PFU-sak 20-074Eirik Magnus Mjåseth mot Haugesunds Avis

SAMMENDRAG:

Haugesunds Avis publiserte 14. mars 2020 en artikkel et selskap som hadde gått konkurs. Stikktittel/tittel gikk slik:

«Bostyrer mener det var systematisk tømming av selskap før konkurs / Flere føler seg lurt»

I ingressen stod det:

«Web Services as ble slått konkurs i Oslo byfogdembete 19. februar i år. Selskapet har hatt en kort, men broket historie.»

Over ingressen var et bilde av fasaden til «Kompetansehuset» i AHaugesund, og i bildeteksten stod det:

«KONTOR: Mjåseths selskap Callsenter Partner har kontor i Kompetansehuset, Kvitsøygata 1.»

I brødteksten stod det Web Services ble stiftet av Eirik Magnus Mjåseth desember 2017 under et annet selskapsnavn.

KLAGEN:

Klager er Eirik Magnus Mjåseth. Han mener Haugesunds Avis har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

3.9, om hensynsfull arbeidsprosess

4.1, om saklighet og omtanke

4.5, om forhåndsdom

4.7, om identifisering

4.10, om bildebruk

4.14, om samtidig imøtegåelse

4.15, om tilsvarrett

Klager mener avisen har hengt ham ut som «skurk». Han skriver:

«Her blir jeg dømt som svindler og banditt av journalisten, og det skrives som om det er begått straffbare handlinger. Jeg tenker - er ikke dette politiets oppgave å finne ut av? Haugesunds Avis er ikke politi eller rettsmyndighet, og her føler jeg dem fremstår det som om jeg har utført ulovlige handlinger uten at det foreligger noen offentlige vedtak om det hverken fra politi eller rettsvesen.»

Ifølge klager burde ikke ikke Haugesunds Avis identifisert ham. Han reagerer også på bildet som avisen publiserte:

«Bildet av lokalet på toppen av artikkelen gjelder for mitt andre firma jeg driver. Dette er ikke sådan relevant for artikklen, om denne skal omtale konkurs i et selskap. Det er også tatt et bilde fra en annen sak, som vedrører et helt annet tema.»

Klager opplyser at Haugesunds Avis ikke tok kontakt med ham før publisering. Han mener han burde fått samtidig imøtegåelse i artikkelen.

«(…) jeg har ingen ubesvarte anrop slik jeg kan se og heller ikke mottatt noen SMS eller e-poster. Til tross for at journalisten har min e-post fra tidligere dialog fra 2018-2019 om en helt annen sak. Han kunne også sendt meg en SMS, hvis han ikke kom gjennom på første forsøk. Jeg har ikke motatt noen anrop, og artikkelen ble publisert uten noe forvarsel.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Haugesunds Avis avviser at god presseskikk er brutt.

Avisen opplyser:

«All informasjon i den påklagede artikkelen, er hentet direkte fra innberetningen, dog slik at oppramsingen av selskapets ulike navn siden starten vel 14 måneder tidligere, er supplert fra andre kilder. Det er ikke bare fullt legitimt for pressen, men også et tilsiktet og nødvendig innblikk i den offentlige bobehandlingen, å gjengi den oversikt og de opplysninger og vurderinger som bostyrer gir om boets tilstand til retten.»

Haugesunds Avis mener opplysningene som er publisert, er «godt innenfor det en næringslivsleder må finne seg i».

Avisen mener klager ikke er en privatperson i sammenhengen han er omtalt i artikkelen – det er helt vanlig å navngi selskapers styreleder og daglige leder, påpeker avisen.

Haugesunds Avis skriver videre:

«Innberetningen omtaler overhode ikke mulige straffbare forhold, og følgelig gjør heller ikke vår omtale det. At det påpekes og gjengis forhold som, om de undersøkes nærmere, også kan skjule straffbare forhold — som avslutningsvis at bostyrer har fått opplysninger fra flere kreditorer som ‘føler seg lurt’ — gir etter vår oppfatning ikke noe grunnlag for klagers oppfatning av at han blir fremstilt som ‘skurk’ og blir ‘dømt som svindler og banditt’.»

Avisen mener artikkelen hverken utløser rett til samtidig imøtegåelse (jf. VVP 4.14) eller tilsvar (jf. VVP 4.15) overfor klager.

Haugesunds Avis opplyser at redaksjonen likevel gjorde flere forsøk på å komme i kontakt med klager under arbeidet med artikkelen.

«Vi har ringt seks ulike telefonnumre som står oppført på klager personlig eller hans ulike firma, blant dem begge numrene som oppgis i hans egen signatur i de etterfølgende henvendelsene til oss.

Vi ønsker ikke å spekulere i hvorfor han likevel oppgir i klagen at han ikke finner noen ubesvarte anrop på sine telefoner.»

Avisen opplyser også at klager fikk kommentere saken så snart han henvendte seg til redaksjonen.

«Nettversjonen av saken ble holdt tilbake til kommentarene forelå, mens den påklagede artikkelen i lørdagens papiravis ble fulgt opp med hans kommentarer allerede i neste avis, mandag morgen.»

Haugesunds Avis mener de måtte kunne publisere bilde av fasaden der klager har kontorer. Avisen skriver at det er lokalet til det konkursrammede selskapet, samt lokalet til klagers øvrige selskaper.

«Det framgår av bostyrers innberetning at selv om selskapet i januar, bare én måned før konkursen, flyttet sin forretnings-adresse til Oslo, har virksomheten aldri vært drevet derfra.»

Klager fastholder at god presseskikk er brutt. Han mener avisens kildegrunnlag var for dårlig:

«Avisen har kun valgt 1 kilde. Dette er fra en bobestyrer der opplysninger ikke foreligger som faktum helt enda, ettersom det er en midlertidig bobestyrer rapport. Med andre ord er de forhold som fremkommer fra denne kilden, lite troverdige og fremgår som mer synsing, og det er dette avisen har brukt som sin eneste kilde

Den andre siden i saken er ikke forsøkt belyst, ei heller har Avisen gitt den andre siden i saken mulighet å belyse sin side.»

Når det gjelder avisens forsøk på å komme i kontakt med klager, skriver han:

«Det vises i Haugesund Avis tilsvar til at avisen har prøvd å kontakte klager, uten hell per telefon. Dette er vel naturlig når et selskap går konkurs, at telefonlinjene blir sperret ned. Avisen har hatt kontakt med klager per mail tidligere, og det er også mulig å oppnå kontakt via kontaktskjema på websider til selskap, eventuelt sosiale medier som Linkedin og Facebook som klager er tilgjengelig på. Eventuelt også via fysisk oppmøte, klager registrerer at avisen har møtt opp fysisk foran lokalet for å ta bilde av adressen, men ikke forsøkt å oppnå kontakt ved å gå inn heller.»

Han trekker frem følgende opplysninger som han mener utløste rett til samtidig imøtegåelse:

«"Tapping av selskap"

"Pådratt seg uforholdmessig mye gjeld over lengre tid"

"Flere føler seg lurt"

"Pengeproblemer over lengre tid"

"Flere konkurser"

"Vurderer konkurskarantene"»

Haugesunds Avis skriver følgende om innberetningen fra bobestyrer:

«Det er bostyrers undersøkelser og oppfatninger av konkursen etter to ukers arbeid med den, som er selve saken. Om bostyrer på noe punkt tar feil, som klager påstår, er det likevel et faktum at bostyrer har den opplevelse av boets tilstand som han skriftlig uttrykker i sin rapport til byfogden, konkursregisteret, skyldneren og kreditorene.

Det framgår også av artikkelen at bostyrer forut for sin innberetning, har vært i kontakt med skyldneren, denne sakens klager, og at han derfor også har vurdert klagers innvendinger mot de funn han har gjort i bobehandlingen, og likevel presentert dem i sin rapport.»

Haugesunds Avis merker seg at klager endret forklaring når det gjelder avisens kontakt med klager. I klagen skrev han at han ikke hadde noen ubesvarte anrop fra, mens han i tilsvaret viser til at telefonlinjer sperres når et selskap går konkurs. Avisen skriver:

«Hvordan vet han da at det ikke er ubesvarte anrop på hans telefoner, og heller ingen SMS-er? Og det er jo også sånn at vi like etter at påklagede artikkel ble publisert, vitterlig hadde kontakt med klager på et av de samme telefonnummerne.»

Avisen fastholder at opplysningene i artikkelen ikke utløste samtidig imøtegåelse overfor klager.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Haugesunds Avis publiserte en artikkel om et selskap som var konkurs. Det stod at flere kreditorer følte seg lurt, og at bobestyrer mener selskapet ble systematisk tømt for penger. Selskapets grunnlegger ble navngitt og avbildet.

Klager er den omtalte grunnleggeren. Han føler seg hengt ut som en «skurk». Ifølge klager har han ikke fått muligheten til å imøtegå sterke påstander i artikkelen – han mener han aldri ble kontaktet av avisen. Klager mener også at kildegrunnlaget var for dårlig – avisen burde innhentet flere kilder utover rapporten fra bobestyreren. Avisen burde heller ikke identifisert ham, skriver klager.

Haugesunds Avis avviser at god presseskikk er brutt. Avisen mener å ha dekning for det publiserte og kan ikke se at artikkelen inneholdt påstander som utløste retten til samtidig imøtegåelse. Redaksjonen gjorde likevel flere mislykkede forsøk på å nå klager på telefon. Videre opplyser Haugesunds Avis at klager fikk komme til orde da han i etterkant av publiseringen henvendte seg til redaksjonen. Avisen mener at omtalen er godt innenfor det en næringslivsleder må akseptere.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener saken hadde offentlig interesse og at det var relevant å få frem hvem som stod bak selskapet. Som aktiv aktør i næringslivet mener PFU at klager måtte akseptere å bli navngitt og avbildet i forbindelse med konkursen.

PFU kan ikke se at Haugesunds Avis’ kildebruk er kritikkverdig. PFU mener avisen i dette tilfellet måtte kunne sitere fra bobestyrerens rapport uten å verifisere opplysningene med andre kilder. Det avgjørende er at det kom klart frem at opplysningene var nettopp bobestyrerens vurderinger.

PFU har likevel forståelse for at klager reagerer på at han ikke kom til orde i artikkelen. Punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP) sier at den som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art, skal få muligheten til å imøtegå beskyldningene. I artikkelen var det anklager om at selskapet ble systematisk tømt før konkursen, og at flere kreditorer mener de ble lurt. Slik utvalget ser det, hadde klager krav på å få svare på disse anklagene, jf. VVP 4.14.

Utvalget merker seg at Haugesunds Avis forsøkte å ringe klager på en rekke ulike telefonnumre. PFU minner om at VVP 4.14 også sier at nyhetsformidling ikke skal «hindres ved at parter ikke er villige til å uttale seg». I dette tilfellet mener imidlertid PFU at avisen burde gjort mer for å gi klager muligheten til å forsvare seg. Utvalget kan ikke se at klager ble forelagt de faktiske anklagene. Som PFU har uttalt flere ganger, er det først når den angrepne part vet hva beskyldningene går i, at muligheten til samtidig imøtegåelse blir reell.

PFU noterer seg at Haugesunds Avis i mangel av imøtegåelse fra klager siterte fra klagers forklaring overfor bobestyrer, men denne forklaringen svarte ikke direkte på de alvorlige anklagene. PFU merker seg også at klager fikk slippe til med sine kommentarer så snart han tok kontakt med redaksjonen. Etter PFUs syn veier ikke dette fullt ut opp for det opprinnelige overtrampet.

Haugesunds Avis har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo 23. september 2020

Anne Weider Aasen,

Nina Hernes, Frode Hansen, Gunnar Kagge,

Ylva Lindberg, Erik Schjenken, Ingrid Rosendorf Joys