PFU-sak 19-234Margunn Blix mot Finnmarken

SAMMENDRAG:

iFinnmark publiserte 2. september 2019 en artikkel på nett under med tittelen: «Opplæringssjefen løy om varslingssak».

I ingressen stod det:

«Ifølge et varsel skal Anne Cathrine Larssen ha grepet inn da en avdelingsleder ikke fikk gjennomføre utdanning som planlagt grunnet stram økonomi i fylkeskommunen. På direkte spørsmål om saken, valgte opplæringssjef Margunn Blix å fortelle usannheter.»

Margunn Blix var avbildet, og i bildeteksten stod det: «LØY: Margunn Blix løy til media om varslingssak.»

iFinnmark er felles nettsted for papiravisene Finnmarken og Finnmark Dagblad. Den påklagede artikkelen ble publisert i Finnmarken, men med en annen tittel: «Fortalte usant om sjefs rolle i varsel».

Ingressen var lik som på nett.

Bildeteksten var annerledes. Det stod: «Ikke nevnt: Margunn Blix sa at assisterende fylkesrådmann Anne Cathrine Larssen ikke var nevnt i noen av varslene. Det er feil.»

KLAGEN:

Klager er Margunn Blix. Hun mener iFinnmark har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

Punkt 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

Punkt 4.1, om saklighet og omtanke

Punkt 4.4, om dekning for titler etc.

Klager skriver:

«Jeg ble spurt om jeg løy, og svarte til dette nei. Likevel blir overskriften at opplæringssjefen løy. Dette anser jeg som en uriktig beskyldning.»

Klager mener bildeteksten, ingressen og tittelen går lenger enn det er dekning for i stoffet.

Hun opplyser at det ikke ble varslet mot assisterende fylkesrådmann Anne-Cathrine Larsen og at det ikke er noen kritikk mot Larsen i varselet. Klager skriver:

«Redaktøren kontakter meg, ett av spørsmålene er om noen av varslene omhandlet assisterende fylkesrådmann. Jeg svarer først at i et av varslene (vedlagt) har Larsen vært nevnt.

I sitatsjekken svarer jeg nei, hun har ikke vært nevnt - i den kontekst at dette varselet ikke omhandlet henne.

Så gjør redaktøren et nummer av at jeg forsøker å presisere og forklare hva som står i varselet, det vil si at jeg poengterer at varselet ikke omhandler assisterende fylkesrådmann.

Jeg forsøker å få til en avklaring slik at det blir riktig framstilling, også fordi leserne (og involverte) kan få ei oppfatning av at varselet handler om Larsen. Jeg mener at ved at redaktørens bruk av, oppfatning og framstilling av ordet ‘nevnt’ blir slumsete journalistikk.»

Klager opplever at avisen har forsøkt å gjøre henne til en løgner når hun bare har prøvd å få til «en form for presisering».

TILSVARSRUNDEN:

iFinnmark/Finnmarken avviser at god presseskikk er brutt. Avisen skriver:

«Den aktuelle saken handler om et konkret varsel. Varselet omhandlet en avdelingsleders lederstil (…)

Men i tillegg rettes det kritikk mot at assisterende fylkesrådmann Anne-Cathrine Larssen grep direkte inn i en lokal sak ved skolen. Det var vedtatt innsparinger, og avdelingslederens etterutdanning var bestemt utsatt på grunn av økonomien. Men i varselet het det at Larssen hadde gitt rektor beskjed om å la avdelingsleder fortsette på rektorskolen likevel.

I varselet går det også fram at dette har ført til at avdelingslederen nå har ‘blankofullmakt til å opptre som hun vil – uten tanke på hva dette gjør med mennesker rundt henne’. Med andre ord omhandler varselet både avdelingslederen, og den assisterende fylkesrådmannen, som skal ha gitt ordre om å fullføre etterutdanningen, noe som ifølge varsleren har bidratt til å forverre arbeidsforholdene for menneskene rundt.

I tillegg kom det fram at det var assisterende fylkesrådmann som selv besvarte varselet da det ble mottatt hos fylkeskommunen. Dette svaret er vedlagt vårt tilsvar.»

Når det gjelder kontakten med Margunn Blix, påpeker iFinnmark at Blix i en sitatsjekk valgte å endre uttalelser hun hadde gitt i et telefonintervju. Hun hadde først sagt at assisterende fylkesrådmann var nevnt i varselet, men endret dette til «nei».

Avisen stilte oppfølgingsspørsmål på mail om hva som var riktig, og Margunn Blix svarte da «hun er ikke nevnt», opplyser iFinnmark.

iFinnmark konfronterte Blix med at dette var «beviselig usant», og hun svarte:

«Du spurte om noen av varslene omhandlet assisterende fylkesrådmann. Det har jeg svart nei på. Jeg synes det blir noe misvisende at assisterende fylkesrådmann er "nevnt". Jeg vil igjen presisere at selve innholdet i varselet ikke handlet om ass. fylkesrådmann.»

iFinnmark mener dette viser at Margunn Blix løy om saken.

«Det er et faktum at varslet omhandlet en konkret beslutning tatt av assisterende fylkesrådmann, en beslutning som varsler mente hadde gjort arbeidsmiljøet på skolen enda mer krevende. Det er i våre øyne irrelevant at opplæringssjefen til slutt vedgår at assisterende fylkesrådmann er ‘nevnt’, da dette er noe som kom fram først etter å ha besvart spørsmålet med ‘nei’ to ganger.»

Avisen skriver videre:

«Også det faktum at klager først svarte at Anne Cathrine Larsen var nevnt, men så gikk tilbake på det, tilsier at dette er noe hun visste, men likevel trakk tilbake i sitatsjekk. Vi mener det er oppsiktsvekkende at opplæringssjefen velger å gi et svar som er løgn i et intervju, og mener dette er noe offentligheten må få kjennskap til.»

Avslutningsvis skriver iFinnmark:

«Det ligger stor makt i bruken av ord og bilde, og vi forstår at dette kan være belastende for opplæringssjefen. Samtidig er opplæringssjef en høy lederstilling i en av de største offentlige arbeidsplassene i Finnmark. Vi må kunne forvente at denne svarer sant på spørsmål som angår forhold innenfor hennes ansvarsområde, og hun må forvente at det vil bli avslørt dersom hun ikke gjør det, som i dette tilfellet.»

Klager fastholder at det ikke var dekning for å skrive at hun løy.

«Jeg understreker nok en gang at varselet ikke gjelder Larsen. Varsleren viser til en avgjørelse som hun har gjort om at en avdelingsleder får gå på en rektorskole. Det kan vel se ut som at [iFinnmark] sauser sammen en sak som gjelder assisterende fylkesrådmann fra 2017 med denne artikkelen fra 2019 som om jeg dekker over henne.»

iFinnmark hadde ingen flere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i iFinnmark/Finnmarken. På nett skrev iFinnmark at opplæringssjefen i Finnmark fylkeskommune hadde løyet om en varslingssak. I en papirversjon av artikkelen som ble publisert i Finnmarken, var ordet «løy» gjort om til «fortalte usant».

Klager er den omtalte opplæringssjefen. Hun mener avisen verken hadde dekning for å skrive at hun løy, eller at hun snakket usant. Klager mener det avisen karakteriserte som løgn, var et forsøk på å rette et feilaktig inntrykk, og hun opplyser at hun forklarte dette overfor avisen. Klager reagerer på at redaksjonen likevel valgte å skrive at hun løy.

iFinnmark/Finnmarken mener å ha full dekning for alt som er publisert. Avisen opplyser at klager på direkte spørsmål avviste at assisterende fylkesrådmann i Finnmark var nevnt i et varsel, noe avisen opplyser er beviselig usant. Det gir dekning for å skrive at hun løy, fremholder avisen. iFinnmark/Finnmarken understreker at det er viktig å avdekke når personer i offentlige verv forsøker å skjule sannheten.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) påpeker at iFinnmark/Finnmarken var i sin fulle rett til å omtale saken, og at klager måtte tåle et kritisk søkelys som leder i fylkeskommunen.

Utvalget mener det var relevant å omtale dialogen som pågikk mellom klager og journalist. Manglende overenstemmelse mellom klagers svar, redaksjonens dokumentasjon og klagers opprinnelige svar hadde offentlig interesse. PFU ser at klager hadde ulike svar på et spørsmål.

PFU mener imidlertid at redaksjonen vinklet saken på en måte som gjorde at klager ble rammet unødig hardt og at det ble skapt en misvisende fremstilling av klagers handlinger. Slik PFU ser det, hadde ikke avisen grunnlag for å konstatere i tittel og bildetekst at klager løy. «Å lyve» må tolkes som at klager med hensikt snakket usant, noe PFU ikke kan se er godtgjort. Utvalget viser til VVP 4.4, som sier at titler, ingresser og henvisninger ikke skal gå lenger enn det er dekning for i stoffet. I papiravisen Finnmarken ble språkbruken tonet noe ned. Ordet «løy» ble endret til «fortalte usant», men PFU mener at avisen manglet dekning også for denne formuleringen.

iFinnmark/Finnmarken har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.4 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 29. april 2020

Alf Bjarne Johnsen,

Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Erik Schjenken

Kristin Taraldsrud Hoff, Ellen Ophaug, Nina Fjeldheim