PFU-sak 23-288NN mot Frolendingen

Frolendingen omtalte en rettssak mot en tenåring som ble dømt for vold og trusler. I artikkelen stod det at volden var rettet mot en gutt som angivelig hadde mobbet gjerningspersonens søster. Gutten ble omtalt som «mobberen».

Klager:
Mor til den omtalte gutten anførte at han ikke hadde mobbet, og at Frolendingen derfor feilaktig stemplet ham. Slik klager så det, fikk voldsutøveren heltestatus i artikkelen, mens hennes sønn ble hengt ut, til tross for at det var han som var offeret i saken. Klager mente at gutten ble identifisert selv om ingen var navngitt, fordi det er en sak «der folk flest vet hvem det dreier seg om». Ifølge klager burde gutten eller hans foreldre fått muligheten til å forsvare seg mot mobbeanklagene.

Mediet:
Frolendingen understreket at artikkelen var anonymisert, og anførte at man ikke kan vite hvem det gjelder med mindre man kjenner saken fra før. Avisen opplyste at artikkelen ble endret da klager tok kontakt med redaksjonen etter publisering. Avisen sørget for at det ble tatt flere forbehold, og ordet «mobberen» ble erstattet med «krenkeren». Avisen medgir at klager burde fått muligheten til å svare i artikkelen.

PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) merker seg at den påklagede artikkelen er basert på en dom i en straffesak.

Når mediene skal referere hva en domstol har kommet frem til, vil det i mange tilfeller være presseetisk akseptabelt å referere rettens gjennomgang og vurderinger uten å gjennomføre egen redaksjonell opplysningskontroll, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2. Ofte vil det heller ikke være nødvendig å innhente samtidig imøtegåelse fra de involverte partene, jf. VVP 4.14. Det skyldes at kontradiksjon og opplysningskontroll er en integrert del av rettsprosessen; partene legger frem dokumentasjon for retten, og retten vurderer dokumentasjonen. Like fullt er mediene forpliktet til å referere fra dommen på en presis og rettferdig måte.

PFU påpeker at anklagene om mobbing ikke gjelder den som stod tiltalt i straffesaken, men den fornærmede gutten, og at rettens ivaretagelse av nødvendig kontradiksjon ikke nødvendigvis er ivaretatt på samme måte som man kan forvente for tiltalte. PFU merker seg videre at avisen konstaterte at gutten er en mobber, sett bort i fra første gangen ordet ble brukt. PFU kan ikke se at artikkelen inneholder dokumentasjon for en slik ordbruk og fremstilling.

I denne saken har imidlertid ikke PFU tilgang til dommen som Frolendingen omtalte. PFU er kritisk til avisens konstatering, men når dommen ikke er med i PFUs sakspapirer, mangler utvalget et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere hvordan spørsmålet om imøtegåelse og opplysningskontroll faktisk er blitt håndtert.

Særlig hensyn til barn
PFU viser at det mest sentrale presseetiske spørsmålet uansett handler om det særlige hensynet som kreves overfor barn, jf. VVP 4.8. Mediene skal ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtale kan få for barn, og Frolendingens artikkel gjelder en straffesak der både den fornærmede og den dømte er mindreårige. Utvalget kan ikke vurdere eventuelle presseetiske brudd overfor den domfelte, ettersom han ikke er klager i saken, men PFU understreker at kravet om særlig varsomhet gjelder begge guttene.

PFU påpeker at uansett hva som kommer frem i en rettssak, må mediene vurdere hvilke opplysninger som er nødvendige å ta med, og veie disse mot belastningen for dem det gjelder. Mediene skal legge særlig vekt på belastningen når det er barn som omtales.

I artikkelen er påstander mot den fornærmede gutten fremhevet i vinklingen. I ingressen ble han omtalt som «mobberen» tre ganger. Ordbruken fortsatte i brødteksten, og avisen tok ikke nødvendig forbehold. PFU ser at avisen la inn forbehold i etterkant, men det veier ikke opp for overtrampet.

Et klart brudd
Etter utvalgets syn er omtalen et klart brudd på VVP 4.8. PFU understreker at gutten er en ung tenåring, og fornærmet i en straffesak som handlet om grov vold og trusler. Det påkaller varsomhet. Utvalget kan ikke se at omtalen ble bedre av at avisen endret ordet «mobberen» til «krenkeren».

PFU påpeker at også anonymiserte publiseringer kan være rammende, da det ofte finnes en gruppe personer som kjenner saken fra før og forstår hvem det gjelder.

Frolendingen har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.8.

Oslo, 20. mars 2024

Ellen Ophaug,
Jonas Stein, Nina Fjeldheim, Gunnar Kagge,
Ingrid Rosendorf Joys, Tove Lie, Stein Bjøntegård