PFU-sak 19-065DNB ASA ved informasjonsdirektør mot NTB

SAMMENDRAG:

NTB sendte mandag 4. mars 2019 (kl.11.52) ut en melding med tittelen «Nordea- og DNB-aksjen faller etter anklager om hvitvasking» og følgende ingress:

«Nordea og DNB faller på børsen etter anklager om hvitvasking i den baltiske banken Luminor, som de eide sammen.»

Videre het det:

«Noen minutter etter at Stockholmsbörsen åpnet mandag var Nordea-aksjen ned over 5 prosent. Bakgrunnen er et program på den finske TV-kanalen Yle som skal sendes mandag kveld, og som kobler banken til hvitvasking.

DNB-aksjen slo følge og var ned 3,8 prosent kort tid etter at Oslo Børs åpnet.

– Dette er spekulasjon på om DNBs enhet Luminor er gjenstand for mistanke om hvitvasking, sier bankanalytiker Jan Erik Gjerland i ABG Sundal Collier til DN.

Detaljene i anklagene er ikke kjent, men ifølge Yle viser en lekkasje at ‘hundrevis av millioner av kroner fra mistenkelige kilder har passert gjennom Nordea’.»

Og videre under mellomtittelen «Russisk hvitvasking» sto det:

«Ifølge Yle viser lekkede dokumenter ‘hvordan europeiske banker samhandler med den store russiske baserte hvitvaskingsvirksomheten’.

DNB har hatt virksomhet i Baltikum siden 2005. I 2017 slo DNB og Nordea sammen sine operasjoner i Baltikum under navnet Luminor, men i september i fjor solgte de store deler av virksomheten til amerikanske Blackstone.

Nordea har ifølge DN solgt alt, mens DNB fortsatt har en eierandel på 20 prosent i Luminor. (…)»

En drøy time senere (kl. 13.08) sendte NTB ut en ny versjon av meldingen som også inneholdt kommentar fra Nordea og DNB. Under mellomtittelen «DNB: Har systemer og rutiner» sto det:

«Til E24 opplyser informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB at banken ikke har blitt kontaktet angående dokumentaren.

– Å bidra til at bankenes systemer ikke misbrukes av kriminelle, er en viktig del av bankenes samfunnsoppdrag. Dette arbeidet har svært høy prioritet i DNB, skriver Westerveld i en epost.

– Det går flere milliarder transaksjoner gjennom våre systemer hvert år, og DNB har systemer og rutiner for å avdekke mistenkelige transaksjoner. Vi melder over tusen transaksjoner til myndighetene årlig. Samtidig jobber vi hele tiden med å bli bedre, fordi de kriminelle aktørene også hele tiden utvikler nye metoder, uttaler han.»

En halv time senere (kl. 13.39) fulgte ytterligere en versjon av meldingen. Her fremgikk det at NTB hadde vært i kontakt med DNB, da bankens informasjonsdirektør ble sitert på en uttalelse (samme som gjengitt over) som var sendt NTB per epost.

For øvrig fulgte NTB også opp med ytterligere meldinger. Kl. 17.35 ble det sendt ut en melding med tittelen «Nordea kobles til svært omfattende hvitvaksingsskandale». Det fremgikk at denne erstattet tidligere utsendt sak (se vedlegg for de ulike versjonene, sekr. anm.).

Samme ettermiddag (kl. 16.59) fulgte imidlertid også en børskommentar med tittelen «DNB falt kraftig på Oslo Børs etter anklager om hvitvasking». I ingressen her sto det:

«Hovedindeksen på Oslo Børs steg 0,39 prosent til 869,97 poeng mandag. Storbanken DNB bremset oppgangen med et fall på 3,6 prosent.»

Årsaken til fallet ble omtalt slik:

«DNBs fall på børsen kom samme dag som både DNB og Nordea kobles til hvitvasking i den baltiske banken Luminor, som DNB har eid sammen med Nordea.»

Denne meldingen ble korrigert kl. 17.41 og også sendt ut i ytterligere versjoner (se vedlegg).

