PFU-sak 24-197Rune Nilsson mot Finansavisen

Klager er den omtalte, Rune Nilsson, somanfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

3.2 – kildebruk og kontroll av opplysninger

4.1 – saklighet og omtanke

4.4 – tittelbruk

4.14 – den samtidige imøtegåelsen

4.13 – feilaktige opplysninger

4.15 – tilsvarsretten

Klager mener artikkelen inneholder alvorlige feil, misvisende fremstillinger og en mangel på samtidig imøtegåelse som har hatt betydelige konsekvenser for ham personlig og profesjonelt.

Klager opplyser at han ikke lenger har noen tilknytning til North Private Equity AS, da alle aksjer og styreverv ble avsluttet tidlig i 2024, og at han derfor ikke har mottatt noe pålegg fra Finanstilsynet. Dette kjent før publisering, skriver klager. Han hevder også han aldri deltok i den daglige driften i selskapet, og han har heller aldri lokket småsparere eller gjort mikroskopisk innsats, slik avisen skriver.

Klager viser til VVP 4.14, den samtidige imøtegåelsen, og skriver: «Finansavisen har brutt min rett til samtidig imøtegåelse ved å ikke inkludere mitt svar på de alvorlige beskyldningene som ble fremsatt i artikkelen.»

Klager skriver: «I denne saken så kommer det sterke påstander om at jeg har drevet ulovlig virksomhet, at jeg har mer eller mindre svindlet eldre investorer (denne tolkningen legges til grunn når en leser hva journalisten skriver til meg i sin sms hvor han skriver «Hvorfor drev du lovbrudd mot stakkars gamle pensjonister i hele 2023?». Dette er spørsmål han stiller etter publisering og påstander han fremmer i selve saken.)»

Klager viser til sms fra journalisten før publisering (kl 14.20), som han ikke oppdaget før 15.55 da en kollega sendte ham artikkelen som allerede var publisert (15.08). Det opplyses at klager var i et møte på Gardermoen og skulle fly videre samme ettermiddag.

Klager mener dette ikke en «breaking»-sak eller sak som krever løpende nyhetsdekning, og mener det var urimelig å kreve imøtegåelse så raskt, når det gjelder svært graverende påstander. Han mener også at han ikke fikk de aktuelle påstandene oversendt. «Henvendelsen jeg fikk var generell og bred og uansett hadde krevd betydelig med mer tid får å kunne svare ut hvis det var tilfelle at dette var forhold jeg kjente til.» Slik klager ser det, fikk han derfor ikke en reell mulighet til samtidig imøtegåelse.

Klager opplyser at da han ble klar over henvendelsen svarte han avisen umiddelbart og ba gjentatte ganger om at avisen publiserte hans imøtegåelse/tilsvar, men at journalisten nektet å gjøre det.

Han skriver: «Vær Varsom-plakaten punkt 4.15 slår fast at personer som blir utsatt for angrep eller kritikk, snarest mulig skal få adgang til å komme med tilsvar. Dette har ikke skjedd i mitt tilfelle, til tross for at jeg har sendt inn kommentarer og korrigeringer til Finansavisen. Jeg har fulgt kravene om at tilsvaret skal holde seg til saken, ha rimelig omfang og en anstendig form., men journalisten har likevel nektet å publisere mitt tilsvar. Dette er et alvorlig brudd på min rett til å forsvare meg mot beskyldningene som rettes mot meg.»

Vedlegg: Transskript fra dialogen mellom Grini og klager fra kl 16 til cirka kl 22, 06.09.24 ligger til sist i dokumentet «Klagen».

Vider mener klager at VVP 4.1, saklighet og omtanke, er brutt. Han skriver: «Artikkelen fremstår som ensidig og uten omtanke for min situasjon. Journalisten fremstiller dette som et Rune Nilsson selskap og som om jeg aktivt har “lokket småsparere”, noe som ikke stemmer overens med fakta. Jeg har aldri deltatt i den daglige drift i dette selskapet. Det er også et sterkt fokus på personlige angrep mot meg, uten at mine korrigeringer eller innsigelser blir tatt med.»

