PFU-sak 24-078Torghatten mot Maritim Logg

Klager er Torghatten, som er det omtalte rederiet. Klager mener Maritim Logg har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

2.2, om uavhengighet og bindinger
2.3, om bakenforliggende forhold
3.2, om opplysningskontroll og kildebredde
4.2, om skillet mellom kommentar og fakta
4.4, om tittelbruk
4.14, om samtidig imøtegåelse
4.15, om tilsvarsrett

Klager påpeker at rederiet ikke ble navngitt i artikkelen. Men det er en helt hypotetisk anonymisering, fordi den omtalte styrmannen er navngitt og enkle søk vil vise hvilket selskap som er omtalt: Anonymisering kan ikke brukes som argument om at rederiet ikke hadde rett til samtidig imøtegåelse, fremholder klager.

Videre viser klager til at Maritim Logg utgis blant annet av Norsk Sjømannsforbund. Styrmannens advokat er advokat i nettopp Norsk Sjømannsforbund. Kombinert med artikkelens ensidighet, utgjør dette et brudd på VVPs krav om uavhengighet (VVP 2.2), og åpenhet om bakenforliggende forhold (VVP 2.3), argumenterer klager:

«Når saken presenteres så ensidig som i dette tilfellet, uten at alle relevante kilder er innlemmet i saken, og uten at det er gjort nevneverdig innsats for å kontrollere opplysningene som kommer fram, vil det for mange lesere kunne framstå som Maritim Logg her går eiernes ærend, og habiliteten til redaksjonen kan trekkes i tvil.»

Ifølge klager lider også artikkelen av manglende skille mellom faktaopplysninger og redaksjonens egne meninger.

«(…) teksten [har], utover direkte og indirekte sitater fra [styrmannen] og hans advokat, etter vår oppfatning en tydelig slagside mot rederiet. Det er tidvis uklart hva som er fakta og hva som er redaksjonens oppfatning i saken.»

Klager viser til et eksempel:

«Grunnberøringen er så lett at mannskapet knapt merker at de berører grunnen.»

Klager kommenterer:

«Grunnstøtet førte til en brå oppbremsing av ferja. Det er en grov skjønnmaling av en svært alvorlig hendelse å si at mannskapet ‘knapt merket det’. Skipsføreren og rederiet var svært heldige i situasjonen idet ferja gikk på grunn på sand, og ikke på steingrunn.»

Og et annet eksempel fra artikkelen:

«[Styrmannen], med kona på sin side, hadde ingen annen utvei. Han måtte gjøre noe han egentlig ikke ønsket, men følte at han ble tvunget til å gå til sak mot sin egen arbeidsgiver. For å få jobben tilbake. For å bli renvasket.»

Slik klager ser det, presenterer Maritim Logg opplysninger som om de er 100 prosent uomtvistelige når de i realiteten bygger på én kilde.

Klager reagerer på mellomtittelen «Ikke alvorlig hendelse», og viser til følgende formulering fra artikkelen:

«Hendelsen ble betraktet som så lite alvorlig at verken Statens havarikommisjon, Sjøfartsdirektoratet, politiet eller andre offentlige instanser har foretatt undersøkelser. Heller ikke rederiet gjorde noen intern granskning. Likevel påpeker rederiet i drøftelsesmøtet med Wannebo at hendelsen ‘vurderes som svært alvorlig’.»

Klager argumenterer:

«Her skriver journalisten at hendelsen ikke er alvorlig i mellomtittelen, og argumenterer for dette i brødteksten. En grunnstøting med et skip er, på linje med en kollisjon, alltid en svært alvorlig hendelse i seg selv. Konsekvensene mht. skade på mennesker eller materiell vil kunne være alvorlige eller mindre alvorlige, men konsekvensene av et grunnstøt rår vi ikke over. (…)»

Og:

«Videre argumenteres det ut fra hvilke undersøkelser eller granskninger som blir gjort. At for eksempel ikke Statens Havarikommisjon har gjort en granskning, kan forklares med formålet med slike granskninger: ‘Undersøkelse av sjøulykker har som formål å kartlegge forhold av betydning for å forebygge nye ulykker og alvorlige hendelser’. Granskning finner med andre ord først og fremst sted ved komplekse hendelser, der årsaksforholdene er sammensatte og kanskje uklare.»

