bekreftet indirekte investeringen. Senere kom han opp med den nye forklaringen om fiskeriselskapet. I ettertid har selskapet Polar Production, som ifølge Brønnøysundregistrene har som formål å produsere levende bilder, skiftet formål. Nå heter det at selskapet “skal utvikle og drifte agentur av Norsk fisk til utlandet” og [Erland] Bakke har satt inn sine forretningsvenner fra Dubai-turen i styret.»

Når det gjelder anførselen om at Kapital ikke har opptrådt hensynsfullt i den journalistiske prosessen, jf. VVP 3.9, skriver bladet: «Kapital har forståelse for at klager kan ha opplevd henvendelsene våre som ubehagelige gitt sakens natur, men det er pressens rett og plikt å stille også de vanskelige spørsmålene. Da Kapital snakket med klager på telefonen, og vi fortalte ham at vi kjente til investeringen hans hos Øye og Endemaj Funds, opplevde vi at han nærmest innrømmet den, men at han da var mest opptatt av at informasjonen vi satt på ikke måtte ut i offentligheten.
Etter telefonsamtalen sendte klager en SMS hvor han bl.a. skrev at “det er delt konfidensiell informasjon uten mit samtykke”, og “jeg veit nå hvem kilden din er, og den infoen kilden din har, er feilaktig og ikke anskaffet med mitt samtykke”.
Her mener Kapital at klager selv nærmest innrømmer at det er delt informasjon om hans investering, men han mener den er konfidensiell og at Kapital av den grunn ikke kan bruke informasjonen. Han henviser riktignok til den som “feilaktig”, men ikke direkte feil – noe som heller ikke var tema i telefonsamtalen. (…) Først senere, etter å ha snakket seg inn i investeringen dagen før, begynner klager å argumentere for at det overhodet ikke er riktig at han har investert hos Thomas Øye.
For Kapital fremsto det som om han snakket med noen andre om Kapitals henvendelse i mellomtiden, noen andre i kretsen rundt Øye som absolutt ikke ville at informasjon om investeringen skulle ut i offentlighetens lys. Derfor skriver vi også etter hvert at “vi har forståelse for at du føler deg mellom barken og veden”.» For øvrig viser Kapital til vedlagte korrespondanse med klager.

Med hensyn til det publiserte bildet som klager reagerer på, mener Kapital at det var relevant. Kapital anfører: «Fordi Thomas Øye i forbindelse med Nettavisens intervju gikk ut i media, både i en egen artikkel og podkast, og hevdet at: “Jeg er ikke noe symbol på Exit”, var det ønskelig å skape et realistisk bilde av forretningslivet rundt ham i Dubai. Som Nettavisen beskrev det, kjent for sin “dragning mot det gode liv med høy partyfaktor og modelldamer”. (…) Vi fant mye materiale som gav assosiasjoner til Exit, men av hensyn til aktørene kokte vi det ned til kun ett bilde, som ikke fikk spesielt stor eller fremtredende plass på trykk. Gitt Nettavisens vinkling, mente vi dette var journalistisk relevant å ha det på trykk i det relativt beskjedne omfanget det fikk i en stor artikkel med mange bilder. Men vi ønsket ikke å ramme noen av aktørene unødvendig, derfor anonymiseringen og sladdingen av bildet.» Etter Kapitals mening er det «ikke mulig for en videre krets å gjenkjenne de avbildede».

Kapital viser også til at «klager da allerede selv hadde postet en video/rekke bilder av seg selv på kontoret til Thomas Øye/Endemaj Funds (ref. vedlegg 7 og 8)», og at: «Det er altså ikke Kapital som i utgangspunktet knyttet klager til Øye, det var det han selv som gjorde.»

Videre påpeker Kapital at bladet var «opptatt av å høre klagers versjon». Det anføres: «Kapital var hele veien tydelig på at bildet ville bli brukt i en sladdet utgave. Det er altså ikke slik klager har anført at vi nærmest truet med å henge ham ut offentlig med fullt navn og bilde uten sladd.»

Slik Kapital ser det, var det også viktig «å fremstille ufiltrerte versjoner, slik de faktisk har funnet sted», i lys av at «PR- og kommunikasjonsfolk styrer, eller forsøker å styre, stadig mer av informasjonen i det offentlige rom».

Kapital konkluderer: «Til tross for at Kapital satt på omfattende dokumentasjon som tilsier at klager har investert hos Thomas Øye, og har knyttet seg selv tettere opp mot Øye rent forretningsmessig enn han nå ønsker å gi inntrykk for, har vi i den tilknyttede billedteksten tatt alle mulige forbehold. Vi bruker ord som “potensiell” investor og “kan ha”. Kapital har latt det være rom for tvil. Kapital mener alle disse forsiktighetsvurderingene viser at vi nettopp har opptrådt hensynsfullt i den journalistiske prosessen. Vi har heller ikke fremhevet private forhold når det har vært saken uvedkommende. Alle bildene føyer seg dessuten inn i en relevant setting og har ikke vært brukt i annen sammenheng enn den opprinnelige. De har ikke blitt endret slik at de skaper et falsk inntrykk. Bildene har kun blitt sladdet, noe man tydelig kan se.»

Klager utvider i sitt tilsvar klagen med å anføre også brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.13.

Slik klager ser det, har Kapital en annen argumentasjonen knyttet til publiseringen av bildet nå, enn den som ble gitt i sms-kontakten før publisering. Klager viser til hva redaktøren skrev i kontakten med klager før publisering: «Dette er en sak av offentlig interesse med alvorlige forgreininger til hvitvasking- og kriminelle miljøer, så da er pressen i sin rett til å bruke denne type bilder. Vi kommer til å sladde bilde men vi mener de sier mye om forretningslivet i Dubai.» [Klagers utheving, sekr. anm.]

Etter klagers mening har Kapital dessuten identifisert ham, og påført ham enorm skade.

Når det gjelder Kapitals kildegrunnlag, fastholder klager at bladet har benyttet upålitelige kilder og vært ukritiske.

Klager skriver: «Holth velger å feste lit til denne ene kilden, uten å legge frem et eneste konkret bevis, samtidig som hun fullstendig overser min dokumentasjon på at det ikke har skjedd noen investering hos Stray/Endemaj Funds. En slik ensidig og spekulativ journalistikk er et alvorlig presseetisk overtramp.»

Klager fastholder altså at han aldri har investert penger hos Thomas Stray/Øye og Endemaj Funds: «Dette er regelrett feil. Jeg har aldri foretatt noen slik investering, og ber PFU kreve at Kapital legger frem dokumentasjon dersom de mener noe annet. (…) I min klage skrev jeg ‘Jeg var derimot veldig interessert i å investere i et selskap Thomas kjente godt til som er i USA og som har fått en stor avtale med Nvidia (som går som en kule om dagen). Men dette ble aldri noe av fordi det er umulig å flytte penger til Dubai fra Norge om dagen...’
Dette forklarte jeg også til [Kapitals redaktør] Holth. Jeg har aldri overført penger til Thomas Øye og har aldri investert i hans selskaper. Når jeg dro ned i november så møtte jeg Thomas Berg og Greg Forrester. De hadde møter med Erland Bakke, fordi de ønsket bistand fra han. De presenterte HyperScale som er basert i USA men har mye business development i Midt- Østen. Et selskap jeg vet nå at jeg burde ha investert i, men som aldri ble noe av. Thomas Øye kjente Thomas Berg og når det ble klart at det var umulig for meg å overføre penger til emisjonskontoen, så tilbydde Thomas Øye at han kunne kjøpe aksjer så selge de til meg for samme pris. Utelukkende for å bistå slik at jeg fikk aksjene. Derfor ble det laget en avtale mellom han og meg. Men den avtalen ble aldri noe av. Når jeg prøvde å overføre penger til Dubai, stoppet min bank også den transaksjonen grunnet KYC. Det var Erland som da rådet meg til å la den investeringen ligge. Han mente at det ville ta minst fire måneder å krangle med banken og at det kunne bli kostbart hvis jeg måtte bruke advokater. Som det fremkommer i min klage så spør Holth om penger overført til Øye sin konto. Det har aldri skjedd. Jeg har heller ikke kjøpt noen aksjer. Dette selskapet styres ikke av Thomas Øye på noen måte.»

