PFU-sak 25-073NN mot Fædrelandsvennen

Fædrelandsvennen publiserte to nyhetsartikler om en forsvarer i en drapssak som ble pågrepet i retten og siktet for narkotikalovbrudd. Forsvareren ble navngitt, og han meldte senere opphør av advokatvirksomheten sin.

Klager:
NN klaget med samtykke fra den omtalte forsvarsadvokaten. Klager mente de innklagede artiklene medførte en unødvendig, hensynsløs og urimelig belastning, både for advokaten i en svært sårbar situasjon og for hans pårørende.

Klager hadde vanskelig for å se hvordan identiteten hadde relevans for de forholdene som ble omtalt. Det ville vært mulig å dekke saken på en måte som tilstrekkelig ivaretok informasjonsbehovet til allmennheten uten å identifisere, fremholdt klager.

Identifiseringen ble gjort før advokaten var avhørt, og det var dermed uavklart hvordan han stilte seg til anklagen. Dette var særdeles uheldig og bidro sterkt til forhåndsdømming, fremholdt klager.

Klager pekte spesielt på belastningen for forsvarsadvokatens barn. Ifølge klager var identifiseringen ekstra kritikkverdig fordi Fædrelandsvennen uttrykkelig var gjort kjent med private forhold hos advokaten som tilsa at avisen skulle ha opptrådt adskillig mer hensynsfullt. I kontakten med avisen opplevde advokaten at han ble villedet til å få en forventning om å ikke bli identifisert.

Mediet:

Fædrelandsvennen mente det forelå et berettiget informasjonsbehov, og pekte på at advokatens identitet og samfunnsrolle hadde en klar relevans for forholdene som ble omtalt. Pågripelsen medførte at hovedforhandlingene i en offentlig straffesak ble utsatt etter fire dager, med store og belastende konsekvenser for de pårørende til drapsofferet, samt tiltalte og hans pårørende.

På publiseringstidspunktet visste redaksjonen at det var gjort beslag av narkotika og tatt ut siktelse mot advokaten, fremholdt avisen.

Ifølge avisen ville selv en omtale uten navn innebære en indirekte identifisering. Advokaten var sentral i dekningen av rettssaken i dagene før pågripelsen, og navngitt gjentatte ganger. For å imøtekomme klager, valgte Fædrelandsvennen likevel å avindeksere artiklene, slik at disse ikke kommer opp dersom man gjør nettsøk på advokaten, påpekte avisen. Redaksjonen fremholdt at advokaten ble kontaktet for at han skulle få fortelle sin versjon, og avviste at han ble villedet på noen som helst måte.

På grunn av advokatens private situasjon, ventet redaksjonen med å identifisere til det forelå en siktelse med beskrivelse av de faktiske forhold, som redaksjonen omtalte på en nøktern måte, uten bilder av advokaten, fremholdt avisen.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.4. At en offentlig straffesak må stoppes etter fire dager fordi den tiltaltes advokat pågripes i retten for besittelse av narkotika, har en åpenbar offentlig interesse, noe klager heller ikke er uenig i.

Opplysninger som gjelder en advokats mulige straffbare forhold, kan ha offentlig interesse i kraft av advokaters rolle i rettssystemet.

Sakens opplysning

Likevel var Fædrelandsvennen forpliktet til å vurdere hvor vesentlig det var for sakens opplysning at publikum også fikk vite navnet på advokaten. I VVP 4.7 pålegges mediene å være varsomme med å bruke navn, bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold.

Når saker omtales på et tidlig tidspunkt i etterforskningen, eller når identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson, må det utvises særlig varsomhet.

Ekstra varsomhet

Dette innebærer at informasjonsbehovet må veie tyngre enn belastningen det utgjør for vedkommende å bli navngitt. PFU har forståelse for at advokaten opplevde det belastende å bli navngitt i en svært vanskelig og sårbar situasjon, både for seg selv og sin familie. Når barn er involvert, kreves det at mediene gjør ekstra grundige vurderinger før identifisering.

På bakgrunnen av den brede dekningen av rettssaken, både på forhånd og underveis, der advokaten var en sentral part, ser utvalget at advokaten gjennom et enkelt nettsøk lett kunne blitt indirekte identifisert selv uten å bli navngitt.

Likevel er det en forskjell på å kunne bli identifisert gjennom at noen aktivt søker etter navnet, og å bli direkte navngitt i artikkelen.

PFU minner ellers om at premissene for en identifisering kan endres. Det innebærer at mediene må vurdere hver publisering for seg, og at varsomhetskravet hele tiden må være en vesentlig del av vurderingen.

Ikke private forhold

I krevende presseetiske vurderinger som dette, må mediene tenke seg grundig om, noe utvalget opplever at Fædrelandsvennen gjorde i dagene mellom pågripelsen og publisering av innklagede artikler. I tilsvarsrunden fremgikk det at avisen avventet siktelsen, og brukte tiden til å få oversikt over de faktiske forhold rundt pågripelsen.

Slik PFU ser det, foregikk kontakten med advokaten og hans kolleger i tråd med kravene til å klargjøre premissene i kontakten med kilder, jf. VVP 3.3.

Utvalget legger til grunn at denne saken ikke dreier seg om private forhold som bare gjelder klager, men også de øvrige involverte i rettsaken, inkludert den drapstiltalte, som forsvareren hadde som oppgave å ivareta interessene til.

At rettssaken som følge av pågripelsen ble utsatt og må berammes på nytt, med ny forsvarer, var belastende for de pårørende til drapsofferet og for tiltalte og hans pårørende.

Alvorlig, store konsekvenser

Selv om avisen identifiserte advokaten på et tidlig stadium, på bakgrunn av siktelsen,

er det samtidig et faktum at det var offentlig kjent at advokaten ble pågrepet i retten, med store konsekvenser for gjennomføringen av rettssaken.

Belastningen identifiseringen medførte for advokaten og familien veier tungt, men PFU faller likevel ned på at Fædrelandsvennen hadde berettiget grunn til å identifisere advokaten.

Utvalget peker på at publiseringen var nøktern, og merker seg for øvrig at avisen har avindeksert de innklagede artiklene.

Fædrelandsvennen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. mai 2025

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Ådne Lunde, Tove Lie,
Øyvind Kvalnes

Dissens:

Utvalgets mindretall peker på at VVP 4.7 pålegger mediene å være varsomme med å bruke navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold, særlig når saker omtales på et tidlig tidspunkt i etterforskningen. Informasjonsbehovet må veie tyngre enn belastningen det utgjør for vedkommende å bli navngitt.

Mindretallet konkluderer med at informasjonsbehovet i denne saken ikke veier tyngre enn den belastningen identifiseringen medførte for advokaten og familien i en svært vanskelig og sårbar situasjon.

Fædrelandsvennen har brutt god presseskikk på VVP 4.7.

Ylva Lindberg