PFU-sak 22-072Jan-Egil Kristiansen mot Kapital

SAMMENDRAG:

SAMMENDRAG:

Kapital publiserte 7. april 2022 en artikkel på nett om personinformasjon lekket fra Valutaregisteret. Artikkelen ble publisert i Kapitals papirmagasin og var oppslag på forsiden med tittelen «VALUTA-LEAKS».

Forsideingressen gikk slik:

«Strengt taushetsbelagt og sensitiv personinformasjon fra Valutaregisteret har havnet i feil hender. I sentrum av lekkasjeskandalen står en pensjonert skattekrimsjef, en krimreporter i Dagens Næringsliv, Norges mest profilerte strafferettsadvokat. Og en finanscowboy fra Drammen. Dette er årets påskekrim. Fra virkeligheten. Som Riksadvokaten har lagt lokk på.»

I artikkelen anklaget finansmannen Per Morten Hansen tidligere skattekrimsjef Jan-Egil Kristiansen i Skatteetaten for å ha lekket taushetsbelagt informasjon fra Valutaregisteret til en journalist i Dagens Næringsliv.

Artikkelen ble publisert i Kapitals papirutgave dagen etter, 8. april 2022.

KLAGEN:

Klager er Jan-Egil Kristiansen, tidligere skattekrimsjef. Han mener Kapital har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

3.9, om å opptre hensynsfullt

4.1, om saklighet og omtanke

4.4, om dekning for titler etc.

4.5, om forhåndsdom

Klager opplyser at det ikke stemmer at han har lekket taushetsbelagte opplysninger. Ifølge klager mangler Kapital kildegrunnlag for publiseringen.

Slik klager ser det, er selve grunnpremisset for artikkelen at han har lekket opplysninger, og det er udokumentert og usant. Han viser til avsnittet der det står:

«Kapital presiserer at vi ikke har noen dokumentasjon på at Kristiansen skal ha lekket ulovlig taushetsbelagt informasjon. Det blir derfor Hansens påstand mot Kristiansens. Vi synes likevel at saken har såpass mange viktige sider at den fortjener offentlighetens oppmerksomhet.»

«Det må være skjerpende at Kapital har basert seg på opplysninger fra en kilde som innrømmer å ha en personlig agenda i saken knyttet til sin egen skattesak», skriver klager, og viser til et sitat i artikkelen: «Så han skattekrimsjefen har jeg tenkt å dra helt ned i søla. Det der er trøbbel herfra til helvete.»

Klager skriver videre:

«Kapital er også gjort kjent med kildens troverdighet forut for publisering. I rettsforhandling knyttet til skattesaken mot ham har skatteetatens representanter varslet om at han fremsatte påstander tilsvarende lekkasjer fra Valutaregisteret, men den gangen til Kapitals redaksjon. Dette ble Kapital ved Vibeke Holth gjort oppmerksom på før publisering (…)»

Klager anfører også at Kapital ikke hadde dekning for å bruke ordet lekkasjeskandale i ingressen, ei heller at en skattekrimsjef var i sentrum av skandalen.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Kapital avviser at god presseskikk er brutt.

Kapital kan ikke se at det mangler dokumentasjon for «grunnprinsippet» i saken. Ifølge nyhetsmagasinet er grunnprinsippet at «strengt taushetsbelagt og sensitiv informasjon fra Valutaregisteret har havnet i feil hender». Det er en riktig påstand, skriver Kapital:

«Kapital har konkrete opplysninger som dokumenterer dette. Bl.a. fikk Per Morten Hansen [”feil hender”] taushetsbelagt, sensitiv, detaljert og spesifikk informasjon om advokat John Christian Eldens kortbruk i utlandet fra Valutaregisteret. Minst tre kilder har sett denne korrespondansen på Hansens mobiltelefon, foruten Hansen selv. Blant annet gjelder dette advokatene John Christian Elden og Christian Flemmen Johansen som bekrefter Kapitals versjon. Vi har også snakket med en annen, uavhengig kilde som skal ha sett denne informasjonen på Hansens mobiltelefon, men som ønsker anonymitet.»

