Hopp til hovedinnhold

Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.

PFU-sak 23-248Askøy kommune mot Bergensavisen

Bergensavisen brøt ikke god presseskikk

BA publiserte bilder av en treåring som var kraftig rammet av vannkopper, i en artikkel som kritiserte Askøy legevakt. PFU understreket at mediene skal ta særlig hensyn til barn, og at helseopplysninger tilhører privatlivet, men landet likevel på at bildebruken var innenfor god presseskikk.

Ikke brudd

Relevante punkter i VVP

Innklagede publiseringer

PFUs uttalelse

Bergensavisen (BA) skrev om en treåring som ble innlagt på sykehus med kraftige vannkopper og skarlagensfeber. I artikkelen fikk Askøy legevakt kritikk for ikke å ha undersøkt jenta da moren mistenkte skarlagensfeber og var i kontakt med legevakten via videokonsultasjon. Moren mente datteren ikke ville blitt like hardt rammet av vannkoppene, som kom senere, hvis hun hadde fått behandling for skarlagensfeber tidligere. Avisen publiserte bilder av barnet med vannkopper i ansiktet, på kroppen og i munnen.

Klager:
Askøy kommune mente Bergensavisen fremstilte det som at barnet måtte legges inn på sykehus fordi legevakten ikke undersøkte henne. Det hadde ikke avisen dekning for, anførte kommunen. Det burde kommet tydeligere frem at barnet ikke hadde de avbildede symptomene, altså kraftige vannkopper, da legevakten var i kontakt med familien. Ifølge klager hadde ikke legevakten en reell mulighet til å uttale seg i artikkelen, fordi de må tenke på pasientene sine og taushetsplikten, selv om taushetsplikten var blitt opphevet. Klager mente også at bildene av jentas vannkopper var en unødvendig eksponering av et barn i en sårbar situasjon.

Mediet:
Bergensavisen mente historien hadde offentlig interesse og at det var riktig å publisere påstandene fra jentas mor, om at sykdomsforløpet kunne blitt bedre dersom legevakten hadde oppdaget skarlagensfeber. Det kom klart frem i artikkelen at de avbildede vannkoppene oppstod i etterkant, mente avisen. BA understreket at moren hadde opphevet taushetsplikten, og at legevakten fikk mulighet til å svare. BA innrømmet at bildebruken var kontroversiell med tanke på hensynet til barnet. Avisen gjorde en grundig vurdering før publisering, og vektla morens ønske, bildenes dokumentasjonsverdi og at det ikke er belastende å ha vært smittet av vannkopper og skarlagensfeber, som er vanlige barnesykdommer. Avisen valgte likevel å fjerne barnets etternavn fra artikkelen en tid etter publisering.

PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at saken hadde offentlig interesse og at BA var i sin fulle rett til å omtale familiens opplevelse hos legevakten.

Samtidig imøtegåelse
PFU merker seg at barnets mor opphevet legevaktens taushetsplikt, og at hennes kritikk ble forelagt legevakten før publisering. Utvalget konkluderer med at klager fikk tilstrekkelig mulighet til samtidig imøtegåelse, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.14. Selv om legevakten opplevde det vanskelig å svare av hensyn til pasienten, på tross av fritaket fra taushetsplikt, hindrer ikke det at legevakten fikk en reell mulighet til å svare på kritikken.

Publisering av påstander
PFU merker seg videre at det er enighet om barnets sykdomsforløp i den omtalte saken, og at klagen gjelder morens påstand om hvordan hendelsesforløpet kunne ha blitt dersom legevakten hadde oppdaget jentas skarlagensfeber.

Opplysningskontroll og kildekritikk står sentralt i all journalistikk. Mediene skal være kildekritiske, ha tilstrekkelig kildebredde og undersøke opplysninger før publisering, jf. VVP 3.2. Det innebærer imidlertid ikke et forbud mot å publisere påstander og meninger som ikke lar seg dokumentere; det ville hindret svært mye debatt og kritikk fra å komme ut i offentligheten. Utvalget ser at påstanden tok utgangspunkt i et dokumentert sykdomsforløp, og at det dreide seg om morens opplevelse med en offentlig institusjon. Utvalget faller ned på at BAs opplysningskontroll og kildebredde var tilstrekkelig, jf. VVP 3.2.


