Brudd
Renate Soleim mot Åndalsnes Avis
Felt på punkt
Øvrige punkt
Behandlingsdato
25.10.2023
Saksnummer
23-173
PFU-sak 23-249Askøy kommune mot Dagbladet
Presseetiske temaer
Feil i presentasjon
Rett til å forsvare seg
Faktasjekk og kildebredde
Omtale av barn
Privatliv
Dagbladet brøt god presseskikk
Det var presseetisk akseptabelt å vise bilder av en treåring som var kraftig rammet av vannkopper, selv om mediene skal ta hensyn til privatliv og vise særlig varsomhet overfor barn. Dagbladet ble imidlertid felt for feilaktig presentasjon, gjennom en kobling mellom bilde og ingress som ga inntrykk av at legevakten hadde avvist et barn med svært kraftige symptomer.
Brudd
Innklagede publiseringer
PFUs uttalelse
Dagbladet skrev om en treåring som ble innlagt på sykehus med kraftige vannkopper og skarlagensfeber. I artikkelen fikk Askøy legevakt kritikk for ikke å ha undersøkt jenta da moren mistenkte skarlagensfeber og var i kontakt med legevakten via videokonsultasjon. Moren mente datteren ikke ville blitt like hardt rammet av vannkoppene, som kom senere, hvis hun hadde fått behandling for skarlagensfeber tidligere. Avisen publiserte bilder av barnet med vannkopper i ansiktet, på kroppen og i munnen. I presentasjonen viste Dagbladet bilde av barnets tunge, under teksten: «Da mamma (…) så symptomene på tunga, ringte hun legevakten umiddelbart.»
Klager:
Askøy kommune mente Dagbladet fremstilte det som at barnet var som på bildene da legevakten var i kontakt med familien. Det var det ikke dekning for, fordi de kraftige vannkoppene kom først senere. Klager mente det feilaktig ble fremstilt som at barnet måtte legges inn på sykehus fordi legevakten ikke undersøkte henne. Det var en skjev fremstilling som manglet dokumentasjon, anførte kommunen. Ifølge klager hadde ikke legevakten en reell mulighet til å uttale seg i artikkelen, fordi de må tenke på pasientene sine og taushetsplikten, selv om taushetsplikten blir opphevet. Klager mente i tillegg at bildene av jentas vannkopper var en unødvendig eksponering av et barn i en sårbar situasjon.
Mediet:
Dagbladet avviste brudd på god presseskikk, og opplyste at historien og hendelsesforløpet var blitt sjekket av redaksjonen. Det kom klart frem hva som hadde skjedd, fremholdt Dagbladet, og påpekte at det i bildeteksten stod at vannkoppene kom først senere i sykdomsforløpet. Avisen mente legevakten fikk god mulighet til samtidig imøtegåelse, og påpekte at moren til barnet hadde opphevet taushetsplikten da Bergensavisen skrev om samme sak. Dagbladet reagerte på at kommunen, som møtte kritikk for behandlingen av jenta, har tatt på seg rollen som en overformynder gjennom å klage inn bilder som jentas foreldre har ønsket publiseringen av. Å omtale vanlige barnesykdommer er folkeopplysning, og bildebruken er ikke belastende for barnet, anførte avisen.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at saken hadde offentlig interesse og at Dagbladet var i sin fulle rett til å omtale familiens opplevelse hos legevakten.
PFU merker seg at barnets mor opphevet legevaktens taushetsplikt i saken, og at hennes kritikk ble forelagt legevakten før publisering. Utvalget konkluderer med at klager fikk tilstrekkelig mulighet til samtidig imøtegåelse, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.14. Selv om legevakten opplevde det vanskelig å svare av hensyn til pasienten, på tross av fritak fra taushetsplikt, hindrer ikke det at legevakten fikk en reell mulighet til å svare på kritikken.
Privatliv og barn
Et sentralt presseetisk spørsmål i denne saken handler om avisens bildebruk, og VVP 4.8, som sier at mediene skal ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barn. Mediene må tenke på hvordan publisering kan ramme barnet både på kort og lang sikt. I artikkelen var det en rekke nærgående bilder av en hardt rammet treåring, med kraftige vannkopper, blant annet på tungen. PFU minner om at helseopplysninger tilhører privatlivet og at det kreves varsomhet når en persons sykdom skal omtales, jf. VVP 4.3.
Samtidig påpeker PFU at det ikke automatisk er brudd på god presseskikk å vise bilder av barn som er syke. Det må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. I det påklagede tilfellet gjelder det bilder som hadde dokumentasjonsverdi og som var vesentlige for saken. Det gjelder også vanlige barnesykdommer som det ikke er knyttet stigma til å ha hatt. Etter en samlet vurdering konkluderer PFU med at publiseringen ikke bryter med kravet om å ta hensyn til barnet, etter VVP 4.8.
Publisering av påstander
PFU merker seg at det er enighet om barnets sykdomsforløp i den omtalte saken, og at klagen gjelder morens påstand om hvordan hendelsesforløpet kunne ha blitt dersom legevakten hadde oppdaget jentas skarlagensfeber.
Opplysningskontroll og kildekritikk står sentralt i all journalistikk. Mediene skal være kildekritiske, ha tilstrekkelig kildebredde og undersøke opplysninger før publisering, jf. VVP 3.2. Det innebærer imidlertid ikke et forbud mot å publisere påstander og meninger som ikke lar seg dokumentere; det ville hindret svært mye debatt og kritikk fra å komme ut i offentligheten. Utvalget ser at påstanden tok utgangspunkt i et dokumentert sykdomsforløp, og at de dreide seg om morens opplevelse med en offentlig institusjon. Utvalget faller ned på at Dagbladets opplysningskontroll og kildebredde var tilstrekkelig, jf. VVP 3.2.
Feilaktig presentasjon
PFU reagerer imidlertid på hvordan Dagbladet presenterte artikkelen. Avisen skrev at moren ringte legevakten umiddelbart da hun «så symptomene på tunga». Men det var ikke den avbildede tungen som moren ringte om. Disse symptomene hadde på dette tidspunktet ikke brutt ut ennå. PFU mener det fremstod for leserne som at legevakten ikke ville undersøke et barn med svært kraftige symptomer. Dette var det ikke dekning for, og PFU viser til VVP 4.4, som krever at mediene har dekning for ingresser.
Dagbladet har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.4.
Oslo, 31. januar 2024
Anne Weider Aasen,
Øyvind Kvalnes, Nina Hernæs, Nina Fjeldheim,
Ingrid Rosendorf Joys, Gunnar Kagge, Stein Bjøntegård
Klagen
Klager er Askøy kommune, som har ansvaret for den omtalte legevakten. Klager mener Dagbladet har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:
1.5, om å beskytte enkeltmennesker
3.2, om opplysningskontroll og kildebredde
3.9, om hensynsfull arbeidsprosess
4.1, om saklighet og omtanke
4.4, om dekning for titler
4.8, om omtale av barn
4.10, om bilder i annen sammenheng
4.14, om samtidig imøtegåelse
Ifølge klager har ikke journalisten forsøkt å finne ut om forsinkelsen i behandling av skarlagensfeber var årsak til et stort vannkopputbrudd senere.
«Journalist har i liten grad har forsøkt å finne ut om et overgrep eller forsømmelse har funnet sted. Forsømmelsen i dette tilfellet ville være dirkete sammenheng mellom legevaktens vurdering av å ikke ta inn barnet til konsultasjon ved første kontakt og sykdom som utviklet seg fem dager senere. Denne påstanden lar journalisten intervjuobjektet stå for alene, uten å prøve å finne dekning for denne. Eksponering av et barn i en svært sårbar situasjon bør unngås dersom man ikke har en god grunn for det, og at journalisten derfor burde undersøkt påstanden nærmere.»
Saken stiller legevakten i svært negativt lys selv om det ikke er forsøkt avklart noen årsakssammenheng mellom vurderingen som ble gjort av barnet på legevakten og sykdommen som utviklet seg senere, mener klager: «I denne saken legges ikke saklighet og omtanke til grunn».
Videre mener klager at Dagbladets presentasjon på Facebook var misvisende. I teksten stod det: «Da mamma (…) så symptomene på tunga, ringte hun legevakta umiddelbart», og dette ble ledsaget av et bilde som viste på barnets tunge som var full av vannkopper.
Det moren ringte legevakten om, var mistanke om tungesymptomer for skarlagensfeber – tungen så altså ikke slik ut som på bildet da legevakten undersøkte barnet, påpeker klager.
Denne feilaktige presentasjonen var også i selve artikkelen, anfører klager, og skriver:
«Bildeteksten lyder ‘BRINGEBÆRTUNGE: Lille NN (3) fikk symptomer på skarlagensfeber andre påskedag. Seinere fikk hun også vannkopper.’ Bildetekst og ingress gir inntrykk av at barnet ikke fikk komme til på legevakt med de avbildede symptomer som oppstod flere dager senere, og som ikke viser bringebærtunge.»
Og:
«Bruk av bilder av større utbrudd vannkopper blir knyttet tett opp mot legevaktens vurdering av en annen sykdom 5 dager tidligere. At pasienten ikke hadde vannkopper eller de illustrerte symptomer når legevaktvurderingen ble gjort, kommer ikke godt nok fram. Bildene sammen med overskrifter, ingresser og bildetekster gir inntrykk av at pasienten ble avvist på legevakt med store blemmer i munnen, ansiktet og på kroppen. Dette er ikke riktig, og det vises ikke bilder av symptomer slik de framstod ved kontakt med legevakt.»
Ifølge klager har ikke Dagbladet tatt hensyn til det omtalte barnet:
«Slik bildene er brukt fremstår det også som unødvendig eksponering av et barn i en sårbar situasjon. Det er i nettsaken benyttet flere bilder, også identifiserbare bilder av barnet med alvorlig sykdom. Ingen bilder eller illustrasjoner er knyttet til sakens hovedpremiss, vurderingen av en annen sykdomstilstand 5 dager tidligere.
Bildene blir brukt til å illustrere alvorlighet av en annen sykdom enn den som omtales primært i saken, og skulle da ikke være nødvendige. Journalisten tar i liten grad tar hensyn til barnet når disse benyttes, uavhengig av om pårørende har gitt samtykke.»
Klager mener også at Dagbladet har vist manglende forståelse for at legevakten må forholde seg til taushetsplikt.
«Den kan ikke generelt oppheves, og legevakten kan i realiteten ikke uttale seg. Journalist har liten forståelse for de lovmessige og pliktmessige krav helsepersonell har som hindrer uttalelser til pressen og gir inntrykk av at legevakten har fått mulighet til å imøtegå faktiske opplysninger ved å vise til et samtykke til fritak fra taushetsplikt som ble gitt til et annet medium.»
Forsøk på minnelig løsning
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.
Mediets svar
Dagbladet avviser at god presseskikk er brutt.
Dagbladet påpeker at moren til det omtalte barnet har godkjent, både skriftlig og muntlig, at historien fortelles og bildene publiseres. Også faren har samtykket, opplyser avisen.
Dagbladet opplyser videre at redaksjonen har gått grundig gjennom detaljene i morens fortelling, og sjekket at disse er riktige.
«Så vidt vi kan bedømme er det nå enighet om faktum når det gjelder sykdomsforløpet. Det er heller ikke uenighet om tidspunkter, for eksempel når det ble tatt kontakt med legevakten.»
Dagbladet mener det er problematisk at klager tar på seg «rollen som en slags overformynder» for en tre år gammel pasient som er blitt behandlet hos deres legevakt.
«Verken sakens karakter eller øvrige forhold sier noe om at foreldre eller barn trenger denne ekstra ‘omsorgen’ fra kommunen», skriver avisen.
Når det gjelder presentasjonen av saken, mener Dagbladet at det kommer tydelig frem at barnet fikk vannkopper senere.
«Fordi det skal komme tydelig frem hva som har skjedd, står det derfor klart og tydelig i øverste bildetekst at barnet fikk vannkopper senere, altså at symptomene på vannkopper (altså det karakteristiske utslettet/’koppene’) kom senere. Det står beskrevet i brødtekst at tungen til barnet var ‘ildrød i tuppen’, og videre står det under avsnittet om skarlagensfeber og vannkopper at ‘foreløpig hadde ikke treåringen vist symptomer på vannkopper’.»