Kapital skriver også:

«Av informasjonen som er lekket fra Valutaregisteret og som tilfløt Hansen, fremgår det bl.a.:

* Når og hvor advokat Elden vekslet penger på Gardermoen

* At advokat Elden var i Dubai følgende perioder: Fra 18. til 20. mai 2018, fra 3. til 7. oktober 2018, samt 14.-16. mars 2019 og hvordan kortene hans ble brukt i denne sammenheng.»

Magasinet opplyser at Per Morten Hansen hele tiden har vært konsistent på at DNs journalist fikk informasjonen fra Jan-Egil Kristiansen.

Kapital har lagt ved et varsel som Elden sendte skattedirektøren og riksadvokaten i januar 2022, og magasinet mener dette varselet «ytterligere underbygger påstanden».

Samtidig opplyser Kapital at de ikke hadde tilgang på dette varselet da artikkelen ble publisert. Redaksjonen brukte derfor «ekstra mye tid på kildekritikk og kontroll av opplysninger».

Magasinet er enig med klager i at man kan stille spørsmål ved Hansens troverdighet som kilde. Av den grunn av har redaksjonen «tatt usedvanlig mange forbehold ved hans forklaringer», og «presentert en rekke forhold rundt Hansen gjøren, laden og utsagn som viser en kritisk holdning til kilden».

Kapital mener dette viser at Hansen kan være en kilde med agenda, som igjen viser at magasinet har vært kildekritiske. «Beskrivelsen (…) gir leserne informasjon for selv å kunne bedømme kildens troverdighet.»

«Her settes beskyldningene fra en finanscowboy opp mot svarene fra en respektert skattekrimsjef. Disse opplysningene gavner utelukkende klager og viser at vi evner å balansere saken og opplysningene. Hansens utsagn må ses i denne konteksten», skriver Kapital.

Selv om man kan stille spørsmål ved troverdigheten til Hansen, betyr ikke det at han skal avskjæres som kilde, mener magasinet:

«Etter mange års erfaring med avsløring av økonomisk kriminalitet, er det Kapitals oppfatning at det ofte er “tvilsomme” kilder som kan bidra med den viktigste informasjonen for å kunne avdekke straffbare forhold, gitt nødvendig kildekritikk og forbehold».

Kapital opplyser at hverken Hansen eller Elden tipset redaksjonen om saken. Magasinet var i kontakt med andre kilder over tid, som hadde «fanget opp saken» fra forskjellige hold.

Kapital skriver videre:

«Under våre telefonsamtaler med Hansen var han tydelig på at det han sa var sant og at han hadde dokumentasjon for påstandene. Kapitals klare inntrykk var at han gjerne ville vise oss dokumentasjonen, men at han nølte fordi det ville sette hans venn Gjernes [journalist i DN, sekr.anm.] i en vanskelig situasjon. Hansen har også flere ganger hevdet at han sitter på bevis for at Kristiansen skal ha lekket valutainformasjon også om andre personer.»

Kapital opplyser at skattesaken til Hansen med Skatt Øst/Skattekrim var ferdigbehandlet i Oslo byfogdembete da artikkelen gikk i trykken. Et eventuelt hevnmotiv fra kilden fremsto derfor som svakere, fremholder avisen.

Kapital avviser at de har lent seg på én kilde, og skriver:

«Vi har vært i kontakt med titalls personer, on the record og off the record, for å skaffe et så grundig bilde av saken som mulig. Informasjonen fra disse har vi kryss-sjekket med Hansens påstander slik at vi har hatt flere personer fra ulike ståsted som har bekreftet/avkreftet de samme forholdene. Vi har også innhentet all relevant skriftlig dokumentasjon i saken, som avisartikler og dommer. Etter at vi kryss-sjekket Hansens påstander, fant vi imidlertid ut at han hadde belegg for alt han hevdet som vi kunne ettergå.»