Det faktum at rederiet er villig til å møte i retten for å forsvare oppsigelsen, tilsier at journalisten burde vært spesielt aktsom med å fremføre bare én side av saken, fremholder klager.

Klager viser til flere eksempler som rederiet mener mangler dokumentasjon, og som mangler et klart skille mellom mening og fakta. Blant annet:

«I 2022 var det to sammenstøt som var langt mer alvorlig enn hendelsen til [styrmannen]. Ingen personer ble sagt opp den gang. Rederiet hadde også hatt flere ulykker tidligere, som var langt mer alvorlig enn grunnberøringen [styrmannen] var involvert i, og ingen var sagt opp.»

Klager skriver deretter.

«Folk mister ikke uten videre jobben fordi et skip går på grunn eller kolliderer.– vi ser etter årsaken til hendelsene, og hvorvidt mannskap har gjort jobben sin etter beste evne, og om vi har tilbudt de riktige forutsetningene for å utføre jobben så godt som mulig, på en sikker måte. Det er selvsagt ikke slik – slik det framstår her – at hvorvidt vi vurderer oppsigelser avhenger av skader på mennesker eller materiell, men i hvilken grad vi mener de har opptrådt kritikkverdig.»

Ifølge klager går tittelen, både i artikkelen og på forsiden, lenger enn det er dekning for.

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Maritim Logg understreker at artikkelen hadde offentlig interesse, spesielt med tanke på avisens dekningsområde.

«Maritim Logg er et blad som de tre sjømannsorganisasjonene utgir 8 ganger i året for medlemmer at Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund og Det norske maskinistforbund. Faglig er dette en artikkel som er interessant for næringen og tilsynsmyndigheter, men også for sjøfolk og arbeidsgivere.»

Maritim Logg skriver videre:

«Saken belyser en prinsipiell utfordring: Arbeidsfolk blir ofte stilt til ansvar ved ulykker, der de som er ansvarlig for systemene sjelden stilles til ansvar.

Fakta er at 15 år etter at skipssikkerhetsloven ble vedtatt, og som la hovedansvaret for sikkerheten på rederiet, har ingen ledere, så vidt vi vet, blitt tiltalt for brudd på loven, mens en rekke sjøfolk har det. Dette til tross for lovgivers klare signaler om at de som har hovedansvaret for sikkerheten – ledere i rederiadministrasjonen – i større grad enn tidligere skulle stilles til ansvar for brudd på loven enn skipsføreren og det øvrige mannskapet.»

Maritim Logg innrømmer at det er problematisk at artikkelen ble publisert uten at rederiet ble kontaktet. Hvis kravet om samtidig imøtegåelse er brutt, beklager magasinet det.

«Vi vil påpeke at rederiet ikke var nevnt ved navn, og at dette var et helt bevisst valg fra vår side. Dette både fordi det var [styrmannens] opplevelse av å ha fått sparken etter 49 års tjeneste som var det sentrale, ikke hvilket rederi han jobbet i. Dessuten ønsket ikke [styrmannen] at arbeidsgivers navn skulle nevnes da han skulle fortsette å jobbe i rederiet. På publiseringstidspunktet var det derfor viktig for oss å anonymisere rederiet. Vår vurdering var da at anonymiseringen var tilstrekkelig til at den anklagede ikke trengte å bruke tilsvarsretten.»