Klager viser til flere artikler om ham det siste året.

1. FlexM april 2023
2. NPE/FlexM desember2023
3. FlexM januar 2024
4. NorthAssets/FlexM juli 2024

Klager opplever dette som personforfølgelse. Han skriver: «Alle med bilde av meg på forsidene Dette er en alvorlig mangel på saklighet og omtanke, og bryter med kravene til hvordan man skal omtale enkeltpersoner i mediene med påstander som mangler kilder og mulighet for imøtegåelse og ikke minst saklighet og balanse.»

Klager opplyser at han kun klager inn saken fra september. Og at de andre sakene er ment som bakgrunn. Artikler ligger som pdf i mappen. Lenker her: https://www.finansavisen.no/tema/FlexM_Global

https://www.finansavisen.no/tema/rune_wahl_nilsson

Klager mener også VVP 3.2 og VVP 4.13 er brutt: kildekritikk og faktafeil.

Klager skriver: «Journalisten har ikke utført tilstrekkelig kildekritikk før publisering av artikkelen. Jeg har gjort det klart at jeg ikke lenger har hatt noen tilknytning til North Private Equity i 2024, og at jeg aldri har mottatt noe pålegg fra Finanstilsynet. Jeg varslet styret og eiere 3.1.2024 at jeg selger alle mine aksjer som ble formelt registrert i mars 2024, samtidig som jeg ønsket å fratre som styreleder omgående i januar. Eierne skulle skaffe ny styreleder, men det ble ikke gjort, slik at jeg trakk meg fra styret i juni 2024. Til tross for dette presenteres jeg som ansvarlig for selskapets virksomhet i artikkelen, noe som er en grov feil og bryter med prinsippet om kildekritikk og kontroll av opplysninger.»

Klager mener artikkelen inneholder flere faktafeil, blant annet påstanden om at klager har “lokket småsparere” og at han fortsatt er involvert i North Private Equity. «Jeg har aldri vært med i den daglige driften i 2023 ei heller aktivt bidratt til å lokke småsparere til selskapet og fratrådte min rolle i selskapet i januar 2024.»

Videre reagerer klager på påstanden om at han, sammen med to medgründere, har gjort “mikroskopisk innsats”. Dette er også feilaktig og mangler kildegrunnlag, skriver klager.

«Journalisten bruker uttrykket “mikroskopisk innsats” uten å underbygge det med konkrete kilder eller faktainformasjon. Dette er en alvorlig påstand som antyder at jeg har lagt ned en innsats som er “ubetydelig eller nesten uten effekt”, noe som er fullstendig feil. Slike påstander utløser umiddelbart krav om imøtegåelse, noe jeg heller ikke fikk. […] Denne påstanden er tatt med i saken for å forsterke ovenfor leseren at jeg skal ha «svindlet» gamle pensjonister til å investere i et selskap uten verdi. Fakta er stikk motsatt.»

Til sist anføres brudd på VVP 4.4, at det skal være dekning av titler, ingress og forsider

Klager mener forsiden gir leserne et feilaktig inntrykk av at han personlig er blitt avskiltet av Finanstilsynet, noe som ikke er tilfelle. «Jeg har ikke hatt noen tilknytning til North Private Equity etter januar 2024, noe journalisten var kjent med før publisering. Likevel fremstilles jeg som en sentral aktør i selskapet, og som om jeg har mottatt pålegg fra Finanstilsynet.»

Det vises til ingressen der det står: «Nå pålegger Finanstilsynet han i å stanse virksomheten». Klager skriver «Dette er feil, da jeg aldri har mottatt noe pålegg, og det visste journalisten før publisering. Slik misvisende bruk av titler, ingress og forside bryter med kravet i punkt 4.4 om at overskrifter og ingress skal ha dekning i det faktiske innholdet i saken.»

Klager ber om at Finansavisen retter opp feilene og publiserer hans imøtegåelse og tilsvar i tråd med prinsippene for god presseskikk.

Finansavisen avviser brudd på god presseskikk. Avisen mener den gjennom sine artikler i 2023 og 2024 har utført samfunnsoppdraget. Artikkelen fra desember 2023 mener avisen var den som førte til at Finanstilsynet «grep tak i Rune Nilssons virksomhet, og deretter krevde virksomheten stanset».

Den påklagede artikkelen gjelder Finanstilsynets konklusjon. Kort oppsummert: Selv om avisen mener Nilsson ikke hadde rett til samtidige imøtegåelse da avisen siterte fra en pressemelding fra et offentlig organ «der det i prosessen er gitt løpende kontradiksjon», så tok de likevelkontaktet Nilsson og hans forretningspartnere for å besvare kritikken. Avisen fikk ingen svar, og publiserte.

Da Nilsson tok kontakt ville han svare på noe annet enn det kritikken gjaldt: «Vi gjentok en rekke ganger overfor Nilsson at hans tilsvar måtte handle om de kritiserte forholdene, ikke at han hadde forlatt selskapet etter at Finanstilsynet hadde bedt om redegjørelse for lovbruddene som hadde funnet sted.»

Avisen opplyser innledningsvis følgende om selskapet og Rune Nilsson:

North Private Equity ble registrert som et hylleselskap 1. mars 2022 […] Den 30. mai 2022 trådte Rune Nilsson inn som daglig leder og styreleder i selskapet etter å ha overtatt aksjene i selskapet. Den 19. desember 2022 ble det oppført ytterligere to styremedlemmer.

Avisen skriver at den innklagede artikkelen handler om gjengivelse av Finanstilsynets pressemelding 6. september 2024 der det avdekkes lovbrudd i North Private Equity, og der allmenheten advares mot å investere i selskapet, samt at Finanstilsynet pålegger stans av virksomheten. De ulovlige forholdene handler om kapitalinnhenting og pågikk ifølge Finanstilsynets brev i perioden «fra begynnelsen av februar 2023 og til ultimo desember 2023». Avisen viser til diverse protokoller, regnskap og oppføringer fra Brønnøysund som viser at Nilsson var styreleder og hovedeier av selskapet i denne perioden.

Først nesten et år senere, den 4. juni 2024 er det registrert en melding i Brønnøysund der det fremgår at Rune Nilsson fratrådte som styreleder.

Svar på VVP 4.14 - Samtidig imøtegåelse

Finansavisen viser til Finanstilsynets pressemelding 6. september 2024, (se vedlegg sekr. anm.). Pressemeldinger fra et offentlig organ, der det i prosessen er gitt løpende kontradiksjon, er nyheter som kan publiseres umiddelbart uten at det må ventes i timevis med innhentelse av samtidig imøtegåelse, skriver avisen som også opplyser at den likevel tok kontakt med Rune Nilsson og ba om kommentar. Finansavisen fikk ingen respons på henvendelsen, og artikkelen ble publisert på nett nesten en time senere.

Klokken 17.34 tok Nilson kontakt med Finansavisen, og da var artikkelen sendt til papir som har deadline klokken 17.30. Finansavisen hadde for øvrig også gjort henvendelser til de to øvrige styremedlemmene i North Private Equity. De besvarte ikke henvendelsene fra Finansavisen.

Når det gjelder tilsvarsretten, VVP 4.15, vises til kommunikasjonen mellom journalisten og klager fredag ettermiddag og kveld. Nilssons respons var hele veien at han hadde solgt seg ut av selskapet i 2024, at han ikke hadde jaktet småsparere og at han ikke hadde deltatt i kapitalinnhenting. Han mente det var nåværende ledelse skulle besvare kritikken.

Finansavisen ønsket at Nilsson skulle besvare kritikken som fremgikk av Finanstilsynets

pressemelding. Kritikken fra Finanstilsynet gjaldt virksomheten i 2023. Da var Nilsson både største eier, og han øverste ansvarlig som styreleder.

Årsaken illustreres av Finansavisen med følgende tenkt eksempel: «Natt til 4. mai 2014 kræsjet Petter Northug sin Audi i et autovern nær hjemmet på Byåsen i Trondheim, hvorpå det senere ble påvist promille over lovens maksimalsats. Hvis Northug skulle svart pressen om hvorfor han fyllekjørte slik Nilsson svarer kritikken i North Private Equity ville svaret vært slik: «Jeg har forlatt førersetet og jeg har solgt bilen. Snakk med den nye eieren av bilen». Svaret ville selvfølgelig ikke kunne anses å være seriøst. Det er et slikt svar Nilsson krevde at Finansavisen skulle ta inn. Vi gjentok derfor at vi umiddelbart tok inn tilsvar når han besvarte kjernen i kritikken. I Northugs tilfelle ville det handlet om hvorfor han kjørte bil etter å ha drukket alkohol. I Nilssons tilfelle handlet det om hvorfor han hentet inn kapital fra småsparere gjennom hele 2023 i strid med loven. Nilsson lot være å svare på kjernen i kritikken, og følgelig ble det useriøse tilsvaret ikke ansett å holde seg til saken, og følgelig ikke tatt inn i nettutgaven.»

Svar på VVP 4.1 - Saklighet og omtanke

Det er korrekt at Finansavisen har hatt et kritisk blikk på Rune Nilssons virksomhet. Med rette, skriver avisen og viser til at Finansavisens artikkel i desember 2023 antagelig førte til at Finanstilsynet få dager senere, den 9. januar, sendte brev til North Private Equity med anmodning om redegjørelse.

Videre, Det er riktig at Finansavisen har omtalt annen tilsvarende kapitalinnhenting i prosjekter Nilsson har stått bak, som selskapet FlexM Global. Også her har det vært lokket inn penger fra småsparere, og i særlig grad eldre småsparere.

Avisen skriver: «Det det handler om er imidlertid at Finansavisen gjør en svært viktig jobb for samfunnet ved å kaste lys på profesjonell virksomhet som handler om å lokke gamle mennesker til å skyte inn sparepengene sine i luftige prosjekter i regi av Nilsson og andre. Da må han tåle at Finansavisen omtaler Finanstilsynets kritikk og at han rømmer selskapet, slik Finansavisen omtalte Nilsson 26. juli 2024 eller da vi omtalte at han sparket en kritisk revisor, som vi omtalte 21. desember 2023. Eller da vi 17. april 2023 omtalte at Nilsson «Lokker småsparere med mangedobling». Rune Nilsson kaller dette personforfølgelse. Det er en misforståelse. Det er en svært viktig del av Finansavisens samfunnsoppdrag.

Avisen skriver også at det er viktig å forstå at «North Private Equity er Nilssons selskap, både ved at han var den klart største eieren med 50-60 prosent av aksjene, og gjennom å være styreleder i hele perioden. Det er heller ikke slik at alle de ulovlige kapitalutvidelsene er gjort uten Nilssons vitende. Nilsson har personlig besluttet hver og én av kapitalutvidelsene gjennom løpende generalforsamlinger i hele 2023. Det er også slik at North Private Equity i tilsvarsrundene med Finanstilsynet har argumentert med at de mener virksomheten har vært lovlig. Det er altså ikke snakk om at «noen andre» i North Private Equity har gjort noe i strid med retningslinjer. De ulovlige kapitalutvidelsene var slik North Private Equity med Nilsson som styreleder skulle gjøre kapitalutvidelser».

VVP 4.13 og VVP 3.2 - Kildekritikkog korrekt gjengivelse av fakta

Avisen viser til vedtaket fra tilsynet, «Kapitalinnhentingen fremstår å ha et klart kommersielt preg, og det følger av oversendt aksjonæroversikt at kapitalinnhentingen pågikk gjennomgående i perioden fra begynnelsen av februar 2023 og til ultimo desember 2023».

Vider påpekes at Rune Nilsson var styreleder og majoritetseier i hele denne perioden, og følgelig ansvarlig for den ulovlige virksomheten. Å sette Nilsson i relasjon til disse forholdene handler følgelig ikke om manglende kildekritikk, men om god kildekritikk, skriver avisen.

Når det gjelder omtalen av «mikroskopisk arbeid», så viser avisen til at klager har manipulert Finansavisens tekst. Det Finansavisen skrev var at «Gründerne hadde skrudd opp prisingen med 329.900 prosent etter deres egen helt mikroskopiske innsats». Innsats betyr i dette tilfellet kapitalinnsats, og ikke arbeid, og det ble beskrevet i detalj i artikkelen 21. desember 2023, som var foranledningen til at Finanstilsynet grep tak i North Private Equity. […] Den mikroskopiske innsatsen er følgelig ikke et synspunkt, men en ren gjengivelse av faktum,

[..] Rune Nilsson oppgir at han solgte sine aksjer i North Private Equity i mars 2024. I Brønnøysund er hans fratredelse fra vervet som styreleder registrert den 4. juni 2024. Allmennheten måtte følgelig forholde seg til at Nilsson var styreleder frem til denne dato.»

«Rune Nilsson kritiserer bruken av begrepet «lokket småsparere», og påpeker at han ikke skal ha vært med i den daglige driften. Her må det understrekes at North Private Equity er et svært lite selskap der det i 2023, mens lovbruddene pågikk i 2023 var det kun 2 ansatte. Finansavisen har ikke skrevet at Rune Nilsson personlig løp gatelangs og banket på dører til gamle småsparere. Han er likevel den som er ansvarlig for innhentingen av kapital fra ikke-profesjonelle investorer. Særlig gjelder dette når selskapet i tilsvarsrunden med Finanstilsynet understreker at selskapet mener virksomheten de har bedrevet er lovlig.»

Sva på VVP 4.4 - Dekning av titler, ingress og forsider

Finansavisen avviser at Finansavisen har gitt inntrykk av at Nilsson er avskiltet personlig av Finanstilsynet. «Det er en urimelig påstand. Finanstilsynet har tilsyn med foretak, ikke privatpersoner, og det er foretak som har konsesjon, ikke privatpersoner. Mediene bruker daglig frontfigurer som representanter for virksomheten de har vært ansvarlig for. I dettetilfellet er det Rune Nilsson som har vært hovedmannen både gjennom sitt eierskap og sin rolle som styreleder. Det er derfor naturlig å identifisere ham med selskapet, og særlig er dette korrekt når det er han som har vært hovedeier og styreleder i hele perioden der de kritiserte forholdene har funnet sted. At det er selskapet North Private Equity, og ikke Nilsson personlig som har mottatt avskiltingen fra Finanstilsynet er uten relevans.»

Klager viser igjen til VVP 4.14 og den samtidige imøtegåelsen. Klager reagerer på det han mener var en generell og vag melding fra avisen før publisering: «Det var en generell melding med vage spørsmål, og dekker ikke de sterke og personlige anklagene som senere ble fremsatt i artikkelen, skriver klager og legger til: «For at samtidig imøtegåelse skal være reell, må den som kritiseres/angripes, få vite hvilke konkrete beskyldninger som vil bli publisert.»

Klager reagerer også på kort tidsfrist. «Jeg ble kontaktet kun én time før publisering, noe som ikke er en rimelig tidsfrist for å svare på alvorlige beskyldninger. Det er urealistisk å forvente at jeg skulle kunne besvare kritikken (som jeg aldri fikk fremlagt) på en forsvarlig måte på så kort tid rundt et selskap jeg ikke hadde noen tilknytning til.»

Videre skriver klager «Jeg leste saken i FA og sendte omgående en imøtegåelse av de grove påstandene knyttet til min person som ble fremmet av avisen (med avisen som kilde). Dette nektet FA å publisere. […]«Selv om Finansavisen hevder at de hadde en deadline for papiravisen, kunne de enkelt ha oppdatert nettversjonen i etterkant og inkludert min imøtegåelse. Dette ville ha gitt meg en reell mulighet til å rette opp feilaktige påstander og imøtegå angrepet fra avisen. Hadde FA holdt seg til pressemeldingen og sitert fra den hadde de ikke brutt VVP. Bruddene skyldes hvordan de bearbeidet dette i sin sak og la til svært skadelige angrep/påstander rundt min person.»

Til VVP 4.15 skriver klager at hans tilsvar holdt seg til saken. «Jeg adresserte de uriktige påstandene om min påståtte involvering i kapitalinnhentingen i 2023, og jeg presiserte at jeg ikke lenger hadde noen rolle i selskapet på publiseringstidspunktet. Avisens påstand om at mitt tilsvar brukte en upassende «du-form» er irrelevant – dette kunne lett blitt korrigert gjennom en dialog mellom oss, men jeg ble aldri kontaktet.

Tilsvaret mitt oppfylte alle kravene i VVP 4.15: det var av rimelig omfang, holdt seg til saken, og hadde en anstendig form. Det burde derfor ha blitt publisert, spesielt fordi det bidro til å korrigere de feilaktige påstandene/angrepet.» Klager viser til eposten sendt fredag ettermiddag.

Til VVP 4.1, saklighet og omtanke, viser klager til at Finansavisen før publisering visste at han hadde fratrådt som styreleder og solgt sine aksjer i North Private Equity (NPE). Han reagerer derfor på at avisen «Likevel valgte å fremstille meg som en sentral aktør i kritikken fra Finanstilsynet, når pressemeldingen fra FT burde vært mot presentert for selskapets ledelse. […] Det at Finansavisen fortsatt vinklet saken mot meg personlig, til tross for at jeg ikke lenger hadde noen formell tilknytning til selskapet, viser en mangel på omtanke og saklighet.»

Klager opplyser for øvrig at han selv i etterkant av publiseringen har kontaktet selskapet og mottatt vedtaket fra Finanstilsynet. «Grunnet til vedtaket skyldes at selskapet ikke besvarte tilsynet på deres flere henvendelser knyttet til investeringsstrategi. Grunnen har jeg blitt fortalt skyldes at daglig leder var sykemeldt i en lengre periode og fanget ikke opp henvendelsene fra tilsynet. Selskapet er uenig i FT konklusjon, da de kun har investert i egne selskaper, vært aktive eiere og utviklet selskapene selv som entreprenører og dette ikke inngår i ett alternativt investeringsfond». Selskapet mener de ikke har drevet ulovlig virksomhet i 2023. Hadde Finansavisen gjort ordinær journalistikk og egne undersøkelser hadde de fått samme svar som jeg fikk fra selskapet. Det hadde gitt en god balanse i saken.»

VVP 3.2 og 4.13 – Korrekt gjengivelse av fakta og kildekritikk

Klager mener omtalen er misvisende, og avisen har ikke gjort nok for å verifisere fakta, spesielt når det gjelder hans rolle og eierandel i selskapet.

Klager mener Finansavisen har fremsatt «påstander om meg som mangler grunnlag og ikke er tilstrekkelig dokumentert. Avisen kunne enkelt ha verifisert min fraværende tilknytning til NPE ved å gjøre en grundigere undersøkelse».

Klager viser til Finanswatch, en konkurrent av Finansavisen, som nettopp gjorde dette og rettet sin sak umiddelbart etter at jeg sendte dem dokumentasjon på at jeg hadde solgt mine aksjer i mars 2024 (se vedlegg). «Dette viser at andre medier var i stand til å gjøre en grundig kildekontroll og rette sine feil, noe som Finansavisen unnlot å gjøre.»

Klager skriver: «Påstandene som FA kommer med at jeg må stanse min virksomhet i ingressen er 100% feil og de oppgir ikke hvilken kilde de har til flere av påstandene som går på hvor mye tid jeg har brukt i selskapet, om lokking/luring av pensjonister, at jeg har jaktet investorer til dette selskapet eller at jeg kastet revisoren i NPE.»

Når det gjelder VVP 4.4, om dekning av titler, ingress og forsider mener klager at forsidehenvisningen og ingressen gir et uriktig inntrykk av at hanpersonlig er blitt avskiltet av Finanstilsynet «eller at «mitt» selskapet har fått vedtak fra tilsynet». Det er feil, skriver klager. «Finansavisen fremhever at mediene bruker enkeltpersoner som frontfigurer for selskapene de er tilknyttet, men i dette tilfellet var jeg ikke lenger knyttet til North Private Equity på tidspunktet for publisering. Avisen var kjent med dette, men valgte likevel å gi leserne et inntrykk av at jeg var ansvarlig for de påståtte lovbruddene. […] PFU skal vurdere hvorvidt leseren til FA sitter igjen med et inntrykk av at NPE er knyttet til meg og hvorvidt det er jeg som har blitt bedt om å stanse min virksomhet. Det er opplagt med stort bilde av meg i tittel og ingress og hvor FA bruker «du/han» form at dette er noe som rammer meg og at kritikken er mot meg personlig.»

Avslutningsvis skriver klager: «Som en person uten betydelig medieerfaring, må jeg kunne stole på at mediene selv hjelper meg med å komme med forsvar, enten i form av samtidig imøtegåelse eller tilsvar. Denne hjelpen fikk jeg ikke og journalisten i saken sluttet å svare på mine henvendelser.

Finansavisen viser igjen til at pressemeldingen fra Finanstilsynet kunne gjengis uten videre, uten samtidig imøtegåelse, fordi selskapet hadde hatt en lang prosess med kontradiksjon mot Finanstilsynet i forkant. «Pressemeldingen var følgelig som en dom, der det heller ikke kreves samtidig imøtegåelse før publisering.», skriver avisen og mener klagen knyttet til VVP 4.14 er feilslått.

Avisen oppfatter at Nilsson mener det hadde vært greit hvis Finansavisen kun hadde benyttet selskapsnavnet. Til det svarer avisen: «Det er selvfølgelig ikke slik at aviser er bundet til å skrive av enhver pressemelding, være seg fra Finanstilsynet eller andre. Finansavisen var selvfølgelig i sin fulle rett til både å skrive hvem som var styreleder når alle lovbruddene skjedde, og avbilde ham i forbindelse med artikkelen.»

Avisen merker seg at klager i nå plutselig mener at han ikke var riktig person å kontakte: «Der han tidligere har kritisert at han fikk kort tid på å svare, har han plutselig skiftet mening, og anfører at han ikke burde vært kontaktet i det hele tatt. Finansavisen er enig med Nilsson at vi kunne publisere artikkelen uten samtidig imøtegåelse fra Nilsson.»

Finansavisen opplyser at den gjorde forsøk på å kontakte daværende daglig leder Jan Mikael Westerfjell. Westerfjell besvarte ikke Finansavisens henvendelse, og har heller ikke gjort forsøk på å returnere henvendelsene. «Mønsteret er ganske identisk med det vi møter når vi kontakter lovbrytere. Henvendelser besvares ikke og de returneres ikke. I stedet klager man til PFU i etterkant.» skriver avisen.

Når det gjelder VVP 4.15 skriver avisen at den mottok SMS fredag ettermiddag/kveld «med sjikane og en bortforklaring om at Nilsson hadde fratrådt og solgt aksjene i selskapet». Avisen skriver: «Nilsson hevder han adresserte den ulovlige kapitalinnhentingen i 2023, men dette er gjort ved at han ikke lenger hadde noen rolle i selskapet på publiseringstidspunktet. Det er et fullstendig goddagmannøkseskaft-svar.»

Avisen mener Nilsson gjør dette for å «distansere seg fra det som skjedde – at han selv ikke hadde noe ansvar. Men Nilsson hadde ansvaret for [selskapets] ulovlige kapitalinnhenting gjennom hele 2023» Avisen mener Nilsson gjør alt han kan for å distansere seg ved «å rømme åstedet i ettertid».

Det er ikke brudd på VP 4.1 om saklighet og omtanke å presentere Nilsson som sentral aktør i kritikken fra Finanstilsynet, skriver avisen: «Nilsson var, som styreleder og majoritetseier i hele perioden lovbruddene inntraff den sentrale aktøren i kritikken. […] Nilsson mener hans navn ikke burde ha vært nevnt som følge av at han har solgt aksjer og fratrådt som styreleder.»

Finansavisen har benyttet et tenkt eksempel fra Northugs fyllekjøring i 2014, og samligner Nilssons forklaring med dette: «Så lenge Northug hadde fjernet seg fra førersetet og solgt bilen, så burde han ikke omtales i forbindelse med bilulykken. Det er selvfølgelig det reneste sludder, og nøyaktig det samme er kravet om at Nilsson ikke skulle vært nevnt i forbindelse med de dokumenterte lovbruddene gjennom hele 2023.»

Nilsson var «som styreleder den øverste ansvarlige for alle de ulovlige handlingene i hele perioden disse inntraff. Han var også gründer og største eier med over 50 prosent av aksjene i hele denne perioden. At han etter at Finanstilsynet startet sine undersøkelser har solgt aksjer og fratrådt er uvesentlig for saken».

Til VVP 3.2 og 4.13 skriver avisen: «Det er en viktig del av samfunnsoppdraget i Finansavisen å drive opplysende omtale av personer og selskaper som driver på kanten eller utover loven. For å gjøre dette på en god måte er det viktig å identifisere hvilke personer som driver på denne måten. I dette tilfellet omtalte vi Rune Nilssons ulovlige dokumenterte ulovlige virksomhet i hele 2023. Det ville ha vært en unnlatelsessynd kun å omtale selskapsnavnet, da både Rune Nilsson og andre kan starte eller endre selskapsnavn hver eneste dag. Skal slik omtale ha noen form for opplysende effekt må personene som var ansvarlig for virksomheten identifiseres. At Finanswatch velger ikke å gjøre dette får være deres sak, men det er åpenbart at offentligheten blir bedre opplyst av Finansavisens omtale med den ansvarlige for handlingene, Rune Nilssons navn nevnt.»

Når det gjelder VVP 4.4 mener avisen at det er «ingen tvil om at det er selskapet North Private Equity det siktes til. Alle vet at det er foretak som har konsesjon til å drive kapitalinnhenting og at Finanstilsynet fører tilsyn med de som har slik konsesjon.»

Avisen innrømmer imidlertid at det var upresist å skrive at «han» måtte stanse virksomheten, men mener dette er en «ubetydelig unøyaktighet som ble korrigert straks Finansavisen ble gjort oppmerksom på det». Dette har imidlertid ingenting med den alvorlige kritikken fra Finanstilsynet å gjøre, nemlig den ulovlige kapitalinnhentingen gjennom 2023. At det ble fremstilt som at Nilsson var den som måtte rydde opp etter ulovlighetene, og stanse den i ettertid, bortfalt ettersom han fratrådte som styreleder 4. juni 2024 etter at prosessen med Finanstilsynet hadde pågått i fem måneder. Hvem som praktisk må foreta stansingen av virksomheten er ingen kritikk. Det er kun en nødvendig følge av de kritikkverdige forholdene.

«Slike ubetydelige feil kan gjøres, og de blir gjort. Da er det viktig at de blir rettet opp, og nettopp dette gjorde Finansavisen i dette tilfellet. Nilsson fortsetter å markere distanse til handlingene ved at han har rømt fra selskapet, både som styreleder og majoritetsaksjonær. Det er ikke slik at medier skal måtte unnlate å knytte personer til selskapet selv om hovedpersonen har gjort grep for å unngå å bli knyttet til handlingene han var ansvarlig for. Første klasse for lovbrytere handler om å fratre roller, kvitte seg med aksjer, og gjerne også å endre navn på selskapet før det går konkurs. Dette er nettopp for å forsøke å skjule båndene i forbindelse med fremtidig omtale eller internettsøk.»