PFU-sak 21-129NN mot Avisa Sør-Trøndelag

SAMMENDRAG:

Avisa Sør-Trøndelag publiserte lørdag 8. mai 2021 en artikkel med stikktittelen: «Rømte til skogs», tittelen: «To kviger døde etter å ha gått ute i vinter» og ingressen:

«Sju kviger rømte til skogs i oktober i fjor. Fire ble etter hvert fanget inn, mens to nå er døde etter å ha gått ute i hele vinter.»

Artikkelen var illustrert med et bilde av en død kvige.

https://www.avisa-st.no/nyheter/2021/05/07/To-kviger-d%C3%B8de-etter-%C3%A5-ha-g%C3%A5tt-ute-i-vinter-23902072.ece

KLAGEN:

Klager er bonde/eier av de døde kvigene. Klager synes det er merkelig at Avisa Sør-Trøndelag velger å omtale denne saken i et sakskompleks om Mattilsynet, da dette ikke er en sak for Mattilsynet og heller aldri har vært det. Klager mener derfor at artikkelen aldri burde ha vært skrevet: «De prøver å bruke saken med kvigene for å illustrere at Mattilsynet har for lite ressurser all den tid dette aldri har vært en sak for Mattilsynet og heller ikke kommer til å bli det. På tross av faktaopplysninger fra oss spekulerer artikkelen selv og via en kilde i at kvigene har fått for lite mat og har sultet i hjel som følge av dette. Dette er rett og slett sjikane som skader oss som bønder.»

Klager skriver følgende om det som skjedde: «I november 2020 rømte 7 av våre kviger fra beite. Disse kvigene ble foret med rundballer i marka og hadde oppsyn og god tilgang til vatn. Vi klarte å få 5 av disse kvigene tilbake til fjøset fra november-februar. I løpet av vinteren var vi i kontakt med politiet, veterinær, grunneiere i området, grunneierlaget, jaktlaget, turgåere, TINE-rådgiver og Mattilsynet via Bondelaget om denne saken. I mars 2021 fikk vi beskjed av en grunneier om at den ene av de gjenværende kvigene var funnet død i marka (ref. bilde i Avisa Sør-Trøndelag). I påska 2021 tok den andre kviga som fortsatt var ute seg inn på et beite til en annen gårdbruker og gjorde noe skade på driftsbygninger. Den ble derfor avlivet på beite kort tid etter.»

Avisa Sør-Trøndelag tok kontakt med klager to uker før artikkelen ble publisert. Ifølge klager opplyste avisen om at den skulle skrive en artikkel om Mattilsynet i Trøndelag: «Han påstod at han hadde spørsmål om kvigene som hadde rømt i forbindelse med denne saken.» Klager ga deretter avisa faktaopplysninger om hva som hadde skjedd og «vi fikk forsikringer om at vi ikke ville bli nevnt med navn i saken om Mattilsynet». Klager reagerer derfor på at det kom en egen artikkel om klagers kviger, jf. VVP 3.3, om premissene.

Klager peker videre på VVP 3.1 og 3.2 som gjelder kilder og kontroll av opplysninger. Klager viser til at en anonym kilde (turgåer) spekulerer i at den ene kviga, som døde av seg selv, «trolig har sultet i hjel», noe klager avviser: «Grunneieren som fant den døde kviga fant den kort tid etter at den døde og han sa at den ikke var innhul eller skadet på noe vis og at ingen ting tydet på at den har sultet i hjel. Vi kunne ikke hente hjem kadaveret av kviga fordi det ikke var føre i marka til å kjøre traktor i vårløsninga og lot den da ligge som mat til rev og andre rovdyr. Det er ikke mulig å se på et kadaver som har ligget lenge ute og blitt spist på av rovdyr om det har sultet i hjel eller ikke. Dette blir ville spekulasjoner fra kilden da det ikke er noen som vet sikkert hva som har skjedd med kviga.»

Videre reagerer klager på spekulasjonene omkring rundballer, og at de speker på vinteren og at kvigene derfor har fått for lite mat. Klager skriver: «Alle rundballene vi har satt ut til kvigene har blitt spist opp av kvigene. Vi har hatt viltkamera oppe ved foringsstedet mye av vinteren og har observert både fysisk og med kamera at kvigene har vært der og spist. Kvigene som ble fanget i løpet av vinteren og kviga som måtte avlives på beite var i like godt hold som kvigene som har gått og fått mat inne i fjøset hele vinteren, dvs. at de ikke har vært sultne eller tørste.»

