PFU-sak 24-103Morten Angelil ved advokat mot Dagbladet

Klager er Morten Angelil, via advokat. Klager mener Dagbladet har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

4.1, om saklighet og omtanke

4.5, om forhåndsdom

4.7, om identifisering

Klager opplyser at Dagbladet tok kontakt med Angelils advokat 19. april for kommentarer til artikkelen.

«Det ble gjennomført en kort telefonsamtale hvor undertegnede redegjorde for hvorfor klager mente publisering, og i sin særskilthet med identifikasjon, ikke var forsvarlig. Det ble også opplyst – på bakgrunn - om at vi hadde en del egen bevisførsel knyttet til saken, og uansett at denne sides syn var at saken objektivt sett ikke kvalifiserte til overtredelse av straffeloven § 266, og at man derfor burde være varsom med omtale.»

Advokaten skrev også på SMS til en annen journalist i avisen at det ville være uetisk å identifisere Angelil, fordi saken isolert sett var svært lite alvorlig og ikke hadde allmenn interesse.

«Etter at man fikk en tilbakemelding på at Dagbladet ville identifisere klient, ble det varslet at man ville klage inn artikkelen til PFU. Det ble også opplyst at klager ikke ville gi noe sitat til artikkelen.»

Klager understreker at det dreier seg om et forelegg som ikke er vedtatt, og bestridt. Videre påpeker klager at det gjelder anklager som ligger «i det helt nedre sjiktet av straffeloven § 266», om hensynsløs adferd. I en så lite alvorlig sak, var det ikke grunnlag for å identifisere Angelil, mener klager.

«Det straffbare forholdet er videre ikke av betydning for klager sin stilling, verv eller noen av hans selskaper. Det har heller ikke samfunnsmessige konsekvenser.»

Klager påpeker at identifiseringen er en belastning for Angelil, og at det kan få konsekvenser for eksisterende og potensielle forretningsforbindelser ikke bare for Angelil personlig, men også for han selskaper.

Klager mener også at artikkelen er forhåndsdømmende. Klager skriver:

«Det kommer på ingen måte frem i artikkelen at det er retten som tar stilling til om anklagen i forelegget stemmer. Det er kort bemerket at han nektet å betale, og at saken derfor havner i retten. På denne måten er det ikke gjort klart at det dette kan tas som kjensgjerninger før det er prøvet for retten, slik prinsipputtalelsen over legger opp til. For den gjengse leser vil det dermed etterlate et inntrykk av at klager har gjort det som står beskrevet i forelegget, og at fokuset var at milliardæren ikke ville betale.»

Klager mener at Dagbladet burde fått frem i artikkelen at retten skal vurdere anklagene, altså at det bare var anklager, og at forelegget kun gjenspeilet politiets syn på saken.

«Bruken av konstaterende utsagn og beskrivelser i artikkelen går langt i å slå fast at klager har gjort noe straffbart uten at det tas tilstrekkelig forbehold om at han kan bli frifunnet for anklagen i retten.»

Klager opplyser videre at påtalemyndigheten trakk saken fra retten, ifølge klager fordi den var dårlig etterforsket.

«Som nevnt innledningsvis ble det varslet overfor [Dagbladets journalist] hvordan saken lå an med tanke på at det ville fremlegges motbevis, samt at saken i høyden lå i bestemmelsens nedre sjikt dersom man la til grunn det som står i forelegget. Dette i seg selv tilsa økt varsomhet ved presseomtalen.»

Artikkelen tegner et skjevt og forhåndsdømmende bilde, skriver klager avslutningsvis.

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Dagbladet avviser at god presseskikk er brutt.

Avisen anfører at Morten Angelil er en profilert næringslivsleder og investor.

«Ifølge Kapital har han en formue på 3,9 milliarder kroner (…) Han søker selv jevnlig offentlighet gjennom sitt virke som finansmann. Klager og hans virksomheter omtales hyppig i norsk presse, blant annet av andre finansmedier.»

Dagbladet påpeker videre at klagers investeringsselskap Eltek Holdning har stor omsetning, internasjonale forbindelse og mange ansatte.

«Klager er med andre ord en spiller i finansverdens absolutte toppdivisjon, og søker selv offentlighetens lys gjennom sitt virke. Generelt er det Dagbladets oppfatning at næringslivslederes befatning med norsk lov, og eventuelle opptreden i det norske rettsapparatet, har betydelig offentlig interesse.Dette kan også gjelde i tilfeller hvor eventuelle lovbrudd har strafferettslig lavere alvorlighetsgrad, slik som i dette tilfellet.»

Dagbladet argumenterer for at personlige forhold, karaktertrekk og oppfatninger kan spille inn på investeringer, samarbeid og kjøp og salg i næringslivet.

«For eksempel vil kjennskap til eventuelle klanderverdige forhold og oppførsel være av interesse for eksisterende eller framtidige samarbeidspartnere i vurdering av egne økonomiske disposisjoner.Toppledere kan i seg selv også ha betydning for blant annet ansattes valg av arbeidsplass.»

Avisen påpeker at klager selv viser til at omtalen kan få betydning for Angelils forretninger. Dette mener Dagbladet viser at forholdene hadde offentlig interesse. Samtidig understreker avisen at de har tatt belastningen som identifiseringen medfører, med i sin vurdering.

Avisen skriver:

«(…) fordi vi (…) så at dette kunne ha konsekvenser for klager og hans virksomhet, la vi ned en stor innsats i å gi anledning til kontradiksjon og samtidig imøtegåelse. Vi synes det er beklagelig at denne retten ikke ble benyttet. Med fasit i hånd, kan vi ikke utelukke at konklusjonen i identifiseringsspørsmålet kunne vært annerledes dersom klager hadde bidratt til å opplyse saken.»

Dagbladet opplyser at det ble tatt en grundig vurdering før publisering, og identifiseringen. Det var viktig for redaksjonen å gi god mulighet til samtidig imøtegåelse før publiseringen.

«I forbindelse med denne saken forsøkte vi første gang å innhente samtidig imøtegåelse mer enn én måned før publisering. Dette fordi vi naturlig nok ønsket saken belyst fra begge sider. Siden ble det gjort gjentatte forsøk på å få klager i tale, og sørge for at han var kjent med omtalen.»

Dagbladet opplyser at redaksjonen også spurte klagers advokat om de forelå tungveidende grunner mot å navngi Angelil.

«Til svar fikk vi at de mener saken ikke er alvorlig nok, ikke har allmenn interesse og at det dermed ikke er etisk forsvarlig å navngi. Dette er synspunkter og meninger vi har respekt for, og som vi tok med i vurderingen. Men det var etter vårt syn ikke informasjon om nye faktiske forhold eller konkret informasjon egnet til å endre vår vurdering. Argumenter som kunne påvirket vår vurdering, kunne for eksempel ha vært at klager mente anklagen i politiets forelegg ikke medførte riktighet. Tross gjentatte muligheter, ønsket ikke klager å bidra med informasjon til artikkelen.»

Dagbladet beskriver oppførselen som politiet anklaget Angelil for, som oppsiktsvekkende. Avisen fremholder at anklagene må sees i lys av hans rolle:

«Det er ifølge politiets forelegg utført av en mann med framtredende posisjon og makt i samfunnet. Slik anklagene kommer fram i forelegget, må klager også anses som en maktperson overfor arbeiderne, i og med at han gjentatte ganger skal ha uttalt at ‘det er jeg som er sjefen’.»

Dagbladet skriver videre at anklagende i politiets forelegg var ubestridt på publiseringstidspunktet. Ifølge avisen bestred ikke Angelil advokater anklagene da redaksjonen tok kontakt.

«Det eneste parten ønsket å kommunisere, er at de mener forholdet ikke er straffbart (sagt muntlig til første reporter på saken), og at saken ‘er ikke alvorlig nok – ikke allmenn interesse’ (…). Det er en vesensforskjell mellom dette, og at forholdet ikke har funnet sted slik som beskrevet i forelegget.»

Det stemmer ikke at Angelils advokat fortalte redaksjonen at de hadde egen bevisførsel i saken, fremholder Dagbladet. Tvert imot ble Dagbladet i etterkant av publisering gjort klar over at advokaten ikke ønsket at redaksjonen skulle få denne informasjonen før publisering, skriver avisen.

Dagbladet avviser klagers argument om at det ikke kommer frem i artikkelen at det er retten som skal ta stilling til om anklagene i forelegget stemmer.

«Det er vår mening at dette faller på sin egen urimelighet. Det ligger i sakens natur at en sak som skal prøves for retten ikke er avklart.Dagbladet skriver også i klartekst at det ikke er kjent hvordan klager stiller seg til politiets framstilling.Vi vil også argumentere for at vår artikkel inneholder nettopp de forbehold som den beskyldes av klager for ikke å ha tatt.»

Samtidig skriver Dagbladet at de gjerne blir bedre på å opplyse publikum om hvordan straffesakskjeden fungerer. Like fullt tror avisen at leserne er klar over at det retten og ikke politiet som avgjør skyldspørsmålet.

«Vi har vanskelig for å se at det på noen måte kan innebære forhåndsdømming å omtale at noe skal behandles i retten.»

Det stemmer ikke at artikkelen inneholder konstaterende språk, argumenterer Dagbladet videre. «Tvert imot bruker vi gjennomgående forbehold som ‘skal ha’, ‘ifølge politiets forelegg’ og ‘politiet mener’, nettopp for å vise at dette er påstander og ikke ubestridte faktum.»

Avslutningsvis skriver Dagbladet:

«Det er verdt å merke seg at Dagbladet også fulgte opp saken øyeblikkelig og på eget initiativ da det ble klart at påtalemyndigheten hadde trukket saken. I oppfølgerartikkelen ble også klagers motpart stilt en rekke kritiske spørsmål. Klager ble gitt anledning til å uttale seg, men valgte også her å ikke benytte denne muligheten.»

Klager hadde ingen flere kommentarer.

Tilsvarsrunden er avsluttet.