PFU-sak 24-079Advokatfullmektig Endre Skiri pva klient mot Telemarksavisa

Telemarksavisa (TA) publiserte en nyhetsartikkel om at pressen «ble kastet på dør da en av [områdets] verste ungdomskriminelle (16) skulle forklare seg». Avisen skrev at tenåringen hadde «herjet» i området de siste årene, og var tidligere dømt for biltyverier, ildspåsettelse, vold og trusler. Nå var tenåringen tiltalt på nytt. De nye forholdene gjaldt flere ran, et ransforsøk og trusler mot politiet.

Klagen:

Den unge ble fremstilt i et helt feil lys, skrev advokaten, og pekte særlig på stemplingen av tenåringen som «versting». En slik omtale er sterkt forhåndsdømmende og har vært svært belastende for den omtalte og hens familie. Omtalen var spesielt alvorlig med tanke på hens unge alder, og advokaten mente at TA ikke forstod hvilke konsekvenser slik medieomtale kunne få for barnet. Artikkelen ble publisert mens saken pågikk, og før dommen var avsagt. I ettertid ble tenåringen frifunnet for flere forhold. Klager pekte også på faktafeil, blant annet at TA skrev «ungdomsstraff» i stedet for «ungdomsoppfølging», samt på manglende samtidig imøtegåelse. Klager ble ikke kontaktet før publiseringen.

Mediet:

TA avviste brudd på god presseskikk og mente de hadde tatt tilstrekkelig hensyn. Pressen har ansvar for å sette søkelyset på ungdomskriminalitet, argumenterte avisen. Bruken av ordet «versting» var knyttet til de 18 forholdene tenåringen tidligere var dømt for. TA skrev at artikkelens innhold ikke var hentet fra rettsbehandlingen, men fra tidligere publiserte opplysninger, og at omtale av tiltaler er vanlig praksis. Avisen anførte at de forholdt seg lojalt til det referatforbud som ble iverksatt, og fulgte opp med ny sak to dager senere, og med omtale av dommen da den kom.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at det er viktig at pressens setter søkelys på ungdomskriminalitet. Dette ligger innenfor pressens samfunnsrolle, som er å informere offentligheten, avdekke kritikkverdige forhold, og beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep (Vær Varsom-plakatens (VVP) kap. 1).

Hensynet til pressens informasjonsansvar og den allmenne interesse må imidlertid veies opp mot hensynet til de involverte og andre berørte. Særlig skal det tas hensyn ved omtale av barn, jf. VVP 4.8.

Fakta og forhåndsdom

PFU merker seg at TA publiserte en faktafeil, og at avisen rettet feilen da de ble klar over den. Rettelsen var i tråd med presseetikken, og PFU konkluderer med at feilen i dette tilfellet ikke tilsier et presseetisk brudd, jf. VVP 3.2, om opplysningskontroll.

PFU ser også at TA har gjort det klart at det dreier seg om en tiltale og en pågående rettssak, og at avisen fulgte opp saken med et intervju med forsvarer to dager senere, og ikke minst omtalte dommen da den ble avsagt, jf. VVP 4.5.

Hensynet til barn

I henhold til VVP 4.7 plikter mediene å være særlig varsomme med identifisering når det gjelder unge lovovertredere. I denne saken er den det gjelder under 18 år og dermed også definert som barn i presseetikken, jf. VVP 4.8. Dette skjerper kravet om anonymisering ytterligere: «Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i […] rettssaker.»

PFU mener at TA ikke har identifisert den tiltalte utover den kretsen som allerede var kjent med forholdene. Selv om den tiltalte ikke er identifisert for et større publikum, må mediene likevel ta hensyn til måten de omtaler en tiltale på. Spesielt må man være varsom med konstaterende formuleringer og karakteristikker. Dette gjelder særlig når omtalen gjelder barn, selv om det dreier seg om alvorlige forhold jf. VVP 4.8.

Ble ikke kontaktet

Det PFU imidlertid mener er mest problematisk i denne artikkelen, er fraværet av et forsvar. PFU ser at artikkelen i hovedsak handler om at pressen ikke får være til stede når den tiltalte skal forklare seg. Samtidig inneholder artikkelen konkrete beskrivelser av de forholdene den tiltalte står anklaget for. Utvalget har tidligere uttalt at en tiltale innebærer en påstand fra påtalemyndigheten om lovbrudd, og at dette derfor må kunne betraktes som en sterk beskyldning.

I enkelte saker der den angrepne part er fullstendig anonymisert, vil det ikke være nødvendig å innhente samtidig imøtegåelse selv om det fremmes sterke beskyldninger.

I det påklagde tilfellet kunne imidlertid de som kjente til saken fra før, forstå hvem som ble omtalt. Utvalget mener derfor at klager burde fått muligheten til å gi sin versjon, jf. punkt 4.14. Det er også av betydning at beskyldningene gjelder en mindreårig.

Telemarksavisa har brutt god presseetikk på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten.​​

Oslo, 25. september 2024

Anne Weider Aasen,

Ådne Lunde, Eivind Ljøstad, Nina Hernæs,

Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes