PFU-sak 98-200Chris Bech mot Bergens Tidende

PFU-SAK NR
PFU-SAK NR. 200/98
KLAGER: Chris Bech
ADRESSE: Pb. 9292, 0134 Oslo
TELEFON/TELEFAX:
PUBLIKASJON: Bergens Tidende
PUBLISERINGSDATO: Upublisert
STOFFOMRÅDE: Krim / justis
GENRE:
SØKERSTIKKORD: Oppfølgning / nye opplysninger
REGISTRERT: 18.12.1998
BEHANDLET I SEKR.: 18.12.1998; tilsvarsrunden innledet
BEHANDLES I PFU: 23.02.1999
FERDIGBEHANDLET: 23.02.1999
BEHANDLINGSTID: 66 dager
KLAGEGRUPPE: Privatperson
PFU-KONKLUSJON: Kritikk
HENVISNING VVPL.: 4.5
RETTSBEHANDLING:
OMTALE/ANONYM.:
MERKNADER:

SAMMENDRAG:
Klagen gjelder manglende oppfølgning av en nyhetsreportasje i Bergens Tidende 14. mai 1993 , med førstesideoppslaget " Drev storsvindel fra Bergen landsfengsel ". Det framgikk av reportsjen at svindlere skulle ha opptatt lån i andre personers navn, etter først å ha fått tilsendt lønnsslippene deres ved å melde adresseforandring. Ifølge avisen skulle opplysningene på lønnsslippen ha vært tilstrekkelig til å oppta lån i navnet til flere intetanende personer. Bergens Tidende hevdet dessuten at "en fange som sitter inne på langtidsdom i Bergen landsfengsel regnes som arkitekten bak den utrolige svindelen".
Klageren er samme person som den dengang omtalte "arkitekten". Også BT-reportasjen i 1993 klaget han inn til Pressens Faglige Utvalg, idet han mente avisen på førstesiden " fastslår " at han hadde begått en forbrytelse, mens det inne i avisen framgikk at ingen var siktet i saken. Av identifiserende opplysningen klageren den gang mente avisen brakte, ble det vist til at han var i 40-årene, at han sonet en lengre narkotikadom, at han var siktet for bedrageri overfor to kvinner i Oslo, og at han var varetektsfengslet for ran, eller medvirkning til ran, i Drammens-distriktet.

12. oktober 1993 avga PFU følgende uttalelse i klagesaken:
"Klageren mener Bergens Tidende har brutt god presseskikk fordi førstesidetittelen 'Drev storsvindel fra Bergen landsfengsel' innebærer en forhåndsdom. Han mener også det er brudd på god presseskikk å skrive at han ble varetektsfengslet for mistanke om ran, eller medvirkning til ran, mens det korrekte er at han ble fengslet på grunn av mistanke om heleri.
Bergens Tidende bestrider at avisen har brutt god presseskikk. Avisen vedgår at påstanden om svindel burde vært satt i anførselstegn, men mener det likevel kommer
klart frem at det dreide seg om en påstand fra politiets side. At fengslingsgrunnlaget ikke ble korrekt gjengitt, forklarer avisen med at rettsmøtet var lukket.
På dette grunnlag vil Pressens Faglige Utvalg ikke kritisere Bergens Tidende for å ha brakt en uriktig opplysning. Men avisen burde korrigert opplysningen da den ble kjent med det faktiske fengslingsgrunnlaget. PFU vil understreke at pressen ved omtale av straffede personer må pålegge seg de samme aktsomhetskrav som ellers gjelder.
I tittelen på første side slår Bergens Tidende fast at det er drevet 'storsvindel' fra Bergen landsfengsel. Etter utvalgets oppfatning er dette en klar forhåndsdom i strid med de presseetiske normer. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, hvor det blant annet heter:
'Skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt er først avgjort når rettskraftig avgjørelse foreligger. Gjør det klart at det som kommer frem i anmeldelser, siktelser, tiltalebeslutninger, stevninger o.l., ikke kan tas som kjensgjerninger før det er prøvet av retten'.
Bergens Tidende har brutt god presseskikk".

ANMODNING OM BISTAND OVERFOR BERGENS TIDENDE:
Klageren henvendte seg til PFU i november 1998, med anmodning om bistand overfor Bergens Tidende. Under henvisning til utvalgets uttalelse i 1993, anså klageren at han hadde rett til korrigering når utfallet av saken eventuelt gikk i hans favør. Klageren skriver:
"Da jeg, medio oktober d.å., via statsadvokaten i Hordaland, etter en rekke purringer gjennom årene, omsider fikk opplyst at SAKEN(E) som ble slått kjempestort opp i BT våren 1993, ble henlagt primo 1996 (jf. vedlagte) - tilskrev jeg selvsagt redaktøren i BT. Beklageligvis har min henvendelse IKKE medført noen reaksjon . Jeg ber derfor om bistand fra PFU, slik at korrigering kan trykkes i BT".
Av den vedlagte kopi av brev fra Bergen politidistrikt til Hordaland Statsadvokatembeter, datert 07.10.98 framgår det at "samtlige saker" ved Bergen politikammer mot klageren ble besluttet henlagt 12.01.96. "Hvorfor Chris Bech eventuelt ikke skal ha blitt underrettet om denne påtaleavgjørelsen kan en ikke svare på, men det kan ha sammenheng med at han har skiftet navn, eventuelt at han og har skiftet adresse".

Sekretariatet tilskrev avisen og opplyste om at PFU har hatt flere lignende saker og at poenget hver gang har vært at det hører til god presseskikk å følge opp den enkelte sak, hvis og når det foreligger nye opplysninger i forhold til hva som tidligere er gjengitt fra siktelser og tiltalebeslutninger. "PFU-sekretariatet har selvsagt intet mandat til å pålegge Bergens Tidende noe i denne sammenheng, men vi ber likevel avisen vurdere om det i det aktuelle tilfellet foreligger opplysninger som vil gjøre det journalistisk korrekt og naturlig å følge opp utviklingen i saken".

Klageren oversendte PFU kopi av brev mottatt fra Bergens Tidende, som svar på hans henvendelse til avisen 26.10.98. Her framgikk det at BT ikke hadde planer om å foreta seg noe. "Vi bragte i oktober 1993 resultatet av PFUs behandling av Deres klage. Dette er nå over fem år siden, og vi anser oss ferdige med saken".

Bergens Tidende bekreftet sitt standpunkt i svarbrev til PFU, og nyhetsredaktøren begrunner det ytterligere:

"I oktober 1998 skriver Chris Bech til oss og viser til at saken(e) mot ham er besluttet henlagt av påtalemyndigheten. Årsaken, slik jeg oppfatter brevet fra politiinspektør Anders Johnsen, er gjort av prosessøkonomiske årsaker. Kostnadene ved å føre sak står altså ikke i et rimelig forhold til sakens omfang. Sakene ble henlagt 12. januar 1996, altså for nesten tre år siden. Jeg kan vanskelig se hvordan vi nå skal kunne rekapitulere denne saken på en måte som gir mening for leserne i 1998. De aller fleste har selvsagt glemt saken for lenge siden ".
Avisen sier seg imidlertid prinsipielt enig i at "vi bør følge opp hver enkelt sak som vi omtaler", men nyhetsredaktøren tilføyer: "Dette forsøker vi da også etter beste evne, men i denne saken har henleggelsen skjedd uten at vi har registrert den. Jeg synes grunnlaget for henleggelsen og tiden som har gått både i forhold til den opprinnelige saken og henleggelsen gjør det vanskelig å ta saken opp igjen nå".

FORMELL KLAGE:
Klageren ba etter dette om reell klagebehandling av " avisens uttalte uvilje mot å følge opp ". Og han skriver bl.a.: "Avisens negative omtale ØDELA alt som het soningsprogresjon for meg, den gangen, og fengselsvesenet og politiet i Bergen m.m.fl. husker saken godt og bør ha krav på å bli informert. I tillegg til at JEG har et legitimt krav på å få presentert det endelige resultatet for leserne, selvsagt! (...) At politiet, for ikke å miste ansikt, henlegger hele saken av prosessøkonomiske grunner, betyr intet her".

TILSVARSRUNDEN:
Avisen anfører i sitt formelle tilsvar at klageren " ble ikke navngitt i Bergens Tidende, men opplevde likevel at han ble identifisert ". "Resultatet av behandlingen i PFU trykket vi, godt synlig, i oktober 1993". Avisen påpeker at det av PFU-uttalelsen gikk klart fram at klageren ikke var siktet for de omtalte forhold. "Under politiets etterforskning sjekket Bergens Tidende saken på vanlig måte, men etter hvert som tiden gikk og det ikke var utvikling i saken, ble den nedprioritert".
Bergens Tidende mener den aktuelle klagesaken reiser to spørsmål: Var avisens oppfølgning for dårlig, siden den ikke fikk med seg henleggelsen i 1996, og når henleggelsen nå er kjent, bør denne opplysningen trykkes for å "renvaske" klageren? Nyhetsredaktøren skriver videre:
"Vi erkjenner at en avis har et særlig ansvar for å sluttføre saker der enkeltpersoner er 'hengt ut'. Dette ansvaret blir ikke mindre når avisen i tillegg er dømt for brudd på god presseskikk i sakens anledning . Ut fra en presseetisk synsvinkel er det, slik vi ser det, spesielt viktig å bringe politiets, påtalemyndighetens eller rettens konklusjon dersom denne kan bidra til å 'renvaske' den forulempede part. Vi mener at vår oppfølging av Chris Bech-saken har vært forsvarlig i forhold til sakens innhold og utvikling holdt opp mot de daglige prioriteringer vi må foreta på et omfattende og komplisert stoffområde ".
Ut fra dette anser ikke avisen det som sikkert at man ville ha omtalt henleggelsen i 1996, selv om den gang hadde fått kjennskap til den. "En omtale av saken på tidspunktet for henleggelse kunne bare rettferdiggjøres dersom den hadde tatt en overraskende vending eller at konklusjonen helt klart bidro til å 'renvaske' de som mistanken var kastet på".
For øvrig refererer nyhetsredaktøren til telefonsamtale med politiinspektøren som henla klagerens saker i 1996. Ifølge tilsvaret skal inspektøren ha bekreftet betydningen av "prosessøkonomisk påtaleunnlatelse", dvs. "at politiet mener det foreligger straffbare forhold, men at de likevel, av økonomiske grunner, velger ikke å reise sak". Avisen
kan derfor ikke se at en ny omtale, hverken i 1996 eller 1999, ville "renvaske" klageren. Bergens Tidende mener tvert imot at man, ved ikke å omtale saken på ny, har tatt en avgjørelse som også klageren er tjent med .

Klageren anser at avisen kunne ha omtalt politiets henleggelse ved å vinkle saken "opp i mot det faktum at jeg, etter en mengde henvendelser gjennom flere år, både direkte og via advokater, først fikk en AVKLARING vedr. saken i oktober 1998, etter å ha KLAGET til såvel stats- som Riksadvokat. Som vedlegg til tilsvaret følger kopi av brev med beklagelse fra den tidligere omtalte politiinspektør i Bergen.
Videre tilbakeviser klageren avisens utlegning av bakgrunnen for henleggelsen og skriver: "Hadde politiet hatt det minste på undertegnede, hadde de kjørt sak mot meg - GARANTERT!". Dessuten tilføyer han:
"Media bør begynne å interessere seg mer for alle lovbruddene som begås av politi- og påtalemyndighet, skal jeg si mitt, ikke fortsette med en ensidig fokusering på oss vanlige dødelige, ut i fra politiets (ofte feilaktige) påstander...".

Bergens Tidende står i siste tilsvar fast på tidligere konklusjoner. Avisen kan ikke se at klagerens argumenter for å ta saken opp igjen er relevante, hvis meningen har vært å bli "renvasket". Derimot mener avisen det må være relevant "at politiet fortsatt mener at her ble begått straffbare handlinger, selv om de velger ikke å reise sak".

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Bergens Tidendes manglende oppfølgning av en sak avisen i 1993 presenterte på førstesiden under tittelen "Drev storsvindel fra Bergen landsfengsel". Klageren ble den gang omtalt som "arkitekten" bak den påståtte svindelen og han mente seg identifisert, selv om han ikke ble navngitt. En klage til Pressens Faglige Utvalg over oppslaget førte til at Bergens Tidende ble "felt" for brudd på god presseskikk, idet utvalget mente avisen avsa en forhåndsdom. Høsten 1998 gjorde klageren avisen oppmerksom på at politiet i 1996 hadde henlagt den vel fem år gamle saken. Han ba om at leserne ble underrettet om dette, uten at så skjedde.
Bergens Tidende viser til tiden som er gått siden det opprinnelige oppslaget, og kan vanskelig se hvordan saken kan rekapituleres på en for leserne meningsfull måte. Avisen er prinsipielt enig i at enhver omtalt sak bør følges opp når nye opplysninger framkommer, men anser likevel at man i det påklagede tilfellet har gjort en forsvarlig vurdering. Bergens Tidende mener at avisen, ved ikke å omtale saken på ny, har tatt en avgjørelse som også klageren er tjent med.

Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, der det blant annet heter: "Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere".
I utgangspunktet kan utvalget forstå Bergens Tidendes betenkeligheter med på ny å skulle omtale en "gammel" og, for de fleste, for lengst glemt sak, som for flere år siden ble henlagt av prosessøkonomiske grunner. Likevel mener utvalget at avisen, ikke minst sett i lys av den tidligere PFU-uttalelsen, kunne ha funnet en naturlig journalistisk innfallsvinkel til å omtale henleggelsen av klagerens sak. På bakgrunn av klagerens anmodning om oppfølgning, kan utvalget vanskelig se at det var avisens anliggende å vurdere om en ny omtale av saken ville skade ham eller ikke.
Bergens Tidende har opptrådt kritikkverdig.
Bodø, 23. februar 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen