PFU-sak 25-116Maria Mikkelsen med flere pårørende mot Avisa Nordland

Klager er omtaltes søstre og foreldre, som innledningsvis i klagen viser til belastningen ved mediedekningen av saken generelt. Klager skriver: «4. november i fjor ble Mikkel Eskil Mikkelsen varetektsfengslet, siktet for besittelse og deling av overgrepsmateriale. Han erkjente straffskyld og samtykket til fengsling. Han trakk seg umiddelbart som sametingsråd og varslet samtidig at han ville trekke seg fra alle verv. Saken fikk stor oppmerksomhet og i løpet av et par timer onsdag 6. november, ble Mikkel Eskil identifisert i totalt rundt 20 lokale, regionale og nasjonale medier. Det var en særdeles stor belastning både for ham og hans pårørende»

Slik klager ser det, var saken på mange måter ferdig etter den første publiseringen, fordi: «Mikkel Eskil hadde tilstått, han hadde trukket seg og det var ingenting som tilsa at hans samfunnsrolle hadde noen relevans til forholdene han var siktet for.»

Klager påpeker: «Siktelsen ble ikke utvidet i løpet av etterforskningen. Mikkel Eskil var klar for å sone dommen som ville komme. Ikke på noe tidspunkt prøvde han å bagat[e]llisere eller forminske det han hadde gjort. Samtidig er det viktig å understreke hva siktelsen ikke gjaldt: Den gjaldt ikke begåtte overgrep, heller ikke produksjon eller bestilling av overgrepsmateriale.»

Klager opplyser også at saken skulle gå som en tilståelsessak, og at Mikkel Eskils advokat anslår at dommen hadde blitt på seks til ni måneder.

Etter klagers mening var terskelen for hva som ble regnet som en nyhetssak i mediene etter den første publiseringen imidlertid svært lav, og klager anfører at det «samlede trykket ble enormt».

Klager forklarer: «Det var en dekning som ikke tok innover seg alvoret og ansvaret som ligger i å identifisere et menneske med navn og bilder, spesielt for et forhold som er så tabubelagt og skambelagt. Presisjonsnivået var lavt og i flere tilfeller var innholdet direkte feil og misvisende. Flere medier konkurrerte med hverandre, og siterte hverandres saker. På grunn av samarbeidsavtaler kunne samme sak i tillegg bli publisert tre ganger i ulike medier i Nord-Norge.»

Klager opplyser at omtalte samtidig var i en svært sårbar situasjon. Det pekes på risikofaktorer for selvmord, og klager anfører: «I Mikkel Eskils tilfelle var det flere risikofaktorer som traff samtidig. Mikkel Eskil fortalte selv at han var nær ved å ta selvmord i løpet av de ti dagene han satt varetektsfengslet. Den kontinuerlige dekningen ble en stor belastning for Mikkel Eskil. At mediene fortsatte å skrive om til dels upresise saker med fullt bilde og navn, selv om det ikke var noe vesentlig nytt, bidro til en følelse av uforutsigbarhet og uvisshet. Mikkel Eskil tok sitt eget liv 13. februar 2025.»

Slik klager ser det, ble det i pressedekningen ikke tatt tilstrekkelig hensyn til enkeltmennesket, og klager peker på viktigheten av at «media utviser større varsomhet, empati og ansvar i sin dekning av sensitive saker».

Når det gjelder klagen mot Avisa Nordland konkret, anføres det brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

• VVP 3.2: Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.
• VVP 4.1: Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
• VVP 4.4: Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.
• VVP 4.6: Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende.
• VVP 4.7: Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold.
• VVP 4.13: Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.

Klager viser til at AN først identifiserte da flere andre medier hadde gjort det, og klager påpeker det redaksjonelle ansvaret som ligger i beslutningen om å identifisere i en straffesak: «Mediehuset har nå en stor rolle i å forvalte en navngitt persons omdømme i offentligheten, og det er derfor maktpåliggende at dekningen er både nøktern og etterrettelig. Avisa Nordland valgte å identifisere Mikkel Eskil i en tidlig fase av etterforskningen. Vær Varsom-plakaten maner til særlig varsomhet i slike tilfeller. Dette tok dessverre Avisa Nordland altfor lett på», skriver klagerne.