Avisen påpeker at Hansen må ha fått informasjonen om Eldens kortbruk fra et sted, og at det fremstår usannsynlig at Elden «skal ha diktet opp og konstruert hele saken selv».

At Hansen har hatt et langvarig kildeforhold til DNs journalist, mener Kapital de fikk bekreftet gjennom en tingrettsdom fra 2007, der det kommer frem at Hansen var kilde i en avsløring om falske legeerklæringer.

Kapital innrømmer imidlertid at de ikke har kunnet verifisere at det faktisk er Jan-Egil Kristiansen som har lekket opplysningene. Kapital mener derfor at artikkelen tar forbehold om dette. Kapital påpeker at det i artikkelen presiseres at redaksjonen ikke har dokumentasjon på at Kristiansen har lekket ulovlig taushetsbelagt informasjon.

Magasinet skriver:

«Gitt disse forholdene, sto redaksjonen overfor et valg om å ikke publisere artikkelen i det hele tatt, eller publisere den slik at viktige forhold av samfunnsmessig betydning nådde offentligheten – med den konsekvens at udokumenterte beskyldninger ble rettet mot klager.»

Kapital understreker at saken hadde stor allmenn interesse og samfunnsmessig betydning.

«De omtalte forholdene hadde klar relevans til klager, en offentlig tillitsperson, og hans yrkesutøvelse. Han var dessuten i en maktposisjon i forhold til Hansen, og i en posisjon som faktisk gav direkte eller indirekte tilgang til Valutaregisteret. Kapital mener det også kom godt frem at det ikke var magasinets egen påstand, men videreformidling av en påstand fra en kilde», skriver magasinet.

Kapital opplyser at de valgte å trekke inn flere kilder «på klagers side», blant annet fordi klager ikke svarte på flere av spørsmålene som redaksjonen stilte ham.

Kapital var også i kontakt med en anonym kilde i Skatteetaten. Redaksjonen oppsummerte saken for vedkommende, og hen mente det hørtes riktig ut, opplyser magasinet.

Magasinet vurderte å anonymisere klager, men var redd for at det kunne kaste urettmessig mistanke over andre i etaten.

Kapital skriver også:

«Det er krevende i forkant av publisering å vite hvordan den allmenne leseren vil oppfatte artikkelen, men vi var av den oppfatning at omtalen av Kristiansen også kunne medføre sympati med ham fordi han ble utsatt for potensielt urettmessige påstander av en omstridt og kranglete skattyter.»

Ifølge Kapital må klager som tidligere skattekrimsjef tåle mye.

Når det gjelder klagers påstand om at Hansen også skal ha beskyldt ham for å lekke taushetsbelagt informasjon til Kapital selv, påpeker magasinet at klager sa til redaksjonen i 2021 at det gjaldt Finansavisen, altså ikke Kapital.

«Ikke én eneste gang under (…) samtalen nevnte Kristiansen at Hansen skal ha

beskyldt ham for å lekke til Kapital.»

Kapital har bedt om innsyn i transkribering fra lydopptaket i retten, der Hansen skal ha kommet med påstanden om at Kristiansen har lekket opplysninger. I transkripsjonen kommer det frem at anklagen gjaldt lekkasjer til «Hegnar Media». Magasinet stiller derfor spørsmål ved at klager i ettertid har endret det til å gjelde Kapital.

«Hansen nevner ikke en eneste gang i retten at han mistenker lekkasjer fra Valutaregisteret via Kristiansen til Kapital, slik Kristiansen feilaktig hevder overfor PFU (…).»

Videre opplyser Kapital:

«Det Hansen derimot sier, også under ed i retten og som fremgår av lydbåndopptaket, er at:

“Og jeg har helt konkret bevis på at skattekrimsjefen Kristiansen lekker sensitiv informasjon til journalister i finans eh en av de to finansavisene vi har i Norge og dekker seg bak kildevern i etterkant. “ (...)»

Når det gjelder påstanden fra Internrevisjonen som Kristiansen har lagt ved klagen, mener Kapital at denne «ikke er verdt papiret den er skrevet på». Dette fordi det bare er gjort en «innledende undersøkelse» og at Internrevisjonen ikke kan utelukke at «en eventuell innhenting av informasjon om den aktuelle kortbruken er gjort på en måte som er så fordekt at enklere undersøkelser ikke avdekker dette».

«Gitt dette, er det oppsiktsvekkende at Skatteetaten på høyst tvilsomt grunnlag velger å konkludere med at det ikke har skjedd noen lekkasjer», fremholder magasinet.

Kapital mener å ha dekning for både tittel og ingress:

«En skandale er en hendelse som vekker forargelse og strider mot den vanlige moral- eller rettsoppfattelsen, slik alvorlig brudd på personvernet gjør. Vi sier ikke noe i ingressen om at den pensjonerte skattekrimsjefen, krimreporteren, Norges mest profilerte skatterettsadvokat eller finanscowboyen skal ha lekket ulovlig informasjon. Kun at de befinner seg i samme bås, dvs. i sentrum av en lekkasjeskandale.»

Klager fastholder at grunnprinsippet i artikkelen – slik det fremstår for leseren – er at taushetsbelagt informasjon fra Valutaregisteret har havnet i feil hender på grunn av lekkasjer som stammer fra ham.

Dette har ikke Kapital dekning for, fastholder han.

«At det på siste side i Kapitals artikkel står at Kapital ikke har dokumentasjon for en slik påstand endrer ikke på det inntrykket som etterlates hos lesere.»

Klager mener det heller ikke er dekning for at noen overhodet har lekket opplysninger fra Valutaregisteret. Klager skriver:

«Det er ikke fremlagt noen dokumentasjon på og det er heller ikke vist til andre forhold som tilsier at Kapital har hatt et tilstrekkelig faktisk grunnlag for å mene at de påståtte opplysningene som skal finnes på Per Morten Hansens telefon faktisk eksisterer, eller at de faktisk stammer fra Valutaregisteret. Og det er overhodet ikke fremlagt dokumentasjon på at jeg er kilde for denne påståtte lekkasjen, en lekkasje som altså ikke er dokumentert. Ut fra Kapitals opplysninger i tilsvaret ser det ut til at ‘dokumentasjon’ for disse påstandene kun eksisterer på Per Morten Hansens telefon. Øvrige kilder (Elden, Flemmen og andre) har – i følge Kapital – angivelig kun sett dette på Hansens telefon, slik at det i realiteten dreier seg om én og samme kilde.»

Uansett kunne artikkelen vært skrevet uten å implisere ham, argumenterer klager.

Klager påpeker også at i Eldens varsel, som er vedlagt Kapitals tilsvar, ikke fremgår at han har sett opplysningene på Hansens telefon, bare at han er blitt fortalt om det.

Ifølge klager har Kapital «videreformidlet udokumenterte og usanne beskyldninger fra en tidligere straffedømt mot en offentlig tjenestemann som har hatt tjenstlige oppgaver knyttet til en større og alvorlig skattesak kilden har vært etterforsket for».

Klager mener det fremstår som en ren hevnakt fra kildens side, som Kapital har videreformidlet uten verifisering.

Klager gjentar at han har pensjonert seg og følgelig ikke har noen maktposisjon, eller at saken har relevans for hans yrkesutøvelse. «Artikkelen er utelukkende egnet til å sverte mitt ettermæle.»

Klager skriver videre:

«Kapitals oppfatning av kildekritikk er at det er tilstrekkelig så lenge man opplyser om at påstandene ikke kan dokumenteres og at kilden er upålitelig med et hevnmotiv. Jeg fastholder at dette bør medføre at man er mer tilbakeholden med publisering, og mer aktpågivende med hensyn til at opplysningene faktisk lar seg etterprøve.»

