PFU-sak 25-120Merethe Solberg mot Fri Fagbevegelse

Klager er omtalte Merethe Solberg, som anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

• VVP 3.2: kildekritikk og opplysningskontroll
• VVP 3.3: klargjøring av premisser
• VVP 3.7: korrekt gjengivelse av uttalelser (sitering)
• VVP 4.1: saklighet og omtanke
• VVP 4.13: rette feil
• VVP 4.14: samtidig imøtegåelse

Slik klager ser det, har FriFagbevegelse gitt en uriktig fremstilling av hva hun har svart redaksjonen. Klager skriver: «I artikkelen står det at jeg ‘nekter for at jeg kjente til brevet’, men at det er dokumentert at jeg snakket med varslingsutvalget om saken – ‘stikk i strid med påstanden om at hun ikke var kjent med noen varsler’.»

Ifølge klager skrev hun imidlertid følgende i e-post til journalisten: «Jeg har ikke sendt noe varsel slik som beskrevet. Jeg har ingen kjennskap til at metadata fra min jobb-pc skal ha blitt utlevert eller lagt frem uten mitt samtykke. Dersom dette har skjedd, er det svært alvorlig.»

Etter klagers syn er det feil å si at hun «nekter» for noe hun ikke har kommentert på den måten.

I tillegg reagerer klager på at et sitat er forkortet i publiseringen. Klager anfører: «Sitatet jeg godkjente var: “Ang. dette spørsmålet må varslingsutvalget i Fellesforbundet svare for hvordan de har behandlet varselet, og om det er iht. forbundets retningslinjer for hvordan varsler skal behandles.”

I artikkelen ble siste ledd av sitatet fjernet, uten at det ble opplyst om.»

Videre mener klager at det er publisert sterke og personlige beskyldninger mot henne, som hun ikke fikk mulighet til å imøtegå, og som redaksjonen heller ikke har kontrollert tilstrekkelig.

Klager skriver: «Det sies blant annet at jeg fremstiller meg som et offer, at jeg har gjort mye ugagn, og at jeg er ‘kilden til mange av konfliktene’. Det hevdes at jeg har ‘mange varsler på meg’ og kobles til et brev med grovt innhold, som skal ha vært laget på min jobb-pc.» Ifølge klager finnes det ingen kildeangivelse for dette.

Klager opplyser å ha fått spørsmål av mediet før publisering, men at hun ba om «presiseringer, rettelser og tilføyelser», som ikke ble hensyntatt, og hun mener at hun aldri ble forelagt «de konkrete anklagene slik de fremkommer i artikkelen».

Samtidig opplyser hun også at hun fikk lese gjennom artikkelen før publisering og gi tilbakemeldinger, og at det skapte en forventning i henne om at redaksjonen ville ta hensyn til hennes synspunkter, og at sitater ville bli brukt i tråd med det som var godkjent. Klager anfører: «Når mine kommentarer og presiseringer i stor grad ble ignorert, og artikkelen likevel publiseres med feil, mangelfulle sitater og grove påstander uten tilstrekkelig imøtegåelse, oppleves det som et brudd på tilliten jeg som kilde hadde grunn til å forvente.»

Slik klager ser det, har redaksjonens mangel på opplysningskontroll og hensyn til hennes tilbakemeldinger, ført til at hun er fremstilt på en måte som ikke stemmer med virkeligheten.

Klager opplyser at hun også tok kontakt med redaksjonen etter publisering, og gjorde oppmerksom på det hun anså som feil: «Jeg dokumenterte hva jeg faktisk hadde sagt og ba om at feilen ble rettet og beklaget tydelig (…) Journalisten svarte at de ikke anså det som feilsitering, men bekreftet samtidig at deler av mitt sitat var fjernet. Til tross for dette ble artikkelen ikke rettet, og ingen beklagelse ble gitt.»

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

FriFagbevegelse avviser å ha brutt god presseskikk.

Når det gjelder klagers anførsler om at hun er feilsitert, der det i artikkelen står at «Solberg nektet for at hun kjente til brevet (…)», mener FriFagbevegelse å ha beskrevet faktiske forhold. Redaksjonen skriver: «Vi har både skriftlige og muntlige kilder som underbygger at Solberg ikke vedkjente seg dette brevet. Likevel har vi forsøkt å forstå Solbergs innvendinger og hatt kontakt med henne om denne formuleringen. Det har vist seg svært vanskelig å finne ut hva hun mener er faktisk feil med slik vi har skrevet dette.»

FriFagbevegelse viser til korrespondanse der journalisten spurte klager om det var setningen «Solberg nektet for at hun kjenner til brevet», som var feil. Journalisten påpekte da at dette var redaksjonens formulering, og ikke klagers. Journalisten skrev: «Men hvis det er feil, var det slik at du kjente til brevet? Hvis det er feil i sitater retter vi selvsagt opp det, men jeg kan altså ikke se hvor det skal være.»

FriFagbevegelse opplyser at klager ikke svarte på dette «ut over å vise til de sitatene hun sendte (…) i første omgang». Journalisten sendte imidlertid oppfølgingsspørsmål, som ifølge redaksjonen heller ikke ble besvart, men klager skal senere ha svart at «påstanden om at hun nekter ikke er korrekt», men «uten å begrunne det ut over å vise til sitt opprinnelig svar».

FriFagbevegelse anfører: «Solbergs svar er gjengitt i artikkelen: ‘Jeg har ingen kjennskap til at metadata fra min jobb-pc skal ha blitt utlevert eller lagt fram uten mitt samtykke.’»

FriFagbevegelse opplyser for øvrig å ha det konkrete brevet «der det framgår av dokumentegenskapene at dokumentet er opprettet på Merethe Solbergs pc», samt at redaksjonen «besitter varslingsutvalgets oppsummering, der det også framgår at Solberg ville ha det presisert overfor utvalget at det ikke var hun som sto bak brevet». Redaksjonen konkluderer: «Vi har altså ikke funnet grunn til å endre på det vi har skrevet, etter gjentatte forsøk på å få Solberg til å forklare hva hun mener det burde stått.»

Med hensyn til sitatet klager anfører er kuttet, opplyser FriFagbevegelse at siste ledd ble utelatt fordi det ikke ville «tilføre vesentlig informasjon for leseren, men heller gjøre en allerede komplisert sak unødig detaljert». Mediet tilføyer: «Det har imidlertid ikke vært av avgjørende betydning for oss å utelate andre ledd i setningen. Derfor har vi tilbudt Solberg å legge dette inn (i epost 8.5 klokka 09.57). Dette har hun ikke besvart.»

For øvrig påpeker FriFagbevegelse at klagers svar i all hovedsak er gjengitt.

Videre understreker redaksjonen at klager fikk lese hele artikkelen, og fikk god tid til å kommentere, før publisering. FriFagbevegelse anfører: «I forkant av dette hadde vi også SMS-utveksling (se vedlegg) der vi spurte om hun ønsket intervju eller å svare skriftlig. Hun valgte å svare skriftlig. På denne måten har vi forelagt Solberg alle konkrete beskyldninger og faktiske opplysninger. Vi er av den oppfatning at Solberg er tilbudt samtidig imøtegåelse og hennes svar publiseres i samme sak som påstandene hun kommenterer. Svaret hennes er kortet noe ned, men det sentrale poenget knyttet til saken, er tatt med.»

«Vi ser ikke hvordan Solberg skal kunne bli gitt muligheten til å imøtegå det vi skriver på annen måte enn ved at hun får kommentere artikkelen i sin helhet – noe hun altså fikk», bemerker redaksjonen.

Redaksjonen anfører også at ha bedt klager presisere hva hun mener er sakens kjerne, og om hun altså kjente til det omtalte brevet. FriFagbevegelse anfører: «Vi kan derfor ikke se at det er noe hold i påstanden om at hennes innspill ‘i stor grad ble ignorert’. Tvert imot har vi gjort hva vi kunne for å få henne til å forklare tydeligere hva hun mener.»

Mediet avviser også at det har vært uklare premisser: «Premissene for intervjuet var klare allerede da vi i SMS 30. april skrev til Solberg at vi jobbet med en sak om bakgrunnen for at Avdeling 10 ble satt under administrasjon, der et tilsvar fra henne vil være riktig. Dette gjentok vi 6. mai da vi skrev i SMS at ‘det kommer en del utsagn det er naturlig at du kommenterer’. Videre spurte vi om hun ønsket intervju. Vi valgte også å sende saken i sin helhet til Solberg, og kan dermed ikke se at det kan være noen uklare premisser for intervjuet.»

Når det gjelder anførslene om manglende opplysningskontroll, viser redaksjonen til at den besitter «omfattende dokumentasjon av både varslene mot Solberg og om de konfliktfylte forholdene i avdelingen». For øvrig påpeker FriFagbevegelse at publiseringen også inneholder en annen kilde som i stor grad bidrar til å balansere, «blant annet når han sier at hovedproblemet ikke var Merethe Solberg, men arbeidsmåten i avdelingen».

FriFagbevegelse skriver at redaksjonen tar klagers anførsel om belastningen ved publiseringen på alvor. Videre anfører redaksjonen: «Samtidig ligger det i sakens natur at straks Solberg valgte å gå ut i TV2 og siden NRK Debatten med sin versjon av saken, både skal og bør forholdene i Avdeling 10 få offentlighetens interesse.»

Redaksjonen påpeker at den hele tiden har ønsket god dialog med klager, og at den også har vært velvillig til å foreta endringer dersom det kan påpekes konkrete feil. «Som epostkorrespondansen viser, har vi ikke lyktes med dette. Vi håper fortsatt at Solberg konkret kan vise hvor hun er feilsitert. Skjer det, vil vi rette det opp og i tråd med god presseskikk tydeliggjøre dette», avslutter FriFagbevegelse.

Klager anfører at FriFagbevegelses formulering om at hun har «nektet for å kjenne til brevet», bygger på en feilslutning. Hun forklarer: «Brevet det vises til ble sendt fra en ansatt i avdelingen til forbundsstyret. Det jeg har uttalt og som er korrekt gjengitt i artikkelen er at jeg ikke har kjennskap til at metadata fra min jobb-PC er utlevert eller lagt frem uten mitt samtykke.»

Videre avviser klager at hun ikke har svart på redaksjonens spørsmål: «Jeg har gitt mitt svar: Jeg har ikke sendt noe brev til forbundsstyret, jeg har ikke bekreftet noe annet. Dersom redaksjonen mener jeg er avsender, burde de ha spurt meg eksplisitt om det, og forelagt bevis – noe de aldri har gjort. Jeg vil understreke at dersom FriFagbevegelse sitter på dokumentasjon som viser at jeg har mottatt eller sendt dette brevet, må de legge det frem. Å hevde at jeg ‘nektet for å kjenne til’ et dokument jeg ikke bekrefter eller avkrefter, undergraver både min mulighet til å imøtegå og redaksjonens troverdighet.»

Klager fastholder også at FriFagbevegelse skulle tatt med den delen av hennes uttalelse, der hun sa at varslingsutvalget må svare for om behandlingen har vært i tråd med forbundets retningslinjer. Klager anfører: «Denne informasjonen er viktig for å gi et fullstendig bilde (…) Det å unngå å gjengi dette forenkler saken på en måte som kan villede leseren. At redaksjonen har tilbudt å legge til den utelatte delen, men ikke fått svar, skyldes at jeg først ønsker en helhetlig og korrekt framstilling, ikke bare et tillegg.»

Med hensyn til muligheten for samtidig imøtegåelse, bekrefter klager at hun fikk muligheten til å svare skriftlig. Hun anfører imidlertid: «Det å få hele saken til gjennomlesning er ikke det samme som å få tilbud om samtidig imøtegåelse, dersom informasjonen som ligger til grunn for påstandene ikke er klarlagt og dokumentert. (…) Jeg stiller spørsmål ved påstanden om at det har vært god dialog. Min erfaring er at de konkrete anklagene er blitt formulert uten at jeg har fått innsyn i grunnlaget, og at jeg dermed er fratatt muligheten til å kunne forsvare meg på en forsvarlig måte.»

Klager tilføyer: «Jeg har vært på et møte 19. desember 2023 med varslingsutvalget, FriFagbevegelse viser til en konklusjon fra varslingsutvalget 1. desember 2023. Jeg har forsøkt å forstå om Frifagbevegelse mener møtet og konklusjonene er samme sak, uten å få tilstrekkelig svar på det. Jeg er fortsatt ikke kjent med noen varsler rettet mot meg, og heller ikke at jeg skulle ha vært møtt av varslingsutvalget i denne forbindelse. Uten kjennskap til varslene kan jeg ikke gi et annet eller mer utfyllende svar på påstandene som fremsettes.»

Slik klager opplever det, har FriFagbevegelse «i stor grad fremme[t] påstander som ikke er underbygget med dokumentasjon overfor [klager]». Hun skriver: «Jeg stiller derfor sterk tvil til at informasjonen de besitter og publiserer er korrekt. Jeg er ikke kjent med at det foreligger varsler mot meg fra de personene som hevder å ha varslet, og har heller ikke mottatt informasjon som bekrefter dette.»

For øvrig viser klager til at publiseringen har fått store negative konsekvenser for henne, der hun er utsatt for både sjikane, hets og sterke beskyldninger.

FriFagbevegelse fastholder at klager har fått mulighet til samtidig imøtegåelse idet hun fikk hele artikkelen tilsendt. Når det gjelder klagers anførsel om at hun også skulle fått innsyn i kildegrunnlaget, anfører redaksjonen: «Vi har så langt som mulig operert med åpne kilder og lagt fram dokumentasjon for leserne. Vi har i tillegg brukt informasjon fra kilder som vi ikke har navngitt, for å beskytte disse. Vi mener vi har vært åpne med Solberg når vi har sendt henne hele artikkelen, vi har latt henne få god tid til å svare og i tillegg vært i tett dialog med henne for å forsøke å få gode svar fra henne på påstandene som fremmes.»

Klager har også klaget inn Nettavisen (146/25) og Dagbladet (191/25) for artikler i sakskomplekset.