PFU-sak 24-223Anders Haaby mot Rakkestad Avis

Klager er den omtalte Anders Haaby. Han anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

3.2 – kildebruk

3.3 – premisser

3.7 – kilder skal gjengis korrekt

3.8 – sitatsjekk

Klager opplyser at han ble kontaktet av journalisten på Messenger. Journalisten hadde laget et forslag til en artikkel og sendte ham den. Klager sendte en kommentar tilbake.

Vedlagt bilder av kommunikasjonen.

Klager ble overrasket da han dagen etter så det publiserte. Klager mener det så ut som om han hadde stilt opp til et «intervju». I artikkelen stod det «smiler Anders». «legger han ivrig til». Dette er «et intervju med meg selv jeg ikke har deltatt i», skriver klager som påpeker at han kun kommuniserte med journalisten skriftlig.

Klager skriver: «Jeg opplevde det som veldig frekt og jeg ble veldig skuffa over lokalavisa. Jeg har vært en bidragsyter til avisa alltid både med tips og med saker og syns det er fint at vi har en lokal avis. Som du forstår så var det ikke en sak jeg ville ha noe publisitet rundt i det hele tatt i utgangspunktet og når henvendelsen kom forsto jeg at dette slipper jeg ikke unna. Derfor skrev jeg den korte kommentaren på noen linjer i stedet for «ingen kommentar» også ble det knuppet opp og laget da noen jeg oppfatter som et intervju jeg gladelig har stilt opp på.»

Han legger også til: «Artikkelens innehold denne gangen var svært uskyldig og ingen skade har skjedd, men å lage fiktive intervjuer generelt og sende i trykken er langt over grensen for hva som er greit for en reporter.»

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Rakkestad Avis tar selvkritikk på at avisen i første versjon av den publiserte artikkelen ikke var tydelig nok på at kommunikasjonen var skriftlig, men mener denne feilen ikke er stor nok til at det er brudd på god presseskikk. Avisen opplyser at det ble rettet med en gang avisen ble klar over klagers reaksjon, kl. 10.11 lørdag formiddag.

Det opplyses i tilsvaret at selve tomtekjøpet ble omtalt i Rakkestad Avis 1. juli. Den gangen kommenterte Haaby artikkelen på avisens Facebook slik: “Vi har kun kjøpt den (tomta red.anm.) for å selge den og tjene grovt med penger, så sitter du med huskatalogen på frokostbordet og planlegger husbygging og i tillegg har bælmye peeng, vil det være mulig og sikre seg lykke i livet når denne tomten kommer for salg utover høsten.”» Utdrag (se vedlegg 1.)

Da tomten ble solgt tre måneder senere for 1.650.000, var det noe avisen mente hadde offentlig interesse og noe de ønsket å lage en sak om. Journalisten tok derfor «opp tråden fra klagers humørfylte og salgsfremmende Facebook-kommentar», skriver avisen som ringte klager. Formålet var å gi klager anledning til å kommentere den økte salgssummen.

Det opplyses følgende om kontakten med klager før publisering:

• Vår journalist ringte klager torsdag 3. oktober kl. 12.37 (se vedlegg 1) for å få relevante opplysninger fra selgeren selv.
• Journalisten kom til en telefonsvarer, der klager sa at han ringte opp ved anledning. Journalisten skrev umiddelbart en sms der hun kort forklarte hvorfor hun hadde ringt, og ba Haaby om å ringe seg. Hun signerte med “Eli Uttakleiv, Rakkestad Avis”.
• Rakkestad Avis gjør spesielt oppmerksom på sms-kommunikasjonen (skjermdump til venstre) siden klager utelater å omtale og ta med denne i sine vedlegg. Dette til tross for at han svarte på sms’n omtrent samtidig som han svarte messenger-meldingen.
• Etter oppringingen og sms’en gikk det to timer uten at journalisten hørte noe fra Haaby.
• I mellomtiden ringte journalisten en relevant kilde som opplyste at klager og kona hadde investert i tomta slik at den ble byggeklar. Den skjulte kilden ga dermed en sannsynlig forklaring på hele eller deler av tomtas verdiøkning, og vår journalist hadde et bedre grunnlag til en artikkel.
• Journalisten sendte Haaby en messenger-melding: “Jeg har skrevet en liten og litt morsom (håper jeg) snutt om tomtesalget. Hva tenker du?” Meldingen inneholdt utkast til artikkel. (VVP par. 3,6 Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet har ingen rett til å få utlevert upublisert materiale.)
• Samme ettermiddag fikk journalisten følgende svar både på messenger og på sms: “Du kan skrive følgende som kommentar fra meg 😃 Tja. Tomten hadde vært tilsalgs i over et år, det var en skjult perle med et stort potensiale. Når prisen ble riktig så slo vi til. Det var fin trim og noen hyggelige dager med både kake og kaffe sammen med naboene. At det i tillegg ble en del skatt av salget som styrker kommunekassa er jo også kjempe stas, håper blir brukt til noe vettig ! Eller er det mange fine prosjekter til salgs i bygda så det er nok til alle! Det gjelder å se mulighetene.” Journalisten tolket smiletegnet som positivt og “tja” som et muntlig språk.
• Journalisten redigerte kommentaren til flere sitater. Sitatene er nøyaktig gjengitt slik kilden har skrevet dem.