KLAGEN:

Klager er DNB ASA ved informasjonsdirektør Even Westerveld, som reagerer på NTBs to meldinger med påstander om at DNB-aksjen falt grunnet anklager om hvitvasking (i tillegg klages det på en publisering i BT av en av de samme meldingene, se sak 066/19).

Slik klager ser det, anklages DNB for hvitvasking i tittel og ingress uten at det er dekning for dette. Klager anfører brudd på punktene 3.2 og 4.4 i Vær Varsom-plakaten (VVP), om henholdsvis kontroll av opplysninger og dekning for tittel og ingress.

Klager skriver at bakgrunnen for NTB-meldingene var uttalelser til DN fra en norsk analytiker, etter at det ble kjent at finsk tv skulle sende en dokumentar knyttet til Nordea og temaet hvitvasking. Klager skriver: «Det ble spekulert i om innholdet i programmet kunne knytte seg til Nordeas estiske/baltiske virksomhet. En norsk analytiker uttalte seg til Dagens Næringsliv om saken og nevnte at DNB og Nordea fusjonerte sine virksomheter i Baltikum i 2017, og at dette kunne være bakgrunnen for at DNBs aksjekurs også ble påvirket.»

Etter klagers mening er det problematiske i dette tilfellet at «NTB oversetter en spekulasjon om hvorfor kursen faller til en anklage om et straffbart forhold». Klager skriver: «Vi kan ikke se at NTB gjorde noe forsøk på å kontrollere at opplysningene om ‘anklaget for hvitvasking’ var korrekte før publisering. Påstanden ble publisert før NTB tok kontakt med DNB.» Klager avviser at det finnes dekning for påstanden noe sted, og skriver: «DNB ble aldri anklaget for manglende arbeid mot hvitvasking den 4. mars. Heller ikke Luminor, vår deleide bank i Baltikum, ble anklaget for noe som helst denne dagen.»

Ifølge klager medvirket imidlertid den feilaktige meldingen til at DNBs aksjeverdi falt kraftig.

Klager opplyser at NTB fulgte opp med rettelser, men mener at disse ikke veier opp for den skade DNB ASA opplevde som følge av publiseringene.

DNB ASA opplyser også at banken måtte ta ny kontakt med redaksjonen for å få rettet ingressen, etter at tittelen først ble rettet. Klager skriver: «Kl. 16.00 publiserte Aftenposten (som satt på hele lekkasjen) en artikkel der de endelig sjekket DNB ut av saken. NTB ble gjort oppmerksom på dette. Først kl. 17.35 sendte NTB ut en ny artikkel der de fikk med at DNB var sjekket ut av saken av Aftenposten.»

Klager viser også til at NTB publiserte den andre påklagede meldingen kl. 16.59, altså etter Aftenpostens publisering, men at tittelen her likevel var: «DNB falt kraftig på Oslo Børs etter anklager om hvitvasking.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Det har vært gjort forsøk på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

NTB sier seg enige med DNB i deler av klagen, og skriver: «Vi har hatt en god dialog med DNB, justert, beklaget og forbedret rutiner så dette ikke skal skje igjen. Vi har også forsøkt å få dette løst i minnelighet (...) Vi har vært tydelige på at vi har publisert noe som kan misforstås – og tilsvarende tydelige på ønsket om å rette opp dette.» NTB opplyser at misforståelsene som ble publisert, er beklaget både direkte i dialog med klager og i omtale av saken (Medier24 skrev om saken, sekr. anm.).

NTB opplyser også at en konsekvens av denne saken er at NTB «presiserte rutinene for håndtering av feil». NTB forklarer at de nå tar «direkte kontakt med kunder som har publisert feil i artikler sendt fra oss [NTB]». Samtidig har NTB også presisert «internt rutinene for tilsvar og imøtegåelse».

NTB forklarer at deres rutiner imidlertid ikke er endret, men oppmerksomheten knyttet til det å rette feil og sørge for at kundene retter, «er blitt langt sterkere, og vil bli fulgt opp videre».