Maritim Logg er uenig i at rederiet i realiteten ble identifisert. Bladet argumenterer:

«Det er 4-5 store fergerederier i Norge. Klager er ett av dem. Rederiene sysselsetter tusenvis av sjøfolk. Ferger finnes langs hele norskekysten. [Styrmannen] har jobbet på den samme ferga i 23 år, en ferge som går på et samband i Nord-Trøndelag. [Styrmannen] er ikke på noen måte en fremtredende person i næringen. Han har ikke figurert i media tidligere og bor på et lite sted i Nord-Trøndelag. At personer i nærområdet hvor han bor vet hvem han er, betyr ikke at rederiet som sådan ble eksponert ved at styrmannen stod frem i bladet med navn (kun fornavn) [styrmannen ble omtalt med fullt navn, sekr.anm.] og bilde. I den grad rederiet er identifisert, burde vi som redaksjon innhentet tilsvar og belyst rederiets syn på saken.
Dette har vi dessverre ikke gjort.
Dette tar vi til etterretning og vil lære av dette og være mer påpasselig med det framover.»

Redaksjonen har så langt det har latt seg gjøre, forsøkt å kontrollere opplysningene i saken, fremholder Maritim Logg. Samtidig innrømmer bladet at de burde intervjuet begge parter.

«I denne saken er det vanskelig å vite eksakt hva som er de faktiske omstendighetene. Tilsynsmyndigheter har ikke et klart svar på de faktiske omstendighetene. Partene i saken er også uenige. En rettsak ville avgjort skyldspørsmålet, men denne saken gikk aldri så langt, fordi rederiet ba om å inngå et forlik få dager før rettssaken skulle starte.

Det vi som medier kan gjøre er å intervjue alle partene. Det burde vi selvfølgelig gjort, også motpartens oppfatning av hva som har skjedd.»

Maritim Logg innrømmer også at det burde kommet bedre frem i artikkelen hva som er kildenes oppfatning, og at det ikke nødvendigvis er objektive fakta. Bladet skriver:

«Sjømannsforbundet stolte ikke på rederiets påstand rett etter grunnberøringen om at det var [styrmannens] uoppmerksomhet som var årsaken. Det ble beregnet at Bjørnar over 34.000 ganger hadde ført ferga feilfritt samme sted før hendelsen 15. januar 2023. Sjømannsforbundet hadde et stort team bestående av to advokater og 5-6 erfarne sjøfolk som satte i gang en grundig research av årsaken til grunnberøringen. Undersøkelsene viste at det var helt andre forklaringer på hendelsen. Det var sannsynlig at [styrmannen] hadde et illebefinnende, noe som ble bekreftet fra leger. Videre var det klart uforsvarlig at en passasjerferge gikk fra kai med kun 1 person på broen. Undersøkelsen viste også at Sjøfartsdirektoratet allerede i år 2000 hadde påbudt rederiet at ferga, som [styrmannen] jobbet på, alltid skulle ha to personer på broen. Klager har imidlertid unnlatt å følge påbudet fra sikkerhetsmyndighetene.»

Og:

«Undersøkelsene resulterte for øvrig i en dokumentsamling for tingretten på hele 1261 sider. Hvis Torghatten Midt mener at artikkelen baserer seg på feil fakta, som er basert mye på det grundige undersøkelsesmaterialet til Sjømannsforbundet som Maritim Logg fikk innsyn i, hvorfor ber da advokaten til Torghatten om å inngå forlik kun fire dager før saken skal behandles av tingretten?
Det spørsmålet burde vi fått svar på i artikkelen. Det er vår feil at vi ikke gjorde nok for å få svar på det.»

Maritim Logg opplyser at rederiets advokat tok kontakt for å få til et forlik dagen etter at styrmannens advokat hadde funnet et dokument som viste at rederiet allerede for 23 år siden fikk påbud om å ha to mann på broa.

«Det er åpenbart at hvis det hadde vært to personer på broen, så ville den andre personen oppdaget at [styrmannen] fikk et illebefinnende og stanset fergas seilas mot land.»

Maritim Logg har ikke sett forliket som ble inngått, men ifølge deres kilder var styrmannen bare villig til å inngå forlik dersom han fikk fullt gjennomslag for alle sine krav, pluss en unnskyldning.

«Torghatten Midt bør gi PFU innsyn i forliket, som er et godt bevis på at de stort sett er enige i [styrmannens] og NSFs framstilling av saken. Hvorfor ville de ellers stoppe rettsaken i 12. time og gi [styrmannen] fullt gjennomslag på sine krav når NSF var innstilt på en rettssak?»

Maritim Logg mener det er belegg for flere at formuleringene som klager mener mangler dokumentasjon, samt mangler et klart skille mellom kommentar og fakta. Bladet hadde dekning for formuleringen om at grunnberøringen var så lett at mannskapet knapt merket det, fremholder Maritim Logg:

«I en protokoll fra et møte i Trondheim dagen etter hendelsen, 16.1, som rederiet hadde innkalt til, står det følgende: - ‘Billettør visste ikke om at man hadde hatt en grunnberøring’.»

Bladet viser til flere andre dokumenter, og konkrete formuleringer, som beskriver en lett berøring, og at det var en mindre alvorlig hendelse. «At Torghatten i klagen mener at vår beskrivelse ikke baserer seg på fakta, medfører beviselig ikke riktighet.»

Når det gjelder dobbeltrollen som klager anfører, skriver Maritim Logg:

«Som redaksjon tilstreber vi uansett å holde en journalistisk distanse til våre kilder og opprettholde vår journalistiske integritet, selv om vi er nær våre kilder. Vi er klar over at det er en hårfin balanse når man dekker et fagfelt som er så relevant for våre utgivere. Det er viktig å understreke at kildene som brukes i Maritim Logg omfatter både kilder i de tre forbundene, arbeidsgivere, arbeidsgiverorganisasjonene, myndighetene og andre som er relevante for våre saksfelt.
Det er riktig at Norsk Sjømannsforbund er deleier i medlemsbladet. Det er likevel ingen tvil om at de har betalt en redaksjon for å lage journalistikk og et medlemsblad. I dette ligger det at redaksjonen skal være uavhengig og jobbe etter journalistiske og redaksjonelle kriterier. Redaksjonen skal på ingen måte være en part i saken. Redaksjonen har vedtatt at den skal følge pressens plakater.»

Og:

«Vi mener det ikke skal være problematisk at vi bruker sjømannsorganisasjonene som kilder, så lenge vi er bevisst på rollene og holder den journalistiske distansen til våre kilder. Redaksjonen sitter ikke sammen med våre eiere og det er nedfelt at redaksjonen er fri og uavhengig i en formålsparagraf, og at redaksjonen og ansvarlig redaktør skal etterleve Redaktørplakaten og Vær-Varsom-plakaten, og med det være helt uavhengig, uansett hvilke kilder vi bruker.»

Og i tillegg:

«Maritim Logg publiserer også flere saker der sjømannsorganisasjonene er en tapende part, for eksempel i arbeidstvister og lignende. Dette fordi vi selv er bevisst at våre lesere ikke skal være i tvil om at redaksjonen dekker relevante saker, uavhengig av hvem som er part i sakene og dets utfall.
Med denne klagen vil vi i framtiden være ekstra påpasselig etter klagers innspill.»

Like fullt argumenterer Maritim Logg for at det ikke var presseetisk nødvendig å opplyse om at Norsk Sjømannsforbund er utgiver av magasinet i selve artikkelen:

«For leseren av Maritim Logg skal det ikke være noen tvil om at magasinet har de tre sjømannsorganisasjonene som eiere. Det fremkommer av forsiden i magasinet, og på side 3, under kolofonen, er det tydelig at eierne er Det norske maskinistforbund, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund.

Det anser redaksjonen som en viktig bakenforliggende informasjon til leserne. Magasinets lesere er også i hovedsak medlemmene i de tre eier-forbundene, og sendes gratis til medlemmene i de tre forbundene, som en del av medlemskapet.»

Maritim Logg gjentar at de gjerne skulle vært tydeligere på hva som var styrmannens oppfatning og hva som var fakta. Men understreker igjen at de hadde dekning for å beskrive det som en mindre alvorlig hendelse.

«Vi mener (…) at det er dekning for vår mellomtittel: «Ikke alvorlig hendelse».
Vi skriver:
‘Hendelsen ble betraktet som så lite alvorlig at verken Statens havarikommisjon, Sjøfartsdirektoratet, politiet eller andre offentlige instanser har foretatt undersøkelser’.
Vi mener dette objektivt illustrerer at ulykken ikke er av betydelig alvorlighetsgrad, da alvorlige ulykker blir etterforsket grundigere.»

Maritim Logg forsvarer også tittelbruken.

«Våre titler er: ‘Rederiet gjorde feil, styrmann fikk skylda’ og ‘[Styrmann] fikk skylda for rederiets feil’.
Vi mener disse titlene er dekkende for den historien vi har skrevet.»

Det er riktig at styrmannen fikk skylda, fordi det var begrunnelsen for å si ham opp. Og det er riktig at rederiet gjorde feil, fordi rederiet drev et underbemannet skip som hadde påbud om to mann på broa, argumenterer bladet, og skriver:

«Ved hendelsen 15.1.2023 var det kun én person på broen, [styrmannen]. Da [styrmannen] mest sannsynlig fikk et illebefinnende, var det ingen andre sikkerhetsbarrierer som hindret at fartøyet gikk i fjæra. Rederiet er ansvarlig for skipets sikkerhet, og dermed ansvarlig for å ha unnlatt å etablere nødvendige sikkerhetsbarrierer. Rederiets systemsvikt var den dominerende årsaken til at ulykken fant sted. Likevel fikk Bjørnar skylden for hendelsen, og sparken.»

Maritim Logg opplyser at Fri Fagbevegelse (ikke innklaget) også publiserte artikkelen, i en stoffutvekslingsavtale, og at Fri Fagbevegelse ønsket en kommentar fra rederiet før publisering. Journalisten som skrev saken kontaktet derfor rederiet.

Det foregikk slik, opplyser Maritim Logg:

«Vi hadde kontakt både per telefon og mail og var tydelig om publisering på Frifagbevegelse. Vi var også tydelige på at vi ville gi rederiet nok spalteplass slik at vi fikk en mer balanse i artikkelen. Vi var tydelige på at vi også burde gitt de tilsvarsmulighet i bladversjonen.
Vi ville gi dem tid til et grundig tilsvar og stresset dem ikke på «deadline» eller andre frister. Tilsvaret kunne komme per telefon eller via mail. 7. november, altså 11 dager senere, mottok redaksjonen et tilsvar fra rederiet og Gisvold. Vanligvis er medier ikke så tålmodige med å vente på tilsvar, men vi ønsket å få rederiets syn på saken (mye fordi vi selv forsto hvor viktig dette var da saken sto på papir uten tilsvar).
I sitt tilsvar i en epost skriver de: ‘Vi er vesentlig uenige med Wannebo og Pettersens (Sjømannsforbundets advokat) framstilling av de faktiske omstendighetene i denne saken. Utover dette har vi ikke anledning til å diskutere taushetsbelagte personalsaker offentlig.’»

Maritim Logg opplyser at rederiet selv påpekte at denne kommentaren gjaldt bare hvis rederiets anonymitet ble opprettholdt. Det viser at rederiet selv anså seg for å være anonymisert, mener Maritim Logg.

Bladet skriver:

«Deres korte tilsvar, som på ingen måte utdypet rederiets versjon på saken, viser at rederiet egentlig ikke var særlig interessert i å belyse saken noe videre, og fra deres perspektiv. De ville heller ikke å påpeke det de mente var faktiske feil, selv om de hadde mulighet til det.
Maritim Logg innrømmer å ha brutt mulighet for samtidig imøtegåelse i magasinet Maritim Logg, men spørsmålet er likevel om rederiet egentlig ville hjulpet oss med fakta og belyse den fra et annet perspektiv hvis de fikk muligheten.»

Klager hadde ingen flere kommentarer, og tilsvarsrunden er avsluttet.