PFU-sak 19-016KFUK-KFUM Global mot Stavanger Aftenblad

SAMMENDRAG:

Stavanger Aftenblad publiserte 27. oktober 2018 en annonse fra organisasjonen Med Israel for fred (MIFF). Annonsen var et angrep på Operasjon Dagsverk, som i 2018 ga pengene til ungdom i Palestina.

MIFF hadde flere varianter av annonsen, og Bergens Tidende publiserte en variant som har fått nr. 2 i denne PFU-saken.

KLAGEN:

Klager er KFUK-KFUM Global, som stod bak Operasjon Dagsverk i 2018. To palestinske jenter har samtykket til klagen.

Ifølge klager har de innklagede mediene brutt følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

• Punkt 2.6, om skillet mellom reklame og journalistikk

• Punkt 4.1, om saklighet og omtanke

• Punkt 4.3, om stigmatiserende omtale

• Punkt 4.7, om identifisering

• Punkt 4.8, om konsekvenser for barn

• Punkt 4.10, om bilder i en annen sammenheng

• Punkt 4.13, om å rette feilaktige opplysninger

• Punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse

• Punkt 4.15, om tilsvarsrett

Klager mener det var brudd på god presseskikk å publisere navnene til de palestinske jentene, som var 17 og 12 år gammel ved publisering.Klager skriver:

«Begge jentene blir nevnt med fullt navn i variant 1-3, mens variant 4 kun omtaler Janna. Med unntak av AP, BT og Adresseavisen, bruker alle annonsene også et lett identifiserbart bilde av Janna tatt fra den sør-afrikanske organisasjonen Two Suns – Shamsaan, sitt materiell.»

Klager mener identifiseringen av barna er satt i sammenheng med sterke, falske anklager, noe klager mener kan være farlig for jentene:

«Når Ahed og Janna blir frontet med fullt navn og i Janna sitt tilfelle, bilde, kan dette være farlig. Særlig fordi annonsøren skriver om alvorlige falske anklager som ikke enkelt kan frikobles fra Janna eller Aheds navn. Dette gjelder i særlig grad i annonsen trykket i (…) SA (…) (variant 2) hvor det står at Ahed oppfordrer til knivstikking og terrorbombing. Dette er svært alvorlige anklager å legge på en mindreårig, og heller ikke noe Ahed har blitt dømt for.

(…)

I annonsene står det at Janna og Ahed kjemper for ‘å fjerne’ (variant 1 og 3) eller ‘å utslette’ (variant 2 og 4) Israel. Dette er ikke dokumenterte påstander, men antagelser som bygger på et vanlig palestinsk frihetsrop ‘frigjøre Palestina fra elven til havet’ (from the river to the sea). Å rope dette er ikke ensbetydende med å ville utslette staten Israel.»

Klager opplyser for øvrig at 17-åringen så å si ikke var en del av OD-kampanjen. OD nevnte aldri hennes navn, og et bilde av henne fremkom kun i én video blant en rekke andre bilder av palestinske barn og ungdommer.

Klager mener at annonsene feilaktig kobler KFUK-KFUM Globals standpunkt om boikott av Israels okkupasjon med jødehat.

Klager skriver videre:

«I variant 4, kulepunkt tre i høyre kolonne hevdes det at ‘[d]e støtter alle ekstreme politiske krav som vil fjerne verdens eneste jødiske stat’. Det er uklart hvem MIFF mener ‘de’ er, men ingenting i årets OD kampanje eller i KFUK-KFUM Globals profil har noen gang ytret et ønske eller målsetning om å fjerne verdens eneste jødiske stat. Tvert imot har OD-kampanjen og KFUK-KFUM Global gjentatte ganger uttalt at de anerkjenner og støtter fullt og helt Israels rett til å eksistere.»