Når det gjelder de påklagede artiklene, bekrefter NTB klagers fremstilling av at publiseringen hadde bakgrunn i annen medieomtale om en kommende dokumentar om hvitvasking. DN skrev om saken under tittelen «DNB-aksjen faller markant på børs i forkant av finsk tv-program om hvitvasking». I artikkelen uttalte en bankanalytiker: «– Dette er spekulasjon på om DNBs enhet Luminor er gjenstand for mistanke om hvitvasking.» NTB opplyser at DNB svarte i DN-artikkelen (at banken hverken kan kommentere spekulasjoner eller aksjekurs), og NTB lagde sitatsak på denne DN-artikkelen, publisert kl. 11.50.

NTB skriver: «I tittelen står det at kursfallet skjer etter ‘anklager om hvitvasking’, uten at det spesifikt står hvilken bank som er anklaget. I ingressen står det at en bank som DNB og Nordea har eid, er anklaget.»

NTB erkjenner at DNB burde vært kontaktet før publisering, men at banken først ble kontaktet 15–20 minutter etter. «Da DNB svarte, ble artikkelen korrigert så den ikke kunne misforstås», skriver NTB. Videre lagde NTB en sitatsak på Aftenpostens artikkel «som konkluderer med at DNB ikke kunne kobles til denne saken».

NTB bekrefter at den andre påklagede artikkelen (om børsutviklingen) som ble publisert på ettermiddagen, kl. 16.59, også inneholdt en tittel som kunne misforstås. NTB beklager det, og opplyser at denne ble «korrigert kort tid senere, etter en samtale mellom Even Westerveld i DNB og en journalist i NTB». Slik NTB forsto DNB, ble korrigeringen og beklagelsen akseptert. DNB og NTB var også i ytterligere dialog om saken etter publisering.

Når det gjelder publiseringen i Bergens Tidende, som ikke ble fanget opp og korrigert før publisering, forklarer NTB: «Det går litt tid før vi teknisk kan løse dette, men vi jobber med det.»

Slik NTB ser det, har nyhetsbyrået i denne saken kort oppsummert «beklaget, justert og beklaget igjen». NTB skriver: «Vi publiserte noe som trolig var egnet til å få flere enn DNBs kommunikasjonsavdeling til å misforstå, men i etterkant gjorde vi alt vi kunne for å rette opp feilen.»

Klager hadde ytterligere kommentarer til NTBs tilsvar. Disse går på gjengivelser av fakta, som klager mener er upresise. Klager påpeker at saken ikke startet med at andre medier omtalte en «ny hvitvaskingsskandale i baltisk bankvesen», men: «Det fremgår klart og tydelig at TV-dokumentaren som kommer senere på dagen handler om Nordea, men det står altså ingen steder at det er koblet til deres baltiske virksomhet. Dette er et viktig premiss i saken NTB er klaget inn for. (For ordens skyld minner vi om at det var en av Nordeas filialer i København som var sentrum for anklagene i dokumentaren)»

Videre innvender klager at DNB uttalte mer i DN-saken enn NTB siterte. Klager gjengir hva som ble uttalt i DNs artikkel: «DNBs kommunikasjonsrådgiver Andreas Nyheim sier til DN at banken ikke kommenterer hverken spekulasjoner eller aksjekurs. Banken skal heller ikke ha blitt kontaktet av YLE i forbindelse med programmet, skriver TDN Direkt.» (Klagers uthevelse, sekr.anm.)

Slik klager ser det, er den siste opplysningen «vesentlig og burde i seg selv ført til at NTB sjekket nærmere før de koblet DNB direkte til saken». Etter klagers mening burde NTB som et minimum tatt med opplysningen. Klager spør: «Dersom DNB ikke var kontaktet av YLE-redaksjonen, hva er da sannsynligheten for at banken var anklaget i saken?»

Klager påpeker dessuten: «Nettopp i et nervøst marked der raske meldinger fanges opp og handles på, er det viktig at det er dekning for titler og ingress. Og i denne saken beholdt NTB den misvisende tittelen og ingressen gjennom en rekke versjoner av artikkelen, og først etter gjentatte forsøk på å få dem til å rette, ble det endret fra ‘anklager’ til ‘spekulasjoner’ i ingressen. Da hadde børsen stengt.»

NTB erkjenner upresishet i tilsvaret og gir klager rett i deres fremstilling av hva som fremkom av medieomtalen. Videre erkjenner NTB også at saken ville blitt bedre om hele sitatet fra DNB i DNs artikkel var gjengitt i sitatsaken. NTB mener likevel ikke at det ville endret selve innholdet.

NTB skriver: «I den første, oppdaterte versjon, publisert etter at vi har tatt kontakt med DNB for mer informasjon, siterer vi E24 for nettopp dette.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

NTB sendte i mars 2019 ut flere meldinger med tittelen «Nordea- og DNB-aksjen faller etter anklager om hvitvasking». Det ble videre påstått at anklagene var knyttet til den baltiske banken Luminor, som DNB og Nordea tidligere eide sammen.

Klager er DNB ASA som mener banken anklages for hvitvasking i tittel og ingress uten at det er dekning for dette noe sted. Klager opplyser at NTB aldri tok kontakt med DNB for å sjekke påstandene før publisering. Videre reagerer klager på at NTB heller ikke gjenga hva banken hadde uttalt til avisa DN, som NTB siterte. Slik klager ser det, veier ikke korrigeringene NTB foretok i etterkant opp for skaden DNB ASA ble påført gjennom de første publiseringene.

NTB sier seg delvis enig med klager, og forklarer at det derfor er gjort forsøk på å løse saken i minnelighet. Nyhetsbyrået erkjenner at meldingene kunne misforstås, og at DNB burde vært kontaktet før publisering. NTB påpeker at meldingene både ble justert og beklaget. Videre opplyser NTB at rutinene er forbedret slik at «dette ikke skal skje igjen». NTB understreker imidlertid at de aldri har anklaget DNB for hvitvasking.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) merker seg at NTB har benyttet en konstaterende form i både tittel og ingress. Slik utvalget ser det, bidro vinklingen til å skape et inntrykk av at DNB, gjennom den baltiske banken som DNB har vært medeier i, var involvert i en hvitvaskingssak som skulle omtales i en dokumentar på finsk tv. Utvalget forstår at omtalen opplevdes rammende.

Som det fremgår av punkt 4.4 i Vær Varsom-plakaten (VVP), må mediene sørge for at «overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet». Det er dessuten sentralt at mediene kontrollerer opplysningene før publisering, jf. VVP 3.2 om kildekritikk og kontroll av opplysninger.

Etter utvalgets mening gikk NTB lenger enn det var dekning for. Utvalget noterer seg også at det i oppfølgende publiseringer ble slått fast at verken Luminor eller DNB var anklaget i saken, og at NTB også har erkjent at redaksjonen ikke sjekket opplysningene med DNB før publisering.

Som det fremgår av de presseetiske reglene, er det god presseskikk å rette og eventuelt beklage feilaktige opplysninger (jf. VVP 4.13). Selv om NTB fulgte opp med korrigeringer og oppdateringer av de første meldingene, kommer PFU til at oppfølgingen ikke veier opp for de opprinnelige overtrampene. Etter utvalgets mening var klager en sentral kilde som skulle fått komme til orde i artikkelen og derfor burde vært kontaktet før publisering. I vurderingen legger PFU også vekt på at NTB publiserte den samme konstaterende feilaktige formuleringen gjentatte ganger, også i en børskommentar etter at det var fremkommet opplysninger som avkreftet at klager kunne knyttes til saken.

NTB har brutt god presseskikk på punktene 3.2 og 4.4 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 22. mai 2019

Alf Bjarne Johnsen,

Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,

Nina Fjeldheim, Kristin Taraldsrud Hoff, Erik Schjenken

Relatert til sak 066/19