PFU-sak 21-008Ingeborg Drevdal mot Dagbladet

SAMMENDRAG:

Dagbladet publiserte mandag 29. juni 2020 et debattinnlegg med tittelen «Sorry, trodde vi hadde pult». Innlegget beskrev forfatterens opplevelse av arbeidsmiljøet i Natt & Dag, og var knyttet til dommen mot den tidligere redaktøren i Natt & Dag.

Onsdag 1. juli 2020 publiserte Dagbladet en redaksjonell kommentar med tittelen «Rystende lesning». Kommentaren handlet om tingrettsdommen 26. juni 2020 mot den tidligere Natt & Dag-redaktøren Gaute Drevdal.

KLAGEN:

Klager er en privatperson, som klager på vegne av sin bror Gaute Drevdal, og anfører brudd på:

3.2 - om opplysningskontroll og kildebredde

3.6 - om utlevering av upublisert matriale

4.1 - om saklighet og omtanke

4.3 - om stigmatiserende omtale

4.5 - om forhåndsdømming

4.14 - om samtidig imøtegåelse

4.15 - om adgangen til tilsvar

4.17 - om å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk

Klager mener at Dagbladet med sine artikler siden november 2017 aktivt har tatt del i karakterdrapet på Drevdal (heretter kalt «klager») lenge før politiet hadde tatt stilling til tiltalespørsmålet i en sak uten noen håndfaste beviser. Klager mener derfor at Dagbladet har et ekstra ansvar for å vise varsomhet og unngå feilinformasjon og forhåndsdømming i sin dekning av saken.

Om debattinnlegget «Sorry, trodde vi hadde pult»:

Klager mener innlegget er utstyrt med en ingress og bildetekst som innledningsvis kan få leseren til å tro at artikkelen handler om NNs (sekretariatets anonymisering, heretter kalt «forfatteren») periode som lokalredaktør i Natt&Dag. Men dette er villedende, siden foranledningen til artikkelen, og dens hovedfokus, er på rettssaken, dommen og klager som person, anfører klager.

Klager mener leseren dermed får inntrykk av at forfatterens beskrivelse av arbeidsmiljøet og hennes egne erfaringer i Natt&Dag har noe å gjøre med klagers tid som redaktør i samme avis.

Klager skriver: «Til opplysning var klager redaktør for Natt&Dag i perioden 1995-2004 mens forfatterens engasjement i avisa startet i 2011, syv år etter at han hadde sluttet. Det er to forskjellige firmaer og det er ingen felles medarbeidere eller felles arbeidsmiljø i disse to periodene. Men inntrykket man får ved å lese teksten er at også hennes negative opplevelser i Natt&Dag omhandler klager.

Hennes anonymisering av de mannlige overordnede forfatteren nevner og den tilsvarende 'anonymiseringen' av klager senere i teksten, mener jeg raskt leder leserne til å tro at personene hun beskriver som sexistiske arbeidsgivere er klager, eller har noe med ham å gjøre.»

Klager mener tittelen på innlegget er spesielt uheldig og åpner for mange belastende feiltolkninger i et innlegg om en rettssak med alvorlige overgrepsklager. Klager mener det burde vært spesifisert at første del av innlegget handlet om hennes erfaringer fra arbeidslivet og ikke er knyttet til 'kulturprofilen', og at andre halvdel av teksten handler om 'kulturprofilen'.

«At kommentaren hennes tar utgangspunkt i rettssaken og dommen og dermed også naturlig leses som et angrep på klager og arbeidsmiljøet hans i Natt&Dag fremgår av Dagbladets deling av saken på facebook», skriver klager (se vedlegg).

Klager mener også at teksten forleder leserne til å tro at klager er beskyldt og dømt for «neddoping« når hun skriver: «Jeg har tenkt at folk må tro at jeg har måttet gjennomgå både neddoping og voldtekt for å bli redaktør.»

Klager skriver videre:

«Jeg ønsker at PFU vurderer om Dagbladet har brutt punkt 3.2 i VVP: 'Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte'. Det ser for meg ut til at forfatterens tekst ikke har fått dette kritiske blikket før publisering. Teksten gir inntrykk av, i sin helhet, å handle om klager, og forfatteren fremstår som et sannhetsvitne fra arbeidsmiljøet i Natt&Dag.(...) Dersom Dagbladet virkelig forsto at store deler av teksten ikke handlet om klager skulle de etter mitt skjønn ha redigert forfatterens tekst slik at dette kom tydelig frem for leserne, som har liten forutsetning for å orientere seg i forskjellige redaksjonsmiljøer 10-20 år tilbake i tid.»

«Det er påfallende å se kontrasten til behandlingen av klagers tilsvar som måtte gjennom flere runder med korrigering og kutting før det endelig ble godkjent. Dagbladet slipper tilsynelatende helt ukritisk til personangrep fra en debattant som ikke risikerer annet enn å få færre lesere ved en litt mer ansvarlig og ærlig holdning til tekst og presentasjon – mens tilsvaret fra en person som risikerer en lang fengselsstraff (basert på såkalte troverdighetsvurderinger) blir kontrollert og korrigert ned til aller minste detalj», skriver klager.

Klager mener innlegget også bryter med VVP 4.1, om saklighet og omtanke, ved at Dagbladet publiserer et innlegg som er egnet til å villede leserne i en pågående rettsprosess. Klager viser også til at innlegget er delt på sosiale medier via Dagbladets Facebook-side, der det er 351 kommentarer.

Klager skriver:

«Dagbladet har fremholdt at klager er anonymisert i saken. Dette mener jeg er et uholdbart argument, siden leserne som har fulgt med på saken i media uansett forstår hvem det er snakk om. Han navngis i kommentarfeltet uten at Dagbladet sletter disse kommentarene. Og når Dagbladet publiserer artikkelen på nett linker de kun til artikler som omhandler rettssaken og klager. To av disse artikkel-linkene er også utstyrt med lett gjenkjennelige bilder av ansiktet hans, og de som klikker på disse linkene vil få opp navnet hans ved første blikk. Å hevde at han er anonymisert mener jeg derfor faller på sin egen urimelighet.»

Klager ber også PFU vurdere om innlegget bryter med VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse, idet det etter klagers mening inneholder sterke personangrep mot en person som skal anses som uskyldig inntil rettskraftig dom foreligger.

Om kommentarartikkelen «Rystende lesning»:

Klager skriver:

«Jeg opplever personlig at innholdet og tonen i Aurdals tekst er svært belastende og polemisk, og målbærer en form for 'moralsk panikk' som ikke er forenlig med hennes kjente profil som rettskommentator. Som nevnt var hun ikke til stede i retten, og hun har på ingen måte 'rapportert' fra begge sider av saken. Samtidig har jeg forståelse for at PFU kan anse innholdet som legitimt, siden det i all hovedsak tar utgangspunkt i domsteksten, som jeg vil tro journalister har rett til å være subjektive i sine tolkninger av. Men i samfunnet vårt finnes det knapt noe mer stigmatiserende enn å bli ansett som en voldtektsmann og serieovergriper. Uansett hvilken rett Aurdal måtte ha til å skrive som hun gjør mener jeg at VVP punkt 4.1. om å vise omtanke i omtale og presentasjon, og punkt 4.3. om å være varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende, er viktige å ha i bakhodet når man kommenterer en så alvorlig sak og dom. At klager noen dager før hennes publisering ble identifisert med navn og bilde i media mener jeg er en ekstra grunn til å være varsom.»

Om publisering av tilsvar:

Klager reagerer på at klagers tilsvar til kommentarartikkelen «Rystende lesning» ikke ble delt på Facebook, som kommentaren ble, og anfører at tilsvarsretten dermed ikke er reell. Klager anfører at det ikke er lenke til tilsvaret i kommentarartikkelen, slik at leserne blir opplyst at det er et tilsvar. Klager reagerer også på at Facebook-posten har et stort nærbilde av klager, og at det rett under bildet står «En typisk voldtektsmann», noe klager mener er en svært belastende konstatering av skyld.

Klager anfører at klagers tilsvar til debattinnlegget «Sorry, trodde vi hadde pult» fikk veldig kort eksponeringstid på Dagbladets forside sammenlignet med innlegget, og at det heller ikke ble delt på Facebook, slik at de aller færreste av leserne ble klar over at det fantes et tilsvar. Klager ønsker at PFU vurderer om dette er brudd på VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse, eller VVP 4.15 om tilsvarsrett.

Om Facebook-kommentarene:

Klager anfører at det har vært stor aktivitet på Facebook rundt både debattinnlegget og kommentarartikkelen, og mener Dagbladet har brutt med VVP 4.17, om redigering av digitale meningsutvekslinger. Klager reagerer særlig på denne kommentaren, med en oppfordring til avliving: «Man vet, man føler det ikke inni seg. De må hjelpes til å føle. Brutalt om ikke annet virker. De klarer ikke sette grenser for sine handlinger. De skal bures så lenge som det trengs til de forstår og føler hvordan det er å være på den andre siden. I noen tilfeller resten av livet. Eller avlives….»

Om samtidig imøtegåelse av klagers tilsvar til «Sorry, trodde vi hadde pult»:

Klager skriver:

«Resultatet av at forfatteren får samtidige imøtegåelse på klagers tilsvar fjerner mye av verdien til tilsvaret hans og gir et etterlatt inntrykk av at klager er selvsentrert som 'tror' teksten hennes handler om ham.

Hvis jeg har oppfattet det riktig inngår tilsvar som klagers i en 'løpende meningsutveksling' og nødvendiggjør ikke samtidig imøtegåelse. Slik jeg vurderer det er det et tilsvar som i hovedsak oppklarer villedning og forholder seg til teksten den svarer på. I kontrast til dette er forfatterens originaltekst personfokusert, fordømmende og rykteorientert. Klagers tilsvar inneholder heller ingen angrep på noen av anklagerne hans, eller andre av rettens aktører. Det er derfor vanskelig for meg å se at klagers tilsvar skal utløse samtidig imøtegåelse fra både forfatteren og de som anklager ham, ved koordinerende bistandsadvokat. Dette spesielt når forfatterens originalartikkel ikke utløser samtidig imøtegåelse fra klager (eller skulle den egentlig ha gjort det?).

Jeg stiller også spørsmål ved om det er riktig av Dagbladet å dele klagers upubliserte tekst med forfatteren uten å informere ham om dette (dersom hun ikke har rett på samtidig imøtegåelse). I enda større grad stiller jeg spørsmål ved at en redaksjon deler upublisert materiale med en motpart i en pågående rettsprosess. Jeg vil gjerne høre deres vurdering av om dette bryter med punkt 3.6 i VVP om å ikke dele upublisert tekst med utenforstående.»

Klager beskriver en omfattende kontakt mellom Dagbladet og klager, som i følge klager startet 30. juni, og som fortsatte til klager fikk sitt tilsvar publisert 18. november.

«Diskusjonen på mail er interessant lesning fordi den forteller noe om Dagbladets prioriteringer rundt det som til tross for forsinkelsene vel bør oppfattes som en løpende debatt. Særlig tidsaspektet i informasjonsflyten fra Dagbladet fra 30. juni til 18. november (hvor vesentlige, nye opplysninger dukker opp plutselig, etter at det er for sent å komme med endringer) gir et inntrykk av hvordan redaksjonen ser ut til å tenke rundt forskjellen på det å være samfunnsdebattant og tiltalt i en straffesak, eventuelt det å være tilknyttet Dagbladet og ikke være tilknyttet Dagbladet», skriver klager.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette førte frem.

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet anfører innledningsvis at bakgrunnen for debattinnlegget og kommentarartikkelen er at klager i juni 2020 ble dømt til 13 år og seks måneders fengsel av Oslo tingrett for ni voldtekter og ett tilfelle av seksuell omgang med en mindreårig. Klager nekter straffskyld og har anket saken til lagmannsretten, hvor den skal behandles høsten 2021.

Om debattinnlegget «Sorry, trodde vi hadde pult», avviser avisen brudd på VVP 3.2, 4.1 og 4.14 og skriver:

«Klager mener teksten i sin helhet gir inntrykk av å handle om klager, mens den i realiteten beskriver en avis som utgis i flere byer, og som har vært utgitt gjennom svært mange år. Dette er forhold som vi er klar over, og som vi på publiseringstidspunktet anså som et underliggende premiss for både argumentasjonen i innlegget og for hvordan det skulle leses. I sin tekst er forfatteren selv inne på at Natt & Dag utgis i flere byer. Flere av historiene i teksten knytter hun heller ikke spesifikt opp mot klager, som hun ellers anonymiserer som 'den tidligere redaktøren' (knyttet opp mot omtale av rettssaken), eller 'kulturprofilen'.»

Redaksjonen anfører at det ble lagt inn en forklarende tekst i begynnelsen av innlegget etter at avisen mottok PFU-klagen og ble oppmerksom på en mulig uklarhet i innlegget. Redaksjonen mener denne forklarende teksten også tar høyde for en mulig belastende feiltolkning av tittelen.

Redaksjonen avviser at avisens deling av innlegget i sosiale medier skal leses som et angrep på klager og arbeidsmiljøets hans, og skriver: «Skammen hun viser til handler altså om hennes egen opplevelse av å ikke kreve det hun anser som skikkelige arbeidsforhold. Forfatteren er tidligere politiker for Rødt, hun nevner for øvrig partisympati i teksten (SV), og gir ellers i teksten svært klart uttrykk for sitt engasjement for et organisert arbeidsliv. Vi mener derfor det er ganske tydelig at det framstår som at motivet hennes for å skrive denne teksten er en tro på at avklarte arbeidsforhold gir bedre arbeidsforhold. Når hun tenker tilbake på sin egen tid i avisa og opplevelsen av arbeidsforholdene, sliter hun med dårlig samvittighet for at hun ikke tok sterkere initiativ til å forsøke å rydde opp.»

Om bruk av ordet «neddoping», skriver avisen: «Klageren mener også vi forleder leserne til å tro at Drevdal er beskyldt for «neddoping». Begrepet neddoping er ikke brukt i dommen, men den beskriver overgrep som skal ha skjedd i forbindelse med omfattende bruk av rusmidler, i kombinasjon med situasjoner hvor folk har sovet. Vi mener det dermed er dekning i dommen for denne begrepsbruken. Klager mener også det er feil å knytte hans redaktørgjerning opp mot anklagene om overgrep, men i alle fall en av de fornærmede har vært i et arbeidsforhold knyttet til Drevdal.

Dagbladet avviser at det var kritikkverdig å publisere debattinnlegget, og anfører at det er pressens oppdrag å belyse forhold rundt rettssaker som kan ha samfunnsmessig interesse og betydning. Avisen peker på at publisering av teksten skjedde i forbindelse med at dom i første rettsrunde ble avsagt.

Redaksjonen avviser brudd på Vær Varsom-plakatens 4.14, og skriver:

«De anonymiserte historiene som forfatteren viser til i teksten handler ikke om klager, slik vi allerede har redegjort for – og som klager selv er enig i. Disse historiene er subjektive, personlige beskrivelser av hennes oppfatning om et arbeidsmiljø som det ikke er naturlig at klager skal kommentere, i og med at han ikke jobbet samme sted på samme tid. De øvrige beskrivelsene i teksten, de som handler om klager og hvor han er anonymisert, er knyttet til opplysninger som er å finne i den ferske dommen (høy aldersforskjell, rusmidler, overgrep i sovende tilstand, post-traumatisk stresslidelse hos ofre). I teksten understrekes det at dommen er anket – ikke bare i den redaksjonelle anmerkningen som ble lagt til seinere, men også i innleggsforfatterens egen tekst.

I Dagbladet skal vi være rause med tilsvar. Vi tilbød klager tilsvar på denne teksten da han seinere tok kontakt. Han benyttet seg ikke av dette først, men kom på et seinere tidspunkt tilbake med ønske om tilsvar, som vi har publisert.»

Om kommentarartikkelen «Rystende lesning», skriver avisen:

«Klageren mener at innholdet og tonen i Aurdals tekst er svært belastende og polemisk, og målbærer en form for 'moralsk panikk' som ikke er forenlig med det å være rettskommentator. Vi er ikke enige. Vi mener tvert imot at Aurdals tekst er ryddig og åpen i tilnærmingen, og på ingen måte lite omtenksom, usaklig eller stigmatiserende. Hun gjør rede for sakskomplekset, og slår tidlig fast at saken er anket og dermed ikke rettskraftig. Hun går tydelig i rette med de som reagerer på at klager har fått komme til orde i pressen med sin side av saken, noe som har vært en utbredt kritikk. Aurdal gir også eksplisitt uttrykk for forståelse for klagers egen oppfatning av at han er uskyldig, det er endog en del av ingresspoenget. Aurdal er tydelig i konklusjonene sine, men baserer dem på opplysninger fra dommen og gjør tydelig rede for hvordan hun vurderer dem. En rettskommentators rolle er ikke bare å referere opplysninger, men også å framføre en begrunnet vurdering av innholdet i dommen.»

Om publisering av tilsvar, skriver avisen:

«Dagbladet publiserer rundt 150 artikler hver dag. Hvis alle skulle blitt publisert på Dagbladets Facebook-konto, måtte vi publisert en artikkel her hvert tiende minutt døgnet rundt. Resultatet av dette er at vi til denne kanalen må gjøre et utvalg. Dermed er det for eksempel langt fra alle meninger-innlegg som publiseres her. Vi understreker at tilsvaret er publisert i vår hovedkanal, dagbladet.no, og i papirutgaven siden Aurdals kommentar også sto på trykk her.»

Redaksjonen avviser også at det burde vært lenket til tilsvaret i Aurdals kommentar, da dette ville være et uhåndterlig krav, og skriver:

«Det er imidlertid enkelte eldre artikler der det kan være nødvendig å legge inn utfyllende informasjon. Etter at vi mottok klagen, har vi likevel gått inn i Aurdals kommentar og lagt inn en tydelig lenke til klagers tilsvar, slik at eventuelle nye lesere av Aurdals kommentar raskt vil kunne få tilgang til tilsvaret.»

Når det gjelder tittelen «En typisk voldtektsmann» på Facebook, skriver avisen:

«Vi vil påpeke at tittelen som ble publisert på Facebook også inneholdt et sitattegn, slik at den sto slik: '- En typisk voldtektsmann'. Tittelen har dermed en langt mindre kategorisk framtoning. Det er lang tradisjon i norsk presse for at bruken av sitattittel skal signalisere overfor leseren at det som står der er en påstand eller oppfatning, ikke noe som avisa fastslår kategorisk.

Tittelen viser dessuten til et avsnitt i Aurdals kommentar med en begrunnet analyse av hva som kjennetegner personer som begår overgrep, statistisk sett – nemlig at langt de fleste overgrep utføres av kjente eller bekjente. Overgrepene klager er dømt for i tingretten er overfor mer eller mindre nærstående personer. Vinklingen er dermed ikke et uttrykk for forhåndsdømming eller manglende omtanke, men gjenspeiler deler av Aurdals analyse av domfellelsen. Det hører også med til bildet at innsalgsteksten som fulgte publiseringen av artikkelen var formulert slik: '- Kanskje er det mulig å begå ni voldtekter uten å forstå hva man gjør, skriver Martine Aurdal'. Dette utdraget viser til Aurdals poeng i teksten hvor hun viser forståelse for at klager er uenig i dommen fra tingretten.»

Dagbladet avviser brudd på god presseskikk på VVP 4.1, 4.3 og 4.15.

Redaksjonen aviser at klagers tilsvar til debattinnlegget fikk for dårlig eksponering på forsiden, og viser til at publisering kl. 20.23 er i avisen «prime time».

Redaksjonen avviser også at det er brudd på god presseskikk at ikke tilsvaret er publisert på avisens hovedkonto på Facebook.

Når det gjelder kommentarene på Facebook, og særlig innlegget der begrepet «avlives» ble brukt om klager, avviser redaksjonen brudd på VVP 4.17. Redaksjonen viser til rutinene for moderering av kommentarer, og at hele Facebook-posten ble slettet da avisen ble gjort oppmerksom på kommentaren gjennom PFU-klagen.

Redaksjonen beskriver kontakten med klager og avviser at det tok for lang tid før klagers tilsvar ble publisert, og henviser til at det endelige tilsvaret fra klager først forelå 23. oktober:

«Vi mener denne gjennomgangen viser at arbeidet med bearbeidingen ikke har vært sendrektig fra vår side. Planen var, som klageren viser fra vår dialog med klager, å publisere den påfølgende uka. På grunn av stor pågang av innlegg har vi alltid en mer eller mindre lang kø av saker som venter på å komme på trykk. I denne køen må vi i tillegg ofte omprioritere av hensyn til utvikling i nyhetsbildet. Det har definitivt vært nødvendig under pandemien. At det kan ta tid fra godkjent tekst er klar, til den kommer på trykk, er altså på ingen måte en skjebne som er unik for Drevdals tilsvar."