Det opplyses av klager: «En veterinær vi har snakket med sier at sau og storfe omtrent aldri sulter i hjel i marka fordi de finner seg mat selv om det er kaldt, og i hvert fall ikke når de blir foret. Han mener derfor det er svært usannsynlig at den ene kviga har sultet i hjel.»

Videre mener klager at de er indirekte identifisert i artikkelen og at det fremmes sterke beskyldinger mot dem: at de har skyld i at dyra har sultet i hjel. Klager mener dette er beskyldinger de skulle fått mulighet til å imøtegå samtidig, jf. VVP 4.14.

Klager skriver: «Omdømmet vårt i forhold til dyrevelferd er skadet, noe som betyr veldig mye for oss som økologiske bønder. Vi vil bli satt under sterkere press fra landbrukskontoret hos kommunen, fra dyrevernsnemda, fra Mattilsynet og sannsynligvis også fra Debio og vi må bruke tid på å forklare hva som egentlig har skjedd til svært mange instanser.»

Klager peker også på flere punkter, bla VVP 4.1, 4.4, 4.10, da klager mener at «overskriften sammen med bilde av et kadaver, er et klart tilfelle av "clickbait" som ikke er ulovlig men utrolig smakløst». Også VVP 4.2 og 4.13 er klaget inn.

TILSVARSRUNDEN:

Avisa Sør-Trøndelag avviser brudd på god presseskikk. Det opplyses at avisa tok kontakt med klager og ga «beskjed om at jeg ville skrive en sak om det som hadde skjedd med kvigene, og sette det i relasjon til Mattilsynets manglende ressurser til å følge opp både slike og andre saker som omhandler dyrevelferd.»

Avisen legger ved korrespondanse som den mener bekrefter at klager var klar over at det ville bli publisert en sak om de døde kvigene. Avisa viser for øvrig til flere artikler, som ble publisert samtidig, både i papir og også lenket til på nett.

Avisa mener det er dekning for tittel og vinkling. Avisa skriver: «Det er et faktum at to kviger døde etter å ha gått ute i vinter. Den ene ble skutt, den andre døde av seg selv. Begge dødsfallene er en konsekvens av at dyrene ikke var hjemme i fjøset, men ute i marka og ikke lot seg fange inn.»

Avisa skriver at det er kilden/turgåeren som hevder at kviga «trolig hadde sultet i hjel». «Det mener vi vedkommende måtte kunne få si, da det kan være utfordrende for alle beitedyr, også ville gras- og kvistetere, å finne mat om vinteren. For ordens skyld så er kilden/turgåeren det vises til anonymisert. Dette skjedde etter vårt ønske, da vi ved å identifisere vedkommende også ville ha avslørt identifiserende informasjon om sted/kommune, og dermed bidratt til spekulasjoner om hvem saken gjelder. Kilden hadde selv ingen betenkeligheter med å stå fram.»

Avisa mener også det er dekning for å si at rundballer kan speke. Det vises til fakta; at vinterkulde gjør at grasballer, som har en del fukt i seg, kan speke: «Det betyr ikke nødvendigvis at de ikke blir spist, men det er utvilsomt utfordrende å få i seg den mengden et stort beitedyr trenger i perioder med over 20 kuldegrader, slik det var flere ganger i vinter.»

Slik avisa ser det er dette en sak, og avisa mener at Mattilsynet ikke har sagt at saken ikke er alvorlig, men at de ikke vil følge opp saken på grunn av manglende ressurser. Videre pekes det på at landbrukskontoret er tydelige på at klager burde ha meldt fra om de døde kvigene.

Avisa mener også at klager har fått muligheten til samtidig imøtegåelse, «da hele saken er bygget på intervju med ham. Opplysninger om hendelsesforløpet stammer fra ham, at det ble satt ut rundballer, at det ble gjort forsøk på å fange dem inn, tidspunkt for rømning osv, stammer fra ham. [….] Jeg kan ikke se at ekteparet er blitt utsatt for sterke beskyldninger som NN ikke har fått imøtegått. Hans opplysninger om at det ble satt ut rundball til kvigene, er faktisk et svar på spørsmål om den ene kviga kan ha sultet i hjel.»

Avslutningsvis anfører avisa at det er utvist aktsomhet i publiseringen. «Etter å ha lest klagen, ser jeg fortsatt ingen faktafeil. Vi har strukket oss langt for å unngå identifisering, ved blant annet å unnlate å nevne kommunenavn. I den grad ekteparet føler seg identifisert, så snakker man i så fall om en meget begrenset geografi som omfatter naboer og bekjente.»

Klager fastholder at de ikke fikk beskjed om at det skulle skrives en egen artikkel om det som skjedde med kvigene. Det ble gitt beskjed om at avisa skulle skrive en sak om Mattilsynet «der saken om kvigene ville bli nevnt».

