PFU-sak 19-168Knut-Jørgen Hauge mot Bergens Tidende

SAMMENDRAG:

Bergens Tidende (BT) publiserte mandag 15. juli 2019 en artikkel, både på papir og nett, med tittelen: «Hauge begjært konkurs av Skatteetaten» og ingressen: «Eiendomsinvestor Knut-Jørgen Hauge sier at Skatteetatens konkursbegjæring skyldes at skattegrunnlaget hans for 2017 ble feilberegnet.»

I artikkelen står det at Skatteetaten har begjært Hauge personlig konkurs. Årsaken er ubetalte skatteregninger.

«Hauge sier til BT at konkursbegjæringen skyldes at skattegrunnlaget hans for 2017 ble feilberegnet. – Jeg ble feillignet på en aksjetransaksjon. Skatteetaten regnet med at jeg fikk en gevinst på 9,7 millioner kroner, men i virkeligheten hadde jeg ingen gevinst, sier han. Han sier selv at den feilberegnede skatten, som han ikke skal betale, utgjør store deler av summen han skylder. Skatteetaten har nå omgjort dette beløpet.»

«Resten av beløpet skyldes salget av Zachen-aksjer, opplyser han. Han forteller at han ikke har fått utbetalt disse pengene, og at han er uenig i kravet. […] Derfor mener han at rettsmøtet for behandling av konkurssaken, som er berammet 12. august i år, ikke vil finne sted. Skatteetaten ønsker ikke å kommentere saken, fordi det «en enkeltsak».

Ifølge opplysninger fra kredittselskapet Bisnode har Hauge betalingsanmerkninger på totalt 46,9 millioner kroner, hvorav kemneren har meldt inn fire betalingskrav på totalt 4,3 millioner.

«Hauge mener på sin side at betalingskravene som er registrert på ham er feil. Han har sendt BT en nedbetalingsplan fra revisoren sin, som viser at de utestående kravene ikke utgjør mer enn 1,3 millioner kroner. Samtidig opplyser eiendomsinvestoren at han har brukt alle kreftene sine på den omfattende Zachen-rettssaken, og at det er grunnen til at han ikke har fått ordnet opp tidligere. Han mener også at den eneste måten å unngå konkursbegjæringen på, har vært å betale inn den uriktige skatten tidligere. Eiendomsinvestoren opplyser at han nå vil gjøre opp for seg.»

Under mellomtittelen «Kjøpesentre krever 41,9 mill» stod det:

«Det er imidlertid ikke bare kemneren som krever penger fra Hauge. Blant de andre betalingsanmerkningene han har på seg, er det flere pengekrav fra kjøpesentrene Lagunen og Amfi Moa i Ålesund. De har tatt arrest i 41,9 millioner kroner. Kravene dreier seg om at det skulle etableres O'Learysrestauranter på sentrene, men disse planene ble aldri noe av. Begge sentrene er eid av Thon Eiendom, som ikke ønsker å kommentere saken. Styreleder i Lagunen, Trond Harald Bjerke, opplyser imidlertid til BT at det dreier seg om mislighold av leieavtalene.»

«Hauge skriver i en e-post til BT at de har en god dialog med Thon, og at de forventer å bli enige like over ferien, «på en helt annen planet enn det BT fremstiller». Johnsen skriver følgende i en SMS: – Akkurat dette er jo en ikke-sak. Vi er nær en løsning, men vi valgte å utsette dette til etter ferien. Er jo ikke noe å lage drama av når vi stort sett er enige om løsningen. Johnsen skriver også at summene det er tatt arrest for, er langt høyere enn de reelle kravene.».

På nett var tittelen «Hauge begjært konkurs av Skatteetaten: – Jeg har blitt lignet feil» og ingress: «Samtidig krever to kjøpesentre 41,9 millioner kroner for et mislykket restaurant-prosjekt.»

KLAGEN:

Klager er den omtalte eiendomsinvestoren. Han mener BT har brutt Vær Varsom-plakaten (VVP) 2.1, redaktøransvaret, 2.2, integritet og uavhengighet, 3.1, om identifikasjon av kilder, 3.2 om valg av kilder, kildekritikk og kontroll av opplysninger, 4.1 om saklighet og omtanke og 4.3 om respekt for menneskers privatliv og private forhold.

Påstander om ulovlig kilde (VVP 3.2) og publisering av private opplysninger (VVP 4.3).

Klager reagerer på at BT har hentet ut kredittopplysninger fra Bisnode. Han mener dette er ulovlig, og et brudd på personvernet: «Dette er personopplysninger som kun kan benyttes til et bestemt formål, jfr. gjeldsinformasjonslovens § 13».

Det opplyses at BT ble informert, via advokat, om ulovligheten ved bruk av denne kilden flere ganger før publisering.

Klagers advokat til BT i epost den 10. juli 2019:

«For det første har privatpersoner et vern for bruk av personopplysninger generelt, men spesielt for kredittopplysninger. Gjeldsinformasjonslovens § 13 fastsetter at det kun er kredittytere som kan innhente kredittopplysninger, og at det kun kan gjøres ved en konkret kredittsøknad. […] Vi vil gjøre det klart at det vil få konsekvenser dersom avisen mot bedre vitende publiserer informasjon i strid med loven. Det er alvorlig nok at loven er brutt allerede ved innhenting av opplysningene, og dette forsterkes dersom opplysningene publiseres.»

Klagers advokat til BT i epost den 13. juli 2019:

«Det [vil] kommer etterspill dersom det publiseres informasjon som ikke er korrekt eller som er i strid med norsk lov. Dette gjelder fortsatt. BT kan ikke publisere uriktig faktum eller etterlate et uriktig inntrykk av faktum. Dette gjelder uavhengig av om den det gjelder får anledning til å komme med korrigerende opplysninger. Eventuelt brudd på dette, vil bli fulgt opp i etterkant for å plassere ansvar.

[…]. Når en bestemt type informasjon kun kan brukes til et bestemt formål, har det også med kvaliteten på opplysningene og konsekvensene av feil. For kredittvurderinger er konsekvensene av feil at en som søker kreditt, får avslag på søknaden. Det er ikke veldig inngripende og påvirker også graden av kvalitet på informasjonen. Dersom det derimot skulle vært adgang til å offentliggjøre kredittopplysninger, så ville det vært nødvendig med en helt annen kvalitetssikring ut fra helt andre konsekvenser og hensyn som eksempelvis personvern. Datatilsynet har tidligere uttalt seg kritisk til slik praksis, og BT vil bli innrapportert til Datatilsynet ved eventuell publisering av kredittopplysninger.»

Klager viser til at BT likevel publiserte. Han mener avisen med vitende og vilje, publisert personopplysninger i strid med personvernlovgivningen og gjeldsinformasjonsloven, noe PFU må slå ned på.

Klager viser også til kvaliteten på opplysningene, som også påpekt til BT før publisering: «Det er en vesentlig forskjell på offentlige og kvalitetssikrede skatteopplysninger som er tilgjengelige fra Skatteetaten og kredittopplysninger fra private selskaper. Opplysninger om utlegg eller betalingsanmerkninger m.v. er i utgangspunktet basert på ensidige disposisjoner fra kreditorer, og det kan være feil og uriktigheter ved disse. Det er ansett å være akseptabelt at slike opplysninger brukes i forbindelse med en persons egen søknad om kreditt. Offentliggjøring i medier er imidlertid en helt annen situasjon og gjør et betydelig større inngrep i personvernet, og krever en vesentlige høyere.»

Påstander om publiserte feil (3.2)

Klager skriver at BT publiserte beviselig og bevisst uriktige opplysninger: Det er direkte feil at Bisnode har registrert betalingsanmerkninger på 46,9 millioner kroner, som det står i artikkelen. Klager legger ved et gjenpartsbrev fra Bisnode, se vedlegg.

Klager mener feilen gjør stor skade: «Beløpet er astronomisk for en privatperson. BT blåser opp betalings anmerkningene ved å plusse de samme kravene mange ganger, da utlegg for det samme kravet er gjort på flere eiendommer. Dette forstår selvsagt både journalisten og redaktøren i BT. Likevel lager BT en uriktig fremstilling og setter det på trykk.»

I tillegg viser klager til at BT før publisering av klager fikk dokumentasjon på at skattekravet var redusert med 3 mill.: «BT satt på dokumentasjon om at Skatteetaten har endret skattefastsettelsen den 4. juli 2019 og som dermed endrer grunnlaget for kredittopplysningene og konkursvarselet, uten å ta hensyn til dette i artikkelen.»

BT valgte likevel å benytte opprinnelig utleggsbeløp og ikke det korrekte beløp, skriver klager: «BT vil nok forsøke å gjemme seg bak at de henviser til registrerte utleggsforretninger, men når BT har fått dokumentert at skattekravet er kraftig redusert fra Skatteetaten, kan man ikke gjemme seg bak registrerte utleggsforretninger. Da velger BT bevisst, hensynsløst og ansvarsløst å publisere en uriktig fremstilling og på en måte som åpenbart er til stor skade for meg som privatperson.»

Klager mener artikkelen føyer seg inn i rekken av artikler i BT som har satt ham i et dårlig lys, og mener BT har en vendetta gående mot ham. Klager mener BT opptrer partisk, og handler i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 2.1 og 2.2.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Bergens Tidende (BT) minner om at klager, eiendomsinvestor Knut-Jørgen Hauge, er en av de mest omtalte næringslivsprofilene i BT de siste årene. Det skyldes først og fremst at han hele seks ganger har vært i retten for å få avgjort hvor mye penger milliardær Geir Hove skylder ham for salget av Zachen-bygget i Bergen. I etterkant av den årelange Zachen-stormen, begjærte Skatteetaten Hauge personlig konkurs. Årsaken var ubetalte skatteregninger. BT mener det er åpenbart at en konkurssak mot en profilert næringslivsaktør har offentlig interesse.

BT mener klagen koker ned til to spørsmål:

a) Var det presseetisk forsvarlig å hente ut og benytte den aktuelle kredittinformasjonen?

b) Var opplysningene vi publiserte riktig fremstilt?

a) Kredittinformasjonen:

BT anfører at det å hente ut kredittopplysninger, i dette tilfellet fra Bisnode, er ordinær journalistisk metode i norske redaksjoner, nå senest hyppig brukt i forbindelse med offentliggjøring av skattelistene. Kredittsjekk til journalistiske formål er akseptert av både Justisdepartementet, Datatilsynet og Personvernnemnda, skriver BT.

BT viser også til Norsk Presseforbund (NP), og at NP i et høringssvar til utkast til ny lov, februar 2018, har tatt til orde for at redaksjonenes rett til innsyn i kredittopplysninger skal lovfestes: «Å kunne innhente og bruke kredittopplysninger er helt nødvendig for å drive kritisk, undersøkende og opplysende journalistikk, og det er en viktig del av ytringsfriheten»

Det pekes også på at Justisdepartementet har uttrykt at lovens kriterium, «saklig bruk», ikke skal tolkes for snevert: «Etter departementets vurdering faller således journalistisk bruk opplysningene inn under lovens begrep «saklig bruk». Kredittopplysningsforetakene kan da selge opplysningene til bruk i journalistisk øyemed»

Personvernnemda er på samme linje, skriver BT og viser til en avgjørelse fra 2010: «Nemnda er enig med Datatilsynet i at journalister kan innhente kredittopplysninger i forbindelse med journalistisk arbeid.» Heller ikke Datatilsynet er skeptisk til dagens praksis, skriver BT.

Ifølge BT er det altså åpenbart at det er bred aksept for gjeldende praksis; nemlig at kredittopplysninger kan brukes til journalistiske formål.

Videre skriver BT at pressen ofte vil ha tilgang til opplysninger som det ikke er etisk forsvarlig å trykke: «Slike opplysninger innhenter vi fra ulikt hold hele tiden». Men, ifølge BT, var ikke kredittopplysningene om klager av en slik karakter: «Dette er informasjon som belyste situasjonen forretningsmannen Knut-Jørgen Hauge befant seg i på det gjeldende tidspunktet.»

BT skriver imidlertid at avisen bruker kredittinformasjon med stor grad av varsomhet: «Vi sjekker kun kreditt i tilfeller hvor vi har grunn til å tro at det kan ligge opplysninger av stor offentlig interesse.»

b) Er BTs fremstilling riktig?

BT viser her til vedlegg E: kredittopplysningene som BT hentet ut av Bisnode. BT skriver:

«Summeres postene, blir totalen uomtvistelig 46,9 millioner kroner. […] Faktum er - uavhengig av dette - at dette er informasjon som belyste situasjonen forretningsmannen Knut-Jørgen Hauge befant seg i på det gjeldende tidspunktet.»

Videre viser BT til at Hauge og andre kilder får rikelig anledning til å kommentere kravene, som i stor grad kommer fra Thon Eiendom. Denne nyanseringen viser at BT ikke lager drama, skriver BT. «Vi har nøkternt formidlet relevante økonomiske utfordringer for en sentral bergensk investor. Vedkommende har fått rikelig anledning til å forklare seg, noe som også gjennomsyrer hele artikkelen.»

BT var også gjentatte ganger i kontakt med skattemyndighetene i forkant av publiseringen, for å få verifisert om Hauges fremstilling om feillikning var riktig. Tilbakemeldingen var at Skatt Vest ikke kommenterer enkeltsaker.

Det opplyses at BT forsøkte å følge opp konkursbegjæringen, like i forkant av berammingsdato, men Hauge ikke ønsket å snakke med BT. Gjentatte forsøk ble avvist.

Konklusjon: «Vi har forståelse både for at klager var i en krevende situasjon, og at det fra hans ståsted ikke nødvendigvis var gunstig med et offentlig søkelys på en vanskelig økonomi. Men det kan selvsagt ikke forhindre BT fra å skrive om at en av Bergens markante eiendomsinvestorer har vært i økonomisk kjempeskvis. Det må tvert imot sies å være en kjerneoppgave for pressen. […] BT hadde på det aktuelle tidspunktet aktverdige grunner for å innhente kredittopplysninger, og de hadde åpenbart offentlighetens interesse. Vi formidlet dem på nøktern vis med utgangspunkt i de opplysninger vi da satt på.»

Klager mener BT forsøker å dekke over en feilaktig artikkel med å vise til at klager fikk anledning til å kommentere kravene.

Først - skattekravet:

«Jeg ble lignet i 2017 for en aksjegevinst på MNOK 10 og skattlagt for denne gevinsten. Jeg klaget inn skattevedtaket som utelukkende skyldes at Skatteetaten ikke hadde fått opplyst at kostprisen på aksjene var lik salgsprisen og dermed ikke var noen faktisk gevinst på aksjene.

Systemet i Norge er slik at Kemneren krever inn skatt og Skatteetaten behandler klagen. Skatteetaten brukte 1,5 år på å behandle klagen og fattet vedtak 4 juli 2019 og tilnærmet nullet hele skattekravet og dermed grunnlaget for konkursbegjæringen fra Kemneren.

BT fikk tilsendt de faktiske opplysninger om dette før artikkelen kom på trykk.

Undertegnede har i tillegg hatt et bestridt skattekrav fra 2012 i forbindelse med intern aksjetransaksjon i Zachariasbryggen som ikke ble noe av grunnet konkursen i selskapet i 2013. Det har stått utlegg for dette i perioden men aldri blitt innkrevd av Kemneren, og vi avventet endelig utfall av Zachariasbryggen sakene før vi skulle ta stilling til dette kravet.

Status for hele skattesaken var derfor et bestridt krav fra 2012 som ble gjort opp i sin helhet med litt over 2 mill. BT sin artikkel bidro sterkt til at jeg valgte å gjøre opp kravet selv om jeg ikke var enig i at det er korrekt. Kemneren trakk konkursbegjæringen noen dager etter artikkelen kom på trykk.»

Klager mener den uriktige artikkelen var «egnet til å påvirke rettskjennelsen» i den erstatningssaken han var en part i. «BT kunne ventet noen dager som jeg ba om, så ville saken vært avsluttet, men velger det helt motsatte.»

Klager mener også BT vet at Skatteetaten ikke kan uttale seg i enkelt saker. BT hadde fått oversendt dokumentasjon på skatteetatens vedtak før artikkelen gikk i trykk og BT forstod betydningen av vedtaket, skriver klager.

Kravet fra Thon gruppen:

Klager hadde garantert personlig på vegne av et selskap som var i en tvist med Thon, der begge parter hadde krav mot hverandre. Midt under forhandlingene fikk Thon arrest i klagers eiendommer for kravet, uten at klager var kjent med det. Det samme bestridte kravene ble det tatt utlegg for i flere eiendommer hos klager.

BT har bare plusset sammen alle utleggene, og trykket sammenlagt summen i avisen, skriver klager: «Dette viser i klar tekst at BT i tillegg til å skrive feil opplysninger, åpenbart har manglende kompetanse til å lese opplysningene riktig. Kravet blir selvsagt ikke dobbelt så stort ved at det får sikkerhet i to objekter. Dette understreker problemet med å bruke opplysninger innhentet for ett formål (kredittgivning} til et annet (offentlig publisering}. For kredittinstitusjoner har kompetansen til å bruke informasjonen riktig, mens mediene åpenbart ikke har det. Konsekvensen av feil bruk er dessuten betydelig større ved offentliggjøring enn ved søknad om lån. I det første tilfelle får allmennheten feil informasjon, men i det andre tilfellet risikerer man bare å få avslag på lånesøknaden. Det er åpenbart at BT her ikke har vært «varsom», og avisen har heller ikke forstått det i ettertid.»

«BT var klar over at de reelle kravene som Thon hadde tatt utlegg for var MNOK 20 og ikke MNOK 40. BT var fullstendig klar over at Thon ikke hadde krevd MNOK 40.»

Kravet endte for øvrig opp i 0. Selskapet og Thon ble enige.

Det BT har gjort i denne saken er å innhente kredittopplysninger, bevist misbrukt kredittopplysningene mot bedre vitende […], skriver klager: «Kredittopplysninger er ikke en pålitelig kilde til faktiske og reelle krav, og det er også grunnen for at registeret er underlagt strenge krav fra datatilsynet. Saken viser at bruken av kredittopplysninger i journalistisk sammenheng bør være strengt regulert og at denne saken er prinsipielt viktig å behandle ordentlig.»

BT avviser at de har noen form for vendetta gående mot klager. Saken som er innklaget er utelukkende er basert på BTs eget arbeid. «Vi sjekket, helt og holdent på eget initiativ, kredittsituasjonen til en av byens profilerte næringslivsaktører. Den viste seg ifølge kredittopplysningsfirmaet Bisnode - å være utfordrende. Det har offentlighetens interesse.»

BT skriver at klagers syn på skattekravene er svært grundig redegjort for i den aktuelle saken. Det står også i artikkelen at skatteetaten har omgjort dette beløpet. Resten av kravet er han uenig i, noe han får fortelle om i artikkelen

Han får stort rom til å forklare, skriver BT. Også andre kilder i saken får anledning til å nedtone kravet. BT skriver: «Essensen av budskapet Hauge fremfører i to ordrike PFU-klager, slipper han altså til med i sin helhet allerede i den innklagede artikkelen. Vi har heller aldri skrevet - eller antydet – at forklaringen hans er feil. Vi har utelukkende sammenstilt tallene i Bisnode med Hauges og andres kilders forklaringer. Dette er alminnelig journalistikk. BT mener det er en gjennomgående balansert artikkel.»

BT retter en feil:

Klager skriver som om BT var klar over at Thon ikke krevde 40 millioner kroner, men. BT trodde dette, skriver avisen: «Det var nemlig ikke det kildegrunnlaget vårt tilsa. Vi forholdt oss til informasjonen i Bisnode, som vist i vedlegg i vårt forrige svar. […] Bergens Tidende var selvsagt oppmerksom på at oppføringer hadde identisk sum, men disse var altså både nummerert med ulike referansekoder og oppført med ulik dato.» Vedlegg E i klagen.

BT har etter klagers svar, kontaktet kredittopplysningsselskapet på nytt, og bedt dem ettergå tallene. Det vises til kommunikasjon med Bisnode (vedlegg A), som igjen henviste BT til namsmannen (vedlegg B). BT skriver: «Gitt det vi nå vet, er det uansett naturlig for Bergens Tidende å rette i den opprinnelige artikkelen, uavhengig av PFUs konklusjoner. Når BT skriver at de aktuelle kjøpesentrene krever 41,9 millioner kroner, blir det et tall som er dobbelt så høyt som de reelle, gitt feilføringene i Bisnode. En følgefeil blir da at totalsummen på betalingsanmerkningene er feil. 46,9 millioner kroner skulle vært snaue 26 millioner kroner.»

BT mener likevel ikke at dette er et brudd på Vær Varsom-plakaten: «Media må kunne stole på at informasjon fra namsmannen fremsettes riktig hos kredittopplysningsselskaper. Vi har handlet i god tro. Feilføringer i offentlige registre er umulig å gardere seg imot. Vi understreker også at Hauge i forkant av publisering ble presentert for tallet som ble brukt i artikkelen, uten å gå inn i dem. Se vedlegg C. Det svarte ikke klager på», skriver BT og legger til: «Selv om arrestkravet nå er halvert, forandrer ikke det utgangspunktet: En omtale av investor Hauges omfattende økonomiske utfordringer hadde offentlighetens interesse».

Se rettet artikkel: https://www.bt.no/nyheter/okonomi/i/y3VAwA/hauge-begjaert-konkurs-av-skatteetaten-jeg-har-blitt-lignet-feil

Og påfølgende presisering nederst i artikkelen: «BT retter: I den opprinnelige versjonen av denne saken, refererte vi til betalingsanmerkninger som ble feil på grunn av doble oppføringer i systemet til kredittopplysningsselskapet Bisnode. De aktuelle kjøpesentrene i saken lå inne med krav mot Hauge på i underkant av 21 millioner kroner, ikke 41,9 millioner kroner som oppgitt i BTs artikkel. Den totale summen på anmerkninger skulle derfor vært snaue 26 millioner kroner, ikke 46,9 millioner kroner som først oppgitt. BT gjør også oppmerksom på at Hauge innfridde skattekrav i etterkant av at denne saken ble publisert. Arrestkravene fra de aktuelle kjøpesentrene er også frafalt etter et forlik mellom partene.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Bergens Tidende (BT) om en eiendomsinvestor som var begjært konkurs av Skatteetaten. BT skrev at årsaken var ubetalte skatteregninger. Videre i artikkelen ble det opplyst at investoren hadde betalingsanmerkninger. Dette var opplysninger hentet fra et kredittselskap. Foruten skattekravet, kom det frem at det var et pengekrav fra to kjøpesentre.

Klager er den omtalte investoren. Han reagerer på at BT har hentet ut kredittopplysninger, noe han mener er ulovlig da det dreier seg om personopplysninger. Videre ble det herifra publisert feil tall. Klager informerte BT før publisering om kvaliteten på kredittopplysningene. Det ble også informert om at deler av skattekravet var omgjort av Skatteetaten, fordi skatten var feilberegnet. Ifølge klager publiserte BT mot bedre viten uriktige opplysninger. Det vises blant annet til Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 3.2.

BT avviser klagen. Å hente ut kredittopplysninger er ordinær journalistisk metode i norske redaksjoner, skriver avisen. I dette tilfellet hadde opplysningene offentlig interesse. Det var informasjon som belyste klagers økonomiske situasjon på det gjeldende tidspunktet. BT påpeker at klager og andre kilder fikk rikelig med anledning til å forklare seg i artikkelen og nyansere opplysningene. BT har imidlertid i ettertid funnet ut at én opplysning var feil. Dette har avisen rettet. BT mener de handlet i god tro, og at feilen ikke er et brudd på VVP.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) vil innledningsvis bemerke at enkelte spørsmål som opptar klager dreier seg om rettslige og ikke presseetiske spørsmål. Mediene kan motta opplysninger på ulike måter. Slik utvalget ser det, hadde klagers økonomiske situasjon offentlig interesse. BT hadde saklig grunn til å innhente og publisere kredittopplysningene.

Det som ikke var presseetisk akseptabelt, var feilen. Utvalget ser at BT anfører god tro og at feilen vanskelig lot seg oppdage. Utvalget mener imidlertid at det var flere forhold som burde tilsi en bedre kvalitetssikring fra avisens side.

Dette var kredittopplysninger som i seg selv skulle tilsi økt varsomhet ved publisering. Videre varslet klager BT flere ganger før publisering om kvaliteten på opplysningene og faren for å publisere feil. Store, identiske beløp ble gjentatt flere ganger i dokumentet, noe som burde ført til en større kontroll av akkurat disse tallene, jf. VVP 3.2. Selv om utvalget ser at klager og andre kilder gjennomgående får komme til orde med innvendinger og nyanser, er feilen rammende.

Utvalget merker seg at BT har forsøkt å rette i ettertid, men vil påpeke at rettelser og korrigeringer skal være godt synlig for publikum. Utvalget mener også at selve rettelsen tok lang tid, og ser at det fortsatt er feil i mellomtittelen på nett. Utvalget mener derfor rettelsen ikke fullt ut veier opp for overtrampet.

Bergens Tidende har opptrådt kritikkverdig på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo 26. februar 2020

Alf Bjarne Johnsen,

Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg,

Øyvind Kvalnes, Kristin Taraldsrud Hoff, Nina Fjeldheim