PFU-sak 03-1651249 mot Bergens Tidende

PFU-SAK NR 03-165
PFU-SAK NR. 165/03

KLAGER:
Thomas Børrestad, v. adv. Egil Jordan

ADRESSE:
Advokatene Sæverud & Co.
Postboks 1059 Sentrum, 5809 Bergen

TELEFON/TELEFAX:
55 36 20 90/55 32 27 78

PUBLIKASJON:
Bergens Tidende (BT)

PUBLISERINGSDATO:
24.10.2003

STOFFOMRÅDE:
Justis/rettssak

GENRE:
Nyhetsartikkel

SØKERSTIKKORD:
Identifisering/bildebruk

REGISTRERT:
01.12.3002

BEHANDLET I SEKR.:
04.12.2003; tilsvarsrunden innledet

BEHANDLES I PFU:
24.02.2004

FERDIGBEHANDLET:
24.02.2004

BEHANDLINGSTID:
85 dager

KLAGEGRUPPE:
Privatperson (advokatklage)

PFU-KONKLUSJON:
Ikke brudd på god presseskikk

HENVISNING VVPL.:
(3.9, 4.7, 4.10)

RETTSBEHANDLING:


OMTALE/ANONYM.:


MERKNADER:



SAMMENDRAG:
Bergens Tidende (BT) brakte fredag 24. oktober 2003 et oppslag med førstesidetittelen
"Betalte ikke for 23 telefoner - dømt ". Ingressen var:

" I høst har Thomas Børrestad bygget Sirene Invest opp til å bli en av de største lakseeksportørene til Russland. Sist fredag ble han dømt til 45 dagers fengsel for å ha fått utlevert 23 mobiltelefoner fra en forretning i Bergen våren 2002 uten å betale. Den dagen dommen falt, kom pengene. "

Nyhetsartikkelen inne i avisen hadde tittelen " Laksekomet bedrageridømt ", og ingressen var:

"Sist fredag ble den nye kometen blant lakseeksportørene, Thomas Børrestad, dømt til 45 dagers fengsel for bedrageri."

Andre mellomtittel i oppslaget var " Ubetalte mobiltelefoner ", og brødteksten var:

" Børrestad var tiltalt for at han i tiden 24. april til 5. mai i fjor ved tre anledninger forledet ansatte i forretningen Elektronikksenteret til å utlevere til sammen 23 mobiltelefoner på kreditt. Telefonene var verdt 90.444 kroner og ble bestilt til Børrestads selskap Blend DA.

Børrestad fikk ifølge dommen kreditt fordi han på forhånd henvendte seg til innehaveren av Elektronikksenteret, Hans Jacob Sortland, fortalte om sin forretningsvirksomhet og gjorde et godt inntrykk. Sortland kredittsjekket Blend DA uten å finne betalingsanmerkninger.

Børrestad skulle selge telefonene videre med 200 kroner i fortjeneste per stykk.
Men Sortland fikk ikke betaling. Da han begynte å spørre, fikk han løfter om at Børrestad skulle betale eller gi beskjed om at telefonene allerede var betalt.
Pengene kom ikke.

Så sent som onsdag i forrige uke ? under rettssaken ? la Børrestad frem et dokument som skulle vise at telefonene angivelig var betalt. Retten fant ikke at dokumentet beviste at pengene var betalt. Sortland sjekket samme dag, uten å kunne finne spor av penger verken hos bank eller inkassoselskap."

Under mellomtittelen "? før det var for sent" sto blant annet følgende:

" Torsdag 16. oktober så Sortland tegn til at pengene var på vei. Fredag, da dommen falt, var pengene på konto. - Pengene ble betalt inn den dagen vi var i retten, sier Sortland. Men da var det for sent:

Børrestad er dømt til 45 dagers fengsel og til å betale 90.444 kroner i erstatning. Retten finner ingen formildende omstendigheter, men flere straffeskjerpende forhold: "I straffeskjerpende retning legger retten vekt på at tiltalte i 2000 ble domfelt for et mindre bedrageri. Nærværende bedrageri er grovt fordi det gjelder så mye som kr 90.444. Og ved i alt tre anledninger lurte han til seg telefoner. "

Artikkelen var illustrert med en faksimile fra avisen dagen før, og som blant annet inneholdt et bilde av Børrestad. Bildeteksten var: " MER TRØBBEL: BT i går: Børrestads selskap Sirene Invest krangler med en oppdretter om betaling for fisk. Nå er Børrestad selv dømt for bedrageri. "

KLAGEN:
Klageren , Thomas Børrestad ved advokat, mener oppslaget bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, om hensynet til intervjuobjekter, punkt 4.7, om navn og bilde og punkt 4.10, om bilder i ny sammenheng.

Det hevdes at artikkelen både isolert sett og sett i sammenheng med oppslaget dagen før, representerer et presseetiske overtramp.

" Hensett til det straffbare forholds beskjedne karakter, som også avspeiler seg i en straff av 45 dagers fengsel, kan artikkelen, slik den fremstår med fete typer og bruk av foto, åpenbart ikke forsvares. En slik sak har ingen offentlig interesse, og det fremstår som helt klart at hensynet til behovet for domfeltes anonymitet tilsier at man ikke skal bruke navn og bilde i en sak av denne karakter, hvilket regelmessig heller ikke ble gjort ", skriver klageren.

TILSVARSRUNDEN:
Bergens Tidende (BT) forstår at saken har vært en belastning for klageren, men under-streker at avisen ikke har skrevet noe galt. " Belastningen er at korrekte opplysninger om tvilsomme sider ved Børrestads forretningspraksis ble offentliggjort. Vi kan ikke se at vi ved å skrive om dette har brutt noen bestemmelse i Vær Varsom-plakaten ", presiserer avisen.

Avisen kan verken se at Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, om hensynet til intervjuobjekter, eller punkt 4.10, om bilder i ny sammenheng, er relevante. Vedrørende sistnevnte punkt, skriver BT: " Vi bruker 24. oktober en faksimile fra saken som stod i Bergens Tidende om samme næringslivsleder fra dagen før, for å fortelle leseren at det her dreier seg om samme mann. Vi kan ikke se at denne bruk av faksimile rammes av pkt. 4.10. "

Når det gjelder klagerens anførsel om bruk av navn og bilde, understreker avisen at " [s]aken det klages på, ble publisert ca. en uke etter at Børrestad var dømt for bedrageri. Vi viser videre til at Thomas Børrestad og selskapet Sirene Invest, før vi fattet interesse for selskapet, var omtalt som en stor aktør på det russiske markedet, med en forretnings-idé bygget på tillit fra russiske kjøpere. Selskapet hadde vakt stor oppsikt innen næringen. Når vi avdekker at Børrestad, samtidig som han markedsfører seg på det russiske markedet, dømmes for bedrageri, er det selvsagt at vi forteller leserne det. Noe annet ville være en forsømmelse fra vår side. For å gi mulige forretningsforbindelser tilstrekkelig informasjon og unngå å kaste mistanken på andre lakseeksportører, fant vi det nødvendig å identifisere Børrestad og selskapet. "


Verken klageren eller Bergens Tidende har ytterligere kommentarer i tilsvarsrunden.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Bergens Tidende (BT), der en bedrageridømt lakse-eksportør blir identifisert med navn, bilde og firma. Klageren, den omtalte forretnings-mannen via advokat, mener saken ikke har offentlig interesse, og at det straffbare forholds beskjedne karakter taler for at identifiseringen bryter med god presseskikk.

BT forstår at saken har vært en belastning for klageren, men understreker at opplysningene i artikkelen er korrekte. Avisen viser til at klageren er en stor aktør på det russiske lakse-markedet, og at identifiseringen var nødvendig for å unngå å kaste mistanke på andre lakseeksportører.

Når det gjelder bruk av navn og bilde, vil Pressens Faglige Utvalg på generelt grunnlag vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det manes til varsomhet med identifisering i retts- og kriminalreportasje, og der det dessuten heter: "Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav." Den enkelte redaksjon plikter på publiseringstidspunktet å foreta en skjønnsmessig avveining av hvilke aktverdige hensyn som taler for og imot identifisering i den konkrete sak.

I det påklagede tilfellet mener utvalget at lovbryterens posisjon i næringslivet, og hans dom-fellelse for grovt bedrageri i tilknytning til forretningsdriften, tilsier at forholdet må anses som en alvorlig straffbar handling av allmenn interesse. Utvalget mener derfor at det forelå et berettiget informasjonskrav som forsvarer identifiseringen av den omtalte.

Bergens Tidene har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 24. februar 2004
Thor Woje,
John Olav Egeland, Odd Isungset, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Jan Vincents Johannessen