Når det gjelder spørsmålet om Hansen også har påstått at klager har lekket opplysninger til Kapital, skriver klager:

«Kapital fokuserer på at Hansen ikke skal ha sagt eksplisitt at undertegnede skal ha lekket til Kapital, men til Finansavisen og/eller Hegnar Media, hvis dette er tolket korrekt. Transkripsjon av opptaket er vedlagt, og som PFU kan lese i sin helhet. Merk spesielt det som er uthevet i gult, men som er utelatt i Kapitals tilsvar. Der vil PFU se at både Finansavisen og Kapital blir nevnt, samt ‘Hegnars Media’, som må forstås som de relevante mediene der Trygve Hegnar er eier og ansvarlig redaktør. Kapital er altså et ukentlig bilag til Finansavisen, og inngår dessuten i Hegnar Media.»

Avslutningsvis skriver klager:

«Det bør også nevnes at det er flere offentlige etater og ikke bare er Skatteetaten som har tilgang til Valutaregisteret, og at det er et meget begrenset antall personer som har tilgang til registeret. Jeg har ikke hatt tilgang til det, noe som heller ikke var naturlig gitt min stilling som leder i Skatteetaten.»

Kapital avviser at dokumentasjonen for at den omtalte lekkasjen fra Valutaregisteret bare eksisterer på Per Morten Hansens telefon. Magasinet skriver:

«Advokat Eldens fire siders varsel er et dokumentbevis som grunngir dette, og viser at det Kapital har skrevet er riktig. Dette skriftlige dokumentbeviset har Kapital underbygget med tre vitneforklaringer – fra Elden selv, advokat Flemmen Johansen og ytterligere én kilde uavhengig av de to første, i tillegg til Hansen og en kilde i Skatteetaten.

De to advokatene så dokumentasjonen på Hansens mobiltelefon under et møte i januar 2020, og begge har bekreftet at de fortsatt står ved forklaringen. Det de så på Hansens mobiltelefon var nøyaktig og konkret informasjon om Eldens valutatransaksjoner og kortbruk i utlandet, og avsender var Gjernes. Det er ikke slik som Kristiansen feilaktig antyder, at Elden ikke har sett informasjonen/dokumentasjonen.»

Når Per Morten Hansen har informasjon om nøyaktig tid og sted for Eldens valutatransaksjoner, er det et bevis på at informasjonen kommer fra Valutaregisteret, mener Kapital.

Magasinet stiller spørsmål ved habiliteten til Internrevisjonens undersøkelse, som klager har lagt ved klagen.

«Foruroligende er det at Skatteetaten ikke oppgir hvem som står bak “granskningen” og skjuler vedkommendes habilitetsforhold til den det varsles om. Og at Kristiansen sier han ikke visste noe om granskningen.»

Kapital påpeker hvilken rolle klager hadde da han var skattekrimsjef:

«Som sjef for Skattekrim har Kristiansen vært ansvarlig for å forhindre at lekkasjer fra Valutaregisteret ikke skjer fra hans etat, og det er feil og grovt villedende overfor PFU når Kristiansen avslutter sin replikk med å skrive at:

“Jeg har ikke hatt tilgang til det, noe som heller ikke var naturlig gitt min stilling som leder i Skatteetaten.”

(…)

Korrekt faktum er at Kristiansen både har hatt et lederansvar for Valutaregisteret og tilgang til det.»

Ifølge Kapital må klagers påstand om at han var pensjonert da artikkelen ble publisert «tas med en klype salt». Magasinet hevder:

«Korrekt faktum er at artikkelen sto på trykk 8. april 2022 og at Kristiansen formelt sluttet den 1. september 2022 – dvs. et halvt år senere. Han hadde i juni fortsatt adgangskort til Skatteetaten og “alle rettigheter” som skattekrimsjef til epost og registre etc.»

Klager hadde ytterligere kommentarer etter ordinær tilsvarsrunde, som sekretariatet har akseptert tas inn i saken.

Klager fastholder at Kapital ikke hadde dekning for å fastslå at det har skjedd en lekkasje fra Valutaregisteret. Ifølge klager kan opplysningene om John Christian Elden gjerne stamme fra et annet sted.

