PFU-sak 19-183NN mot Dagbladet

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Dagbladet omtalte i 2019 hvordan politiet hadde hentet en person tidlig i tenårene som ikke ville forlate familiehjemmet etter besøk, og dra tilbake til barnevernsinstitusjonen som hadde omsorgen. I flere artikler ble det publisert en video av hendelsen som viste at tenåringen var påført håndjern og ble ledet bort av to uniformerte politibetjenter. Et stillbilde av det samme ble brukt i en papirpublisering. Det ble dessuten publisert bilder av foreldrene, som uttalte seg. Personene var sladdet eller avbildet uten at ansikter var synlige.

Klagerne opplyser at tenåringen har bodd i fosterhjem hos dem. Slik de ser det, har Dagbladet brutt punkt 4.8 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Det er særlig bildebruken og detaljnivået om tenåringens situasjon og historie det reageres på. Etter klagernes mening har Dagbladet utlevert den omtalte for mye og ikke ivaretatt behovet for anonymitet, noe som innebærer at flere har fått kjennskap til tenåringens situasjon. Klagerne mener omtalte har rett på beskyttelse, og at videoen viser et barn i en svært sårbar situasjon. De påpeker at det er redaksjonens selvstendige ansvar å vurdere konsekvensene av publiseringen.

Dagbladet mener det ligger i avisens samfunnsoppdrag å omtale saken, men erkjenner at omtale av barnevernssaker er etisk krevende. Dagbladet avviser brudd på VVP 4.8 og mener å ha opptrådt med stor grad av aktsomhet og varsomhet. Slik Dagbladet ser det, er omtalen anonymisert i tråd med gjeldende praksis. Dagbladet påpeker at de som er kjent med familien vil kunne forstå hvem det handler om, men at omtalte verken er direkte eller allment identifisert. Etter Dagbladets mening er det mulig å gi flere detaljer når omtalen er godt anonymisert, og detaljene er her relevante for å få frem alvorligheten i saken. Dagbladet påpeker også at videoen har dokumentarisk verdi. For øvrig opplyser Dagbladet at kildegrunnlaget er bredt, og at redaksjonen hadde grundige samtaler med både tenåringens biologiske foreldre, deres advokat og tenåringens tidligere bistandsadvokat før publisering. Dagbladet skal heller ikke ha mottatt noen negative tilbakemeldinger på det publiserte fra disse berørte.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener Dagbladet har satt søkelys på et saksfelt som er i kjernen av pressens samfunnsoppdrag, jf. punkt 1.5 i Vær Varsom-plakaten (VVP) om å beskytte enkeltmennesker mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter, institusjoner eller andre. Det er dessuten pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, jf. VVP 1.4.

Når man omtaler barnevernssaker, legger presseetikken imidlertid strenge føringer; det kreves en sterk tilbakeholdenhet i detaljnivået selv om forholdet har offentlig interesse.

Som det fremgår av VVP 4.8 skal barns identitet som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker. Mediene har en selvstendig plikt til å vurdere konsekvensene publiseringen kan få for omtalte barn, på både kort og lang sikt. Utvalget minner i denne sammenheng om at også anonymisert medieomtale kan være belastende og få konsekvenser for omtalte.

Utvalget er enig i at omtalen ikke bidrar til en direkte og allmenn identifisering, og ser også at en fullstendig anonymisering vil være vanskelig. Likevel mener PFU at Dagbladet burde vært mer forsiktig med kjennetegn, i både bilder og tekst. Slik utvalget ser det, er det mulig for en begrenset krets å forstå hvem saken omhandler.

Partene har ulik oppfatning om publiseringen har ført til negative konsekvenser for omtalte. Det er krevende å vurdere slike, men gitt den omtaltes særlig sårbare situasjon, kommer utvalget til at Dagbladet skulle vært mer tilbakeholden med detaljnivået knyttet til tenåringens situasjon og historie. I presseetikken har mediene plikt til selvstendig å vurdere konsekvensene av medieomtalen, og utvalget spør seg om Dagbladet i tilstrekkelig grad har foretatt en slik vurdering.

I PFUs vurdering her er det også av betydning at Dagbladets omtale kan ha publisert forhold fra tenåringens historie som ikke nødvendigvis var kjent fra før. Dette kan medføre en økt belastning for omtalte.

Dagbladet har brutt god presseskikk på punkt 4.8 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 25. mars 2020

Alf Bjarne Johnsen,

Anne Weider Aasen, Liv Ekeberg, Stein Bjøntegård,

Kristin Taraldsrud Hoff, Nina Fjeldheim, Erik Schjenken