PFU-sak 91-043Trondheim Hotell v. dir. Kjetil Utne mot Arbeider-Avisa

SAK NR.: 91-043 SAK NR.: 91-043
KLAGER: Trondheim Hotell v. dir. Kjetil Utne
ADRESSE: Kongens gt. 15, 7013 Trondheim
PUBLIKASJON: Arbeider-Avisa
PUBLISERINGSDATO: 15.03.91 / 19.03.91
STOFFOMRÅDE: Ulykker
SJANGER: Nyhetsartikler
STIKKORD: Saklighet/balanse
REGISTRERT: 16.04.91
BEHANDLET I SEKR.: 30.04.91, tilsvarsrunden innledet.
BEHANDLES I PFU: 21.08.91
FERDIGBEHANDLET: 22.08.91
BEHANDLINGSTID:
KLAGEGRUPPE: Bedrift
PFU-KONKLUSJON: Ikke brudd, Brudd
HENVISNING VVPL.: 4.2, 4.4, 4.11
RETTSBEHANDLING:
OMTALE/ANONYM.:
MERKNADER:

SAMMENDRAG:
Arbeider-Avisa i Trondheim bragte 15. mars 1991 bred reportasje på 1. side og inne i avisen fra brann i Trondheim Hotell. Tittelen på 1. side lød: " Hotellbrann avslørte: Livsfarlige nøkkel-kort ", og på sidene 4-5: " -Nøkkelkortet er farlig ". I henvisningen på første side het det:

Ved brannen i Trondheim hotell mandag måtte røykdykkerne bryte opp dørene til hotellrommene. Magnetkortene som brukes som nøkler, virket ikke. Brannfolk slår nå alarm: - Nøkkelkortene er farlige. De gamle låsene var bedre. I kritiske situasjoner kan det stå om liv.

I innside-artikler over to sider utdypes det at plastkort-nøkler kan hindre redningsarbeidet i tilfelle hotell-brann, og at verdifull tid - med henblikk på å redde liv - kan gå tapt. Overbrannmesteren i Trondheim siteres på uttalelse om at bruken av nøkkelkort til hotellrom er forkastelig. Undervisningsleder i Norsk Brannvernforening mener at utviklingen med nøkkelkort virker betenkelig. Direktøren i Norsk Hotell- og Restaurantforbund betrakter røykdykkernes opplevelser på Trondheim Hotell som meget alvorlige. Produsenten av nøkkelkortene er urolig for hva mediaomtale kan bety. Trondheim-hotellets direktør er avbildet, og demonstrerer hvordan magnet-kortet skal funksjonere.

19. mars bragte Arbeider-Avisa ytterligere en artikkel om hotell-brannen, med tittel " Branndirektoratet vurderer hotellås ". Av artikkelen framgår at det i møte på brannstasjonen i Trondheim ble lagt spesiell vekt på gjestenes muligheter til å komme seg i sikkerhet ved en brann. Det opplyses videre at brannvesenet, selv om det hadde vært mekanisk lås på dørene, ville vært nødt til å bruke spett. Artikkelen opplyser dessuten at Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern vil vurdere om regelverket trenger endringer.

KLAGEREN - Trondheim-hotellets direktør - mener avisen har foretatt presseetiske overtramp, og viser til punktene 4.2, 4.4 og 4.11 i Vær Varsom-plakaten.

Klageren skriver: "Etter en brann - enten den ender i en katastrofe eller det meste går godt som i vårt tilfelle - er det naturlig at både de involverte parter, myndigheter og media tar opp en diskusjon om noe kan gjøres annerledes og bedre". Klageren har derfor stor forståelse for at Arbeider-Avisa tok opp en diskusjon om sikkerheten ved hotellås i en brannsituasjon, men har reagert på måten . "På grunn av at Arbeider-Avisas artikkel er blitt fulgt opp i en rekke andre norske media og også i Sverige, har dette skapt betydelige problemer for hotellet", hevder klageren.

Det heter videre: "Journalisten hadde også en samtale med undertegnede (klageren) og vår tekniske sjef før artikkelen ble ført i pennen. Vi ga uttrykk for at de konklusjonene som journalisten trakk var forhastede, og at vi inntil en ekspertvurdering ble foretatt burde avvente for sterke konklusjoner. Våre synspunkter ble ikke referert i avisen". Heller ikke politiets synspunkter ble gjengitt, hevder klageren, som mener leseren klart måtte sitte igjen med det inntrykk at det var et faktum at nøkkelkortene var farlige. "Det ble i artikkelen ikke tatt forbehold fra journalistens side om dette".

Klageren opplyser at det ble arrangert et møte i Trondheim mandag 18.03.91 med deltagelse fra brannvesen, hotell, låsprodusent, importør og Direktoratet for Brann- og Eksplosjonsvern. Konklusjonen var som referert i pressemelding fra direktoratet (se vedlegg), nemlig at låssystemet var "fullt på høyde med andre systemer og heller ikke representerte et sikkerhetsmessig problem i forhold til brannvesenets muligheter for å evakuere folk på rommene".

Etter møtet ble klageren oppringt av Arbeider-Avisas journalist, som ble bedt om å kontakte direktoratet for å få en grundig informasjon. Klageren refererte likevel hovedkonklusjonen. Klageren skriver: "Ettersom den første artikkelens hovedkonklusjon gikk på brannvesenets tilgang til rommene, var dementiet av dette naturligvis den viktigste konklusjonen på møtet. Jeg trodde derfor at Arbeider-Avisa ville skrive en artikkel som refererte dette". Til klagerens overraskelse fant han i artikkelen 19.03.91 intet nevnt om møtets konklusjon. "Artikkelen er formet slik at leseren fortsatt vil sitte igjen med det inntrykk at nøkkelsystemet ikke holder mål sikkerhetsmessig ved brann".

Klageren kontaktet avisen og fikk snakke med en redaksjonssekretær. "Jeg fremførte min klage på behandlingen. Redaksjonssekretæren hadde i likhet med meg oppfattet den første artikkelens hovedkonklusjon å være at brannvesenet hadde problemer med å komme inn på rommene. Dermed hadde han også forståelse for mitt synspunkt om at et dementi på dette burde ha en primær plass i en oppfølgingsartikkel fra avisen. Han lovte å snakke med journalisten om saken. Siden har jeg ikke hørt noe", skriver klageren.

Senere samme uke sendte direktoratet ut ovennevnte pressemelding. Denne ble gjengitt i flere aviser og andre media, men ikke i Arbeider-Avisa.

Klageren hevder at reaksjoner fra kunder og forbindelser klart har vist at hotellet vil lide et betydelig tap på grunn av "denne feilaktige pressedekningen med utgangspunkt i Arbeider-Avisas artikkel". Han tror likevel ikke på et "dementi" lenge etter hendelsen, men synes det bør reageres på vegne av de etiske krav pressen selv har fastsatt.

AVISEN skriver i sitt tilsvar at de innklagede artikler utgjør deler av den totale dekning Arbeider-Avisa hadde i dagene etter hotell-brannen. Avisen viser til utgangspunktet for artiklene om nøkkelkortene, nemlig "de betydelige vanskeligheter Trondheim Brannvesen hadde med å ta seg inn på hotellrommene under brannen". Avisen hevder at brannvesenets representanter og Arbeider-Avisa "ønsket å rette søkelyset mot nøkkelkort-systemet generelt, på bakgrunn av de erfaringene brannen ved Trondheim Hotell ga".

Avisen mener den gjorde sitt beste for å belyse saken fra flere sider. Derfor ble uttalelsene fra brannvesenets representanter forelagt Norsk Hotell- og Restaurantforbund, Norsk Brannvernforening, produsenten av de aktuelle nøkkelkortene, samt Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern.

I tilsvaret bekreftes samtalen hotelldirektøren (klageren) hadde med Arbeider-Avisas journalist før første artikkel sto på trykk, men etter avisens vurdering hadde ikke direktøren noe nytt å tilføre. Om klagen på artikkelen 19.03.91 fra det omtalte møtet med bl.a. brannvesen og direktorat, der klageren savnet hovedkonklusjonen, sier avisen i tilsvaret: "Det skyldes at det ifølge våre opplysninger ikke ble trukket noen bastante konklusjoner på det aktuelle møtet". Konklusjonene kom i direktoratets pressemelding 22.03.91. Avisen opplyser at den i ettertid har fått direktoratets bekreftelse på at deres uttalelser ikke var klare før pressemeldingen gikk ut.

Arbeider-Avisa understreker til gjengjeld at den ikke i noen av de innklagede artiklene har hevdet at låssystemet skulle være lovstridig. Avisen hevder å ha bygget sine reportasjer på det faktum at brannvesenet opplevde nøkkelkortene som problematiske i en krisesituasjon, til tross for lovlighet og personsikkerhet i forhold til andre låssystemer.

KLAGEREN tilbakeviser avisens påstand om at brannvesenet hadde problemer med å komme seg inn på hotellrommene, og henviser til direktoratets pressemelding. "Det er vanlig at brannvesenet bruker 'Stornøkkelen' i slike situasjoner", skriver klageren. Han mener videre at journalisten - i en "opphetet" situasjon - fremprovoserte uttalelser fra en representant for brannvesenet. Klageren henviser igjen til at hverken brannvesen eller direktorat mener nøkkelkort i plast er farligere enn gammeldagse låser i en kritisk situasjon.

At avisen mente klageren "ikke hadde noe nytt å tilføre" ser han (klageren) i lys av at han (og politiet) hadde "et avvikende syn på de bombastiske konklusjoner". Om konklusjoner eller ikke på det tidligere omtalte møte sier klageren, at den "hovedkonklusjon" han refererte for journalisten også ble direktoratets, slik pressemeldingen i ettertid viste.

Klageren kommer også inn på tlf.-samtale med Arbeider-Avisas sjefredaktør, der sistnevnte skal ha "beklaget at saken har vært dårlig håndtert av avisa, og at de naturligvis burde bragt pressemeldingen med kommentar fra undertegnede". Redaktøren skal også ha beklaget at han ikke selv mottok klagerens telefonhenvendelse til avisen om artikkelen 19.03.91. Klageren oppfatter avisens tilsvar som at redaktøren går bort fra sin beklagelse.

AVISEN skriver i sitt siste tilsvar at det var dekkende å bruke ord som "måtte bryte opp dørene" for å beskrive brannvesenets betydelige vanskeligheter med å ta seg inn på hotellrommene. Avisen tar videre avstand fra at den skulle ha "fremprovosert uttalelser fra en representant for Brannvesenet", og viser til at det ikke på noe punkt er kommet innvendinger (fra andre enn klageren) mot det som sto på trykk. Dessuten ble tilsvarende uttalelser dagen etter gitt også til andre aviser/medier, påpekes det i tilsvaret.

Arbeider-Avisas sjefredaktør mener ikke å ha gått bort fra ovenfor nevnte beklagelse pr. telefon. Det han beklaget var imidlertid at han - som sjefredaktør - ikke var blitt orientert om innvendingene mot de aktuelle artikler innen klage gikk til PFU. Dessuten beklaget redaktøren at "den mye omtalte pressemeldingen fra Direktoratet rett og slett ikke ble oppdaget av oss før den ble presentert i andre medier. Det skjedde fordi vi begikk en journalistisk glipp - og de er alltid å beklage", heter det i tilsvaret.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Utvalget mener Arbeider-Avisa var i sin fulle rett da den valgte å sette søkelyset på nøkkelkort og personsikkerhet etter hotellbrannen i Trondheim. Avisen tok oppgaven alvorlig, på grunnlag av entydige uttalelser fra brannvesenet, og med sterk støtte i kommentarer fra sakkyndige og andre berørte instanser.

Titler og ingresser går langt, og kunne vært mer nyanserte. Likevel kan ikke avisen heftes for å ha avsagt definitiv "forhåndsdom" over nøkkelkort-systemer generelt eller systemet ved Trondheim-hotellet spesielt. Reportasjene bygget på en lett forståelig og vel begrunnet frykt for hva som kan skje i kritiske situasjoner. Avisen har heller ikke brutt god presseskikk ved ikke å gjengi konklusjoner som ennå ikke var formulert.

Derimot bør avisen kritiseres for manglende oppfølging da direktoratets pressemelding forelå. Dette har avisen selv innsett og beklaget overfor klageren, men burde ha sørget for snarest mulig også å gjøre innholdet kjent for leserne . Kravet til balansert framstilling og saklighet tilsier at Arbeider-Avisa her brøt med god presseskikk.

Oslo, 21. august 1991
Johan O. Jensen,
Thor Bjarne Bore, Per Edgar Kokkvold, Helen Bjørnøy,
Gunhild Støver, Edith Nærbø, Sølvi Wærhaug.