«Det er flere mulige kilder her, både skriftlige og muntlige, som kan være opphavet til slik eventuell informasjon. Blant annet vil bankkonto-/kredittkortutskrifter kunne vise detaljert informasjon om transaksjoner foretatt av norske kontohavere/kredittkorthavere i utlandet.»

Klager opplyser at informasjonen i Valutaregisteret er mindre detaljert enn kontoutskrifter. Det er ikke tidsangivelse i registeret, og det er datoopplysninger kun om enkeltbeløp større enn 25.000 kroner. Klager skriver:

«For beløp lavere enn dette skal det kun rapporteres samlesum for måneden og antall transaksjoner, jf. valutaregisterforskriften § 10 nr. 1 og nr. 2. Når Kapital viser til nøyaktig dato, tid og sted, vil det snarere tjene som utelukkelsesbevis for at informasjonen kan komme fra Valutaregisteret, ettersom verken tidspunkter eller enkeltbeløp under kr 25 000 fremkommer der.»

Klager opplyser videre at Kapital tar feil når de i sluttreplikken hevder at han sluttet i jobben formelt 1. september 2022. Det riktige er at han sluttet 1. september 2021.

«Det gir ingen mening å hevde at jeg ennå ikke har sluttet (1. september 2022), når det korrekte er at jeg formelt sluttet 1. september 2021, dvs. 7 måneder før artikkelen stod på trykk 8. april 2022. Kapital skrev da også - helt korrekt - i artikkelen 8. april at jeg hadde min siste arbeidsdag 26. mars 2021 og formelt sluttet 1. september», skriver klager.

Kapital mener klager ikke er sannferdig om hva slags informasjon Valutaregisteret inneholder. Det er «beviselig uriktig» at ikke tidspunktet står i registeret, skriver Kapital. Det er heller ikke riktig at bare beløp over 25.000 kroner fanges opp:

«Ref. Kapitals sammendrag av Valutaregisterforskriften hvor det tydelig fremkommer at både dato, tid og sted for valutatransaksjoner fremgår av Valutaregisteret (vedlegg 1), samt hele Valutaforskriften (vedlegg 2).

Bl.a. viser Valutaregisteret overføringstidspunktet [tid] for når penger overføres til/fra utlandet gjennom bank og finansinstitusjoner (i tråd med Eldens opplysninger på s. 2 i varslingsbrevet om dato og beløp fra en finsk bank). Ved bruk av norske betalings- eller kredittkort i utlandet til enkeltoverføringer over 25.000 kr vises detaljert informasjon om transaksjonsbeløp, kortholders fødselsnummer, kortnummer, transaksjonsdato [dato], korttype og bl.a. detaljert info. om brukerstedets navn, land, brukersteds-ID og tilgjengelige opplysninger om brukerstedets adresse, postnummer, poststed og kode [sted]. Og ved overføringer under 25.000 kr ser man rapporteringspliktiges organisasjonsnummer, månedssum pr. kort pr. land, periode for aggregeringen [tid] m.m.»

Slik informasjon får man ikke fra kontoutskrifter, eller andre steder, fremholder magasinet.

Kapital innrømmer at de «blingset» når det gjelder dato for når klager gikk av med pensjon, og beklager feilen. Kapital påpeker, i likhet med klager, at korrekt informasjon står i påklaget artikkel.

«Fratredelsesdatoen hadde uansett ikke betydning for vår omtale, all den tid forholdene omhandler perioden hvor klager var skattekrimsjef, han fortsatt søkte medienes søkelys i kraft av tidligere stilling og det ikke var snakk om noen eventuell foreldelsesfrist for de omtalte forhold.»

Kapital understreker at advokat John Christian Elden mener det er blitt lekket opplysninger om ham fra skatteetaten, og at han anser det som et «alvorlig overgrep».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i magasinet Kapital om taushetsbelagte personopplysninger som skal ha blitt lekket fra Valutaregisteret i Skatteetaten. En finansmann anklaget etatens tidligere skattekrimsjef, Jan-Egil Kristiansen, for å ha lekket opplysninger om advokat John Christian Elden til en journalist i Dagens Næringsliv (DN).