Slik klager ser det, har Kapital fremstilt ham som «dum og naiv», og som at han «på en eller annen [måte] ha[r] blitt lurt». Klager skriver: «Hvordan kan det ha skjedd? Jeg har ingen aksjer, ikke betalt for noe jeg ikke har fått og heller aldri har Thomas prøvd å selge inn noen selskap til meg. Tvert i mot har han kun prøvd å hjelpe meg med å starte et fiskeselskap.»

Etter klagers mening har Kapital brukt «store deler av sitt tilsvar på å skissere opp hypotetiske scenarier om [klagers] aktiviteter og relasjoner, uten å legge frem noen konkrete bevis, samtidig som [redaktøren] fullstendig ignorerer dokumentasjonen [klager] har lagt frem». «Dette vitner om en skremmende mangel på vilje til å forholde seg til fakta og korrigere feil, slik Vær Varsom-plakatens punkt 4.13 krever. (…)
Pressen har utvilsomt en samfunnsrolle i å avdekke kritikkverdige forhold. Men den rollen er uløselig knyttet til at man holder seg innenfor de etiske rammene som bransjen selv har undertegnet. Kapital har her beveget seg langt utenfor disse rammene i sin iver etter å tegne et bilde som passer med forutinntatte oppfatninger. Hvis redaksjonen ikke blir korrigert, risikerer vi å undergrave pressens legitimitet som en ansvarlig forvalter av ytringsfriheten i offentlighetens tjeneste», konkluderer klager.

Kapital mener det faller på sin urimelighet når klager hevder at Kapital har identifisert ham. Kapital understreker at klager aldri er omtalt med navn, og at han er sladdet, «slik at det ikke er mulig å gjenkjenne ham». Videre at han har en birolle i Kapitals omtale, samt at bladet har tatt «alle forbehold ved den indirekte omtalen».

Kapital anfører: «Der [i bildeteksten] har vi av samme grunn ikke konstatert noe som helst, kun stilt spørsmål. Spørsmålet er relevant og berettiget, all den tid et stort tema i Nettavisens dekning av Thomas Øye var at han hevdet “Jeg er ikke noe symbol på Exit”. (…) Fenomenet honningfelle fremkommer også i Exit, og det er i denne konteksten, samt Nettavisens artikkel, at billedteksten må leses. Kapital ser at temaet er delikat, og at det neppe vil være kilder som vedkjenner seg det, men det var i denne settingen vi fikk bildet presentert. I kjølvannet av bevegelser som “MeToo” er det saklig og relevant for et businessblad å se på hvordan forretningsreisende omgås også på fritiden når de er i utlandet.»

Kapital fortsetter: «Det har åpenbart offentlig interesse, og det er presseetisk akseptabelt siden det er sladdet og personene på bildet ikke er gjenkjennbare, og det er heller ikke er henvist til andre forhold som kan identifisere klager. Vi har ikke omtalt noen navn i forbindelse med klager, ikke engang på selskapet det ble investert i. Kapital har omtalt en del av finansverden som ytterst få får innblikk i, hvor “business & pleasure” ofte går hånd i hånd. Da er det relevant og journalistisk interessant å vise offentligheten hvordan aktørene selv profilerer seg i sosiale medier fra en slik forretningsreise.»

For øvrig påpeker Kapital at bladet aldri har skrevet at klager faktisk har investert hos Øye. Kapital anfører: «Vi har kun referert til at “avtalen er at de skal inn på hans private konto”. Kapital har full dekning for våre påstander, og vi kan derfor ikke korrigere artikkelens innhold i etterkant – bare fordi klager foretrekker det. Journalistikk handler i stor grad om å stille spørsmål, også de vanskelige, og så lenge tematikken relaterer seg til sakens faktum, har samfunnsmessig relevans og ikke er av konstaterende art, må det være presseetisk kurant å stille spørsmål til et anonymisert og sladdet bilde.»

Kapital fastholder å ha dekning for det publiserte, at bladet har utøvd kildekritikk, og avviser påstander om upålitelige kilder. Kapital konkluderer: «Kapital er i sin fulle rett til å rette søkelyset på det vi mener er kritikkverdige forhold rundt en begrenset del av norsk finansbransje med klare paralleller til bl.a. Exit, og det har vi gjort på en samvittighetsfull måte i tråd med Vær varsom-plakaten.»

Flere klager på samme publisering (se sak 040A/24 og 040C/24).