Privatliv og barn
Det mest sentrale presseetiske spørsmålet i denne saken handler om avisens bildebruk, og VVP 4.8, som sier at mediene skal ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barn. Mediene må tenke på hvordan publisering kan ramme barnet både på kort og lang sikt. I artikkelen var det en rekke nærgående bilder av en hardt rammet treåring, med kraftige vannkopper, blant annet på tungen. PFU minner om at helseopplysninger tilhører privatlivet og at det kreves varsomhet når en persons sykdom skal omtales, jf. VVP 4.3.

Samtidig påpeker PFU at det ikke automatisk er brudd på god presseskikk å vise bilder av barn som er syke. Det må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. I det påklagede tilfellet gjelder det bilder som hadde dokumentasjonsverdi og som var vesentlige for saken. Det gjelder også vanlige barnesykdommer som det ikke er knyttet stigma til å ha hatt. Etter en samlet vurdering konkluderer PFU med at publiseringen ikke bryter med kravet om å ta hensyn til barnet, etter VVP 4.8.

Bergensavisen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 31. januar 2024

Anne Weider Aasen,
Øyvind Kvalnes, Nina Hernæs, Nina Fjeldheim,
Ingrid Rosendorf Joys, Gunnar Kagge, Stein Bjøntegård

Klagen

Klager er Askøy kommune, som har ansvaret for Askøy legevakt der treåringen ble undersøkt. Ifølge klager har Bergensavisen brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

1.5, om å beskytte enkeltmennesker

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

3.9, om å opptre hensynsfullt

4.1, om saklighet og omtanke

4.4, om dekning for titler

4.8, om omtale av barn

4.10, om bildebruk

4.14, om samtidig imøtegåelse

Klager skriver:

«* Premisset for saken, altså at hendelsen 11.04 var årsak til innleggelse 16.04 ikke er tilstrekkelig belyst. Vurderingen som ble gjort 11.04, kobles mot alvorlig forløp av en sykdom som oppstod 4 dager senere, etter at barnet hadde blitt frisk.

* Bildebruk i saken gir et feilaktig inntrykk og gir en skjevhet i oppfatningen av situasjonen.

* Å bruke fullt navn og bilde av barnet i denne saken er hensynsløst ovenfor barnet. Journalist har ikke gjort nok for å skjerme barnet.

* Saken er egnet til å skape mistillit til legevakten som institusjon. Omdømmet til legevakten påvirkes. Det er viktig at innbyggere har tiltro til at man kan få hjelp på legevakt når en trenger det. Vi er ikke gitt mulighet til å imøtegå faktiske opplysninger. Lov om taushetsplikt og helsepersonelloven hindrer oss i dette, uten at dette blir tatt hensyn til av journalisten.»

Ifølge klager har journalisten i liten grad forsøkt å finne ut om det har skjedd noen forsømmelse fra legevaktens side, og skriver:

«Forsømmelsen i dette tilfellet ville være direkte sammenheng mellom legevaktens vurdering av å ikke ta inn barnet til konsultasjon ved første kontakt og sykdom som utviklet seg fem dager senere. Denne påstanden lar journalisten intervjuobjektet stå for alene, uten å prøve å finne dekning for denne. Dersom denne påstanden ikke er sann er saken ikke publiseringsverdig (…)»

BA har hentet «medisinskfaglige kommentarer» fra en ekspertkilde i artikkelen, men kilden kommenterer ikke premisset om direkte sammenheng mellom legevaktens vurdering og sykdommen som utviklet seg senere, argumenterer klager:

«Journalist har ikke forsøkt å finne ut om forsinkelsen i behandling kan være årsak til den alvorlige sykdommen eller om andre forklaringer er mulig eller mer sannsynlig. Det er i saken tatt med uttalelser fra en legespesialist. Han uttaler seg om bruk av videokonsultasjon i vurdering av barn og at to infeksjoner samtidig kan være uheldig for barn. Han uttaler seg ikke om forsinkelse av behandling.»

Videre mener klager at bildebruken er et presseetisk overtramp overfor det tre år gamle barnet. Det syke barnet er eksponert med store bilder, skriver kommunen.

«Bildene er (…) av et barn som presenteres med fullt navn, og som ikke selv kan velge at bildene skal være tilgjengelig for offentligheten. Journalisten har et særlig ansvar for å vurdere nødvendigheten av en slik eksponering. Journalist har ikke tatt hensyn til barnet.»

Og:

«Massiv bruk av bilder av et barn med alvorlig sykdomsbilde gir stor eksponering av barnet. Slik bildene er brukt fremstår det som unødvendig eksponering av et barn i en sårbar situasjon. Det er i nettsaken benyttet 6 bilder, hvorav 4 av disse er lett identifiserbare bilder av barnet med alvorlig sykdom.»

Klager skriver at det ikke er noen bilder som knytter seg til sakens hovedpremiss, nemlig vurderingen av en annen sykdomstilstand fem dager tidligere. «Bildene viser vannkopputslett, en annen sykdom enn skarlagensfeber som omtales primært i saken, og er da ikke være nødvendige»

Det kommer ikke godt nok frem i saken at barnet ikke hadde vannkopper eller symptomene som vises på bildene da barnet ble undersøkt av legevakten, mener klager:

«Bildene sammen med overskrifter, ingresser og bildetekster gir inntrykk av at pasienten ble avvist på legevakt med store blemmer i munnen, ansiktet og på kroppen. Dette er ikke riktig.»

Klager mener også at Bergensavisen ikke har gitt legevakten tilstrekkelig mulighet til samtidig imøtegåelse, ettersom legevakten er bundet av taushetsplikt overfor sin pasient.

Klager skriver:

«Det er kompliserte vurderinger som må gjøres før helsepersonell uttaler seg om enkeltsaker i media. Selv om journalist presenterer et samtykke om fritak fra taushetsplikt fra foreldre, så må helsepersonell gjøre en vurdering av om hensynet til pasient og pårørende må gå foran hensynet til allmenne opplysningsinteresser og egen mulighet til å imøtegå påstander. Helsepersonell kan ikke uttale seg fritt selv om det presenteres en fullmakt om opphevelse av taushetsplikt.»

Forsøk på minnelig løsning

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Mediets svar

Bergensavisen avviser at god presseskikk er brutt. BA mener det var relevant å omtale familiens opplevelse.

«BA er en lokalavis for området, Askøy inkludert, og finner det absolutt relevant å skrive om innbyggernes opplevelse av kontakten de har med legevakten og om bruk av videokonsultasjon for unge pasienter, og spesielt barn.»

Redaksjonen påpeker at legevaktens taushetsplikt overfor barnet og foreldrene ble opphevet før publisering.

«Vi reiste ut til legevakten på Askøy med et utfylt skjema for fritak fra taushetsplikten fra Amelias foreldre, og henvendte oss til Christine Skau Bakke ved Askøy legevakt. Vi fortalte henne i detalj hva saken gikk ut på og hvilken kritikk Amelias foreldre fremmet.»

Legevakten ble tilsendt flere spørsmål, som både gjaldt familiens opplevelse helt konkret, og vurdering av skarlagensfeber generelt.

«Skau Bakke svarte ikke på noen av disse spørsmålene, heller ikke de som dreier seg om legevaktens rutiner for behandling av barn med mistenkt skarlagensfeber generelt eller bruk av videokonsultasjon. I stedet sendte hun oss følgende uttalelse som vi publiserte:

‘Dersom noen opplever at de har fått feil behandling ved Askøy legevakt er det anledning til å klage til oss eller Statsforvalter. Vi har rutiner for gjennomgang av klager og man kan få svar på spørsmål knyttet til klagen. Utover dette ønsker vi ikke å kommentere nærmere i denne enkeltsaken.’»

Klager har fått god mulighet til samtidig imøtegåelse, anfører avisen:

«BA har gitt Askøy legevakt ved Christine Skau Bakke all mulig anledning til samtidig

imøtegåelse av påstandene som fremkommer i saken. Klager presenterer at en blanding av

taushetsplikt og et ønske om å unngå konflikt, som årsaken til at de ikke ønsker å svare på noen av spørsmålene, heller ikke de som helt åpenbart ikke er omfattet av taushetsplikt eller helsepersonelloven.»

BA påpeker også at redaksjonen intervjuet en spesialist i barnemedisin, som fortalte at samtidige infeksjoner kan forlenge begge infeksjonene, og gjøre dem verre og mer kompliserte.

«Om bruk av videokonsultasjon i slike tilfeller, sier han: ‘Videokvaliteten kan være varierende, og jeg finner det ikke forsvarlig. Du har ikke mulighet til å observere barn og forelder på samme måte som gjennom en personlig konsultasjon, eller til å ta blodprøve. Det er selvsagt bedre enn ingenting, men ikke til å anbefale på barn’.»

Ifølge BA skyver klager taushetsplikt og helsepersonelloven foran seg, og spør om kommunen mener det er mer tillitvekkende ikke å svare på spørsmål om legevaktens rutiner for konsultasjon, enn ikke å gjøre det.

BA medgir at man ikke fastslå at barnet ville fått et mildere sykdomsforløp dersom hun hadde fått antibiotika med en gang, men påstanden er ikke urimelig, og det kommer helt klart frem at det er mors påstand.

«Vi har tilstrebet bredde og relevans i valg av kilder ved å innhente en spesialist i barnemedisin sine vurderinger, i tillegg til å ha sendt en rekke spørsmål til Askøy legevakt. Vi har i arbeidet med saken også vært i kontakt med andre kilder, blant annet i Helse Bergen.»

BA skriver videre:

«Det kommer i saken klart frem at Amelia ble innlagt først etter at hun pådro seg vannkopper. Hovedpoenget for saken er ikke at legevaktens vurdering er årsak til alvorlig sykdom, men at legevakten avviste at Amelia hadde skarlagensfeber da hun hadde det. Saken er skrevet på et tidspunkt der Amelia hadde blitt skrevet ut fra Barneklinikken. Askøy kommune mener at en kommunal tjeneste settes i et svært negativt lys som følge av kritikken de får, men vi kan ikke se at saken ikke er løst sannferdig, saklig og med omtanke for de omtale.»

Og:

«Vi mener det er plausibelt at samtidige infeksjoner i dette tilfellet kan ha ført til verre forløp av sykdommen. Det finnes faglig støtte for det, også i artikkelen. Vi mener derfor at det i dette tilfellet må være anledning til å presentere at foreldrene tror det svært ubehagelige sykdomsforløpet kunne vært mildere dersom Amelia hadde fått antibiotika tidligere. Det ville selvfølgelig vært mulig for Askøy å uttrykke uenighet om dette i artikkelen, det ønsker de ikke.»

BA opplyser at det redaksjonen diskuterte mest før publisering, var eksponeringen av det tre år gamle barnet. «(…) bildene av henne var oppsiktsvekkende, tatt i en sårbar situasjon og fordi hun er svært ung», skriver avisen.

Bildene er publisert etter godkjennelse fra barnets foresatte, men BA gjorde likevel en egen vurdering av om publiseringen kunne få negative konsekvenser for barnet.

Avisen opplyser om to hovedårsaker til at de landet på å publisere bildene:

«* Bildene dokumenterer et dramatisk forløp og ubehagelig forløp av sykdom, som er

relevant for saken.

* Bildene viser Amelia med en forbigående virusinfeksjon, og er publisert på et tidspunkt der hun er utskrevet fra Barneklinikken. Det er altså ikke en tilstand som vil følge henne, det er ikke kritikkverdig å være smittet av hverken skarlagensfeber eller vannkopper og hun kan ikke klandres for noe i situasjonen. Det er ikke belastende å være omtalt som smittet av vanlige virusinfeksjoner, og publiseringen er egnet til å vekke sympati for Amelia. Punkt 4.8 har til hensikt å verne barn mot uheldige konsekvenser for dem i forbindelse med medieomtale, og BA kan ikke se at omtalen vil ha uheldige konsekvenser for Amelia på kort eller lang sikt.»

BA argumenterer videre:

«Vi mener det setter en problematisk presedens om denne saken skal felles på punkt 4.8, i et tilfelle der hensynet til konsekvenser for barnet er vurdert, og der de negative konsekvensene fremstår helt hypotetiske. Hvis det er tilstrekkelig for å felle at noen reagerer på identifiseringen, vil det i praksis gjøre det bortimot umulig å omtale barn i saker som ikke utelukkende er positive.

Det er også uheldig om dette medfører presedens der parter som utsettes for kritikk skal kunne kjøle ned saker ved å klage på bildebruk av barn.

BA opplyser at de fjernet barnets etternavn fra artikkelen, og at de også fulgte opp saken da barnet var blitt frisk igjen.

Replikk fra klager og mediet

Klager fastholder at god presseskikk er brutt. Det var et dårlig grunnlag for å publisere bildene av vannkoppene, fordi det er en «sykdom som oppstod etter at barnet hadde blitt behandlet for skarlagensfeber, og hensynet til barnets personvern bør gå foran».

Bildene ble ikke forelagt dem før publisering, opplyser klager.

Klager viser videre til det de informerte journalisten om før publisering:

«I denne saken er vi bedt om å imøtegå eller kommentere mors utsagn og meninger. Dette er egnet til å skape konflikt mellom legevakten som behandler og noen av våre tjenestemottakere. Dette kan redusere tilliten til legevakten som behandlingsinstitusjon. Alle behandlere trenger å ha tillit hos pasientene. Vi vil ikke risikere at pasienter lar være å kontakte legevakten når de er syke. Selv om det tar fra oss muligheten til i offentligheten å imøtegå påstander

«Dette la ingen føringer på Bergensavisens publisering i april. Bergensavisen tillegger oss meninger vi ikke har», argumenterer klager.


Det at avisen valgte å fjerne barnets etternavn, viser at det er kontroversielt å publisere bildene, skriver klager. Klager opplyser at de ga tilbakemelding til journalisten etter avisens oppfølgerartikkel av at barnet var blitt frist, der de uttrykte at bildebruken var negativ eksponering av et barn som ikke har mulighet til å velge selv.

Klager avviser BAs argument om at det klages på bildebruken fordi legevakten selv møter kritikk i artikkelen. «Vi reagerer på unødvendig eksponering av barn i saken. Hensikt med klage er nettopp å la pressens eget faglige organ vurdere bildebruken.»

Avslutningsvis skriver klager:

I mange tilfeller er det ikke nok at en presenterer et fritak fra taushetsplikt. Dette skal ikke være til hinder for pressens kritiske journalistikk. Pressen må være oppmerksomme på og ha forståelse for dette og har ansvar for sannferdig og korrekt framstilling når helsepersonell ikke kan uttale seg.

Bergensavisen er enig i at publisering av bildene er kontroversielt, men understreker at redaksjonen har gjort bevisste vurderinger av spørsmålet.

«Vi mener at det ikke er grunn til å tro at omtalen vil ha negative konsekvenser for Amelia, slik vi argumenterte for i vårt tilsvar.»

Ifølge BA vil det skape en uheldig presedens dersom en vurdering fra den som er utsatt for kritikk i saken, skal legges til grunn for en fellelse med tanke på barnet.

Videoopptak av behandling

Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.

Relaterte saker

Vis saker med samme:

Brudd

Askøy kommune mot Dagbladet

Felt på punkt

Øvrige punkt

Presseetiske temaer

Dekning for titler og ingresser

Samtidig imøtegåelse

Faktasjekk, kildekritikk og kildebredde

Omtale av barn

Privatliv

Behandlingsdato

31.01.2024

Saksnummer

23-249

Se alle saker vurdert på samme punkt i VVP