Videre reagerer klager på formuleringen «Du må ikke sove!» i variant 1 og 2. Klager mener formuleringen henviser til Arnulf Øverlands dikt av samme navn, og at MIFF med det sammenligner menneskene bak fjorårets operasjon dagsverk med nazistene under andre verdenskrig. Klager mener også formuleringen «indoktrinering» til sist i variant 1, 2, og 3 bryter med god presseskikk:

«Siste setning: ‘OD er en gedigen anti-israelsk kampanje som indoktrinerer seks årskull skoleelever til [et negativt syn på] (variant 1 og 3) [hat mot] (variant 2) Israel spesielt og jøder generelt’. Antagelsen om at årets OD aksjon bidrar til hat og et negativt syn mot Israel og jøder er en grov anklage og på ingen måte dokumentert.»Slik klager ser det, burde avisene ha rettet det de mener er feilaktige opplysninger og beklaget annonsen. Klager opplyser at det bare er Fædrelandsvennen og VG som har beklaget (Disse to mediene har inngått MO med klager, sekr.anm.).

Klager opplyser videre at hverken de to palestinske jentene, Operasjon Dagsverk eller KFUK-KFUM Global fikk muligheten til samtidig imøtegåelse. «Vi fikk heller aldri beskjed om at OD-kampanjen ville motta denne type beskyldninger», forteller klager.

Når det gjelder anførselen om brudd på tilsvarsretten, jf. VVP 4.15, skriver klager:

«(…) ingen av aktørene som ble angrepet i saken fikk mulighet til et tilsvar av rimelig omfang. KFUK-KFUM Global og OD fikk riktignok mulighet til korte tilsvar i enkelte av avisene i dagene etterpå, men dette var kun etter forespørsel og ikke på like fordelaktig og omfattende plass i avisen som de betalte annonsene.

Selv om enkelte av avisene i ettertid publiserte artikler hvor Janna, KFUK-KFUM Global og OD ble intervjuet kan ikke dette sees på som et tilsvar.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Stavanger Aftenblad (SA) avviser at god presseskikk er brutt.

Avisen mener flere av VVP-punktene som klager viser til, ikke er «like anvendbare på annonser som redaksjonelt stoff»:

«Redaktøransvaret for annonser er først og fremst av juridisk karakter, ikke presseetisk.

(…)

Det er feil, og dessuten upraktisk, å praktisere bestemmelser rettet mot det redaksjonelle innholdet på annonseinnhold. Skal redaksjonene heretter sjekke kildene eller sørge for samtidig imøtegåelse når en annonsør sier hun har ‘byens beste brød’ eller ‘distriktets største utvalg av el-sykler’?»

Stavanger Aftenblad kan ikke se at annonsen kan ha bidratt til å sette jentenes liv i fare. Avisen skriver:

«Den avbildede jenta, Janna (…) er ikke bare en fredsaktivist. Hun er en svært profilert, mye lest og svært kontroversiell blogger og aktivist. I denne sammenhengen er hun i årevis betraktet som en likeverdig debattant, og ikke som et barn. At hennes liv skal settes i større fare på grunn av annonser i papirutgaver i Norge enn på grunn av massespredde ytringer på internett og poster på sosiale medier, har formodningen mot seg.»

SA avviser også at annonsen anklager OD for jødehat:

«Gjennomgående er den innklagede annonsen i sin polemikk sterkt pro-israelsk. Det vises blant annet til at enkelte sammenligner anti-israelske kampanjer med jødehat og det advares iallfall mot faren for at jødehat kan oppstå. Det er et langt skritt fra å nevne dette og å klistre det på OD eller KFUK-M.»

SA opplyser at annonsen ble vurdert av redaktører før publisering. Avisen skriver:

«Det var diskusjon rundt publiseringen, fordi vi blant annet så at annonseutformingen var provoserende. På det tidspunkt var det andre ting enn bilde og navnebruk som lå til grunn i vurderingene, og det er ikke riktig å vente at det ut fra forutsetningene var grunnlag for å undersøke akkurat dette nærmere. Polemikk mot ledende opinionsledere må være legitimt uavhengig av deres alder.»

Når det gjelder bildebruken, påpeker SA at bildet er hentet fra en av de mest kjente videobloggene til den omtalte 12-åringen. Bildet er ikke hentet fra en annen sammenheng, mener avisen.

SA kan heller ikke se at det finnes feil i annonsen som burde vært rettet, jf. VVP 4.13. «De forskjellige standpunktene i den omtalte konflikten har fått kommet tydelig og bredt fram», skriver avisen.

Videre mener SA at annonser ikke utløser rett til samtidig imøtegåelse:

«I realiteten ville det innebære at redaksjonen -- eller kanskje annonseavdelingen -- skulle tilby eventuelle motparter et tilsvarende innrykk. I enkelte tilfeller kan det av rene journalistiske hensyn være aktuelt å lage en reportasje som også kan fungere som en samtidig imøtegåelse. Det er ikke tilfelle i dette tilfellet, en løpende debatt over mange år.»

Ifølge avisen vil mange av de samme argumentene gjelde for spørsmålet om tilsvarsrett, jf. VVP 4.15. Like fullt har redaksjonen gitt klager tilsvarsrett, opplyser SA: klager har fått slippe til i et debatt innlegg og både Janna (…) og OD har uttalt seg avisens nyhetsdekning om saken.

Klager fastholder at Stavanger Aftenblad har brutt god presseskikk og at annonsen må kunne vurderes opp mot VVP. Klager skriver:

«Når annonsen imidlertid søker å ramme noen som har behov for å ta til motmæle, så må annonsen gjøres til gjenstand for en journalistisk vurdering basert på VVP. Det er viktig at mediehusene har en god dialog med sine annonseavdelinger og sikrer en vurdering når annonsene har kontroversielt, samfunnsfaglig innhold og/eller mulig falsk innhold. Den omtalte annonsen kommer med anklager om ‘jødehat’, ‘demonisering av Israel’, ‘ramming av millioner av israelske barn’, ‘fjerning av verdens eneste jødiske stat’, og at ‘OD er en gedigen anti-israelsk kampanje som indoktrinerer seks årskull skoleelever til hat mot Israel spesielt og jøder generelt’.»

Slik klager ser det, er dette angrep som utløste rett til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. Formuleringene var også stigmatiserende, og klager fastholder at annonsen forverret sikkerhetssituasjonen til jentene.

«Når Stavanger Aftenblad nå har valgt å trykke en annonse som hevder at de to mindreårige jentene ‘kjemper for å utslette Israel’ og knytter dem til terrorisme og jødehat, får jentene en helt annen profil enn den ikke-voldelige fredsprofilen de ønsker og har.»

Klager ber PFU vurdere annonsens etterlatte inntrykk og «koblingen til jødehat».

«Når annonsen oppfordrer til ‘Dropp OD’ så er ikke informasjonen om jødehat frikoblet det øvrige innholdet i annonsen.»

Stavanger Aftenblad er overrasket over klagers argumentasjon om at jentenes sikkerhetssituasjon er forverret:

«I sitt tilsvar ser det rett og slett ut til at klager ikke vil ta inn over seg de to jentenes eksponering, deres posisjoner som påvirkere og sentrale politiske aktører. En annonse i papirutgaven til en norsk regionavis er dessverre ikke nok til at de i større grad enn tidligere eksponeres for meningsmotstandere.

Det er for øvrig åpenbart at deres virksomhet nettopp har som mål å nå ut til flest mulig mennesker. Denne type aktører kan ikke alene definere hvilken type kanaler som skal brukes når standpunktene deres diskuteres. Dette er aktører som vil bli tatt på alvor, som faktisk blir tatt på alvor og som påvirker midtøstendebatten. Da blir også alderen deres mindre sentral i dette bildet.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en annonse fra Med Israel for fred (MIFF) i Stavanger Aftenblad. Annonsen var et angrep på Operasjon Dagsverk, som i 2018 ga pengene til ungdom i Palestina. I annonsen ble det fremmet påstander om to navngitte palestinske jenter, en 12-åring og en 17- åring. Det ble påstått at jentene «sier åpent at de kjemper for å utslette Israel». Det ble også påstått at 17-åringen har oppfordret til knivstikking og «selvmordsterror». 12-åringen var avbildet.

Klager er KFUK-KFUM Global, som i 2018 stod bak Operasjon Dagsverk. Ifølge klager har Stavanger Aftenblad tillatt publisering av falske anklager mot både jentene og Operasjon Dagsverk. Klager mener beskyldningene mot jentene har gjort deres sikkerhetssituasjon i Palestina verre. Klager understreker at pressen plikter å vise særlig hensyn når barn omtales. Slik klager ser det, burde avisen gitt samtidig imøtegåelse til både barna og organisasjonen. Klager mener også at avisen burde rettet og beklaget annonsen. Klager reagerer dessuten på at annonsen inneholdt et bilde av den 12 år gamle jenta.

Stavanger Aftenblad (SA) avviser at god presseskikk er brutt. Avisen mener at annonsen ikke kan vurderes opp mot Vær Varsom-plakaten (VVP) slik klager gjør, fordi de aktuelle punktene i plakaten er ment for redaksjonelt stoff. Videre mener avisen at annonsen inneholder meninger som må aksepteres. SA viser til at jentene er profilerte aktivister som må tåle at meningsmotstandere tar til motmæle. Avisen kan ikke se at annonsen kan ha forverret deres sikkerhetssituasjon. SA opplyser også at klager har fått slippe til både på meningsplass og nyhetsplass i etterkant.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) påpeker at redaktøransvaret gjelder for alt innhold i redaktørstyre medier, inkludert annonser. PFU viser til VVP 2.1, der det står: «Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold (…)».

Det ligger i annonsens natur at den er et partsinnlegg, enten annonsøren ønsker å selge noe eller fremme et budskap. I presseetisk sammenheng er det viktig at publikum oppfatter den som en annonse, slik at den ikke forveksles med redaksjonelt stoff. PFU mener den påklagede annonsen var tydelig merket. Det var ingen tvil om at den inneholdt MIFFs politiske budskap, og det kom klart frem at MIFF var avsender.

Samtidig går det også en presseetisk grense for selve innholdet i annonser, og PFU understreker at det er redaktøren som har det etiske ansvaret. Åpenbart krenkende og udokumenterte påstander kan bryte med god presseskikk.

PFU kan ikke se at den påklagede annonsen utgjorde en presseetisk krenkelse overfor Operasjon Dagsverk eller organisasjonene bak. I annonsen ble det imidlertid også fremmet påstander om to barn, en 12-åring og en 17-åring. De ble anklaget for å ville utslette Israel, og 17-åringen ble anklaget for å oppfordre til knivstikking og terror. PFU merker seg at de to jentene er profilerte aktivister, og utvalget understreker at også barn som deltar i det offentlige ordskiftet må akseptere en viss meningsmostand. Påstandene var imidlertid svært kraftige, og det ble ikke synliggjort eventuell dokumentasjon for dem. Barn har et særlig presseetisk vern i Vær Varsom-plakaten, jf. VVP 4.8, som sier at mediene skal vurdere hvilke konsekvenser publiseringen kan få for barna. PFU mener Stavanger Aftenblad ikke burde publisert annonsen slik den stod på trykk. Det er også av betydning at den 12 år gamle jenta ble avbildet.

Stavanger Aftenblad har brutt god presseskikk på punkt 4.8 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 23. oktober 2019

Stein Bjøntegård

Liv Ekeberg, Marit Breivik

Ellen Ophaug, Kristin Taraldsrud Hoff

Dissens:

Mindretallet mener at Stavanger Aftenblad ikke har brutt god presseskikk. Det vektlegges at jentene er profilerte aktivister. 12-åringen kaller seg selv journalist og har 270.000 Facebook-følgere. Mindretallet mener det kommer klart frem av hennes synspunkter at hun står for å utslette Israel. Begge jentene har kommer med kontroversielle uttalelser om Israel i flere ulike medier, og de har vært i konfrontasjon med det israelske militæret. Mindretallet kan ikke se at jentenes sikkerhetssituasjon blir forverret av at deres navn og bilde står i norske aviser. Mindretallet mener MIFF hadde full rett til å lage en annonse om hva de mener jentene står for, og at avisen måtte kunne publisere denne annonsen.

Stavanger Aftenblad har ikke brudd god presseskikk.

Oslo, 23. oktober 2019

Øystein Stray Spetalen