Klager skriver at de heller ikke ble informert om at saken ville bli vinklet slik at det framstår som at kvigene våre har sultet i hjel i løpet av vinteren, med illustrerende bilde. «Vi ble i hvert fall ikke orientert om at artikkelen ville spekulere via kilder i at den ene kviga «trolig har sultet i hjel» og heller ikke om at Anders Morken [avisas redaktør; sekr.anmk.] ville gi sine personlige betraktninger om grasballer er adekvat fôring for drøvtyggere på vinteren eller ikke.»

Til sist skriver klager: «I forhold til involvering fra Mattilsynet og Landbrukskontoret så mener vi at det ikke er opp til Avisa Sør-Trøndelag å vurdere alvorlighetsgraden i saken og hvordan dette burde ha vært fulgt opp fra myndighetenes side. Vi stod i en arbeidskrevende og til tider kaotisk situasjon og vi mener at vi gjorde en god jobb underveis med å underrette og følge opp involverte i området der kvigene befant seg, samt mange andre instanser.»

Avisa Sør- Trøndelag viser igjen til meldingskorrespondansen mellom klager og avisa før publisering, der avisa ber klager bekrefte enkelte opplysninger for at det skal bli riktig i artikkelen.

Avisa skriver også at saken handlet ikke kun om klagers kviger, men saken var en del av et større sakskompleks som ble presentert samtidig.

Avisa minner igjen om at det er full anonymisering i sakene.

Til slutt skriver avisa at den aldri har tatt stilling til hva som burde vært gjort: «Vi har stilt spørsmål til Mattilsynet og kommunen om hva som burde vært gjort. Og det har allmennyttig verdi å få vite svaret på det, da slike ting, det vil si rømninger fra beite, skjer rett som det er.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel om kviger som hadde rømt til skogs. To av dem døde etter å ha gått ute en vinter. En turgåer som hadde tatt et bilde av den ene døde kviga, mente dyret trolig hadde sultet i hjel. I artikkelen fortalte bonden om arbeidet med å få hjem kvigene, og varslingsrutiner når dyr blir borte. Mattilsynet uttalte at de ikke kom til å følge opp saken.

Klager er en av de to bøndene som eier kvigene. Klager mener artikkelen spekulerer i at kvigene har fått for lite mat og har sultet i hjel som følge av dette. Bonden mener artikkelen er sjikane, og anfører brudd på en rekke punkter, blant annet Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2, som gjelder kildebruk og kontroll av opplysninger. Slik klager forstod det, skulle artikkelen handle om Mattilsynet, ikke kvigene. Klager mener det i artikkelen rettes sterke beskyldninger mot dem (bøndene) som de skulle fått mulighet til å imøtegå samtidig. Det klages også på tittel- og bildebruk.

Avisa Sør-Trøndelag avviser brudd på god presseskikk. Avisen viser til intervjuet med klager og til korrespondansen i etterkant, og mener bonden var klar over at det ble en sak om kvigene. Det påpekes imidlertid at artikkelen er en del av en større sak, der flere artikler ble publisert samtidig. Videre mener avisen det er dekning for tittel. Det er et faktum at to kviger døde etter å ha gått ute i vinter. Begge dødsfallene var en konsekvens av at dyrene ikke var hjemme i fjøset, men ute i marka og ikke lot seg fange inn, skriver avisen, som også mener klager fikk svare på alt i artikkelen. Avisen mener den har opptrådt aktsomt, og viser blant annet til at klager er anonymisert.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet. I dette tilfellet gjaldt det funn av et dødt dyr ute i naturen.

PFU mener klager måtte forstå at saken ville bli omtalt, og minner om medienes rett til å velge hvordan den vil presentere en sak. Slik utvalget ser det, er det dekning for tittelen i stoffet.

Utvalget forstår at klager opplever omtalen som belastende, og PFU ser at klager reagerer på et synspunkt som turgåeren hadde. For PFU fremstår det noe uklart om klager ble orientert om hva turgåeren mente, men PFU legger vekt på at klager har fått komme godt til orde for å fortelle om arbeidet som ble gjort for å forhindre tap av dyr. Videre får klager forklare seg omkring varslingsrutiner, og utvalget mener omtalen er balansert. PFU kan heller ikke se at avisen opptrer konstaterende på en slik måte at det strider mot god presseskikk. PFU mener det publiserte er innenfor det presseetisk akseptable.

Slik PFU ser det, har avisen tatt hensyn i publiseringen. PFU mener klager ikke er identifisert utover den nære krets som fra før kjenner til historien.

Avisa Sør-Trøndelag har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 24. november 2021

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,

Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes