PFU-sak 19-083Øksnes kommune ved kommunalsjef og rådmann mot Øksnesavisa

SAMMENDRAG:

Øksnesavisa (ØA) hadde torsdag 11. oktober 2018 en teksthenvisning, skrevet i rødt, på toppen av papirutgavens førsteside: «Omgikk Lov om offentlig anskaffelse»

Den samme tittelen ble brukt i selve artikkelen, og det fremgikk at det handlet om Øksnes kommune. I ingressen sto det:

«Etter det Øksnesavisa har fått kjennskap til, gikk Øksnes kommune den 7.12.2017 gjennom teknisk enhet, til anskaffelse av en splitter ny Mitsubishi Outlander stasjonsvogn.»

Det fremgikk at det handlet om en leasingavtale, og det ble i presentasjonen fremhevet at bilen det var snakk om var en «toppmodell». Bilen var avbildet, og i bildeteksten het det:

«Bilen det er snakk om, er leaset av driftsleder Kristian Haugen, og han står også som bruker og ansvarlig for bilen.»

Under mellomtittelen «Holdt politikerne utenfor» ble det konstatert at leasingen av bilen ikke er behandlet i formannskap eller kommunestyre, eller at det foreligger papirer som viser at leasingen er behandlet «i forhold til gjeldende lover om offentlig anskaffelser».

Under mellomtittelen «Lyssky handel» opplyste avisa:

«Øksnesavisa sendte sist uke ut en forespørsel til rådmann Elise Gustavsen, teknisk sjef Janne Kankaala, og økonomisjef Jul Are Pettersen i forbindelse med leasingavtalen. ØA ba i henvendelsen om å få innsyn i hvem som står bak rekvireringen av den topp utstyrte Mitsubishien til Øksnes kommune. Ingen av de tre har svart på spørsmålet, men ØA har innhentet opplysninger gjennom kontrakter mellom Øksnes kommune, DNB og Auto 3000. Der kommer det helt klart fram at det er avdelingsleder for driftsavdelingen, Kristian Haugen, som står ansvarlig for kontrakt og leasingavtale med DNB og Auto 3000 på Sortland.»

ØA skrev også at bilen ikke har «kjørebok i henhold til gjeldende regler, som viser hvem og hva bilen brukes til». Videre fortalte ØA at avisa hadde bedt om innsyn i den kommunale bilparken, som viser at «driftsavdelingen har syv forskjellige biler i sin avdeling, inkludert en Mitsubishi Outlander med hvite skilter». Det ble referert til at økonomisjefen skal ha forklart at den aktuelle bilen «brukes i driftsavdelingen, og ikke av en enkeltperson», og at: «Avdelingsleder Haugen er kun ansvarlig for bilen.»

Videre skrev ØA:

«Etter flere henvendelser fra Øa med konkrete spørsmål om innsyn i bruken av femseteren, har avisa oppnådd å få tre forskjellige framstillinger av bruken fra ledelsen i teknisk enhet.»

Deretter gjenga avisa «noen av forklaringene fra teknisk leder Janne Kankaala»:

«Denne bilen er ikke vaktbil slik som vann- og avløpsbiler er (…)»

«Mitsubishi brukes for andre oppgaver som jeg har beskrevet tidligere. Den brukes innen Øksnes kommune, men også når man kjører til andre kommuner for eksempel til kurs, utdanning, faglige nettverksmøter osv.»

«Bilen er ikke i privat bruk. Jeg tror at her er en misforståelse. (…)»

«Ansatte har brukt bilen til å kjøre til flyplassen når de har hatt møte i Oslo. Derfor

står bilen ikke hver natt på avdelinga.»

«Bilen brukes av alle ansatte på driftsavdeling. (…)»

«Ingen kommunale biler er reservert til enkelte personer. Alle ansatte kan bruke dem.

Liste som du har fått økonomiavdeling viser hvem som har hovedansvar over bilen, ikke hvem som bruker bilen. (…)»

For øvrig opplyste ØA at rådmannen hadde vært utilgjengelig og taus i saken. Rådmannen var avbildet. Det var også kommunalsjef/teknisk sjef, Janne Kankaala. I bildeteksten sto det:

«Teknisk sjef, Janne Kankaala i Øksnes kommune, svarer Øksnesavisa svært sprikende i sine forskjellige mailer i forbindelse med leasingen av en femseters personbil til driftsavdelingen.»

Noen måneder senere, torsdag 7. februar 2019, publiserte Øksnesavisa en kommentar skrevet av ansvarlig redaktør. Kommentaren hadde tittelen «En tankevekker for demokratiet og korrupsjon», og viste til saken om kommunens leasing av den omtalte bilen:

«I saken der Øksnes kommune omgikk loven om offentlig anskaffelse ved leasing av en Mitsubishi Outlander, bekreftet kontrollutvalget i Øksnes i møte sist mandag, grove brudd på anskaffelsesreglene.»

Videre het det i en mellomtittel at «Ordføreren ble feilinformert», og under mellomtittelen «Spiren til korrupsjon» skrev redaktøren:

«Øksnes kommune har ved flere anledninger opp gjennom årene vist dårlig skjønn i deler av den offentlige forvaltningen. Vi kan nevne Øksnes Boligstiftelse, i enkelte politiske verv, og tilfeller som leasingsaken. Nevnte saker rammer demokratiet, og blir i mange tilfeller til spiren for økende korrupsjon.»

Videre postet Øksnesavisa fredag 5. april 2019 en kort artikkel på avisas Facebook-side om en helt annen sak. Publiseringen hadde tittelen «Nyksundveien: Manglende vedlikehold har stoppet brøytingen», og var illustrert med bilde av vei. Her het det blant annet:

«Øksnes kommune tar ikke ansvaret for nødvendig vedlikehold på Nyksundveien, noe som nå har ført til at entreprenøren som brøyter veien, nekter å kjøre strekningen.

Kommunen har hele vinteren unnlatt å drive nødvendig vedlikehold på strekningen Høydal til Nyksund. Veien har ved flere perioder vært helt bar, og delvis tørket opp, men initiativ og engasjement virker å ha vært helt fraværende.»

Det fremkom at avisa hadde vært i kontakt med teknisk enhetsleder i kommunen, Bengt Stian Nilsen, og hans uttalelser ble referert:

«Enhetsleder ved teknisk, Bengt Stian Nilsen, sier i en kommentar til Øksnesavisa at han ikke er riktig klar over at veien ut til Nyksund er i slik forfatning. (…) Han lover at saken skal bli grepet fatt i så raskt som mulig.»

Artikkelen var uten byline.

(Som det fremgår av tilsvarsrunden under, ble klagegrunnlaget utvidet i tilsvarsrunden med Facebook-publiseringen, sekr. anm.]

KLAGEN:

Klager er Øksnes kommune ved rådmann og kommunalsjef. Det anføres brudd på en lang rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

• 2.2 – redaksjonell uavhengighet

• 2.3 – åpenhet om bakenforliggende forhold

• 2.4 – private fordeler

• 3.2 – kildekritikk og kontroll av opplysninger

• 3.3 – premiss

• 3.8 – korrigering av uttalelser

• 4.1 – saklighet og omtanke

• 4.2 – skille fakta og kommentar

• 4.4 – dekning for titler

• 4.13 – rette feil

• 4.14 – samtidig imøtegåelse

Slik klager ser det, er kommunen og navngitte ansatte utsatt for sterke beskyldninger som de ikke har fått mulighet til å forsvare seg mot, jf. VVP 4.14.

Klager skriver: «Redaktør Hjalmar Martinussen fortalte i telefonintervju 03.10.2018 med kommunalsjef Janne Kankaala at det ifølge ikke-navngitte kilder er noe galt med kommunens leasing av en Mitsubishi Outlander (vedlegg 4). Han sa bl.a. at han hadde hørt at det var ‘gjort noen vrier’ som ikke ‘var etter boka’. Kankaala spurte om hva som konkret ble påstått, og om Martinussen hadde spesifikke spørsmål. Han svarte da at det var mye bedre for kommunen å bare gå inn og bare fortelle hva som hadde skjedd, for Øksnesavisa kom til å finne ut av det uansett.»

Det vises til oppfølgende epostutveksling, der kommunalsjefen ba avisa om å få konkrete spørsmål og påstander, noe klager mener avisa nektet (se vedlegg 6). Klager skriver: «Vi ønsker PFUs vurdering av en journalistisk metode der redaktør nekter å forelegge de konkrete anklagene, og prøver å true seg til innrømmelser som skal bekrefte disse.»

Noen konkrete beskyldninger kommunen mener avisa skulle forelagt dem før publisering:

• at kommunen har omgått lov om offentlig anskaffelse

• at politikerne ble holdt utenfor fordi leasingen ikke ble behandlet av formannskap eller kommunestyre

• at det kun er én bruker av den aktuelle bilen (avdelingslederen i driftsavdelingen)

• at kommunen har brutt loven fordi det ikke er ført kjørebok

I den senere publiserte kommentarartikkelen, mener klager at følgende påstander skulle vært imøtegått:

• at rådmann og teknisk sjef skal ha feilinformert ordføreren om bilen

• at kommunen omgikk loven om offentlig anskaffelse

• at kontrollutvalget bekreftet «grove brudd på anskaffelsesreglene»

Klager skriver: «Alvoret og styrken i beskyldningen [om feilinformasjon til ordføreren i kommentartikkelen] understrekes av at kommentatoren, redaktør Hjalmar Martinussen, senere i artikkelen påstår at leasingsaken ‘rammer demokratiet og blir i mange tilfeller til spiren for økende korrupsjon’.»

Klager skiver også: «Kontrollutvalget påpeker at kommuneadministrasjonen brøt lov om anskaffelser fordi anskaffelsesprotokoll ikke var ført, og fordi kommunikasjon med tre leverandører skjedde på e-post og ikke var lagret. Dette har ingenting med korrupsjon å gjøre. Øksnesavisa har ikke dekning i stoffet for overskriften, jfr. VVP 4.4. Vi mener det er grovt usaklig å knytte kommunens leasing av bil som teknisk enhet hadde et påtrengende behov for, til korrupsjon. Ifølge Det norske akademis ordbok er korrupsjon ‘det å bestikke eller ta imot bestikkelser’. Ingen i Øksnes kommune har hatt økonomisk fordel av leasingavtalen som ble inngått for den aktuelle bilen. Øksnesavisa har ikke fremlagt noen form for dokumentasjon for dette. Korrupsjon er svært alvorlig. I et lite lokalsamfunn er det er en stor belastning for offentlig ansatte å få korrupsjonsmerket klistret på seg i lokalavisen. Her mangler både saklighet og omtanke i stort monn, jfr. VVP 4.1.»

Etter klagers mening har Øksnesavisa også brutt VVP 4.14 ved å utelate avgitte imøtegåelser i den påklagede nyhetsartikkelen. Dessuten mener klager at utelatelsene innebærer at ØA også har brutt punkt 3.2 og 4.1 i VVP, om henholdsvis kildekritikk/opplysningskontroll og saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Blant annet mener klager at ØA i nyhetsartikkelen skulle referert svaret kommunalsjefen ga om midler og budsjett knyttet til leasingen av bilen (se vedlegg 6, epost merket 6.10). Klager skriver:

«Når den aktuelle leasingavtalen skal belastes driftsbudsjettet, og det i budsjettet er satt av midler til leasing, skal ikke saken fremlegges i formannskap og kommunestyre. Budsjettet innebærer et bindende vedtak for administrasjonen. Det er derfor feil og usaklig av Øksnesavisa å fremstille det som om kommunen ‘Holdt politikerne utenfor’ da bilen ble leaset, jfr. VVP 3.2 og 4.1.» I denne sammenheng viser klager til ulike vedlegg, deriblant møteprotokoll fra kontrollutvalget (se vedlegg 15), som underbygger klagers fremstilling.

Det vises også til ytterligere eksempler på det klager mener er feil og/eller usaklig i det publiserte:

• titlene (klager mener det heller ikke er dekning for titlene, verken på førsteside og i selve artikkelen, eller i kommentarartikkelen, jf. VVP 4.4)

• mellomtitler

• at den aktuelle bilen er en «toppmodell» og «den dyreste utgaven av dette merket», samt at den er «fullpakket med ekstrautstyr»

• at rådmannen ikke svarer avisa

• at Kristian Haugen er eneste bruker av bilen

• at Janne Kankaala svarte «svært sprikende», og at Øksnesavisa fikk «tre forskjellige framstillinger» (klager ber ØA dokumentere dette)

• at kommunen ikke innhentet tilbud fra tre ulike leverandører (noe klager opplyser at det ble)

• at bilen skal ha kjørebok, og at det dermed fremstilles som om kommunen har brutt loven (noe klager også har imøtegått/avvist. Klager påpeker at det redaktøren påstår er loven, er «kommunens bilreglement som var under behandling, men som ikke var trådt i kraft»; klager innvender at avisa har blandet kommunens saksdokumenter med norsk lov.)

• at ingen svarte på hvem som rekvirerte bilen (kommunalsjefen svarte)

Klager skriver om sistnevnte: «Kankaala sendte Martinussen salgsavtale med Auto 3000 i e-post 04.10.2018 (vedlegg 6.9), og leasingavtalen i e-post 08.10.2018 (vedlegg 6.12). I både salgsavtalen og leasingavtalen fremkommer det at Kristian Haugen var den fysiske personen fra kommunen som undertegnet disse avtalene. Dette viser hvor feil og usaklig det er av Øksnesavisa å publisere at ‘Ingen av de tre har svart på spørsmålet’ om ‘hvem som står bak rekvireringen av den topp utstyrte Mitsubishien til Øksnes kommune’. Påstanden innebærer en mistenkeliggjøring det ikke finnes grunnlag for. Hadde Martinussen stilt oss et konkret spørsmål om hvem av kommunens ansatte som undertegnet salgs- og leasingavtalene, ville vi selvsagt svart på det. Vi har ikke prøvd å skjule noe i denne saken. E-postene i vedlegg 6 viser at vi så godt vi har kunnet besvart samtlige av avisens mange spørsmål.»

I denne sammenheng påpeker klager: «Når kommunen får spørsmål om hvem som har rekvirert en bil, oppfatter vi at spørsmålet gjelder hvilken kommunal enhet som rekvirerer bilen og har den på sitt budsjett. Det var kommunalsjef Janne Kankaala som på vegne av teknisk enhet besluttet at bilen skulle leases. Hvem han delegerte implementeringen av beslutningen til, er uten betydning, sett fra vårt ståsted.»

Klager skriver dessuten: «Øksnesavisa fremstiller saken som svært alvorlig (‘Omgikk lov om offentlig anskaffelse’, ‘Holdt politikerne utenfor’, ‘Lyssky handel’ osv.). Derfor blir usaklige påstander om at ‘rådmannen svarer ikke lokalavisa’, og at kommunalsjef Kankaala svarer ‘svært sprikende’, hardtrammende.»

Slik klager ser det, er det dessuten ikke bare feil og usaklig, men også hensynsløst «å påstå at Kristian Haugen er eneste bruker av bilen». Klager viser til ØAs kommentarartikkel som ble publisert i februar 2019, og skriver: «[I kommentaren] påstod redaktør Martinussen at det han kaller leasingsaken ‘rammer demokratiet, og blir i mange tilfeller til spiren for økende korrupsjon’. I en slik kontekst er det en alvorlig anklage mot Haugen når Øksnesavisa konstaterer at det er ‘kun en person i Øksnes kommune som bruker, og har ansvaret for bilen’, nemlig Kristian Haugen. Dette er spesielt klanderverdig fordi Martinussen gjentatte ganger før publisering 11.10.2018 ble gjort oppmerksom på at det ikke er én bruker av bilen». (Det vises til vedlegg 6, sekr. anm.)

Videre reagerer klager også på hvordan ØA har gjengitt kommunalsjefens svar til avisen, der han forsøkte å oppklare misforståelser om bilen: «Under mellomtittelen ‘Alle og ingen bruker bilen’ har avisen tatt en sammenhengende tekst fra denne e-posten, og stykket den opp 6 ganger med 12 anførselstegn, slik at det ser ut som om Kankaala ga seks ulike svar. Hvorfor jukser avisen slik?»

Slik klager ser det, er flere av mellomtitlene dessuten ikke bare feil og usaklige, men preget av «å være redaktørens kommenterende, redaksjonelle karakteriseringer», jf. VVP 4.2. Klager skriver: «Det er viktig at avislesere forstår når det handler om synspunkter, og når det handler om fakta. I denne artikkelen fremstår redaktør Martinussens meninger som fakta. Innslaget av redaksjonelle karakteriseringer og kommentarer preger nyhetsreportasjen i for stor grad, jfr. VVP 4.2.»

Når det gjelder påstanden om at bilen skulle ha kjørebok, opplyser klager at Øksnesavisa ble bedt om å rette feilen, jf. VVP 4.13, men at anmodningen ikke ble tatt til følge.

Videre reagerer klager på at det ikke ble gitt sitatsjekk, når dette ble etterspurt. Klager skriver: «VVP 3.8 gir kilder rett til ‘korrigering av faktiske feil’ i avgitte uttalelser. Da må man nødvendigvis også ha rett til sitatsjekk når man ber om det. Fordi Martinussen ikke svarte på anmodningen om sitatsjekk, antok Kankaala at avtale om dette var inngått. Når Martinussen unnlot å fremlegge sitatene, var dette alternativt i strid med VVP 3.3. Kankaala ga uttalelser til avisen også 09.10.2018, og var da i den tro at redaktøren hadde akseptert ønske om sitatsjekk. Martinussens forklaring på at han ikke ga sitatsjekk, var (vedlegg 6.28):

’At du ikke fikk lese gjennom dine egne sitater, kommer av at saken på grunn av sen tilbakemld fra deg og ØK, måtte gå i trykken.’ Men Kankaala ba om sitatsjekk tre dager før publisering. Martinussen opplyste i e-post 09.10.2018 kl. 18.05 (vedlegg 6.16) at deadline var 10.10.2018 kl. 10.00.»

Et siste moment i klagen handler om at kommunen mener ansvarlig redaktør har brutt VVP 2.2, 2.3 og 2.4, som gjelder spørsmål om habilitet, åpenhet om bakenforliggende forhold og at man ikke skal misbruke sin redaksjonelle stilling. Det anføres at redaktøren skal ha en «dyptgående private interessekonflikt med teknisk enhet og spesielt driftsleder Haugen», knyttet til vedlikeholdet av veien der redaktøren bor.

Klager skriver: «[Redaktør] Martinussen har i mange år klaget på vedlikeholdet, og fått et stadig mer uforsonlig syn på den han holder ansvarlig, teknisk enhet i Øksnes kommune. Da Janne Kankaala begynte i stillingen som kommunalsjef teknisk i 2017, ringte Martinussen ham og truet med å lage en avissak hvis ikke kommunen skrapte Nyksundveien og la på mer grus. Da Kristian Haugen ble driftsleder i teknisk enhet i 2017, mente han det var feil at Nyksundveien alltid skulle få en uforholdsmessig stor del av vedlikeholdsmidlene, og at de heller burde fordeles jevnt på alle kommunale veier. Dette har Martinussen ikke akseptert, og har siden klaget på Haugen en rekke ganger. Vi viser til noen tidligere e-poster fra Martinussen i vedlegg 17. Alle er sendt fra avisens e-postadresse, en av dem er undertegnet ‘Øksnesavisa’. (…) Redaktør Martinussen har en privat interesse i å påvirke teknisk enhet til å prioritere vedlikehold av veien til stedet der han bor. Dette skulle han opplyst publikum om når han angriper lederne i teknisk enhet slik han gjør i de innklagde artiklene. Han har utnyttet sin redaktørstilling til å oppnå en privat fordel (bedre vei), i strid med VVP 2.4.»

TILSVARSRUNDEN:

Øksnesavisa (ØA) opplyser at bakgrunnen for den omtalte saken var et tips om at leasingen av en bil for teknisk enhet i kommunen kunne være i strid med lov om offentlig anskaffelse, samt at det skulle være «en enkeltperson ved teknisk enhet som var bruker av bilen og som også hadde hatt kontakt med bilforhandlere og underskrevet avtaler».

(ØA viser til at saken er omtalt i flere artikler, se vedlegg.)

Når det gjelder korrespondansen med kommunen om saken, opplyser ØA at det ble tatt kontakt med rådmann og kommunalsjef 3. oktober, en uke før publisering, og at begge derigjennom ble orientert om hva ØA var ute etter. Rådmannen svarte imidlertid ikke før 10. oktober, og henviste da til at kommunalsjef Janne Kankaala skulle svare. Da hadde redaksjonen allerede kontakt med ham.

ØA skriver: «Redaktøren stilte Kankaala spørsmål pr telefon om det var slik at Øksnes kommune ikke hadde fulgt loven om offentlig anskaffelse når de kjøpte en Mitsubishi Outlander. Det ble en del epostkommunikasjon mellom redaktør og Kankaala, hvor redaktøren satt med et inn[t]rykk at spørsmålene han ville ha svar på, uteble, og det virket som en avledningsmanøver i forhold til sakens kjerne. Se kommunens vedlegg 6 (…)»

Slik ØA ser det, viser epostsvarene fra kommunalsjefen at han skjønte «hva saken omhandlet», men at han «evnet ikke å svare på det [ØA] ville ha svar på».

ØA skriver: «Hva vi konkluderer med til slutt når saken går på trykk, anser vi ikke nødvendig å informere kommunen om. Når artikkelen kom på trykk 11. oktober, var det på bakgrunn av videre undersøkelser med bilforhandlere som avdelingsleder for driftsavdelingen på teknisk etat, Kristian Haugen, hadde kontaktet. Tilbudene fra bilforhandlerne viste at Haugen ikke hadde fulgt vanlig praksis for offentlig anskaffelse. Det Øa kom frem til, var at loven om offentlig anskaffelse ble omgått. Vi påsto ikke at den var brutt. Artikkelen kunne rådmann og kommunalsjef imøtegå i avisen uka etter hvis de ville. Det ble tyst fra kommunen. I stedet poster de en (bort)forklaring på egen hjemmeside uker etter med sannheter med klare modifikasjoner.»

Videre avviser ØA at det er fremsatt noen trussel i kommunikasjonen med kommunen: «I vedlegg 6.4 svarer redaktøren Kankaala i den hensikt å veilede til å svare på det saken handler om: har de fulgt lov om offentlig anskaffelse? Det er ikke en trussel, det er en anmodning om å forholde seg til saken og ikke bortforklare, noe som ikke ville slå heldig ut for Øksnes kommune. Redaktøren anser ikke seg selv som en ‘anklager’ i denne saken, noe som Øksnes kommune påstår. Redaktøren stiller spørsmål om og vil ha svar på om kommunen har fulgt loven om offentlig anskaffelse når det gjelder leasing av bilen.»

Med hensyn til klagers påstand om at imøtegåelser er utelatt, innvender ØA at kommunalsjefen svarte «så sprikende og unøyaktig på spørsmålene, at redaktøren valgte å bruke svært lite av det som fremkom».

For øvrig bekrefter ØA at det ikke ble snakk om sitatsjekk fordi det nærmet seg trykketid. ØA påpeker samtidig: «Sitatene som kom på trykk er ordrett etter epost fra Kankaala. Det står heller ingen steder at redaktøren nekter kommunalsjefen sitatsjekk.»

Etter ØAs mening var det også dekning for det publiserte: «Kommunen kunne ikke, og kan ikke nå heller, dokumentere at kravspesifikasjoner for offentlig anskaffelse fulgte forespørslene til tre bilforhandlere Øa var i kontakt med. Utformingen av tilbudene var ulike fra forhandlere og uttalelser fra forhandler tyder også på at det ikke har vært på plass. At dokumentasjonen på anskaffelsesprotokoll og kravspesifikasjoner ikke finnes, mener vi tyder sterkt på at dette heller ikke har blitt laget.»

Hva gjelder opplysningen om hvem som brukte bilen, viser avisa til tilsendt oversikt (liste, se vedlegg 3 og 4), som viste at det var avdelingsleder. ØA opplyser: «Dagen Øksnesavisa gikk i trykken, 10. oktober, kommer det en korrigert mail fra økonomisjef Jul Are Pettersen, hvor det er endret på bruker. Nå står det bare ‘driftsavdelingen’. Endret etter at vi begynte å se kommunen i kortene om bilen var anskaffet på lovlig vis. Kommunalsjef Janne Kankaala sier at alle bruker bilen. I oversikten fra økonomiavdelingen står/sto det at det er driftssjef som bruker/har ansvar for bilen, før det meget beleilig blir endret. Slike handlinger fra Øksnes kommune førte til mellomtitler ‘lyssky handel’ og ‘Alle og ingen bruker bilen’.»

ØA legger til: «Om Haugen er eneste bruker av bilen, så anså vi ikke nødvendig å kontakte han for å høre om det var korrekt. Det kom klart frem av listen vi fikk oversendt. Slike spørsmål fra avisen går selvfølgelig til ledelsen, som til syvende og sist er ansvarlig for forvaltningen av kommunens midler og skal/bør svare på ansattes vegne.»

Slik ØA ser det, var det også dekning for å fremstille bilen som en toppmodell. Det vises til vedlegg 7: «Bilen er av Mitsubishi Motors annonsert som en ’Eksklusiv toppmodell’.»

Når det gjelder påstandene i den påklagede kommentarartikkelen, viser ansvarlig redaktør til hva som fremkom i saken for øvrig (se blant annet artikkel i vedlegg 1). Redaktøren skriver: «Redaktøren anser de ting som er fremkommet i saken og konklusjonen til kontrollutvalget som grove brudd på anskaffelsesreglene. Det har jeg lov å mene. Vi er uenige med rådmann og ordfører at ingenting pekte på at administrasjonen hadde omgått anskaffelseslovens krav til konkurranse, når nettopp kravspesifikasjoner er det som ikke kan dokumenteres. I forskriften om offentlige anskaffelser er det et eget punkt om konkurransegrunnlag, som skal utarbeides, og ett om kravspesifikasjoner, som skal angi kravene som stilles til det oppdragsgiver skal anskaffe. Dette viser ikke kommunen til å ha gjort.»

For øvrig avvises det at kommentaren insinuerer korrupsjon: «Vi har kanskje undervurdert hvor mange som kun leser avistitler, når også ordfører og rådmann kan se ut for å være blant dem. Alternativt plukker de et enkeltord helt ut av sin sammenheng og henger seg opp i det vel vitende. Det er i alle tilfeller mer misvisende enn selve overskriften på kommentaren, der man tross alt ser lett i en mellomtittel at det er ‘spire’ det er snakk om. Norge og bygdenorge er ikke på noen måte fritt for korrupsjon, og en lokalavis må kunne ta ordet i sin munn, spesielt når det står sammen med modifiserende ord som ‘spire til’. (…)» «Forøvrig har redaktøren prøvd å forklare kommunen at han ikke anklager de for korrupsjon, men at slike handlinger kan føre til en spire for økende korrupsjon. (se vedlegg 10).»

Når det gjelder klagepunktet om at ØAs redaktør har utnyttet sin stilling, og at han skulle utvist åpenhet om bakenforliggende forhold, avviser redaktøren dette. Redaktøren skriver: «Redaktør Martinussen er som privatperson valgt inn som medlem av Veigruppen for Nyksundveien, bl.a sammen med rådmann Elise Gustavsen i Øksnes kommune, driftsleder Kristian Haugen i Øksnes kommune, kommuneansatt Atle Mortensen og fastboende i Nyksund. (…) Klagen inneholder beskyldninger mot redaktøren at han skal ha truet kommunalsjef Janne Kankala med å lage en avissak dersom kommunen ikke skrapet Nyksundveien og la på mer grus. Hvorfor skulle jeg som redaktør true noen når jeg sitter i en veigruppe som skal ta seg av denne saken? En urimelig og ikke dokumenterbar påstand. En slik trussel har aldri vært fremsatt.»

Redaktøren skriver videre: «Alle vet at redaktøren bor i Nyksund og er bruker av veien. Øa har opp gjennom årene skrevet titalls artikler om Nyksundveien. Det er ingen hemmelighet. Den er - og har i alle år vært - i elendig forfatning. Nyksund er kommunens turistmagnet (…). Der bor barn og voksne som skal til jobb, skole og barnehage hver dag, alle årstider og på all slags føre og veitilstand. Det skulle bare mangle at ikke Øa belyser dette – uavhengig av om redaktøren bor der eller ei. Det er en feiloppfatning og en ønsketenkning av kommunen at redaktøren utnytter sin redaktørstilling for å oppnå private fordeler. Jeg bruker veien og har samme rett som andre innbyggere i kommunen til å skrive oppfordringer og klager til teknisk enhet. Det er ikke avisartikler man klager på her, men privat korrespondanse. Det vet kommunen – om de legger godviljen til.»

I denne sammenheng opplyser redaktøren at han kun har en epostadresse som blir brukt i all korrespondanse: «At én av epostene var underskrevet med Øksnesavisa, beklager jeg. Det var en forglemmelse å ikke fjerne standard epostsignatur.»

Slik redaktøren oppfatter dette siste klagepunktet, handler det om «et oppkom av usystematiske beskyldninger mot [ham] som redaktør og privatperson». Han skriver: «Dette ligner et kommunalt korstog mot redaktøren.» For øvrig karakteriserer han beskyldningen om at han skal ha utnyttet sin redaktørstilling for å oppnå private fordeler, som «grov», og han ber kommunen dokumentere denne.

Klager innvender i sitt tilsvar at det var kommunalsjefen som tok kontakt med avisa, og ikke omvendt. Det opplyses at Kankaala ringte redaktøren etter at rådmannen hadde mottatt epost fra avisa.

Klager skriver: «Janne Kankaala er innvandrer fra Finland og behersker ikke norsk perfekt. Han hadde i 2018 bodd under to år i Øksnes, og slitt med å lære lokal dialekt. For å kunne sjekke i etterkant at han forstod spørsmål riktig, tok han opp samtalen da han ringte redaktør Martinussen 03.10.18. Da ØA publiserte 11.10.18-nyhetsartikkel (vedlegg2) med grove påstander og uriktige opplysninger som rammet Kankaala, slettet han ikke opptaket som planlagt. Vi hadde ikke tenkt å bruke opptaket i klagesaken. Men når redaktøren i tilsvar fremsetter direkte gale påstander om hva som ble sagt i samtalen, tvinges vi til å fremlegge det, se vedleggene 20 (lydfil), 21 (utskrift) og 22 (telefonlogg). (…)»

Klager fortsetter: «Opptaket av samtalen dokumenterer at det var Kankaala som kontaktet redaktør Martinussen, ikke omvendt. Martinussen sendte e-post til rådmann Elise Gustavsen 03.10.18 kl.11.39 (vedlegg 6.1) med spørsmål om den leasede bilen. Kankaala ringte ham kl. 12.59, under halvannen time senere, for å svare på spørsmål om bilen.»

Ifølge klager ble kommunalsjefen ikke spurt om anskaffelsesloven: «Telefonsamtaleopptaket dokumenterer at Martinussen aldri nevnte anskaffelsesloven og at kommunen skulle ha omgått denne. Det fremkommer derimot i opptaket at Kankaala spør om Martinussen har spesifikke spørsmål: ‘Ja, men er det sånne spesifikke spørsmål eller må vi bare svare på noen rykter som går rundt?’ Men Martinussen ville ikke si hva de konkrete påstandene var: ‘Nei, altså, jeg vil helst at dere forklarer, og ser jo gjerne at dere prater litt om den spesielle tilstanden (…)’»

Videre opplyser klager at opptaket også viser at redaktøren ikke ville ha muntlige svar, men «et skriv». Klager avviser dessuten at kommunalsjefen forsto hva avisa var ute etter, og hva som var problemet med leasingen. Det vises her til epost-korrespondansen mellom partene (vedlegg 6), der klager også etterspør spesifikke spørsmål og påstander.

Slik klager ser det, var avisa forpliktet i henhold til VVP 4.14 «å forelegge påstanden om at kommunen omgikk anskaffelsesloven».

Når det gjelder påstanden om at kommunalsjefen svarte sprikende, står klager fast på at det er feil, og at avisa ikke har dokumentert påstanden. Klager viser til både telefonopptaket og den vedlagte epost-korrespondansen, og mener dette viser at Kankaala svarte «helt konsistent».

Klager fastholder også at imøtegåelser er utelatt, og at det ikke er dekning for tittelen og påstanden om at kommunen omgikk lov om offentlig anskaffelse.

Klager opplyser at feilene kommunen gjorde i saken, var at kommunen ikke førte anskaffelsesprotokoll og lagret kommunikasjonen med leverandørene. Denne feilen var ikke kjent da den påklagede nyhetsartikkelen ble kjent, skriver klager:

«De [feilene] fremkom først da vi etter 11.10.18 undersøkte om det forelå anskaffelsesprotokoll. Da ØA publiserte overskriften ‘Øksnes kommune: Omgikk lov om offentlig anskaffelse’(vedlegg2), var ikke påstanden dokumentert i artikkelen og kunne ikke dokumenteres. Avisens primære grunnlag var at kommunen hadde ‘Holdt politikerne utenfor’. I teksten under denne mellomtittelen står det bl.a.: ‘Leasingen av denne bilen er hverken behandlet i formannskap eller kommunestyre.’ Under neste mellomtittel ‘Vanlig praksis’ står det så: ‘Øksnesavisa får opplyst fra andre kommuner at anskaffelse av bil, traktor, gravemaskiner og lignende, alltid skjer gjennom et budsjettforslag eller evt. en budsjettregulering som blir behandlet og vedtatt av kommunestyret.’ Martinussen synes i tilsvaret å fastholde den feilaktige oppfatningen at bil-leasingen skulle vært behandlet politisk (…)».

Klager opplyser imidlertid at det ikke stemmer fordi: «I budsjett vedtatt av kommunestyret og hovedutvalg teknisk var det satt av midler til leasing. Budsjettet innebærer et bindende vedtak for administrasjonen, som derved fikk fullmakt til å lease en bil, jfr. kontrollutvalgets møteprotokoll (vedlegg13, s.7, femte avsnitt) der det bl.a. står: ‘Sekretariatet oppfatter at det spørsmålet som er reist relaterer seg til om det er foretatt en investering uten budsjettdekning. Anskaffelsen er altså ikke en investering og skal posteres i driftsregnskapet.’ Dette fikk ØA endog vite i e-post fra Kankaala 04.10.18 (vedlegg6.10), men avisen utelot denne opplysningen i 11.10.18-artikkelen.»

Klager konkluderer: «Det ØA ikke forstod etter i forundersøkelsene, var at bil-leasingen ikke skulle behandles politisk.»

Ifølge klager viste heller aldri biloversikten som ble sendt avisa, at det var avdelingsleder som brukte den omtalte bilen: «Det er ikke en liste som sier noe om hvem av kommunens ansatte som bruker kommunens biler, da ville det stått ‘BRUKERE’ og ikke ‘ENHET’ i kolonnen. Det står ingen ting om brukere i listen, den viser kun hvilke kommunale enheter som disponerer de ulike bilene. Det skulle stått ‘Driftsavdelingen’, det var en tilfeldig feil at det stod ‘Avd.leder driftsavdeling’ (fordi avd.leder har overordnet ansvar for Mitsubishien). Martinussens tolkning av listen mangler uansett saklig og faktisk grunnlag.»

Klager tilføyer: «Når økonomisjef Jul-Are Pettersen i e-post til Martinussen 10.10.18 (vedlegg6.19) presiserte at bilen brukes i driftsavdelingen og ikke av en enkeltperson, var det fordi Martinussen i e-post dagen før viste at han hadde misforstått listen.» Klager reagerer derfor på at det i publiseringen heter at Pettersen «beklaget at det var blitt feil» og at redaktøren karakteriserer det som «korrigering av typen dekkoperasjon». Klager skriver: «Mistenkeliggjøringen av økonomisjef og kommunen (…) er i beste fall usaklig. Det finnes ingen beklagelse i Pettersens e-post.» Det påpekes også at avisa ved oversendelse av lista ble gjort oppmerksom på at den viste «hvem som har hovedansvar over bilen, ikke hvem som bruker bilen.» Dessuten fastholder klager at avdelingslederen skulle fått imøtegåelse i denne sammenheng: «Påstanden i 11.10.18-artikkelen om at det er ‘kun en person i Øksnes kommune som bruker, og har ansvaret for bilen’, er svært alvorlig fordi den i sakens kontekst innebærer at avdelingsleder Kristian Haugen på ureglementert vis bruker en kommunal bil.»

Klager reagerer også på hvordan avisa har fremstilt at rådmannen forholder seg taus i saken. Slik klager ser det, er det feil, og bidrar også til en fremstilling av at rådmannen har noe å skjule. Klager skriver: «Kl.09.25 dagen før publisering mottok Martinussen e-post fra rådmann Elise Gustavsen der det står (vedlegg6.18): ‘Janne Kankaala har besvart alle de spørsmål du har stilt, og de svarene er på vegne av rådmannen.’ Martinussen opplyste i e-post 09.10.18 (vedlegg6.16) at deadline var 10.10.18 kl.10.00. Han hadde derfor minst 35 minutter til å korrigere følgende feilaktige påstand i artikkelen som ble publisert dagen etter (…) Martinussen visste dessuten allerede 03.10.18 at rådmannen hadde delegert saken til Kankaala. Noe av det første Kankaala sa da han ringte Martinussen, jfr. vedlegg21, var: ‘Jeg fikk beskjed fra rådmannen om at du har spørsmål som jeg må svare på. Det gjelder en bil.’»

Med hensyn til den påklagede kommentarartikkelen (publisert i februar), fastholder klager at retten til samtidig imøtegåelse også er utløst her, blant annet gjennom «[b]eskyldning om at ordfører ble feilinformert». Klager påpeker at den konstaterende påstanden heller ikke er dokumentert, og heller ikke svart opp i ØAs tilsvar. Klager viser i denne sammenheng til vedlegg 12 (møteprotokoll som viser hva ordfører skal ha svart på spørsmål om den leasede bilen), og skriver: «Kommunestyret fikk alle sakens opplysninger fra kontrollutvalget, og har i ettertid ikke reagert på informasjonen ordfører formidlet.»

Etter klagers mening inneholder kommentarartikkelen også insinuasjon om korrupsjon. Klager påpeker: «Redaktøren skrev i innklaget kommentarartikkel ikke ‘kan føre til en spire for økende korrupsjon’, men ‘Nevnte saker rammer demokratiet og blir i mange tilfeller til spiren for økende korrupsjon.’ Dette stod under mellomtittelen ‘Spiren til korrupsjon’, og artikkelens overskrift var altså ‘En tankevekker for demokratiet og korrupsjon’.»

Klager legger til: «Vi vet i dag hvorfor redaktør Martinussen brukte ordet ‘korrupsjon’, for det har han fortalt til VesterålenOnline (vedlegg16,s.5): ‘- Vi opplevde at det var liten vilje fra både teknisk sjef og rådmann til å svare på våre henvendelser, og satt med inntrykk at de forsøkte å dekke over noe. Derfor skrev jeg at slike tendenser kan være spiren til korrupsjon, og ikke noe annet, uttaler han.’ Martinussen mente det var berettiget å skape en høy grad av mistanke om at leasing av bil hadde med korrupsjon å gjøre, fordi han opplevde ‘liten vilje’ fra rådmann og teknisk sjef til å svare på spørsmål, og derfor ‘satt med inntrykk at de forsøkte å dekke over noe.’ Han baserte altså denne grove insinuasjonen om straffbar handling på et inntrykk. (…) Martinussen kan ikke dokumentere at det var ‘liten vilje’ fra teknisk sjef til å svare. Det vi derimot har dokumentert, er at Martinussen nektet å forelegge konkrete påstander og beskyldninger han ville fremsette. Da er det jo ikke så rart at redaktøren ikke får de svarene han ønsket.»

Klager fastholder også påstanden om at ØAs redaktør ikke har vernet om avisas troverdighet, men opptrådt i en dobbeltrolle/inhabilt.

Klager skriver: «Som privatperson er han [redaktøren] aktivt medlem i ‘Veigruppen for Nyksundveien’, han klager jevnlig til kommunen på vedlikeholdet. (…) Når en avis over flere år driver det som minner om en journalistisk kampanje for bedre vedlikehold av veien til ett bestemt sted, kommer redaktøren lett i en uheldig posisjon når han selv bor på akkurat dette stedet. (…) Når redaktøren også på redaksjonell plass angriper kommunen for vedlikeholdet av Nyksundveien, blir dette skillet utydelig. Redaktøren er blitt en aktør med bedre vedlikehold av veien til egen bolig som kampsak. En slik aktørrolle kommer i konflikt med den uavhengighet publikum forventer at pressen har.»

I denne sammenheng utvider klager klagegrunnlaget idet det også vises til en Facebook-publisering. Klager skriver: «Når redaktøren ikke har sin byline i en nyhetsartikkel i ØAs Facebook-utgave som angriper Øksnes kommune for manglende vedlikehold av Nyksundveien, viser han ikke åpenhet om at han som artikkelforfatter er inhabil, jfr. VVP 2.3.»

For øvrig mener klager at Facebook-publiseringen også bryter med VVP 3.2, fordi den inneholder konstaterende påstander som ifølge klager er feil, blant annet: «Kommunen har hele vinteren unnlatt å drive nødvendig vedlikehold på strekningen Høydal til Nyksund.»

I tillegg anføres det brudd på VVP 3.3 om premissene, fordi redaktøren ikke skal ha klargjort at han ringte som redaktør/journalist da han kontaktet enhetsleder før publisering. Enhetslederen skal ha trodd at redaktøren tok kontakt som privatperson. Dessuten mener enhetslederen seg feilsitert, VVP 3.7. Slik klager ser det, innebærer Facebook-publiseringen også en sammenblanding av fakta og kommenter, jf. VVP 4.2.

Øksnesavisa (ØA) reagerer på at det er gjort opptak av en samtale uten at det ble gjort oppmerksom på dette. Redaktøren skriver: «Det er høyst kritikkverdig å ta opp samtaler uten å gjøre oppmerksom på det. Jeg er betenkt over metodebruken og hva en kommunalsjef i Øksnes kommune kan bli satt til å gjøre/velge å foreta seg. Vi konstaterer med vantro at kommunen ansetter folk med så dårlig norskforståelse i så viktige stillinger, at de må foreta opptak av telefonsamtaler. Kan ikke tenke meg at dette er i tråd med kommunens etiske og moralske retningslinjer.»

Slik ØA ser det, er det lite nytt i klagers tilsvar utover det nevnte opptaket og klageutvidelsen med Facebook-publiseringen. Når det gjelder kontakten som ble tatt med enhetslederen, som er sitert i Facebook-publiseringen, opplyser redaktøren: «Den 4. april 2019 kontaktet jeg enhetsleder teknisk i Øksnes kommune, Bengt S. Nilsen på mobiltelefon. Grunnen var at redaktøren tidligere på dagen ble kontaktet av entreprenøren for vintervedlikeholdet, der han fortalte at all brøyting av Nyksundveien var permanent innstilt, på grunn av veiens tilstand. Da jeg ringte enhetslederen mener jeg helt bestemt at jeg presenterte meg som Hjalmar fra Øksnesavisa. Da burde enhetslederen skjønne at jeg ikke ringte for å slå av en prat, men at hensikten var nødvendig informasjon til en artikkel.»

For øvrig opplyser redaktøren om hvorfor det ikke er byline: «At det ikke står byline på Facebooksakene kommer helt enkelt av at vi ikke har nettavis og følgelig ikke er vant med å sette dem på. Journalist Leonhardsen har knapt satt en byline på noen av sine saker noengang, da dette gjøres av desken under ombrekking, og det var hun som la ut denne saken. Det er helt riktig at redaktør Martinussen skrev saken, men det var Leonhardsen som la ut denne saken og byline ble dessverre helt uteglemt grunnet manglende rutine på dette. Avisen var derav ikke åpen om skribent, men det var utilsiktet og ikke redaktøren som prøvde å skjule det.»

Klager kom tilbake med ytterligere kommentarer, der det stilles spørsmål ved mangelen på rutiner for byline-bruk i avisas Facebook-publiseringer. Det vises til en annen publisering som inneholder byline, og klager skriver: «Det må uansett være ansvarlig redaktørs ansvar å sørge for at avisen har rutiner som sikrer ‘åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet’, slik det står i VVP 2.3.» «PFU har tidligere uttalt at kravet om åpenhet særlig må gjelde ansvarlig redaktør[.]» Klager gjentar i denne sammenheng sitt syn om at redaktøren har opptrådt i en dobbeltrolle i og med sitt engasjement knyttet til Nyksundveien, samt hvor han er bosatt.

Videre mener klager at redaktøren har beklaget at han ikke presenterte seg som journalist/redaktør da han kontaktet enhetslederen, og at ØAs tilsvar tyder på at redaktøren altså har glemt dette.

Klager skriver: «Martinussen har utallige ganger som privatperson klaget til kommunen på vedlikeholdet av Nyksundveien. Da blir det særlig viktig at han de gangene han henvender seg til kommunen for å skrive i Øksnesavisa om vedlikeholdet av denne veien, er ekstra tydelig på at han disse gangene kontakter kommunen i egenskap av journalist/redaktør. Det må være Martinussens ansvar og ikke kommunens å sørge for at hans rolle og formål ikke kan misforstås. Når Martinussen valgte å publisere Nilsens svar i Facebook-artikkelen 05.04.19, skulle han på en tydelig måte opplyst Nilsen om at hans svar var tenkt publisert. Martinussen hadde et selvstendig ansvar å forsikre seg om at premissene var forstått.»

For øvrig mener klager at ØA har forsøkt «å hevne seg på Øksnes kommune mens PFU-klagebehandlingen pågår». Klager viser til at en journalist i ØA skal ha sendt kommunen «innsynsbegjæring og spørsmål om opptaket» etter at klagers tilsvar ble sendt til PFU-sekretariatet. Klager skriver: «[Journalisten] stilte ti nummererte spørsmål om opptaket. Hennes e-post viser at Øksnesavisa mens klagebehandlingen pågår, vil angripe kommunen for at kommunalsjef Kankaala tok opp på bånd telefonintervjuet 03.10.18, og fremla opptaket i tilsvarsrunden. Vi mener det er utilbørlig og presseetisk meget betenkelig at Øksnesavisa på denne måten benytter informasjon gitt i tilsvar i klagesaken, og slik utnytter sin redaksjonelle makt for å angripe kommunen før klagebehandlingen er avsluttet. Vi anser at dette er en hevnakt fra avisen fordi vi har klaget til PFU, og fordi vi i vårt tilsvar ved hjelp av opptaket avdekket at redaktør Martinussen i sitt tilsvar ga uriktig informasjon til PFU om hva han konfronterte Kankaala med i telefonintervjuet 03.10.18. PFU har i en tidligere uttalelse kritisert denne formen for redaksjonelt motangrep mens klagebehandlingen pågår (…)»

Slik klager ser det, er det også «påfallende» at redaktøren i tilsvaret kritiserer opptaket ettersom det handler om «en dokumentasjonsmetode som norske journalister bruker regelmessig, og som PFU i flere uttalelser har akseptert». Klager skriver: «Når journalister kan gjøre opptak av intervjuer med kilder uten å opplyse dem om det, må kildene kunne gjøre det samme. Opptaket kommunalsjef Kankaala gjorde, er ikke publisert.»

Klager presiserer: «Det er selvfølgelig ikke slik at noen i Øksnes kommune har for vane å ta opp telefonsamtaler. Kommunen har selvsagt ingen rutiner som tilsier at det skal tas opptak av telefonsamtaler, og ansatte i kommunen har ingen instrukser om å ta opp samtaler. Vi er ikke kjent med at det eksisterer samtaleopptak i kommunens arkivsystem. Vi har søkt her og finner ingen lydfiler. (…) Opptaket er Kankaalas private lydfil, ikke kommunens.»

Klager tilføyer: «Hvis mediene, når de finner det opportunt, angriper kildene for samme type opptak som mange redaksjonelle medarbeidere selv tar, vil de kunne kritiseres for dobbeltmoral. Dette vil ikke bare undergrave bruken av slike opptak som journalistisk metode, men også redusere medienes anseelse og svekke pressens fremtidige legitimitet. Dette vil i sin tur vanskeliggjøre pressefolks arbeidssituasjon.»

Til slutt anfører klager at Øksnesavisa også har brutt VVP 3.6, idet klager mener at avisa har utlevert upublisert materiale. Klager skriver: «Øksnesavisa varslet i flere e-poster at avisen onsdag 28.05.19 ville publisere en artikkel om kommunalsjef Kankaalas opptak av telefonintervjuet 03.10.18 (vedlegg 34.4 og 34.6). (…)

I e-post til redaktør Martinussen 28.05.19 la kommunalsjef Kankaala ved et tilsvar til den artikkelen Øksnesavisa hadde varslet ville komme. (…) Dagen etter, 29.05.19, mottok så kommunen en e-post fra journalist Sverre Idar Lakså i Bladet Vesterålen der Lakså skriver (vedlegg 34.13):

‘Vi er blitt kontaktet av redaktør i Øksnesavisa, Hjalmar Martinussen angående et opptak som er gjort av et telefonintervju han har gjort med Janne Kankaala. Jeg har fått videresendt mailkorrespondanse mellom Martinussen, Marian Leonhardsen og Janne Kankaala om dette intervjuet/opptaket.

Jeg har forsøkt å ringe dere for kommentar, og som dere vil se i utkastet til artikkel, er hele svaret fra Janne Kankaala tatt med i artikkelen. Dersom dere har ytterligere kommentarer, er det bare å enten sende epost, eller ringe meg på telefon’

Redaktør Martinussen og Øksnesavisa ble altså 27.05.19 advart om at avisen ville bli klaget inn for PFU for å bruke informasjon gitt i kommunens tilsvar for å angripe kommunen mens klagebehandlingen pågår. Martinussen sendte så, trolig for å unngå at Øksnesavisa skulle havne i en ny bruddsituasjon, det upubliserte materialet Øksnesavisa hadde samlet inn om båndopptaket, herunder opplysninger og svar fra kommunalsjef Kankaala, til Bladet Vesterålen slik at han derved likevel fikk hevnet seg på kommunen.

Opplysningene og uttalelsene Kankaala ga Øksnesavisa om denne saken ble gitt under forutsetningen av at avisen skulle publisere en sak om telefonopptaket. Det var aldri et premiss at disse opplysningene og uttalelsene kunne bli videresendt til en annen avis for publisering der.»

Øksnesavisa (ØA) skriver i et siste tilsvar: «Håper PFU har forståelse for at i en liten redaksjon som Øksnesavisa sliter vi med å ha kapasitet til å svare på alle punktene i tilsvarene fra Øksnes kommune. Kommunalsjef Janne Kankaala som er så dårlig i norsk språk og øksnesdialekt, at han har sett seg nødt til å tape intervju med redaktør Hjalmar Martinussen, leverer side opp og side ned med påstander mot Øksnesavisa. Leverte tilsvar blir skrevet på nesten perfekt norsk. Etter gjennomgang av siste leverte tilsvar fra Øksnes kommune, velger Øksnesavisa å forholde seg taus.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en førsteside og artikkel i Øksnesavisa, der det ble hevdet at Øksnes kommune hadde omgått lov om offentlig anskaffelse i forbindelse med leasingen av en bil. Leasingavtalen ble også omtalt i en kommentarartikkel. Her skrev ansvarlig redaktør at blant andre leasingsaken «rammer demokratiet, og blir i mange tilfeller til spiren for økende korrupsjon». For øvrig gjelder klagen en publisering på avisas Facebook-side om manglende vedlikehold av Nyksundveien.

Klager er Øksnes kommune ved rådmann og kommunalsjef, som mener Øksnesavisa har brutt en lang rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP). Slik klager ser det, er kommunen og navngitte ansatte utsatt for sterke beskyldninger som de ikke har fått mulighet til å forsvare seg mot, blant annet påstand om lovbrudd og korrupsjon. Klager opplyser å ha etterspurt konkrete spørsmål og påstander uten å få det, og innvender at avisa også har utelatt avgitte imøtegåelser. Videre mener klager at det ikke er dekning for titler, at omtalen er feilaktig, og at presentasjonen er både hensynsløs og usaklig. Slik klager ser det, har avisa også blandet sammen kommentarer og fakta. I tillegg mener klager at redaktøren har vært uklar om både premisser og en eventuell sitatsjekk. Dessuten mener klager at ansvarlig redaktør ikke er habil til å skrive om saker som gjelder veien der han bor (Nyksundveien). Etter klagers mening har redaktøren i denne sammenheng misbrukt sin redaksjonelle stilling, og ikke vært tilstrekkelig åpen om relevante bakenforliggende forhold, som at han skal være i konflikt med teknisk enhet om vedlikeholdet av veien.

Øksnesavisa (ØA) opplyser at leasingsaken er omtalt i flere artikler, og at det ble tatt kontakt med rådmann og kommunalsjef en uke før publisering. Etter ØAs mening var begge derigjennom orientert om hva avisa var ute etter. Slik ØA ser det, har klager imidlertid svart så sprikende at det var vanskelig å gjengi svar. ØA anfører at klager er korrekt gjengitt; det handler om ordrette sitat fra epost. Videre påpeker ØA at det ikke er hevdet at loven er brutt, eller at det har foregått korrupsjon. Etter avisas mening har den dekning for det publiserte. Slik ØA ser det, måtte redaktøren også kunne mene det han mente i den påklagede kommentarartikkelen. For øvrig avviser ØA klagepunktet om at redaktøren skal ha utnyttet sin stilling og ikke utvist tilstrekkelig åpenhet om bakenforliggende forhold. Det vises til at redaktøren som privatperson er medlem av Veigruppen for Nyksundveien, sammen med blant andre rådmann og driftsleder i Øksnes kommune, og at alle vet at han bor i Nyksund og bruker veien.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) gjør oppmerksom på at utvalget ikke kan gå inn på alle detaljer og klagepunkter som er nevnt i den foreliggende, ordrike klagen. PFU legger her vekt på det utvalget finner presseetisk mest sentralt ved ØAs publiseringer.

Utvalget vil først minne om at presseetikken gjelder hele den journalistiske arbeidsprosessen, fra innsamling til publisering.

Et sentralt element i dette arbeidet handler om å sørge for at den som blir utsatt for sterke beskyldninger får anledning til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. Utvalget kan ikke se at klager ble konfrontert med sentrale påstander og beskyldninger som åpenbart utløste klagers rett på samtidig imøtegåelse.

Videre viser PFU til at innhenting av samtidig imøtegåelse ofte går hånd i hånd med kontrollen av opplysninger, fordi en av de viktigste kildene gjerne er den som blir utsatt for beskyldningene. Ettersom ØA ikke konfronterte klager med flere sentrale påstander, som at lov om offentlig anskaffelse er omgått, har ØA heller ikke sjekket fakta godt nok, og kildegrunnlaget fremstår svakt, jf. VVP 3.2.

Selv om det er medienes oppgave å sette søkelys på hvordan offentlige midler blir forvaltet, slik PFU oppfatter at ØA har hatt til hensikt å gjøre, har mediene et ansvar for å sikre at fremstillingen blir korrekt. Utvalget minner om at et slikt krav ikke bare stilles av hensyn til omtalte, men også er viktig med tanke på at publikum skal bli best mulig opplyst.

Videre viser utvalget til VVP 4.2, som handler om at mediene må skille kommentar fra fakta. Slik utvalget ser det, har ØA handlet i strid med dette prinsippet idet det er benyttet karakteriseringer i teksten, blant annet i mellomtittelen «Lyssky handel» og i en bildetekst.

Mediene må imidlertid kunne uttrykke synspunkter om en sak, og utvalget ser at ØA også har publisert kommentarartikler om leasingsaken. Som utvalget har uttalt tidligere, skal det være stor takhøyde i meningsjournalistikken. Det finnes likevel en grense for hva som er presseetisk akseptabelt også her. Slik utvalget ser det, er det vanskelig å lese formuleringen om «økende korrupsjon» som annet enn en påstand om at det finnes korrupsjon i Øksnes kommune. Påstanden er ikke bare en sterk beskyldning som utløste rett på samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14, men den fremstår også udokumentert, jf. 3.2.

Når det gjelder ØAs publisering på Facebook, mener utvalget at denne også inneholder kommenterende elementer, og utvalget viser igjen til VVP 4.2, om at mediene skal skille kommentar fra fakta.

Videre konstaterer utvalget at redaktøren er medlem av «Veigruppen for Nyksundveien», og at han har engasjert i vedlikeholdet av veien, som altså er omtalt i den påklagede Facebook-publiseringen. Som utvalget har uttalt tidligere, er det viktig at publikum har tillit til at det journalistiske arbeidet som blir gjort, er uavhengig av redaksjonens egne interesser. Utvalget minner her om VVP 2.2, som pålegger redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider å verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Slik utvalget ser det, skulle ØA derfor ha opplyst leserne om redaktørens rolle i Veigruppen ved publisering. Utvalget viser her til VVP 2.3: «Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.»

Øksnesavisa har brutt god presseskikk på punktene 2.3, 3.2, 4.2 og 4.14.

Oslo, 18. desember 2019

Alf Bjarne Johnsen,

Anne Weider Aasen, Liv Ekeberg, Stein Bjøntegård,

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Kristin T. Hoff

Klage med samtykke