Avisen skriver: «Mange av våre kilder foretrekker å avgi skriftlige svar på intervjuer. Vi ser imidlertid at informasjon kan gå tapt når kommunikasjonen kun foregår på mail og meldinger. Vår journalist ønsket å prate med kilden for å gi utfyllende opplysninger og stille ytterligere spørsmål, men Haaby ringte ikke opp, så journalisten sa seg fornøyd da kilden svarte på sms og messenger. Journalisten hadde god grunn til å tro at en medievant mann som Haaby forsto formålet med kommunikasjonen.»

Etter publisering skjedde følgende:

1. 1.
   Artikkelen ble publisert lørdag kl. 04.00.
2. 2.
   Lørdag kl. 07.35 ringte klager til journalisten. Han sendte også SMS, og ga henne en halvtimes frist på å “rydde opp. Kontakt ble ikke oppnådd. Deretter skrev Haaby i kommentarfeltet til Facebook-posten til Rakkestad Avis at han ikke hadde deltatt på noe intervju.
3. 3.
   Klokka 10.05 kontaktet vår journalist Haaby og ba ham om å ringe seg, uten å oppnå kontakt. Journalisten ringte klager, sendte sms, svarte på Facebook-melding og sendte messenger-melding for å få et mer presist svar på hva klager mente burde ryddes opp i. Klager besvarte ingen av hennes henvendelser, ei heller tok han kontakt, slik han ble oppfordret til å gjøre. Journalisten oppdaget etter hvert at Haaby hadde blokkert henne på messenger.
4. 4.
   Klokka 10.11 blir artikkelen redigert, til tross for at vi bare måtte anta hva han var misfornøyd med.
5. 5.
   I endringene kom det tydelig fram at kommunikasjonen hadde vært skriftlig. (Endringslogg: Presiserer: , forteller Haaby i en melding til Rakkestad Avis. Erstatter: smiler Haaby med sier. (Han sendte smiletegn, dette ble tolket som et smil) Fjerner: en setning om kaffeslaberas. Fjerner: Ivrig i nest siste setning.)
6. 6.
   Det er den redigerte versjonen som er på trykk i papiravisen.

Avisen peker også på rollen til Haaby. Ifølge avisen er han en profilert og medievant forretningsmann i Rakkestad, hvor han har vært omtalt i en rekke artikler. «Han er også kjent for å være en morsom mann, og har jevnlig brukt humor på salgsplakater, kommentarer på sosiale medier og i Finn-annonser. Humoren har gitt ham medieomtale både i lokalavisen og i riksdekkende medier, i tillegg til at lokalavisen har omtalt ham i ulike sammenhenger som en forretningsmann i Rakkestad.»

Til de konkrete punktene, skriver avisen at premisset for intervjusituasjonen var klart, VVP 3.3 «Han ble kontaktet av en person han kjenner og vet er journalist, og som sender en sms med “Eli Uttakleiv, Rakkestad Avis”. I tillegg sender vår journalist på messenger: “Jeg har skrevet en liten og litt morsom (håper jeg) snutt om tomtesalget. Hva tenker du?” for deretter å sende et utkast til en artikkel, til tross for at kilden ikke har rett til å lese dette. Klager svarer både på messenger og sms. Han begynner meldingene med: “Du kan skrive følgende som kommentar fra meg 😃”. Rakkestad Avis mener at svaret ikke kan forstås på annen måte enn at journalisten hadde anledning til å gjengi hans kommentar i en artikkel.».

I tillegg til at klager får anledning til å korrigere våre bakgrunnsopplysninger om arbeidet som er gjort på tomta, bekrefter Haaby det i sin kommentar. (VVP 3.2)

Klager problematiserer at kommentaren ble “knuppet opp”. Det er mulig at kilden mener at kommentaren må gjengis sammenhengende, men det har han ingen krav på, ifølge VVP 3.7.

Videre til VVP 3.8: Det ble ikke gjort avtale om sitatsjekk. Det er heller ingen krav, ifølge VVP 3.3. og avisen skriver: «En sitatsjekk var aldri noe tema. Sitatsjekk er unødvendig når klager har fått lese og mulighet til å korrigere hovedinnholdet i artikkelen, og deretter sendt sin kommentar skriftlig. «

Oppsummert skriver avisen: «Selv om Rakkestad Avis tar selvkritikk på et punkt, mener vi at feilen ikke er stor nok til at lokalavisen ikke har utvist god presseskikk. Feilen har ingen betydning for vesentlige opplysninger i saken. Dessuten er det nærliggende å skrive at kilden smiler når han sender smiletegn. Klager hadde fått tilsendt utkast til artikkel, og hadde fått mulighet til både påvirke og korrigere innhold. I sin kommentar verifiserte han bakgrunnsinformasjonen journalisten hadde. […] Vår journalist tolket svaret og smilefjeset som en aksept til innholdet i saken, noe som understrekes av at klager skriver i PFU-klagen at innholdet var uskyldig og ingen skade er skjedd. Klager ga ingen signaler til Rakkestad Avis om at han ikke ønsket publisitet om tomtesalget. Klager sendte sin kommentar til journalisten torsdag ettermiddag, og hadde blitt oppfordret til å ringe vår journalist. Det gikk halvannet døgn fra klageren og journalisten hadde kontakt til artikkelen ble publisert. I løpet av denne tiden kunne klager tatt kontakt dersom noe var uklart. Vår journalist hadde samlet nødvendig materiale til artikkelen, deriblant klagers kommentar, og hadde ingen grunn til å tro at klager forventet seg flere henvendelser fra henne. Vår konklusjon Rakkestad Avis har ikke brutt god presseskikk.»

Klager skriver at han var på høstferie med familien og hadde telefonen på lydløs. Han så et ubesvart anrop og en sms, og åpnet messenger samtidig. Her svarte han kort på hva avisen kunne skrive som kommentar fra ham. Klager skriver: «Ikke så veldig hippen på noe oppmerksomhet i hele tatt, men ga en kort humoristisk vinklet kommentar. Til å være en liten lokalavis syns jeg det var veldig frekt gjort og jeg ble veldig forbanna, skuffet og lei. Jeg er omreisende servicemann/vaktmester i bygda og må forklare meg for hver eneste kunde etter de sier de leste «intervjuet» i avisen. Jeg er en enkel sjel med tillit til folk og som fortsatt har tro på sundt bondevett og vanlig folkeskikk.»

Rakkestad Avis presiserer at journalisten ikke ga noen svarfrist på sin henvendelse: «Journalisten ba ham om å ringe når det passet, og Haaby hadde dermed anledning til å utsette tidspunktet for en eventuell kommunikasjon.»

Videre minner avisen om at «selv om klager omtaler seg selv som en enkel sjel, anser Rakkestad Avis Haaby som en erfaren aktør og bidragsyter i det lokale næringslivet. Av den grunn må og vil vi ta Haaby seriøst».

Rakkestad Avis sier den fortsatt savner en tydelig forklaring på «hvor klager mener vi skulle ha skrevet kommentaren han sendte oss, eller hvordan den skulle vært brukt, om det ikke var som en del av artikkelen han hadde fått tilsendt et utkast av».