Redaksjonen avviser også brudd på VVP 3.6 i forbindelse med at forfatteren av debattinnlegget fikk anledning til samtidig imøtegåelse av klagers tilsvar, og skriver:

«Grunnen til at vi valgte denne løsningen var blant annet at det hadde gått lang tid. Da klagers innlegg var klar for publisering 29. oktober, hadde det gått fire måneder siden debattartikkelen var publisert. Vi anså det som lite journalistisk interessant å holde denne debatten gående i lange strekk framover med mange flere påfølgende innlegg etter klagers tilsvar. For å løse slike situasjoner, velger vi enkelte ganger å la begge parter slippe til samtidig i det vi ønsker skal være siste runde i debatten.

(...)

For å kunne få til en slik løsning rent praktisk, var det avgjørende at innleggsforfatteren fikk se innlegget hun ble gitt mulighet til å svare kort på.

(...)

Etter at klagen kom inn har vi for øvrig også lagt inn en tydelig lenke til klagers tilsvar i debattinnlegget, slik at eventuelle nye lesere av hennes tekst raskt og enkelt vil få tilgang til klagers tilsvar.»

Klager viser til at Dagbladet har gjort noen endringer og presiseringer før og etter møte mellom partene, men at hun likevel ønsket en klagebehandling.

Klager har noen kommentarer til redaksjonens tilsvar, og påpeker:

«Ingen av de involverte i rettssaken arbeidet i Natt&Dag da klager var redaktør, og ingen av sakens fornærmede har vært i et forpliktende arbeidsforhold med ham. Jeg har derfor vondt for å se at det er naturlig å blande kampen for et organisert arbeidsliv generelt, og innleggsforfatterens arbeidserfaring fra Natt&Dag spesielt, sammen med tingrettsdommen mot min bror. Det finnes ikke en eneste klage eller varsel om klager fra hans åtte år som redaktør.»

Klager skriver videre:

«Dagbladet forsvarer også innleggsforfatterens utsagn om «neddoping» slik: 'Begrepet neddoping er ikke brukt i dommen, men den beskriver overgrep som skal ha skjedd i forbindelse med omfattende bruk av rusmidler'. Mitt svar er at Dagbladet i dekningen av en rettsprosess ikke kan tillate seg en juridisk begrepsbruk med helt andre og mer alvorlige juridiske implikasjoner, Det å innta rusmidler etter eget ønske er ikke 'neddoping'. Klager er ikke tiltalt og heller ikke domfelt for neddoping.»

Klager mener Dagbladet burde rettet debattinnlegget etter publiseringen 30. juni 2020, da klager gjorde avisen oppmerksom på feilene. Etter klagers mening er det ikke tilfredsstillende at korreksjonen kom først ca. 7 måneder etter, i forbindelse med PFU-klagen.

Klager viser til vedlagte skjermbilde av Facebook-kommentarene, og at innlegget der uttrykket "avlives" ble brukt, er det sjette under posten. Likevel ble den ikke slettet av moderator, fremholder klager.

Dagbladet mener det var forsvarlig å bruke begrepet «neddopet», og skriver:

«Dommen hevder imidlertid at det var et gjentakende mønster i overgrepene klager er dømt for i tingretten, og som skal opp til ankebehandling. Mønsteret var at rusede personer som hadde vært sammen med klager ble utsatt for overgrep av ham seinere mens de sov. Vi mener det forsvarer bruken av begrepet.»

Redaksjonen avviser at det var forståelse mellom klager og redaksjonen at det skulle gjøres presieringer rett etter publisering av debattinnlegget.

Redaksjonen skriver videre:

«Det er forståelig at klager er opprørt over kommentaren om 'avliving' i kommentarfeltet under Facebook-publiseringen av Martine Aurdals tekst. Vi vil igjen understreke at vi slettet denne så fort vi ble oppmerksomme på den, og at det skjedde i forbindelse med klagen fra klager. Likevel har vi tilførsler å komme med til klagers påstand om at kommentaren var publisert tidlig i kommentarfeltet, som innlegg nummer seks, og at våre moderatorer i så fall burde ha kunnet oppfatte denne lenge før vi gikk 'videre' til neste kommentarfelt. Dette er ikke riktig. Den ble publisert som en undertråd under kommentar nummer fem. Facebook lar brukerne sortere kommentarene kronologisk, men det gjelder bare hovedkommentarene under publiseringen. Undertråder til hovedkommentarer 'følger med' sorteringen, selv om de kan være lagt inn på et seinere tidspunkt. Vi slettet hele posten da vil ble oppmerksom på at denne kommentaren hadde ligget der (...) Vi ønsker selvsagt ikke at slike kommentarer skal bli liggende i våre Facebook-kanaler.»

Tilsvarsrunden avsluttet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to publiseringer i Dagbladet. Et debattinnlegg med tittelen «Sorry, trodde vi hadde pult», beskrev forfatterens opplevelser av arbeidsmiljøet i Natt & Dag, og var knyttet til dommen mot den tidligere redaktøren i Natt & Dag. En redaksjonell kommentar med tittelen «Rystende lesning» handlet om tingrettsdommen mot den samme redaktøren.

Klager er en privatperson, som klager på vegne av den omtalte redaktøren.

Klager mener debattinnlegget gir leserne inntrykk av at forfatterens beskrivelse av arbeidsmiljøet og hennes egne erfaringer i Natt&Dag, har noe å gjøre med klagers tid som redaktør i Natt & Dag. Videre mener klager at tittelen på debattinnlegget åpner for mange belastende feiltolkninger.

Den redaksjonelle kommentaren er i følge klager svært belastende og polemisk, med stigmatiserende begreper. Klager mener at Facebook-henvisningen til denne konstaterer skyld. Dagbladet burde også slettet en leserkommentar med ordet «avlives», anfører klager.

Klager mener at det tok for lang tid før den klagers tilsvar ble publisert, jf. Vær Varsom- plakatens 4.15. Klager viser til at debattinnlegg og kommentar ble publisert i månedskiftet juni/juli, mens klagers tilsvar på debattinnlegget først ble publisert 18.november.

Dagbladet avviser brudd på god presseskikk. Avisen anfører at beskrivelsene av den tidligere redaktøren er knyttet til opplysninger i dommen, og at de er i en anonymisert form. Redaksjonen la likevel inn en forklarende tekst i begynnelsen av innlegget etter at avisen mottok PFU-klagen.

Dagbladet mener den redaksjonelle kommentaren er ryddig, og fremholder at kommentatoren poengterte at dommen ikke er rettskraftig, samt uttrykte forståelse for den domfeltes egen oppfatning av at han er uskyldig. Avisen mener Facebook-posten viser til en begrunnet analyse av hva som kjennetegner personer som begår overgrep. Redaksjonen avviser at leserkommentaren bryter med god presseskikk, og fremholder at den likevel ble slettet etter at avisen mottok PFU-klagen.

Dagbladet avviser at det tok for lang tid før klagers tilsvar på debattinnlegget ble publisert, og viser til stor pågang av innlegg, samt at endelig bearbeidet versjon først forelå 29. oktober.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) forstår at omtalen av saken oppleves belastende for den tidligere redaktøren, men viser til pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.4. Samtidig minner utvalget om at mediene må legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, jf VVP 4.1.

Utvalget mener den redaksjonelle kommentaren var en begrunnet analyse av dommen, som ikke brøt med kravene til god presseskikk.

Slik PFU ser det, burde debattinnlegget vært tydeligere på hva som dreide seg om den tidligere redaktøren og hva som var forfatterens opplevelser i egen redaksjon, slik Dagbladet presiserte i etterkant. Utvalget mener tittelen på debattinnlegget og Facebook-posten også kunne åpne for feiltolkninger, selv om den tidligere redaktøren ikke knyttes direkte til episodene som beskrives. Publiseringen av innlegget rett etter dommen mot den tidligere redaktøren, etterlater et inntrykk av at kritikken i innlegget også dreier seg om ham.

Utvalget registrerer at leserkommentaren ble slettet så fort avisen ble gjort oppmerksom på den. Slik utvalget ser det, burde redaksjonen imidlertid ha sørget for bedre overvåking av kommentarfeltet. Det dreier seg om svært rammende utsagn, rettet direkte mot den tidligere redaktøren, som burde vært luket ut.

Når det gjelder debattinnlegget, minner utvalget om at VVP 4.15 er tydelig på at tilsvar skal publiseres så raskt som mulig. Sett i lys av de alvorlige forhold som omtales, mener utvalget at Dagbladet burde vist større romslighet og forståelse for at den tidligere redaktøren opplevde seg angrepet, og prioritert publiseringen av hans tilsvar.

Dagbladet har opptrådt kritikkverdig på punktene 4.1, 4.15 og 4.17 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 26. mai 2021

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Stein Bjøntegård, Nina Fjeldheim, Melissa Lesamana, Ylva Lindberg