Klager er Jan-Egil Kristiansen. Han mener påstanden er usann og at Kapital ikke hadde grunnlag for å publisere den. Kapital har ikke dokumentert at det har skjedd noen lekkasje fra Valutaregisteret, og enda mindre at det er han som står bak en slik lekkasje, argumenterer klager. Ifølge klager er Kapitals eneste kildegrunnlag påstander fra finansmannen Per Morten Hansen, som i en årrekke har vært i konflikt med skattemyndighetene. Finansmannen har et hevnmotiv, mener klager. Klager påpeker også at han er pensjonert og ikke lenger har noen offentlig rolle. Publiseringen er derfor bare egnet til å sverte hans ettermæle, fremholder klager.

Kapital mener å ha god dekning for at det er blitt lekket opplysninger fra Valutaregisteret. Per Morten Hansen hadde tilgang på detaljerte opplysninger om John Christian Eldens transaksjoner i Dubai, som ikke kan ha kommet fra noe annet sted, fremholder magasinet. Når det gjelder anklagen om at det er Jan-Egil Kristiansen som har lekket dette til en journalist i DN, understreker Kapital at det kom tydelig frem at dette er nettopp en anklage. Magasinet skrev ettertrykkelig at de ikke kunne slå fast anklagen, men mener likevel det var riktig å publisere den, på grunn av Kristiansens rolle. En eventuell anonymisering ville kastet urettmessig mistanke på andre, argumenterer Kapital.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at Kapital var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på den angivelige lekkasjen.

Det presseetisk sentrale å vurdere i denne saken, er om Kapital hadde tilstrekkelig kildegrunnlag, jf. VVP 3.2, for å publisere anklagen mot Jan-Egil Kristiansen, om at han skulle ha lekket opplysninger fra Valutaregisteret. Utvalget merker seg at den påklagede artikkelen inneholdt enkelte konstaterende formuleringer. Blant annet ble det lagt som premiss i et spørsmål fra journalisten at Kristiansen hadde lekket opplysningene. PFU mener det likevel kom tydelig frem at det dreier seg om en påstand. Magasinet skrev blant annet at de «ikke har noen dokumentasjon» på at Kristiansen står bak lekkasjen.

Selv om mediene tar forbehold og tydeliggjør at det handler om udokumenterte påstander, kan det være presseetisk problematisk å publisere slike, særlig når det er rammende beskyldninger. Pressen må kunne underbygge og sannsynliggjøre påstander før publisering, jf. VVP 3.2, om å kontrollere at opplysninger som gis er korrekte. Hvor mye dokumentasjon som kreves, vil variere fra sak til sak, der opplysningenes karakter, den offentlige interessen og både kildens og den omtaltes rolle spiller inn.

PFU merker seg at man kan stille spørsmål ved motivet til Kapitals kilde, gitt at han i flere år har vært i strid med skattemyndighetene, der Kristiansen var skattekrimsjef. PFU registrerer at magasinet selv er tydelig på at mannen kan mangle troverdighet som kilde. PFU merker seg videre at Kapital ikke har håndfast dokumentasjon fra kilden, og at det er muntlige påstander.

PFU mener det er positivt at Kapital skrev om forhold som svekker finansmannens troverdighet i saken. Kapital var også åpne om mangelen på dokumentasjon. Likevel konkluderer PFU med at kildegrunnlaget var for tynt til at påstanden kunne publiseres i den formen den ble. Det var en påstand om lovbrudd mot en navngitt person som kunne fått alvorlige konsekvenser for vedkommende, og som rammer hardt. Slik PFU ser det, har ikke Kapital sannsynliggjort påstanden i publiseringen. Kapital har heller ikke i PFU-sakens tilsvarsrunde fremlagt dokumentasjon som underbygger påstanden.

Kapital har brutt god presseskikk på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 31. august 2022

Anne Weider Aasen,

Frode Hansen, Gunnar Kagge, Ellen Ophaug,

Ingrid Rosendorf Joys, Melissa Jocelyn Lesamana, Øyvind Kvalnes