Klager påpeker at det gikk galt allerede i første publisering da AN publiserte tittelen «Pågrepet for overgrep mot barn – enig i fengsel»: «Saken inneholdt, etter at Avisa Nordland valgte å identifisere, både navn og stort bilde av Mikkel Eskil.»

Videre påpeker klager: «Som kjent gjaldt siktelsen mot Mikkel Eskil besittelse og deling av overgrepsmateriale. Det var ingen holdepunkter for å hevde at han hadde begått overgrep mot barn. Avisa Nordland var Mikkel Eskils lokalavis, i og med at han bodde i Bodø. Det er også avisa størstedelen av hans familie, venner, slekt – og ikke minst lokalsamfunnet som hadde valgt ham inn på Sametinget – leser. Det var blant Avisa Nordlands lesere han hadde mange av sine nærmeste og viktigste relasjoner. At det ble skapt et misvisende og ukorrekt bilde av alvorlighetsgraden i siktelsen var svært rammende og ødeleggende for Mikkel Eskil.»

Tittelen ble endret, men klager anfører at det er sannsynlig at mange lesere kun har fått med seg den første versjonen. Det reageres også på at AN ikke gjorde noe for å opplyse leserne om feilen, og heller ikke beklaget overfor Mikkel Eskil Mikkelsen eller hans etterlatte. Dessuten ble feilen liggende i URL-tittelen frem til familien tok kontakt om den i mars 2025, også denne gang uten noen rettelse eller beklagelse.

Endringen i URL-tittelen skal også ha ført til at artikkelen på ny dukket opp på ANs front. Det var omtrent seks uker etter Mikkel Eskil Mikkelsens død, og publiseringen ble en ny belastning for familie og venner.

For øvrig anfører klager at den første publiseringen inneholdt flere upresisheter, idet avisa gjenga hele § 311 da de skulle referere hva siktelsen gjaldt. Det kan ha ført til at lesere oppfattet siktelsen som mer alvorlig enn den var, bemerker klager.

Når det gjelder publiseringen om at Mikkel Eskil Mikkelsen var ekskludert fra sitt eget parti, viser klagerne til eksponeringen av ham med bilde på ANs forside og i toppen av saken, og argumenterer: «Sett opp mot belastningen en omtale innebar for Mikkel Eskil og hans nærmeste, mener vi Avisa Nordland har lagt nyhetsterskelen altfor lavt i dette tilfellet. At han var ekskludert fra NSR innebar ikke en vesentlig omdreining. Han hadde gått av som sametingsråd og varslet at han ville trekke seg fra alle verv. Det var ikke et relevant spørsmål om han fortsatt skulle ha virksomhet i partiet.»

Det mest rammende i denne omtalen anser klagerne imidlertid å være hvordan AN valgte å omtale siktelsen: «I stedet for å være helt presis om hva siktelsen gjelder, gjenga de på nytt hele paragraf § 311[.]» Klager påpeker at paragrafen er bred og rommer «langt grovere forhold enn det Mikkel Eskil var siktet for».

Klager anfører: «Avisa hadde gjengitt paragrafen på denne måten også i sin publisering 06.11. Men det som var enda mer rammende i denne publiseringen, var at Avisa Nordland ikke fant grunn til å presisere hva han faktisk var siktet for. Faktisk er det ikke nevnt i saken i det hele tatt. Det til tross for at alle medier hadde tilgang til fengslingskjennelsen og politiet hadde også i offentligheten bekreftet at siktelsen gjaldt deling og besittelse. (…) Det bør være unødvendig å si hvor alvorlig og rammende dette var for Mikkel Eskil.»

Klager opplyser at Mikkel Eskil Mikkelsen på det tidspunktet fremdeles var i fengsel, men at familien reagerte sterkt og sendte epost til avisa. Etter to dager uten svar, ringte omtaltes mor redaktøren: «Hun fikk tak i ham på telefon, og fremførte da det samme budskapet. Hun fortalte også at hun var redd for at Mikkel Eskil skulle ta selvmord, at han var sårbar og at belastningen kunne bli for stor. [Sjefredaktør] Jakobsen sa han skulle ta en ekstra sjekk. Men til familiens store overraskelse ble ingen av sakene endret. Avisa Nordland var åpenbart komfortabel med å omtale siktelsen mot Mikkel Eskil på en upresis og direkte misvisende måte, også etter at de hadde blitt minnet om hvor sårbar situasjon han var i.»

For øvrig bemerker klager at den misvisende omtalen også kan ha blitt spredt til flere, ettersom AN har samarbeidsavtaler med andre aviser som kan publisere samme stoff.

Slik klager ser det, begikk AN også ytterligere presseetiske overtramp kort tid etter familiens kontakt med avisa: «[I] stedet for å ta imot tilbakemeldingen og være varsom - slik Vær Varsom-plakaten ber redaksjonene være i saker som dette - gjør redaksjonen nye overtramp. På forsiden av an.no omtaler de Mikkel Eskil som “overgrepssiktet politiker”. Til tross for at det ikke er en vesentlig omdreining, legges saken som en toppstripe øverst på forsiden. Inne i saken tagger de saken med emneknaggen “overgrep”. (...)
Å besitte og dele overgrepsmateriale er på ingen måte sammenlignbart med å begå overgrep. Men det er nettopp det Avisa Nordland antyder ved å bruke en så generell og misvisende tittel, og en slik type tag. Igjen bidro avisa til å skape et feil inntrykk i offentligheten av hva siktelsen mot Mikkel Eskil dreide seg om.»

Familien tok ny kontakt med redaksjonen, og AN endret tittelen, men taggen ble liggende (familien hadde på det tidspunktet ikke lagt merke til den, sekr.anm.). AN skal heller ikke ha beklaget, men anførte i svaret til familien at tittelen ut fra «den tekniske definisjonen vil være innafor». Klager anfører: «Dette var uken etter at Mikkel Eskil ble pågrepet. Familien var i en krisesituasjon, og vi var livredde for Mikkel Eskils ve og vel. At vi måtte håndtere media i tillegg, ble en stor ekstrabelastning og noe vi egentlig ikke hadde ressurser til.»

Videre stiller klagerne spørsmål ved om AN gjorde vurderinger knyttet til den fortsatte identifiseringen. Etter klagers syn er det ikke gitt at selv om man identifiserer i en tidlig fase, så skal du gjøre det for all fremtid. Klager argumenterer: «Mikkel Eskil hadde ikke lenger en fremtredende posisjon i samfunnet: Han hadde trukket seg som sametingsråd. Og selv om den formelle prosessen ikke var gjennomført, hadde han varslet at han trakk seg også fra vervet som sametingsrepresentant.»

Klagerne viser til at AN publiserte flere artikler om saken etter de tre påklagede der Mikkel Eskil Mikkelsen ble identifisert med navn og bilde, og klagerne tilføyer: «Vi ber PFU merke seg at Avisa Nordland har brukt overgrepssak/overgrepssiktet i flere tilfeller.»

Oppsummert mener klagerne at de tre første påklagede artiklene viser konkrete feil gjort av Avisa Nordland, der enkelte ikke er rettet opp, mens andre ble rettet altfor sent, men ikke beklaget, hverken overfor Mikkel Eskil, de etterlatte eller avisas lesere. Klager konkluderer: «Dekningen bærer preg av manglende omtanke og saklighet i presentasjon. Etter at Avisa Nordland valgte å identifisere, har ikke avisa vist tilstrekkelig varsomhet eller hensyn til hverken Mikkel Eskil eller hans nærmeste.»

Partene var i kontakt forut for PFU-klagen, men uten at det førte fram.

Avisa Nordland (AN) anfører å ha gått gjennom alt som er gjort i saken, og opplyser at «AN har publisert den opprinnelige siktelsen tre ganger i tiden han har sittet varetektsfengslet».

Videre: «Når AN så presenterer nyheten om at han er løslatt – etter ti dager – omtaler AN siktelsen på følgende vis i alle påfølgende saker: ‘’Siktelsen er uendret, ifølge politiet’’, altså at han er siktet for besittelse og deling av materiale som viser seksuelle overgrep mot barn eller framstillinger som seksualiserer barn.»

Slik avisa ser det, har den vært svært forsiktig med bildebruk, og det er ikke brukt bilde av Mikkelsen på forsiden, verken på nett eller i papir. Ingen artikler er heller delt i sosiale medier av avisa. AN mener at avisa heller ikke har gravd etter, eller publisert, noen «sensasjonsopplysninger» i løpet av dekningen. AN opplyser at den dessuten har forsøkt å få kommentarer fra Mikkelsens forsvarere, men at disse i stor grad har avvist å kommentere.

Ifølge AN har det heller «ikke blitt forelagt noen informasjon om siktedes tilstand».

Når det gjelder endringene som ble gjort i tittelen på den første av de påklagede publiseringene, opplyser AN at artikkelen ble publisert 6. november kl. 12.01, og at tittelen ble endret kl. 13.59. Avisa opplyser at endringen skjedde på eget initiativ.

Videre viser AN til at den siterer fra tingrettens kjennelse i saken, og at det går frem at siktelsen gjelder «straffelovens § 311 første ledd, for én eller flere av nevnte poster gjengitt i kjennelsen», samt at den forklarer hvorfor omtalte navngis. AN påpeker at det ikke ble benyttet bilder i denne publiseringen.

Heller ikke i oppfølgende publiseringer skal AN ha benyttet bilder, og avisa anfører at den også gjenga siktelsen og forklarte identifiseringen her.

Når det gjelder den påklagede omtalen av ekskluderingen, bekrefter AN at det ble brukt bilde av Mikkelsen, men det avvises at bilde ble brukt på front.

Om den tredje påklagede publiseringen, anfører AN at det ikke ble brukt bilde av Mikkelsen.

For øvrig viser AN også til øvrige publiseringer.

AN anfører videre at klager tok kontakt 26. mars 2025 og gjorde oppmerksom på at den opprinnelige overskriften, i saken om siktelsen, fortsatt var mulig å lese i sakens URL, selv om tittelen var endret. AN anfører:

«26.03.2025 klokken 15.38 fjerner AN den opprinnelige saken og publiserer en ny sak, hvor overskriften vi rettet til er det som fremkommer i URL’en.

27.03.2025 klokken 09.36 beklager AN URL-feilen overfor Maria Mikkelsen og informerer om at den opprinnelige artikkelen er fjernet, slik at den overskriften som først ble brukt ikke fremkommer.»

AN skriver: «Det understrekes igjen at politiet fortsatt ikke har endret siktelsen i saken. Ei heller har det kommet noen informasjon fra politiet om hvilke av punktene i § 311 første ledd han eventuelt ikke siktes for. Klager mener at AN ikke har oppfylt opplysningsplikten (3.2), ved at man ikke har informert om at siktelsen er begrenset til oppbevaring og spredning. Påtalemyndighetene har imidlertid ikke gjort noen slik begrensning.

AN forstår den belastning saken er og har vært for de nærstående. Samtidig har AN, som vi håper vår gjennomgang av publiserte saker viser, forsøkt å informere på en balansert og nøktern måte, og i tråd med presseetikken. Vi kan derfor ikke se at vi har brutt noen av de punktene i Vær Varsom plakaten som klager anfører.»

Klager påpeker, når det gjelder ANs anførsel om at politiet ikke har informert om hvilke punkt i § 311 siktelsen ikke gjelder: «Det har fra første stund vært klart hva som var grunnlaget for siktelsen mot Mikkel Eskil – nemlig deling og besittelse av overgrepsmateriale. Det kommer tydelig frem i fengslingskjennelsen, som vi legger til grunn at Avisa Nordland har lest – og kommentarer politiet har gitt til media. Siktelsen ble ikke utvidet. Mener AN at politiet skal gå gjennom punkt for punkt i § 311 og si hva han ikke er siktet for – etter at avisa har fått informasjon om grunnlaget for siktelsen og hva Mikkel Eskil ble anklaget for? Det faller på sin egen urimelighet og er i så fall en svak bortforklaring av avisas manglende presisjon og etterrettelighet.»

Klager viser videre til at tilsvaret til AN avslører at «avisa hadde en misvisende og grov feilaktig tittel i to timer første gang de omtalte siktelsen mot Mikkel Eskil».

Klager anfører: «Mikkel Eskils lokalavis, avisa familien og velgere holder, har rettet feilaktige, grove beskyldninger mot Mikkel Eskil i et avgjørende tidsvindu. Når avisa heller ikke gjør noe for å opplyse leserne om at de har gjort feil, har avisa gjort seg skyldig i en grov urett mot Mikkel Eskil.»

Videre utvider klager klagegrunnlaget med én artikkel. Klager skriver: «AN redegjør også for at de har publisert en sak om Mikkel Eskils dødsfall 14.02, med henvisning til iTromsøs publisering samme dag. Som kjent har familien klaget inn den aktuelle publiseringen fra iTromsø for PFU. Vi ber PFU vurdere ANs publisering etter VVP 3.2 og 4.1.»

Klager imøtegår videre ANs påstand om at den ikke har «spekulert i siktelsen og dens omfang». Klager argumenterer: «Dette er ironisk, da AN med all tydelighet har spekulert i siktelsen i dens omfang ved å A) ikke presisere hva som var grunnlaget for siktelsen og B) ha en feil tittel i sin første publisering der de også identifiserte Mikkel Eskil.»

Klager avviser også at AN skal ha beklaget URL-feilen i første publisering overfor Maria Mikkelsen. Det henvises til ordlyden i eposten redaktøren sendte. Klager avviser også avisas påstand om at den ikke ble forelagt noen informasjon om siktedes tilstand: «I en telefonsamtale med Stig Jakobsen 13.11, fortalte Anne Gurák, Mikkel Eskils mor, at hun fryktet selvmord, at Mikkel Eskil var e[ks]tra sårbar og at belastningen kunne bli for stor for ham. Vi vil i tillegg poengtere at AN har et selvstendig ansvar for å sørge for at de har et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag og etterspørre informasjon de trenger for å gjøre sine redaksjonelle vurderinger.»

Avisa Nordland (AN) fastholder å ha vært varsom, refererende og ikke spekulerende i dekningen, av hensyn til både Mikkel Eskil Mikkelsen og hans familie. Av den grunn var AN forsiktige med bildebruk, og påpasselig med ikke å hevde annet enn det politiet og advokatene slo fast, forklarer avisa. «Vi endret også den opprinnelige overskriften på eget initiativ, for å unngå å skape rom for spekulering», påpeker AN.

Videre avviser AN å ha skrevet at siktelsen er «utvidet»: «Det vi gjentatte ganger har skrevet er at den var ’uendret’. Dette har vi også fått understreket gjennom uttalelser politiet har gitt til media. Vi siterte for øvrig advokat Mette Yvonne Larsen 17. februar på at ‘siktelsen ikke var utvidet på noe tidspunkt’. Ut fra det siktelsen gikk på – med én eller flere punkter av §311 første del – var det ingenting som ga Avisa Nordland mulighet for å vite omfanget og hvilke punkter siktelsen gikk på. Avisa Nordland har ikke spekulert her, bare ikke hatt mer informasjon å støtte seg på enn den omtrentlige siktelsen til politiet. Denne siktelsen er fra politiets side aldri blitt endret. Det vises her til teksten i fengslingskjennelsen (...).»

Når det gjelder utvidelsen av klagegrunnlaget med artikkelen publisert i februar, som refererer til en publisering i iTromsø, der det kom frem at Mikkel Eskil Mikkelsen hadde tatt sitt liv, skriver AN: «Vi forstår at dette var belastende for de pårørende, men vil understreke at Avisa Nordland ikke publiserte nyheten før over én time etter at iTromsø, NRK og Nordlys hadde meldt dette. I artiklene fra disse mediene ble det hevdet at de pårørende var varslet. Avisa Nordland gikk derfor ut fra at dette var korrekt. I tillegg publiserte Avisa Nordland artikkelen så lenge etter disse mediene at man også av denne grunn antok at saken allerede var kjent. Dette fratar selvsagt ikke AN ansvaret for å foreta en selvstendig vurdering, men forklarer hvorfor det ikke skjedde i denne saken.»

For øvrig anfører AN at avisa etter samtalen med Mikkel Eskil Mikkelsens mor, kun hadde ytterligere én artikkel om saken før jul; den omtalte at han var løslatt. «Vi mener at dette ikke kan hevdes å være grafsing eller spekulering rundt saken, eller at det har bidratt til utilbørlig press på siktede», konkluderer AN.

Relaterte klager mot andre medier: NRK (115/25), iTromsø (117/25), TV 2 (118/25)