Og:
«Dagbladet forsøker her å formidle mors historie om at barnet hennes ikke ble undersøkt for en relativt vanlig barnesykdom (skarlagensfeber)som i de fleste tilfeller vil kreve behandling (som barnet også fikk når det senere ble undersøkt av lege), og at barnet også fikk en annen svært kjent barnesykdom (vannkopper) som utviklet seg så alvorlig at hun ble innlagt på sykehus. Å omtale kjente barnesykdommer og hvordan disse kan oppleves og utvikle seg er folkeopplysning.»
Dagbladet anerkjenner at PFU har rett «i enkelttilfeller» til å sette barnas hensyn foran foreldrenes ønske. Dette er imidlertid ikke et slikt tilfelle, argumenterer avisen, som skriver:
«Dagbladet har i årevis laget journalistikk for å rive ned tabuene rundt det å være syk. Det bør ikke anses som belastende å ha stått fram med en sykdom – vannkopper eller skarlagensfeber er dessuten ekstremt vanlige barnesykdommer som de aller fleste har på et tidspunkt. At en legevakt mener det vil være belastende for et barn å ha blitt avbildet med vannkopputbrudd er i seg selv spesielt.»
Dagbladet opplyser at de har en pragmatisk innstilling til avindeksering og andre tiltak, som kan forhindre belastning dersom det mot formodning skulle oppstå senere i livet for barnet.
Avisen argumenterer videre:
«Å stoppe en helt legitim sak og samfunnskritikk gjennom nærmest å umyndiggjøre familiens egne ønsker, mener vi ikke vil være riktig i denne sammenheng. Dette er heller ikke en familietvist, barnevernssak eller rettssak, som spesifikt nevnes i bestemmelsen [VVP 4.8, sekr.anm.]. Det handler derimot om et helt vanlig barn som er rammet av relativt vanlige, forbigående sykdommer. Det fremmes heller ikke kritikk mot barn eller barnets omgivelser.»
Slik Dagbladet ser det, har klager fått tilstrekkelig mulighet til samtidig imøtegåelse.
«Dagbladet var gjennom arbeidet med saken i kontakt med Christine Skau Bakke, som representant for legevakten. Denne kontakten skjedde selvsagt før saken ble publisert, og Dagbladet publiserte ikke før samtidig imøtegåelse var innhentet. Dagbladet forstår at det kan være vanskelig å svare på slike saker, selv med en opphevet taushetsplikt, men det er likevel mulig å uttale seg på generelt grunnlag for eksempel om hvordan en legevakt vurderer pasienter som ringer, eller lignende. Taushetsplikten kan uansett ikke være til hinder for at pressen skal kunne omtale en del av en historie som har med legevakten å gjøre, slik også bestemmelsen generelt presiserer.»
Replikk fra klager og mediet
Klager presiserer at de ikke ønsker å umyndiggjøre barnets foresatte. «Vår kritikk er rettet mot Dagbladets egen vurdering.»
Klager fastholder at Dagbladets fremstilling gir inntrykk av at barnet hadde de avbildede symptomene da hun fikk videokonsultasjon av legevakten.
Når det gjelder samtidig imøtegåelse, skriver klager:
«Til punkt 4.14: Dagbladet kontaktet Askøy legevakt for kommentar til saken før den ble publisert, uten fritak fra taushetsplikt som gav oss mulighet til å dele informasjon med journalisten fra Dagbladet. Pårørende hadde gitt et slikt fritak til journalist fra Bergensavisen, som det vises til i artikkelen.»
Dagbladet fastholder sitt syn. Om samtidig imøtegåelse skriver avisen:
«Til punkt 4.14: Mor til det omtalte barnet ønsket her å fortelle sin historie, og var hele veien kjent med at vi også ville kontakte legevakten for tilsvar. Skau Bakke uttaler seg for øvrig helt likt til Dagbladet og Bergensavisen (…)»
Videoopptak av behandling
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.
Relaterte saker
Vis saker med samme: