PFU-sak 91-017Helge Hjort mot Dagbladet

SAK NR.: 91-017 SAK NR.: 91-017
KLAGER: Helge Hjort
ADRESSE: Skøyen Terrasse 7, 0237 Oslo 2
PUBLIKASJON: Dagbladet
PUBLISERINGSDATO: 13.02.91
SJANGER: Rettelser
STOFFOMRÅDE: Justis
STIKKORD: Rettelser
REGISTRERT: 19.02.91
BEHANDLET I SEKR.: 25.02.91, 14.03.91: tilsvarsrunden innledet
BEHANDLES I PFU: 21.03.91, 26.04.91
FERDIGBEHANDLET: 26.04.91
BEHANDLINGSTID: 66 dager
KLAGEGRUPPE: Privatperson
PFU-KONKLUSJON: Ikke brudd på god presseskikk
HENVISNING VVPL.: Punkt 4.11, rettelser
RETTSBEHANDLING:
OMTALE/ANONYM.:
MERKNADER:

SAMMENDRAG:
Lørdag 10. februar ble klageren oppringt av Dagbladet og bedt om å kommentere et oppslag i lørdagsavisen. Han ga en generell kommentar og en faktisk opplysning. I søndagsavisen ble kommentaren korrekt gjengitt. Den faktiske opplysningen var snudd på hodet. Etter henvendelse fra klageren lovet Dagbladet å rette feilen i mandagsavisen. Avisen ringte opp senere samme dag med et utkast, og man ble enige om innholdet i rettelsen. Rettelsen kom imidlertid ikke på trykk. Klageren fikk da løfte om spalteplass for et kort dementi. Klageren ba om at han ba om å bli kontaktet hvis dementiet likevel ikke ville bli godtatt. Imidlertid ble dementiet forkortet. Blant det som ble klippet vekk var avisens løftebrudd. Deretter tilbød klageren Dagbladet å lage en oppsummering av saksforløpet, som så skulle publiseres. Dette ville ikke Dagbladet trykke.

Klageren stiller utvalget følgende spørsmål: 1. Har pressen plikt til å rette feil, 2. Kan det foretas redaksjonelle endringer i dementier?, 3. Er pressens refusjonsrett ubegrenset. Klageren påpeker at han ikke har klaget Dagbladet inn for utvalget fordi avisen tok inn et dementi en dag for sent, men fordi Dagbladet har refusert sin egenproduserte rettelse som klageren hadde godkjent teksten på, og blitt lovet skulle komme på trykk neste dag, og at avisen deretter forkortet dementiet klageren selv skrev etter oppfordring fra Dagbladet.

Avisen skriver at Dagbladet brakte rettelsen to dager etter at den feilaktige opplysning hadde stått på trykk. På denne bakgrunn betrakter avisen påstanden om løftebrudd som irrelevant. Derfor strøk også avisen den i rettelsen. Forøvrig beklager Dagbladet at den feilaktige opplysning ble trykket.

Pressens Faglige Utvalg uttaler at det presseetiske spørsmål klagen reiser, er om Dagbladet på en tilfredsstillende måte har rettet den uriktige opplysningen avisen har kommet i skade for å trykke. Etter utvalgets oppfatning har Dagbladet rettet feilen på en tilfredsstillende måte. Det gjelder både rettelsens ordlyd og tidspunktet for når rettelsen kom på trykk. Dagbladet har således oppfylt Vær Varsom-plakatens punkt 4.11 hvor det heter: "Beklag snarest feil dersom uriktige opplysninger er kommet på trykk." Dagbladet var ikke forpliktet til å trykke klagerens formulerte rettelse. Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.

DET PÅKLAGEDE FORHOLD/KLAGEN
Klageren beskriver de faktiske forhold slik:

Lørdag 9. februar ble klageren oppringt av Dagbladet og bedt om å kommentere et oppslag i lørdagsavisen. Han hadde ikke lest avisen, men ga en generell kommentar og en faktisk opplysning.

I søndagsavisen, 10. februar, ble kommentaren korrekt gjengitt mens den faktiske opplysningen var snudd på hodet. Klageren ringte Dagbladet og ba om at dette ble rettet opp i mandagsavisen, noe han fikk løfte om. Dagbladet ringte opp senere samme dag med et utkast, og man ble enige om innholdet i rettelsen.

Denne rettelsen kom imidlertid ikke på trykk i mandagsavisen slik som klageren var blitt lovet.
Han ringte da til Dagbladet og ba om spalteplass for et kort dementi, noe han fikk løfte om.

Han skrev da følgende dementi:

"DEMENTI

Det sies om Ronald Reagan at han - da han var guvernør i California - fremsatte forslag
om å forby sivil ulydighet.

Forslaget ble av uforståelige grunner ikke vedtatt.

Tenker vi på samme måte? Står det så dårlig til med lovlydigheten i vårt land at lovgiverne
må bestemme at det ikke er tillatt å oppfordre til å bryte de lovene Stortinget vedtar?

Dagbladet påstår søndag den 10. februar at undertegnede skal ha sagt at "det i lov om
sosialomsorg står at man ikke skal oppfordre til brudd på loven."

Dette er ikke riktig, som de fleste vel kan tenke seg. Jeg understreket overfor journalisten
at loven selvsagt IKKE sier at det er forbudt å oppfordre til å bryte den. Likevel kommer
det motsatte på trykk.

Positive feil bør rettes opp, særlig når det legges i munnen på et intervjuobjekt. Søndag
snakket jeg med en elskverdig person i Dagbladet. Hun lovet meg at avisen ville ta inn en
beriktigelse, som hun ringte og leste opp for meg senere samme dag.

Den er ikke kommet på trykk.

Er dette god presseskikk?"

Klageren opplyser at han ba om å bli kontaktet hvis dementiet likevel ikke ville bli godtatt.
Imidlertid ble dementiet forkortet. Blant det som ble klippet vekk var avisens løftebrudd.

Dementiet som kom på trykk hadde denne ordlyden:

Står det så dårlig til med lovlydigheten i vårt land at lovgiverne må bestemme at det
ikke er tillatt å oppfordre til å bryte de lovene Stortinget vedtar?

Dagbladet påstår søndag den 10. februar at undertegnede skal ha sagt at "det i lov om
sosialomsorg står at man ikke skal oppfordre til brudd på loven".
Dette er ikke riktig, som de fleste vel kan tenke seg. Jeg understreket overfor journalisten
at loven selvsagt IKKE sier at det er forbudt å oppfordre til å bryte den. Likevel kommer
det motsatte på trykk."

Deretter skrev klageren til Dagbladet og tilbød dem å sette en kort oppsummering av saksforløpet, som så skulle publiseres:

Oppsummeringen hadde denne ordlyden:

" OM DAGBLADET

Når Dagbladet ringer meg en lørdagskveld
og ber om en kommentar

og får en kommentar
og det stikk motsatte av det jeg sa kommer på trykk

og jeg ber Dagbladet om å rette opp feilen
og får løfte om dette
og får opplest teksten
som jeg godkjenner

og det likevel ikke blir trykket

og jeg skriver et dementi
som Dagbladet lover å trykke

og Dagbladet klipper vekk Dagbladets løftebrudd
før Dagbladet trykker dementiet

HVA SKAL MAN DA MENE OM DAGBLADET?"

Dette ville ikke Dagbladet trykke med den begrunnelse at dette ikke interesserer leseren. ("Den reelle begrunnelsen er formodentlig at publisering ikke interesserer Dagbladet", skriver klageren.)

På denne bakgrunn stiller klageren følgende spørsmål:

1. HAR PRESSEN PLIKT TIL Å RETTE FEIL?

Bør ikke Dagbladet rette feilgjengivelser av intervjuobjekters uttalelser? Bør ikke dette gjøres snarest mulig? Bør ikke avisen dessuten både innrømme feilen, og beklage den?

Hvordan forholder dette seg når jeg har fått løfte om en korrigering, og har godkjent teksten på rettelsen?

2. KAN DET FORETAS REDAKSJONELLE ENDRINGER I DEMENTIER?

Har avisen overholdt sin eventuelle rettingsplikt ved å ta inn et dementi som er laget fordi avisen brøt sitt opprinnelige løfte?

I dementiet er det foretatt to typer av strykninger. For det første er innlegget kortet ned. For det andre er påpekingen av avisens løftebrudd strøket. Er det siste god presseskikk?

Er det fagetisk forsvarlig å forkorte/endre et dementi uten å rådføre seg med den som har ført dementiet i pennen?

3. ER PRESSENS REFUSJONSRETT UBEGRENSET?

I denne saken er partene enige om at Dagbladet ikke har holdt sitt løfte om en beriktigelse, har forkortet mitt dementi slik at dette løftebruddet ikke kom på trykk, og har refusert et innlegg som beskriver avisens handlemåte.

Pressen bør selv få bestemme hva som skal komme på trykk. Men bør denne friheten brukes til å refusere innlegg om avisens egen presseskikk?

I et senere brev til utvalget påpeker klageren at han ikke har klaget Dagbladet inn for utvalget fordi avisen tok inn et dementi en dag for sent, men fordi Dagbladet har refusert sin egenproduserte rettelse som klageren hadde godkjent teksten på, og blitt lovet skulle komme på trykk neste dag. Da han så - etter oppfordring fra Dagbladet - sendte sitt egenproduserte dementi, ble også dette dementiet forkortet.

Klageren viser i denne forbindelse til Hans Andreas Ihlebæks bok "Lov og etikk i journalistikken" hvor Ihlebæk skriver:

"Mange aviser forbeholder seg f.eks. retten til å forkorte vanlige polemiske innlegg, og
Utvalget har i flere uttalelser hevdet at avisen heller ikke er bundet til å bruke den tittel
som innsenderen har valgt.

Fullt så fritt står redaksjonen ikke når det gjelder dementier, korrigeringer og tilsvar fra
angrepne parter. Redaksjonen kan riktignok kreve at manuskriptet har en rimelig lengde i
forhold til hva som skal korrigeres eller imøtegås. Men Utvalget har samtidig ved flere
anledninger uttalt at forkortelser og endringer av titler i så fall bør skje i samråd med den
som har fattet manuskriptet."

AVISENS TILSVAR
Redaktør Erling Ramnefjell skriver at avisen har følgende oppfatning av saken:

"Vi korrigerte den faktiske feilen i form av en rettelse som kom i avisa en dag seinere enn den var lovet inntatt.

I Vær varsom-plakaten står det i pkt 4.11.: "Beklag snarest feil dersom uriktig opplysning er kommet på trykk."

Dagbladet brakte rettelsen to dager etter at den feilaktige opplysning hadde stått på trykk. På denne bakgrunn betrakter vi påstanden om løftebrudd som irrelevant. Derfor strøk vi den i rettelsen, og derfor avviser vi Hjorts klage. Forøvrig beklager Dagbladet at den feilaktige opplysning ble trykket."

KLAGERENS TILSVAR
Klageren har følgende kommentar til avisens tilsvar:

"1. Det hevdes i tilsvaret at Dagbladet korrigerte den faktiske feilen. Dette er ikke riktig. Dagbladet forfattet en rettelse, som jeg godtok. Jeg ble lovet at denne skulle trykkes i mandagsavisen, men så skjedde ikke. Mandag etterlyste jeg den, men fikk opplyst at den ikke ville komme på trykk.

Er det god presseskikk?

2. Derfor skrev jeg selv et dementi. Den påfølgende dag tok Dagbladet inn en korrigert utgave av dette. Jeg ble ikke forespurt om jeg ville godta endringene.

Er det god presseskikk?

3. Jeg konstaterer at Dagbladet ikke bestrider sitt løftebrudd, men tvert imot innrømmer det. Avisen anser imidlertid "påstanden om" løftebrudd som irrelevant , "derfor strøk vi den i rettelsen".

Dagbladet mener altså at man fritt kan stryke det Dagbladet anser som irrelevante deler av et dementi, uten at avisen rådfører seg med opphavsmannen først.

Er det god presseskikk?

4. Dagbladet siterer Vær Varsom-plakatens punkt om å beklage feilen dersom uriktige opplysninger er kommet på trykk. Men avisen har ikke beklaget feilen i denne saken.

Tilfredsstiller beklagelsen i dette tilsvaret plakatens krav?

Dagbladet kunne enkelt og greit skværet opp i denne saken, ved å beklage feilen og sin fremgangsmåte, eller ved å snakke med meg om dementiets innhold.

Slik romslighet har Dagbladet hatt mange muligheter til å vise i denne saken. Mulighetene er ikke grepet, men tvert imot avvist på det mest bestemte. Det vitner ikke om klokskap, og heller ikke om evne til kritisk selvinnsikt.

Dessuten er det mangel på folkeskikk. Derfor har jeg bedt om en vurdering av sakens presse-etiske sider."

AVISENS SISTE TILSVAR
Under henvisning til at klageren har trukket frem et sitat fra Ihlebæks bok, skriver redaktør Erling Ramnefjell:

"Vi kan ikke se at klageren i denne saken er en angrepet part. Vi kom i skade for å tillegge ham en feilaktig opplysning. Den ble rettet en dag seinere enn lovet inntatt. Det er - og bør fortsatt være - sakens kjerne. Derfor opprettholder vi vår avvisning av Hjorts klage."

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Ifølge Vær Varsom-plakatens punkt 4.11 plikter avisen snarest å beklage feil dersom uriktige opplysninger er kommet på trykk. Pressens Faglige Utvalg har for sin del fastslått at det er avisens selvstendige plikt å rette feil når avisen blir gjort oppmerksom på at feil foreligger. Det er ikke presseetisk holdbart å overlate til klageren selv å korrigere feil fordi dette vil kunne oppleves som et partsinnlegg.

I det foreliggende tilfellet har ikke Dagbladet selv gått aktivt ut for å rette og beklage feilen, men trykket en forkortet utgave av den rettelse klageren selv forfattet og undertegnet. Utvalget finner imidlertid rettelsen presseetisk akseptabel, fordi den oppklarer den feil som ble begått i det første oppslaget. Dermed er hensikten med en rettelse oppfylt

Utvalget kan ikke se at Dagbladet var forpliktet til å trykke rettelsen i sin helhet, eller
den påfølgende oppsummeringen.

Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 26. april 1991
Johan O. Jensen,
Per Edgar Kokkvold, Helen Bjørnøy,
Edith Nærbø, Sølvi Wærhaug